Misunnelsens psykologi

Misunnelse kan være grunnlaget for folkemord, grensetvister, forbrytelser og uvennskap i familier og mellom venner. Misunnelse gjør mennesker umettelige og misfornøyde. Hvordan oppstår denne følelsen?

Misunnelse er en følelse, og noen mener det er den mest ondsinnede følelsen i menneskets emosjonelle repertoar. I bunn og grunn er misunnelse et ønske om å ha en annens egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Misunnelse må altså ikke handle om ting og eiendeler, men det dreier seg om en bevissthet om at andre er i en bedre situasjon enn man selv er i.  

I den katolske tradisjonen er misunnelse en av «de syv dødssynder» fordi den misunnelige personen i høy grad overser sine egne evner og kapasiteter i en jakt på å bli som andre. På den måten brukes all energi på en slags subtil misnøye i stede for å utvikle sine egne ”åndelige” evner. Griskhet er også en dødssynd som av og til forveksles med misunnelse. Dersom man skal finne noen fordeler ved misunnelse, kan man kanskje nevne at denne følelsen ofte motiverer mennesker til å skape forandringer i eget liv, i den gruppen man tilhører eller det landet man bor i. Dog kan man skape mye positiv forandring uten å være fanget av misunnelse. I denne artikkelen skal vi drøfte misunnelsens vesen og utforske dens psykologiske innflytelse gjennom noen eksempler fra hverdagen.    

  • Ahh! Men du må ha fått jobben på grunn av din fars forbindelser. 
  • Egentlig tror jeg ikke at han fortjente forfremmelsen ettersom jeg er mye bedre enn ham. 
  • Jeg skjønner ikke hvorfor hun tiltrekker seg all den oppmerksomheten fra menn. De må være dumme. 
  • Min bror er en prisbelønnet akademiker, men sannheten er at jeg er mer intelligent enn ham. 
  • Jeg hadde vunnet dersom jeg var med i konkurransen. 

  Hva er egentlig den underliggende følelsen i disse påstandene? Slike påstander forteller at vi ikke oppfatter vinneren som verdig og at vi betrakter våre kollegaer som mindre kompetente. Bak dette skjuler det seg ofte en fornemmelse av deprivasjon eller mangel på fortjent oppmerksomhet hos oss selv. Ofte handler det om en underliggende følelse av mindreverdighet i forhold til en bestemt situasjon. Når vi føler misunnelse i forhold til andres prestasjoner eller i forhold til deres eiendeler, hender det at vi er aktivt bevisst en følelse av sinne, men det er ikke sikkert vi opplever at vi er misunnelig. Under slike omstendigheter blir all anerkjennelse som tildeles andre i forhold til prisverdige kvaliteter og talenter en kilde til misunnelse og irritasjon.  

Misunnelse er grunnlaget for mange produkter på markedet som lover å gjøre brukeren overlegne andre mennesker. Misunnelse kan være grunnlaget for folkemord og grensetvister. Misunnelse er ofte kjernen i mange typer forbrytelser og uvennskap i familier og mellom venner. Mange land har møtt borgerkriger og vært vitne til hjelpeløse regjeringsskifter på grunn av denne følelsen. Dette er en følelse som religiøse tekster advarer oss mot med god grunn. Epstein (2003) beskriver følelsen som “subtil og lumsk” mens Cloud og Townsend (1992) betrakter den som den ”nedrigste følelsen” i mennesker. Manglende evne til å verdsette egne verdier og eiendeler, men isteden fokusere på andres vinninger gjør oss misunnelige. Cloud og Townsend (1992) legger til at denne følelsen gjør oss “umettelige og misfornøyde”.  

Misunnelse skiller seg fra sjalusi på et viktig punkt. Sjalusi er normalt sett knyttet til de intime relasjonene og parforhold, mens misunnelsen kan anstiftes på grunn av andre personlige forhold, eiendeler og prestasjoner hos de menneskene vi direkte eller indirekte omgir oss med i hverdagen. Personer som har den vakreste ektefellen, en vellykket karriere, eksotiske ferier og venner på alle de riktige stedene tilskrives et sosialt høyere nivå enn den personen som bevisst utfører sammenligningen. Dette øker følelsen av savn i sinnet til den person som nettopp foretar den aktuelle sammenligningen.  

Et viktig aspekt ved misunnelse, poengtert av Salovey (1991), er at denne følelsen først og fremst rettes mot ens jevnaldrende. Dermed er det nærliggende å anta at misunnelse kan ha et slags utgangspunkt i en underliggende oppfatning av “rettferdighet” eller en mentalitet som opererer på prinsippet om lønn som forskyldt (eventuelt fortjent). Misunnelse handler som sagt mye om sammenligning med andre, noe vi oftest gjør ovenfor jevnaldrende. Det er mennesker på samme alder som kan brukes som referanseramme i forhold til våre egne suksesser eller fiasko. Og dersom misunnelsen regjerer, ligger selve ulykken nettopp i behovet vi har for å se våre egne fordeler og vinninger i relasjon til andres. Det fører ofte til at vi glemmer å sette pris på det vi oppnår, men isteden ødelegger gleden ved å registrere at noen har klart det bedre enn oss.  

Et godt eksempel på dette er den smarteste jenta i klassen som fikk de beste karakterene og gikk videre som medisinstudent. Hun oppdager at en åpenbart mindre intelligent medelev, som for øvrig pleide å sitte på bakerste benk å tegne, har fått et internasjonalt anerkjent navn på grunn av sine kunstneriske ferdigheter. Istedet for å være stolt over egne prestasjoner, er hun mest opptatt av hvilke kvaliteter hun ikke har og misunner eleven som har disse kvalitetene. Et annet eksempel er stjernen på basketballaget som avslutter sin karriere på grunn av tilbakevendende skader, og siden oppdager at lagkameraten gjør suksess på landslaget og får sterke reaksjoner relatert til misunnelsesfølelsen. Et tredje eksempel er den pliktoppfyllende arbeidstakeren som jobber 10 timer hver dag under dårlige arbeidsvilkår. Han blir svært misunnelig og krenket da han får vite at firmaet har ansatt en ny sjef med innvandrerbakgrunn fra et fattigere land.  

De beste av oss, selv de mest raffinerte og vellykkede, har møtt denne følelsen flere ganger. Misunnelse kan, i motsetning til andre følelser som forblir latente, drive personer til handlinger basert på forkvaklede tanker. Rasisme og fordommer finner sin grobunn i misunnelse siden denne følelsen forsterker oppfatningen av differensiering mellom mennesker. Det gjør oss oppmerksom på at “vi”, som er lavere på rangstigen, har det verre enn “dem” som mener å være overlegne. Misunnelse gjør oss blinde for den innsats som den suksessfulle personen har investert i et aktuelt prosjekt, og samtidig reduserer misunnelsen oppmerksomheten på de spesielle evnene vi selv besitter.  

Den vellykkede medisinstudenten følte et stikk av misunnelse da hun oppdaget at klassens ”skoletaper” opptrådte på TV-skjermen, men heldigvis lot hun denne hendelsen passere uten ytterligere overveielser.   Stjernespilleren på basketballaget kan ha vært misunnelig på sin vellykkede lagkamerat, men endret fokus ved å ta et kurs i økonomi og ledelse ved et velrenommert universitet. Dermed ble han opptatt med sin egen karriere og høstet etter hvert anerkjennelse og selvbekreftelse i sin nye jobb. Den pliktoppfyllende arbeidstakeren drepte sin nye sjef, og media beskriver det som et rasistisk motivert angrep. I de første to tilfellene kunne hovedpersonene velge å gi etter for sine destruktive følelser eller fortsette på alternative livsprosjekter. I det tredje tilfellet var arbeideren svært opprørt over ansettelsen av en innvandrer i lederposisjon, men han hadde lite annet i livet som kunne gi ham en følelse av oppreisning. Han hadde ingen andre arenaer som kunne dempe eller utjevne hans følelse av urettferdighet, og til sist skjer det en katastrofe tuftet på krenkelse og misunnelse.  

Dette er en viktig faktor: Når vi involverer oss i prosjekter for å fremme våre egne karrierer, eller engasjerer oss i høyere målsetninger og finner verdi i de aktivitetene vi foretar oss, vil våre prioriteringer og vårt fokus ta såpass stor plass at misunnelsen mister fotfeste. Kuren for misunnelse er dermed engasjement og fokus på egen innsats og målsetninger, uten å være overdrevent opptatt av å måle sin suksess eller fiasko ved å sammenligne seg med andre.   En annen viktig faktor er tilstedeværelsen av et valg. Personen som oppfatter at deres elendige situasjon er uoverkommelig og dermed konkluderer med at det ikke finnes noen vei ut av uføret, vil føle tyngden av misunnelsens destruktive krefter sterkt. Når følelsen har fått fotfeste og forpestet personens mentale økonomi, er det vanskelig å gjenetablere et konstruktivt fokus. Det blir vanskelig å utforske nye alternativer og fungerende strategier for å bedre situasjonen, rett og slett fordi følelsen av å sitte med de dårligste kortene i livet overdøver alle andre tanker og følelser.   

Kilder

 Epstein, Joseph, 2003. Envy: The Deadly Sins. Oxford University Press. Salovey, Peter, 1991. The Psychology of Jealousy and Envy. Guilford Press.

Cloud, Henry & Townsend, John (1992). Boundaries: When to Say Yes and When to Say No. HarperCollins Publishers.  

 

Av Sondre Risholm Liverød & Shobna Subramanian Iyer

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

9 KOMMENTARER

  1. Interessant artikkel. Siste avsnitt summerer opp den grøfta jeg er havna i? er det håp for meg da?

  2. Hei! Jeg tror absolutt at det er håp for deg. Psykologi handler ofte om relativt abstrakte fenomener hvor det som regel alltid er mulig å skape endringer. Mentale endringer kommer imidlertid ikke av seg selv, men gjennom selvransakelse og en nysgjerrighet på nye aspekter ved tilværelsen som kanskje kan kaste nytt lys over din aktuelle situasjon. I første omgang kan du forsøke å finne ut hva lykke er for deg. Hvis du kommer opp med et svar som inkluderer en bedre økonomi og mer materiell velstand, noe din situasjon eventuelt ikke tillater, bør du kanskje se etter andre definisjoner på lykke. Jeg har tidligere postet en artikkel om nettopp dette emnet. Kanskje du kan få noe ut av Artikkelen Ekte lykke i følge Eckhart Tolle? (https://www.webpsykologen.no/artikler/livsfilosofi/ekte-lykke-ifolge-eckhart-tolle/)

    Vennlig hilsen WebPsykologen

  3. Alle følelser er funksjonelle – viktig at det ikke blir borte. Jfr Tomkins med flere :-)

  4. Når problemer oppstår er det viktig og snakke ut om det. Ikke stikke av. For det er j. feigt.

  5. Misunnelse kan gjøre deg grønn – den kan få deg til å se rødt – og den kan få deg til å tenke svart. Men den kan også motivere deg. Så se lyst på livet og uten misunnelse så hadde vi kanskje ikke strukket oss men holdt oss på stedet hvil – og visnet.

  6. interessant artikkel, tenkte kanskje det kunne være interessant å føye til litt om misunnelse fra et islamsk perspektiv. Også sett fra et islamsk synspunkt er misunnelse en stor synd fordi den på en måte er å sette seg mot Guds visdom eller rettferdighet. Men skal la dette punktet ligge, litt mer nyttig i dette forumet vil det være å se på hvilke former for misunnelse islamske lærde regner med. Den første og verste typen er å ønske eller unne noen ondt, dvs at man ønsker at en person som har et gode, det være seg rikdom velstand, gode egenskaper, el. rett og slett skal miste dette. Dette betegner noen lærde som djevelsk misunnelse. Det andre typen er er å ønske at den andre personen mister disse godene og at godene bli overført til en selv og at man føler det tungt hvis dette ikke skjer. Den tredje typen er er å ønske seg godene til den andre personen, men at man ikke tar det så tungt hvis dette ikke skjer likevel. Den fjerde formen for misunnelse er den som går ut på at man ønsker seg noe som en annen person har, og det kan gjerne gå på religiøse / metafysiske ting, men at man ikke ønsker denne personen ondt eller at han mister sine goder. Dette er den form for misunnelse som kan motivere, få en til å jobbe for å oppnå de godene man ser hos andre. Dette regnes ikke som misunnelse i ordets rette forstand og er ikke i seg selv uønsket. Kan misunnelse behandles: islamske lærde har utledet noen teknikker fra profeten Mohammeds eksempel på dette. 1. Man må erkjenne at man misunner, alle har dette i mer eller mindre grad. 2. Man må mislike denne egenskapen. 3. tredje skritt går mer på det metafysiske men tar det med like vel, det er at man ber for den man misunner (eller for ikke-religiøse går inn for å ønske den man misunner noe godt.) 4. snakke godt om den man misunner når man er sammen med andre (ikke nødvendigvis foran personen selv, noe som lett kan bli hyklersk. 5. tenk på om det er noe den du misunner trenger hjelp til, og spør deg selv om du kan hjelpe vedkommende, alle trenger hjelp med noe. På den måten ser du at du selv kanskje har noen goder som den du misunner ikke har. Beklager hvis dette ble for religiøst eller liknende, men tenkte det kunne være interessant for noen…

  7. Det snakkes om de mennesker som er egoister, er misunnelig, Vi kan ikke unngå slike mennesker, Man treffer ofte på dem, Å de finnes i alle mijøer,, De pådrar mennesker bekymringer å i noen tilfeller mister man seg selv, Egoisten blir som regel aldri lagt inn på en psykriatisk avdeling for sin adferd, Selv om han skader mennesker psykisk,,
    Følsomme mennesker blir lett påvirket, Å kan i noen tilfeller bli syke av egoister empatiløse og kyniske mennesker, Det er dette som blir tragisk, Egoistene lider ingen tap, De oppnår det som er hensikten med sin være måte, Å det er å bryte mennesker ned, Det er offeret som blir lagt inn for sinnslidelse, De som påfører menneskene lidelser, bærer ikke ansvar for sine handlinger , å kan derfor opprettholde sin negative påvirkning på mennesket, Uten å bli straffet for det de påfører mennesker både av psykisk og fysisk skader,Det er disse menneskene som bør behandles, i psykriatrien Ofrene burde fått oppreising og erstatning for det tapet som det blir ved slike saker, Psykriatrien bør komme mer på bane her, Å konsentrere seg om årsaken for at pasienten blir innlagt, I dag er det kun symptomene som blir utbedret for diagnose, Årsaken blir ikke viktig for en psykriatrikker,

  8. Mennesker som på en eller annen måte er psykisk ødeleggende på andre mennesker,,Kan det være lurt å bruke samme væremåte som dem har mot deg,, Det som skjer da at de får ettertanke , blir fornærmet å tenker seg om neste gang du møter dem, Det er en fordel å holde seg borte fra dem, Fordi de blir slitsomme, å du må bruke tid og krefter for å holde dem i sjakk I noen tilfeller får man bukt med den psykiske personenes adferd ved at man hele tiden påminner dem om hvem de er, Noen mennesker tillater ikke at psykopaten får glede av sin væremåte, Man må lære seg til å håndtere psykopater,slik at de ikke får skade noen mennesker.,
    Steng dem ute, å la dem få rett behandling i psykriatrien, slik at de kan leve i fred og fordragelighet med andre normale mennesker,, å kommer ut i det sivile, når de er behandlet for sin negative adferd.,

  9. Hei!

    Liker artikkelen godt. Jeg prøver å finne ut hva forskjellen på misunnelse og sjalusi er, og jeg kan se at du har forklart det i innlegget, men jeg har lest andre steder også og fått en litt annen oppfatning.

    kort forklart:
    Misunnelse: Per har en stilig båt, så jeg har også lyst på en slik båt
    Sjalusi: F*ck Per, jeg skal ha den båten, ikke han!

    Altså, er ikke misunnelse at man ønsker å ha det andre har, kan godt ha lik, men personen man er misunnelig på kan godt ha det de også. F.eks. at man er misunnelig på en person som bor ved sjøen, da vil jeg også bo ved sjøen, men vil ikke nødvendigvis ha vedkommende sin eiendom.
    Mens sjalusi er at du føler du fortjener noe mer enn andre. Ikke nødvendigvis relatert til forhold.

    Poenget mitt er at flere av eksemplene du brukte for misunnelse relaterte jeg mer til sjalusi.
    Hvis jeg har misforstått, så må du gjerne si det slik at jeg kan få en riktig forståelse.

    Mvh Vilde :)

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here