Narsissisme og mentalisering

Vår folkelige antakelser om narsissisten er at vedkommende er langt over gjennomsnittlig selvopptatt, selvgod og overfladisk, men bak fasaden føler narsissisten seg liten og usikker på hvem han er.

I psykoanalysen beskrev Sigmund Freud to typer narsissisme. Den første kalte han «primær narsissisme» og forstod den som en naturlig tilstand hos nyfødte barn. «Sekundær narsissisme» referer til en utvikling hvor personen kom uforrettet ut av spedbarnstadiet og dermed vokser opp med udekkede behov for bekreftelse av sitt eget «Selv». Dersom man ønsker å lese hva Freud har å si om personlighet, vil jeg mene at det er hans Forelesninger til innføring i psykoanalyse som er lettest tilgjengelig og gir den beste oversikten. I denne boken sammenfatter psykoanalysens grunnlegger sine forskningsresultater på sjelelivets område.

Vår folkelige antakelser om narsissisten er at vedkommende er langt over gjennomsnittlig selvopptatt og overfladisk. Det er kanskje en ganske riktig observasjon fra en andre eller tredjepersonperspektiv, men fra narsissistens eget perspektiv finner man en overveiende usikkerhet på eget «Selv». Personen forsøker å kompensere for denne uklare oppfatningen av seg selv ved å tilstrebe bekreftelser fra omgivelsene. Han eller hun rammes av en slags følelse av kaotisk tilintetgjørelse dersom omgivelsene ikke til stadighet attesterer deres eksistens.

Gjennom mange av artiklene på WebPsykologen har vi hele tiden sett hvordan tilblivelsen som menneske er avhengig av omgivelsenes tilbakemeldinger. På sett og vis blir vi mennesker når andre forteller oss hvem vi er. For narsissisten er denne prosessen uforløst i den tidligste fasen i livet hvor grunnmuren for selvforståelse blir støpt, noe som fører til at behovet for bekreftelse senere i livet antar desperate dimensjoner. Personens fokus på egen agenda overskygger respekt og omtanke for andre. Vedkommende har få meninger og oppfatninger om anliggende som ikke direkte angår dem selv. Derfor kopierer de andres kvaliteter slik at de til en viss grad evner å manøvrere seg gjennom sosiale situasjoner. Det er i denne sammenheng man kan fornemme det overfladiske anstrøket hos narsissisten. Det antas dessuten at atferd som synes respektfull eller empatisk hos disse karakterene først og fremst er et virkemiddel i en type tilsiktet svindel for å manipulere omgivelsene. Slike personlighetstrekk er antakelig delvis forenlige med det man på folkemunne kaller psykopati, men psykopatibegrepet er for lengst utgått og avleggs. Psykopatibegrepet var på mange måter så belastet at det nesten ikke var mulig å tilstrebe en større forståelse for den bakenforliggende psykologien i psykopatens ”ondskap”. I det diagnosesystemet vi opererer med i Norge, er det dyssosial personlighetsforstyrrelse som ligger tettest på den gamle psykopatibetegnelsen. Forståelsen for antisosiale trekk er langt større i dag enn før, men fremdeles er det usikkerhet rundt forholdet mellom arv og miljø når det kommer til personlighetsforstyrrelser. Sannsynligvis veier miljøfaktorene aller tyngst, men biologien spiller også en rolle.

Kohut og Kernberg om narsissismens vesen

Både Kohut og Kernberg har beskrevet narsissismens vesen, men som sedvanlig har de gjort det på to litt forskjellige måter. Deres beskrivelser synes å sammenfalle med en slags todeling av narsissisme som er beskrevet i DSM-IV (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders). Den ene typen kalles Overt Narcissism og omfavner grandiose og ekshibisjonistiske karaktertrekk. Her finner man en tilsynelatende ubegrenset tiltro til egen fortrefflighet. Den andre undergruppen har en nesten motsatt egenhet og benevnes Covert Narcissism. Denne diagnostiske subgruppen beskriver personer som er sårbare og særlig ømfintlige ovenfor kritikk. Slike personer kan reagere på små bemerkninger som i alminnelighet ikke vil oppfattes som kritiske. I slike situasjoner aktiveres deres psykologiske forsvarsverk ganske kraftig. Disse personene er ikke så lett å diagnostisere og deres forlegne fremtoning forveksles ofte med et depressivt symptombilde.

Kernberg (2000) jobbet primært på en type døgnavdeling og man antar derfor at hans tilfeller av narsissistiske personligheter hadde relativt omfattende forstyrrelser. Hans teorier beskriver etter alt å dømme overt narcissism. Kohut (1971) som arbeidet i en poliklinisk setting med personer som primært søkte behandling for depressive og nevrotiske plager, beskriver i hovedsak covert narcissism. I boken The analysis of the self : a systematic approach to the psychoanalytic treatment of narcissistic personality disorders (1971, denne utg. 2009) utvikler Kohut forståelsen av narsissisme i nye retninger i kjølevannet av psykoanalysens konsepter. Her introduserer han en type selv-objekt-overføring som skal innfange en kombinasjon av psykologisk speiling og idealisering. Han antar at barn har behov for å forherlige og emosjonelt besettes av omsorgspersonenes attråverdige kompetanser. Samtidig er deres dannelsesprosess avhengig av at de får bekreftet og speilet sitt eget selvverd av empatiske og omsorgsfulle andre. I følge Kohut er denne følelsesbetonte mellommenneskelige gjenklangen en nødvendighet for å utvikle et sammenhengende og sundt «selv».

Kohut regnes som regel som opphavsmannen til en egen retning innenfor psykologien som kalles selvpsykologi. Veldig mange innflytelsesrike teorier finner sitt opphav i selvpsykologien. På norsk finnes boken Selvpsykologi utviklingen etter Kohut (2005) som en god redegjørelse for sentrale temaer innenfor området selvutvikling og psykoterapi, med spennvidde fra fenomenologi til moderne psykoanalyse.

Narsissisme i lyset av mentalisering

Ovenstående er også essensen i mentaliseringsteorien fremsatt av Bateman og Fonagy (2007). Som nevnt i tidligere artikler er denne teorien på kraftig fremmarsj og vinner stadig nytt terreng i fagfeltet. Kort sagt bygger den på hermeneutikk som benevner en type fortolkningsprosess hvor man reflekterer over sin egen rolle i fortolkningsprosessen. Mennesket er intersubjektivt (et sosialt dyr) som i en viss forstand bedriver en kontinuerlig hermeneutisk prosess hvor det handler om å tolke og fortolke seg selv, andre og verden på stadig nye og meningsbærende måter. Mentalisering er rett og slett menneskets evne til å fortolke seg selv og andre som intensjonale vesener som drives av følelser, ønsker, begjær, forestillinger, selvbedrag, løgn eller grunnleggende emosjonelle styringssystemer som ofte reagerer automatisk og i visse henseende irrasjonelt. Mentalisering kan kanskje oppsummeres som evnen til å se seg selv utenfra og andre innenfra. Det handler om å leve seg inn i andres perspektiver og stille spørsmålstegn ved sine egne subjektive konklusjoner eller ”sannheter”. I så måte er mentalisering og mentaliseringsbasert terapi sannsynligvis et ypperlig utgangspunkt i møte med narsissisme, antisosiale mennesker eller dyssosiale personligheter som nettopp mangler innlevelsesevne i andres opplevelser, hvorpå de ofte neglisjerer andres behov og følelser i en slik grad at vi tolker det som egoisme og kanskje ondskap.

Bateman og Fonagy påpeker, i likhet med Kohut, at evnen til å mentalisere utvikles hos barnet i samspillet med empatiske omsorgspersoner som evner å leve seg inn i barnets emosjonelle klima og dermed speile barnet på en passe korrekt måte. Mentalisering er en veldokumentert og nyttig behandlingsform for pasienter som sliter med selvregulering. Det er gjennom en slik speilende (eller mentaliserende) prosess at barnet (eller pasienten) lærer å forstå seg selv, sine psykologiske reaksjoner og sin plass i den løpende tilværelsen. Slik innsikt og erfaring i egen psykologi skaper det nødvendige grunnlaget for den emosjonelle selvreguleringen som kjennetegner den friske personligheten. Man må rett og slett ha god erfaring med å forstå seg selv og sine reaksjoner for å kunne justere seg klokt og adaptivt til sitt miljø og sine medmennesker. Barnets bestilling ved fødsel er rett og slett en empatisk person og et trygt miljø som kan fylle de emosjonelle styringssystemene med gode erfaringer og etter hvert kloke føringer som gjør at det på sikt kan leve så tilfredsstillende som mulig med det psykologiske enigma som barnet etter hvert kommer til å kalle sin personlighet eller sitt «Selv».

På mange måter er mentaliseringsteorien en ganske pragmatisk konseptualisering av det eldgamle motsetningsforholdet mellom fornuft og følelser som har sterke røtter i vestlig idéhistorie. Når vi oversvømmes av følelser forsvinner fornuften og mentaliseringsevnen. Denne innsikten er eldgammel, noe som henfører flere kritikere til å kalle mentaliseringsteorien for ”gammel vin i nye flasker”. Likevel slår teorien seg frem med så stor suksess at det nærmer seg status som et slags paradigme innenfor psykiatrisk behandling. De eventuelle ”genistrekene” finner vi sannsynligvis i det teoretiske rammeverket hvor mentalisering som konsept hviler på en integrativ sammenkobling av evolusjonspsykologi, tilnytningsparadigmet, utviklingspsykologi, nevrobiologi, psykoanalytisk psykoterapi og personlighetspatologi. I tillegg til et omfattende interdisiplinært samarbeid, har teorien dratt veksel på innsiktene fra fenomenologi, hermeneutikk og intersubjektivitetsteori og videre koblet disse subjektive aspektene til den objektive, positivistiske og naturvitenskapelige tradisjonen. Vel, undertegnede vil mene at dette er et eksempel til etterfølge!

I boken Mentaliseringsbasert terapi for borderline personlighetsforstyrrelse (2007) (en praktisk veiledning) gir Bateman og Fonagy et godt innblikk i mentaliseringsbasert terapi. Boken har mange kliniske eksempler som gir et godt innblikk i denne behandlingsmetoden.

Anbefalt litterautr

For de som er interesserte i personlighetsforstyrrelser finnes det nå en helt ny og oppdatert bok på markedet. Personlighetspsykiatri av psykiater Sigmund Karterud et. al. sammenfatter nyere kunnskap og teorier om personlighetsutvikling og personlighetsproblemer. Her finnes både biologiske og psykologiske innfallsvinkler til menneskets personlighet. Boken inneholder både prinsipper og anbefalinger for klinisk personlighetsutredning og beskriver behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser. Ulempe: Boken er ganske dyr.

Kilder

Freud, Sigmund (denne ut. 1999). Forelesninger til innføring i psykoanalyse. Oversatt av Kristian Schjelderup. Gyldendal. Fakkelenserien.

Kernberg, Otto F. (2000). Borderline conditions and pathological narcissism. England: Master Work Series, Jason Aronson.

Karterud, Sigmund, Wilberg, Theresa & Urnes, Øyvind (2010). Personlighetspsykiatri. Gyldendal Akademisk.

Karterud, Sigmund & Monsen Jon t., (2005). Selvpsykologi utviklingen etter Kohut. Ad Notam Gyldendal.

Kohut, Heinz (1971 – denne utg. 2009). The analysis of the self : a systematic approach to the psychoanalytic treatment of narcissistic personality disorders : the psychoanalytic study of the child monograph No 4. USA: International Universities Press.

Bateman, Anthony. & Fonagy, Peter. (2007). Mentaliseringsbasert terapi av borderline personlighetsforstyrrelse. En praktisk veileder. Oslo: Arneberg forlag. 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

5 KOMMENTARER

  1. Covert narsissistisk”. Vi ser en som som er litt spesiell. Jeg kan tenke han var manisk depressiv, men det er noe mer som ligger bak. Symptomene er mange og klare. Han har kjøpt flere nye biler og motorsykler. Lånt penger i banken på flere millioner til dette. Han snakker alltid i telefonen med sin venn-kamerat. Han blir fort sur, sint på offentlige mennesker ,som politikere, banksjefer,etater og kan ringe dem på alle døgnets tider, og skjelle dem verbalt ut. Han klarer ikke holde på jobben sin lenge, kanskje 5-6 nye pr år. Så er han mistenksom, spør alltid hvor den eller hun har vært, hva holder dere på med) hva har dere gjort ” Hver eneste dag må han vite hvem, hva og hvor” Han har saksøkt personer for krenkelse. bruker advokat. . Har mange forskjellige dameforbindelser. Folk er nokså utslitte av å se og høre på denne pesonligheten, Han er hypokonder også, går ofte til legen. Paranoid er han også, har satt opp kamera utenfor huset og har opptak av hele døgnet, med sensorer rundt eiendommen .Slike mennesker er avhengige av supply og speile seg selv. Eksempel et kurs engang, og vi fikk lov å snakke i plenum, spørsmål. Da svarer han” til den som var foredragsholder skulle hatt et “nakkeskudd” eller sånne som deg slår vi “ihjel” Han kan også plutselig si noe helt usammenhengende hvis det diskuterers noe. Jeg synes litt synd på slike individer, for de har det ikke bra. Ingen får lov å ta på eiendelene .Materialismen er utpreget, men ikke et konstant behov for å vise det frem for andre ( sikkert pga redslelen for at det Kan gå i stykker” . Stadig på vakt overfor andre. Han har flere mobiltelefoner også. Alle med hemmelig nummer. Ikke kredittverdig, og kreditorene er konstant på jakt “Når han blir sint reiser han fort ut. da er han stresset, og kjører en tur. Han sover lite om nettene også. Er mye rundt forbi. Sover kanskje 4-5 timer maks i døgnet. Når han spiser mat , gjør han det i en spesiell rekkefølge ( feks et brød med valmuefrø, disse frøene er også mat som puttes enkeltvis inn i munnen. Det synes spesielt ut. Nevrose tilkommer ofte. Han er ikke særlig smart, intelligent. og skrive lesevansker har han også. Andre må hjelpe han til å skrive, om han skal poste noe./Han må kjenne dem han ber om hjelp. Han må ha minst 1 god venn og få supply. Men stakkars offer som må høre på denne personen i mange timer hver dag. Vennen er også blitt dratt inn i dette, og han må løsrives” Mistenksomhet blir stor hvis denne kameraten ikke svarer. Det er vanskelig for den normale og løsrive seg, pga mistenksomheten/paranoia blir ekstrem hos Narsissisten.Det er derfor det er vanskelig for et offer å bryte med slike personligheter. Dette med cover/overt er sikkert representert i en noe høyere 1% andel, da det ikke brukes et riktig score/verktøy for denne personlighetsforstyrrelsen, og desverre ender mange leger/psykologer/psykiatere opp med å sette en Bipolar lidelse, siden trekkene er like under samtale/terapi. Når supply/vennskap/kontaktpartner opphører blir Narsissisten veldig skjør i sitt indre. Selvbildet er under null, og frustrasjonen blir stor ,hvis han/hun ikke finner en ny venn. ” Forsyningssjef” er vel en passende beskrivelse på slik adferd. Perversiteter og Erotomani er en vanlig ingrediens. Det er sikkert mange som har opplevet og sett denne type personlighet. Et spm jeg ikke finner svaret i vedr Covert: Vet personen selv hvilken lidelse det gjelder,og er de manipulative trekk klare og tydelige for dem selv? Litt underlig hvis dem er klar over det, da de ikke er spesielt begavet i ferdigheter. Intellektuell kalles den person som egner sin tid til tenking og analyse

  2. Den coverte N er intr. og jeg kan desverre kjenne meg igjen i noe av det som står om covert N.

    Ikke sånn at jeg ikke kan kjenne på medlidenhet og reagerer ( siden småbarnsalder) sterkt på om noen blir utsatt for vold, f.eks.., Kan også ha også ha innlevelse, men forstår omtrent alltid når det er for sent. Drar ofte til meg skadete personer som vil ha meg son supply, noe jeg var flinkere til før, men som jeg nå ikke har krefter til. Det stopper seg selv.

    Kan finnes graderinger mh.t N? Er ikke utpreget materialistisk, allikevel har jeg vært opptatt av det jeg ikke klarte å få, at ting ikke var fint hjemme, skamfølelse, noe som bare førte til at en aldri fikk det. Feil fokusering!

    Jeg ble konfrontert med det jeg kalte for egne løgntanker ( møtte meg selv i døra) om andre og fientlighet og negative tanker mot andre. Ble lei meg da jeg så hva det var, det var tøft, forelskelse innblandet, også, og ble avslørt. Allkevel fortsatt skeptisk mot de samme menneskene, og har stanget hodet i veggen på samme måte som før, mønstret gjentar seg. Konsentrasjonsvanskeligheter, derfor ikke gjennomførte en påbegynt utdannelse, skiftet mye jobber. Blir nå ant. uføretrygdet.

    Forelskelser har alltid vært problematisk for meg, følt meg truet, siden svært ung alder. Har aldri vært optimalt fungerende, men forsøkte allikevel, men er litt diva og hadde storhetstanker ang. utdannelse, idealisering av kjærligheten, ikke tilstedeværelse i livet. Minner mye om covert N.

    Har opplevd traumer og store personlige tap, dødsfall, sorg, taklet det dårlig/ ynkelig. Ble også kritisert for at jeg ble så selvmedlidende/ selvopptatt.

    Folk er da heller ikke alltid så gode.

    Kunne heller ikke ta i mot hjelp i de situasjone, ble sånn, ikkje trø meg for nære. Som ung virket jeg hemme lighetsfull også selvstendig, selvsikker og litt overlegen. Det skallet falt fort.

    Vet at det finnes narssistiske personer i min familie, var litt syndebukk i familien.

    Ble neglisjert og hakket på som barn, var for krevende, masete og spurte om alt. Ønsket nok å lære, hadde evner, men ville ha alt på sølvfat, ferdig forklart og servert.

    Lengtet tidligere etter kontakt med andre, men orker egentlig ikke.
    Har valgt fysisk tunge jobber tidligere inntil fibroen meldte seg, kanskje for å straffe meg selv fordi jeg ikke oppnådde de høye grandiose målene? Har et vennlig vesen og synes ofte det er lettere med fremmede som ikke kjenner meg.

    Det er nok riktig også at N ofte er kjedelige, uutviklede mennesker.

    Er ikke smålig, men har nok vært mer misunnelig på andre enn jeg trodde, og styrt mye utifra mindreverdighet. Altfor mange år har gått tapt.

    Men mindreverdighet blir man også påvirket av i det miljøet en vokser opp i. Er noen ganger usikker på hvor mye som er påført utenifra og hva som er egentlig en selv. Og der kjenner jeg meg mye igjen, dette med det skadete selvet, tomheten som blir erstattet med fantasier, antagelig for å kompensere.

    Har lest om døtre til N mødre, her er også en, samt var så heldig å få en svigermor med samme forstyrrelsen.

    Det er noe med at en ofte følger sporet man en gang havnet i.

    Men mye rart i mange familier, ser bare at mye kunne vært gjort annerledes og tatt tak i før, ikke minst for barna, som bør skånes og beskyttes . Covert N, og forkrøpling som følge av å vokse opp som barn av N, ser mye likt ut. Men det N raseriet kjenner jeg meg ikke helt igjen i ( håper jeg). Men det er noe dritt å dra på, skulle ønske det ikke var sånn.

    Synes også at vi lever i et samfunn som promoterer Narssisime, enten høye mål på alle områder, eller nærmest det motsatte, folk er mer opptatt av krav i motsetn. til tidl., plikt er erstattet mer med krav som attitude. Et overfladisk samfunn, en av kjennetegnene på N og Psykopati.

    Lettere å islolere seg eller bli isolert, og deremd ikke bli korrigert av andre.

    Har nå kommet dit at jeg skal bli utredet for noe jeg mer eller mindre trodde var adhd, og har etterhvert landet på at det kan være en annen forstyrrelse der. Og kjenner meg igjen i en del påfallende ting ang covert N. skulle nesten ønske det var noe annet.

    Det skumleste med N er giften som spres i familiene, det er ikke å kimse av.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here