Overspising

Impulsiv spising er ikke klassifisert som en psykisk lidelse, men regnes ofte som et symptom på depresjon, angst og andre spiseforstyrrelser. Psykologisk sett handler det mye om følelser.

Spiseforstyrrelser

Impulsiv spising er ikke klassifisert som en psykisk lidelse, men regnes ofte som et symptom på depresjon, angst og andre spiseforstyrrelser (Healy, 2009). Overspising er et fenomen som har vært gjenstand for mye debatt. I lengre tid har leger og andre behandlere lagt merke til at behandling for depresjon og angst reduserte tendenser til overspising hos pasientene. Etter hvert som man begynte å klassifisere spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi, ble overspiserne stående litt utenfor ettersom de ikke passet de diagnostiske kriteriene (Ibid.).

NattspisesyndromSelv om det finnes krefter som ønsker å identifisere overspising som en egen lidelse, er det kjent at de som sliter med dette problemet ofte har symptomer på andre lidelser. Tall fra USA viser at 78,9 % av overspisere opplever angst, depresjon eller avhengighet til andre stoffer. Og selv om overspising er forbundet med fedme, er det ikke slik at alle som overspiser er overvektige. Det viser seg av 40% av de som overspiser har et fedmeproblem, mens de resterende er av normal vekt eller undervektige (Healy, 2009).

Impulsivt inntak av mat handler om en ukontrollert trang til å spise og overspise selv om den fysiske følelsen av sult ikke er til stede. Impulsiv spising kan gi seg utslag i mange ulike former for spiseforstyrrelser inkludert overspising, emosjonell-spising og natt-spising. Følelser spiller en stor rolle i forhold til de fleste spiseforstyrrelser. I denne artikkelen skal vi se på symptomer, kjennetegn, risikofaktorer, helsemessige konsekvenser og behandlingstiltak ved overspising.

 

Overspising

spise opp folelserOverspising er den vanligste av de nevnte spiseforstyrrelsene. Det rammer kvinner mer enn menn og voksne mellom 45-60 mer enn de unge (Weight Information Network Staff, 2008). Selv om mange mennesker overspiser fra tid til annen, vil overspiserne i større grad:

  • Føle trang til sukkerholdige og fete matvarer
  • Spise mye raskere ved overspising
  • Spise store mengder mat, opptil 10,000-20,000 kalorier i en omgang
  • Spise til de er ubehagelig mette
  • Spise når de ikke er sultne
  • Spise alene
  • Ha flere erfaringer med angst og depresjon, panikkanfall eller følelser av håpløshet
  • Opplev hodepine og magesmerter
  • Være flaue, skamfulle, føle seg skyldige og føle avsky i forhold til sine overstadige spiseorgier (Se artikkelen Bli kvitt skam og lav selvfølelse)
  • Føler at måten de spiser på er ute av kontroll
  • Er ofte på ulike dietter
  • Sliter med lav selvfølelse
  • Opplever problemer med å fokusere
  • Bruker tid på å holde sine spiseorgier skjult
  • Hamstrer inn mat når de er på butikken 

Risikofaktorer for overspising 

Adferdsmønstre: De som overspiser har ofte tendenser i retning av impulsivitet. De kan ha andre rusproblemer og mange føler seg ikke sosialt integrert (Se artikkelen Impulsivitet og rusmisbruk).

Biologiske faktorer: Nyere forskning undersøker genetisk sårbarhet ved overspising, men det er vanskelig å si noe bestemt i forhold til dette.

Depresjon: Det er fortsatt uklart om depresjon fører til overspising eller om overspising forårsaker depresjon, men de to fenomenene står uansett i en tett forbindelse.

Slanking: Slanking har vist seg å øke forekomsten av overspising.

Emosjonelle problemer: folk som overspiser gjør det ofte når de er sinte, lei, redde, triste, stresset eller bekymret. Det kan virke som om mye av problemet handler om lite toleranse eller forståelse for eget følelsesliv. Man ser en tendens til problemer knyttet til det å snakke om følelser, hvorpå man isteden regulerer emosjonelt ubehag ved å spise. På sett og vis handler man følelseslivet, mens det sannsynligvis er langt gunstigere å snakke om sine følelser i en fortrolig relasjon til andre (Se artikkelen Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi).

Yrke: Modeller, profesjonelle idrettsutøvere og de som jobber med mat i serviceyrker har høyere forekomst av overspising.

Sosialt press: Kulturelle føringer og holdninger i forhold til kroppens form og vekt kan utløse restriktiv spising og overspising

Traumer: Det er dokumentert at fysisk og seksuelt misbruk kan utløse ulike mønstre av overspising.

(Weight Information Network Staff, 2008, Haines & Neumark-Sztainer, 2006 & Nordqvist, 2009). 

 

Helserisiko ved overspising

De som overspiser opplever en rekke helseproblemer inkludert (Weight Information Network Staff, 2008):
Kreft
Hjerte- og karsykdommer
• Depresjon
• Diabetes
• Galleblæresykdom
• Hodepine
Høyt blodtrykk
• Høye kolesterolnivåer
• Leddsmerter
• Søvnproblemer
• Stress (Se artikkel om meditasjon som motvirker stress)
• Selvmordstanker (Se artikler om selvmord her)

 

Behandling for overspising

Antidepressiva, kognitiv atferdsterapi og interpersonlig terapi har vist seg effektivt i forhold til å redusere overspising.

Kognitiv atferdsterapi hjelper folk til å identifisere og endre måter å tenke og handle på i forhold til spising. Interpersonlig terapi hjelper folk å håndtere sine mellommenneskelige relasjoner på en bedre måte. Det handler om å være mer åpen og nærværende i forhold til andre, noe som gir en nyttig kanal for håndtering og bearbeiding av følelser. Mange av de mer dynamisk orienterte terapiformene øker folks evner til å se seg selv utenfra og andre innenfra. Målet er å øke bevisstheten om seg selv i relasjon til andre og øke forståelsen og toleransen for eget følelsesliv. Samtidig oppøver disse terapiformene menneskers evne til å tåle, forstå, bruke og regulere sine følelser, noe som dermed reduserer symptomene på impulsiv og ukontrollert overspising, forstått som en utagering av underliggende følelsesmessige problemer.

Mindfulness er ulike meditasjonsteknikker som også har en formidabel effekt på emosjonelle problemer, stress og uro. Blant annet er det en teknikk hvor man mediterer på en rosin for å legge merke til lukt, vekt, form og smak på en mer inderlig og nærværende måte. Det står sånn sett i strake motsetning til det å kaste i seg mat uten å kjenne etter på noe som helst. Overspising minner mer om en halsbrekkende flukt fra et underliggende ubehag, mens mindfulness trener vår evne til å være mer til stede i eget liv og egne følelser, både på godt og vondt (Se også WebPsykologens video om mindfulness).

Hvis man skal våge å gi noen konkrete tips for å avverge episoder med overspising, kan man i følge Christian Nordqvist (2009) og Mayo Clinic Staff (2009) anbefale følgende:

  • Øke mengden fysisk aktivitet i løpet av en dag
  • Unngå alkohol, koffein og sukkerholdig drikke
  • Unngå dietter
  • Unngå å ha mye usunn mat i huset
  • Spise frokost
  • Spise matvarer med lav glykemisk indeks
  • Spise små måltider gjennom dagen
  • Skrive matdagbok for å gjøre seg selv mer bevisst på egne spisemønstre og eventuelt hva som utløser overspisingsatferd.
  • Passe på å være sosialt aktiv, ikke isolere seg hjemme over lengre tid
  • Lære seg stressmestringsteknikker, eksempelvis mindfulness, slik at man kan håndtere belastninger på en annen måte enn gjennom overdreven spising.

 

Kilder

Haines, Jess and Neumark-Sztainer, Dianne (2006). Prevention of obesity and eating disorders; a consideration of shared risk factors. Oxford Journal [online] 21(6):770-782. Retrieved from http://her.oxfordjournals.org/cgi/content/full/21/6/770

Healy, Melissa (2009).Trying to define binge eating disorder:Many binge eaters do not fit into currently defined and accepted psychiatric illnesses. The Los Angeles Times [online.] Retrieved from http://www.latimes.com/features/health/la-he-binge-definition23-2009nov23,0,4610674.story 

Mayo Clinic Staff (2009, June 23). Binge-eating Disorder. Mayo Clinic [online]. Retrieved from http://www.mayoclinic.com/health/binge-eating-disorder/DS00608/DSECTION=complications

Nordqvist, Christian (2009, December 7). What Is Binge Eating Disorder? What Causes Binge Eating Disorder? Medical News Today [online]. Retrieved from
http://www.medicalnewstoday.com/articles/173184.php

Weight Information Network Staff (2008, June). Binge Eating Disorder. National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases [online]. Retrieved from http://win.niddk.nih.gov/publications/binge.htm

 

Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here