Innenfor psykisk helsevern ser vi ofte pasienter som sliter med diffuse smerter i ledd og muskulatur. Somatiske utredninger står uten patologiske funn, noe som betyr at smertene er vanskelige å identifisere. Disse pasientene ender ofte opp med diagnosen fibromyalgi. Spørsmålet er hele tiden om fibromyalgi skal forstås som en somatisk lidelse eller en psykologisk lidelse. Det neste spørsmålet er hvordan vi skal behandle denne ubehagelige smertetilstanden. Dersom fibromyalgi er en somatisk sykdom bør vi kanskje henvende oss til skolemedisin og fysioterapi, men dersom lidelsen er psykologisk betinget, bør vi kanskje henvende oss til en psykolog?
I denne diskusjonen oppstår det problemer og motsetningsforhold som fører til en litt tilfeldig behandling av fibromyalgi, og tilfeldigheten skyldes i høy grad ulike behandleres oppfatninger av forholdet mellom kropp og psyke. Faren er at pasienten blir skadelidende.
Videoforedrag om fibromyalgi
I videoen under diskuterer jeg utfordringene ved fibromyalgi spesielt, men også psykosomatiske sykdommer mer generelt.
Fibromyaligi som diagnose
Fibromyalgi blir av og til kalt en oppsamlingsdiagnose for smertetilstander man ikke klarer å utrede særlig presist. Med andre ord finnes det ingen røntgenbilder eller blodprøver som kan stadfeste at man lider av fibromyalgi. Skolemedisin har dermed vært nølende til å akseptere tilstanden som en reel diagnose. I dag er lidelsen listet i diagnosemanualen ICD-10 under en kategori som kalles Bløtvevssykdommer (M70 til M79), hvor vi finner fibromyalgi listet som F79.9 Uspesifisert reumatisme. (ICD-10 står for International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, på norsk Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer, vanligvis referert til som ICD, og er et klassifikasjons- og diagnosesystem som er utgitt av Verdens helseorganisasjon.)
Årsaker til fibromyalgi
Innenfor skolemedisin finnes det mange leger og forskere som hevder at alle tilfeller av fibromyalgi har en årsak, som for eksempel whiplash, Arnold Chiari eller cervical stenosis, lymes sykdom (borreliose), mycoplasma eller luftveisinfeksjon, kronisk mono Epstein Barr virus, lupus eller revmatisk sykdom, men likevel har man store problemer med å dokumentere dette på en tilfredsstillende måte. Mangel på klarhet i årsaksfaktorer og et diffust symptombilde, henleder mange til å anta at fibromyalgi er en såkalt psykosomatisk lidelse, noe som betyr at man anser de fysiske smertene som et utslag av underliggende psykologiske og emosjonelle problemer.
Behandling av fibromyalgi
Spørsmålet er uansett hvilken behandling en person med fibromyalgi bør få. Sannsynligvis er det fysioterapeuten som har mest ekspertise innenfor muskelsmerter, men psykoterapeuten er sannsynligvis best skolert når det kommer til emosjonelle konflikter og psykologisk ubehag. Legen kan skrive ut smertestillende eller muskelavslappende medikamenter, noe som ofte gir rask lindring. Hvis diagnosen betraktes som en kronisk revmatisk betennelse, vil skolemedisin anbefale fysioterapi, medisiner og kirurgi, men siden fibromyalgi er langt mindre «synlig» enn leddgikt, er det usikkert om disse metodene har noen hensikt. Når man ikke kan ta et røntgenbilde av smertene, blir de brått vanskeligere å forholde seg til. En annen innfallsvinkel er meditasjon hvor man kan opparbeide seg både psykologisk balanse og kroppskontroll, noe som kanskje konstituerer to avgjørende aspekter ved fibromyalgi. Hva skal man egentlig velge av behandlingstiltak dersom man rammes av en slik diagnose?
Dessverre er det lite sannsynlig at man har så veldig mange valg når alt kommer til alt. Til tross for at Norge er en velferdsstat med et bæredyktig sosialdemokrati og en oppegående helsesektor, vil det være en stor grad av tilfeldighet som avgjør hvilken type behandling man får for fibromyalgi. Dersom legen ikke finner noen påviselige symptomer etter atskillige utredninger, hender det ofte at pasienten viderehenvises til psykisk helsevern.
Psykoterapeutisk behandling av fibromyalgi
Hvis vedkommende henvises til behandling i psykisk helsevern og møter forfatteren av denne artikkel, vil behandlingen bestå av en form for kroppsorientert psykoterapi med fokus på følelser. Min hovedhypotese er at mentale lidelser handler om uheldige oppfattelse av virkeligheten, noe som fører til konflikter og unødvendige emosjonelle spenninger i pasienten. Disse spenningene gir seg utslag i kroppen, og kanskje har fibromyalgipasienten gått med slike følelsesmessig belastende feiltolkninger så lenge at det nå gjør fysisk vondt både i muskler og ledd? Hos meg ville pasienten fått terapi som hovedsakelig består av samtale med forsøk på å skape større grad av bevissthet rundt forholdet mellom tanker, følelser og smerter i kroppen. Muligens ville jeg også supplert behandlingen med innfallsvinkler fra Positiv psykologi. Denne retningen skilter nemlig med gode resultater i forhold til smertebehandling.
Medisinsk behandling av fibromyalgi
Dersom den omtalte pasienten isteden havner hos min kollega på kontoret ved siden av, noe som er rent tilfeldig i forhold til hvem som har ledig kapasitet, vil behandlingen sannsynligvis ha en ganske annen karakter. Min kollega er lege og vil kanskje avhjelpe pasientens smerter ganske umiddelbart med et egnet medikament. Kanskje vil pasienten også få en henvisning videre til psykomotorisk fysioterapi fordi min kollega mener at fibromyalgi i hovedsak er et kroppslig anliggende.
Sosioøkonomiske tiltak ved fibromyalgi
I et tredje scenario møter pasienten en annen kollega som er klinisk sosionom av utdannelse. Her vil sosionomen kanskje oppdage at pasienten har store økonomiske problemer som utgjør en vesentlig stressfaktor. Sosionomen hjelper pasienten med en nedbetalingsplan, stopper regninger på vei til inkasso og lager et system som redder pasienten ut av det økonomiske uføret. Etter hvert viser det seg at pasientens symptomer har vært en direkte konsekvens av langvarige sosioøkonomiske problemer, og når sosionomen hjelper pasienten på dette området, oppdager man samtidig at smertene i kroppen avtar.
Kritikk av tilfeldig behandlingstilbud i psykisk helsevern
I januar 2009 utsettes Norsk psykiatri for kraftig kritikk på grunn av denne tilfeldigheten i behandlingstilbudene. Den 25. november 2008 offentliggjør Riksrevisjonen en omfattende undersøkelse av tilbudet til personer med psykiske lidelser i spesialisthelsetjenesten. Overskriften i avisene er nedslående: ”Knusende kritikk av psykiatrien”. Riksrevisjonen slår fast at det langt på vei er tilfeldig hvem som får hjelp innenfor det psykiske helsevernet i Norge. ”Behandlingstilbudet i psykisk helsevern for vaksne er verken likeverdig eller tilstrekkelig”, oppsummerer riksrevisor Jørgen Kosmo i rapporten. Undersøkelsen viser at det er store ulikheter mellom både regioner, helseforetak og institusjoner når det gjelder kapasitet til å behandle voksne med psykiske lidelser. En annen del av kritikken går på ulike behandlingsfilosofier og lite konsensus rundt behandlingsformer for spesifikke diagnoser.
Hvilken behandling er riktig for fibromyalgi?
Og igjen møter vi det samme spørsmålet: Hvilken behandling er riktig? De tre innfallsvinklene jeg nå har nevnt i forhold til fibromyalgipasienten er alle sammen riktige på hver sin måte. Både legen, sosionomen og meg selv gir god behandling, og dermed kan vi påberope oss riktighet, men samtidig begår vi en vesentlig urett. Faktum er at mange lever årevis med fibromyalgi uten å finne en helbredende strategi med varig lindring. Vår urett i behandlingssystemet er at vi har ulike oppfattelser av menneskets natur, noe som for så vidt er greit, hvis man er klar over sine begrensninger. I slike tilfeller vil man hente inn supplerende tiltak ved behov, noe vår egen samvittighet og fagetiske retningslinjer pålegger oss, men dessverre hender det at den nødvendige oversikten mangler. Vi forstår det særlig menneskelige, bevisstheten, på forskjellige måter, og fristes til å anslå at vår egen forståelse er altomfattende. Idealet er selvfølgelig tverrfaglighet i behandling av pasienter, slik at de ulike innfallsvinklene kan supplere hverandre, men realiteten er at jeg sjelden er inne på kontoret til min kollega, og hun er sjelden på besøk hos meg, og fysioterapeuten jobber kun deltid på en helt annen avdeling.
Vitenskapsteoretiske perspektiver
For å forstå ulikheten i behandlingstiltakene og rasjonale bak de forsjellige innfallsvinklene, er det ofte lurt å vende seg til vitenskapsteorien. Her handler det om hvilket ståsted man har i sin forståelse av mennesket. Dersom vi først og fremst ser på mennesket som en biologisk organsime, tenderer vi til å stole på medisinske tiltak, men dersom vi isteden forstår mennesket som en subjektiv størrelse med særegne opplevelser og psykologisk kraft, heller vi mer mot en humanistisk tradisjon i vår forståelse av mennesket. Den vestlige psykologien ligger i spenningsfeltet mellom ”kropp og sjel”, og den har alltid strevd med denne litt uavklarte posisjonen.
For å begynne litt enkelt kan vi se til de gamle grekerne som delte den menneskelige eksistensen inn i tre deler: Det vakre, det gode og det sanne. Det vakre handler om den personlige opplevelsen av verden, det gode handler om det mellommenneskelige, mens det sanne handler om den ytre eller materielle virkeligheten. Tilsvarende kan man gjøre en differensiering mellom kunst, moral og vitenskap. Kunst henvender seg til individets opplevelse, moral er et slags kodeverk som skriver seg fra forholdet mellom mennesker, og vitenskapen behandler den ytre virkeligheten. Man kan også kalle det for det subjektive, det intersubjektive og det objektive. Den tyske filosofen Jürgen Habermas deler dette inn i tre forskjellige former for erkjennelse hvor det vakre hører til humanvitenskapen, det gode hører til samfunnsvitenskapen og det sanne hører til naturvitenskapen. Dette er tre innfallsvinkler til menneskelivet, og i noen tilfeller av sykdom trenger vi alle tre på én gang for å skreddersy et virksomt behandlingstilbud. Kanskje fibromyalgi representerer en lidelse som mer enn andre behøver minst tre ulike intervensjonsstrategier for å kurere smertene. Og kanskje handler de relativt dårlige behandlingsresultatene i forhold til fibromyalgi om behandlingstiltak som ikke er perspektivpluralistiske nok?
Konklusjon
Her ser vi at psykisk helsevern, i kraft av en psykolog, en lege og en sosionom, representerer hver sin erkjennelsesinteresse og dermed forstår menneskets natur på hver sin måte. Trolig har behandlerne øye for andre innfallsvinkler, men de vil som regel hvile tyngst i den forståelsen hvor de føler seg tryggest. I tillegg vil deres intervensjoner og behandlingspraksis avspeile deres utdannelse som igjen vil gjenspeile deres grunnleggende menneskesyn. Psykologen er opptatt av det subjektive, opplevelsene, tankene og følelsene og det intersubjektive som går på forholdet mellom mennesker. Sosionomen er opptatt av forholdet mellom mennesker, men gjerne på et makronivå. Her handler det om å forstå mennesket i en større kontekst, nemlig som en del av et samfunn og en del av et sosioøkonomisk system som unektelig påvirker individet på mange forskjellige måter. Legen er opptatt av biologien og kroppslige tegn på sykdom. Her handler det om naturvitenskap og evidens for å identifisere problemer på en mest mulig etterrettelig måte. Som sagt er alle disse innfallsvinklene svært verdifulle, og problemet oppstår når vi møter diagnoser som trenger like mye fra hver av disse innfallsvinklene. Muligens er fibromyalgi nettopp en slik diagnose som krever en behandlingstilgang tuftet på flere perspektiver på en gang. Her blir dermed samarbeidet mellom lege, sosionom og psykolog helt avgjørende i mitt eksempel, og nettopp her kan det oppstå problemer hvor pasienten blir skadelidende. Tid og ressursbruk avgjør hvorvidt det er mulig å innhente ekspertise fra de ulike innfallsvinklene i tilstrekkelig grad. De dårlige behandlingsresultatene i forhold til fibromyalgi skyldes kanskje nettopp at behandlingen i for stor grad skriver seg fra kun ett eller to perspektiver, mens en virkelig kur betinger mange flere perspektiver.
Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Hei Sondre!
Kjempespennende tema dette med fibromyalgi, men dessverre ikke særlig interesant for legevitenskapen å forske på, da statusen for disse såkalte kvinnesykdommene ikke er blant de høyeste. Temaet er allikevel interesant da det er litt som høna og egget, hva kom først de fysiske plagene eller de psykiske, har lest en del forskjellig litteratur om temaet, og det er mange forskjellige mulige årsaker. Dog synes det som at det er en blanding av fysiske og psykiske årsaker til denne sykdommen. Den jeg selv var mest intresant var den om overfølsomhet som igjen medførte en turbo i signalstoffene til hjernen, slik at et lite stikk kan fortone seg som en kjempesmerte for en person med fybromyalgi. Vi skylder uansett å ta personen på alvor, da de fleste har gått mange runder i helsevesenet før legen setter diagnosen.
Hei Per Øyvind, og takk for sist og takk for dine innspill! Jeg er helt enig i at det er et interessant tema, og kanskje nettopp fordi denne typen problematikk ligger i det enigmatiske grenselandet mellom kropp og psyke. Det er mulig du har rett i at fibromyalgi og andre ”diffuse” smertetilstander ikke er særlig populært innenfor klassisk skolemedisin, og sannsynligvis handler det om at dette ikke synes på verken røntgenbilder eller blodprøver, mens smerten er likevel helt virkelig, noe de som lider av dette kan skriver under på. Noen vil hevde at det som ikke synes på bilder, heller ikke er virkelig, og det er kanskje et uttrykk for en litt uheldig reduksjonistisk holdning innenfor naturvitenskap. Dermed er din avsluttende bemerkning svært viktig: Man må ta dette på alvor til tross for et komplisert årsaksforhold og symptombilde. Takk for innspill Per Øyvind!
Veldig interessant artikkel! Jeg synes den favner veldig mange aspekter ved fibromyalgi. Viktig er dette poenget med at alle følelsesmessige faktorer slår direkte fysisk ut på en fibromyalgi-kropp. Dermed er det veldig viktig å eliminere unødige bekymringer i livet når man først blir syk.
Nå kommer det stadig nyere forskning som viser betennelsestilstander i blodårevegger og spinalvæske. Nevrotester som viser nevrologisk manglende respons etc.
At psykiske faktorer KAN spille en rolle, er det ingen tvil om. Både psykiske og fysiske faktorer kan både trigge og opprettholde sykdommen. Derimot er det veldig lite fokus på de som har fått fibromyalgi uten en spesiell psykisk faktor. Det ble bl.a. i en undersøkelse på Lovisenberg fastslått at fibromyalgi pasienter verken hadde mer forekomst av psykisk belastning eller lidelse enn den generelt friske befolkningen, dvs. 1/3. Derimot kan nok kjemisk ubalanse i hjernen som til slutt oppstår omfatte de deler av hjernen som styrer følelser så vel som autonome funskjoner. Dette er dog veldig individuelt.
Selv har jeg fibromyalgi og er heldigvis verken belastet med angst eller depresjon. Det er det altså 2/3 som heller ikke har. Jeg ble syk først etter et keisersnitt i 2008, men alvorlig syk etter svineinfluensavaksinen i 2009. Jeg skulle ønske det ble forsket mer på det faktum at mange kan de fastsette utbrudd av sykdommen til en infeksjon, fysisk traume o.l. Eller en vaksine slik som på meg. Forut for dette har man levd helt normale og friske liv og blir gradvis og plutselig syk i løpet av uker og måneder.
Spørsmålet er om fibromyalgi er en tilleggsykdom eller syndrom på basis av andre uløste sykdommer eller tilstander? Det skremmer meg at så mange får diagnosen fibromyalgi uten å ha gjennomgått utredning for en rekke andre sykdommer forut for at diagnosen settes. Altså følges ikke retningslinjene. Det fører til at mange ikke får behandling for en annen diagnose de har, som oppdages etter mange år eller også aldri.
Jeg synes spesielt hypotese om MTHFR genet er interessant! Mer om det kan leses nederst.
Jeg er uenig i at dette ikke er en viktig sykdom å forske på. Kanskje ikke særlig spennende som kvinnesykdom, men det faktum at så mange rammes. Antatt 150.000 bare i Norge.
Sist vil jeg nevne at jeg har slitt mye med fatigue. I tillegg til å ta tak i mangler som oppsto grunnet fordøyelsesproblemer etter at sykdommen inntraff, har jeg blitt veldig bra med kosttilskuddet D-ribose. Inntak av 3-5 gram pr dag gjør en stor forskjell på søvnkvalitet, stivhet, energi og blodsirkulasjon. Dette har vist seg effektivt i forskningsstudier på fibromyalgi og ME.
Ønsker deg lykke til videre!
Mvh. Renate Nordby Sandnes
***
Generelle aspekter ved fibromyalgi
Mange genetiske studier hever at fibromyalgi (heretter tidvis forkortet til FM) er en nevrologisk lidelse og at miljømessige faktorer kan trigge utbruddet av lidelsen. Studien ‘En familie studie i fibromyalgi’ sammenlignet en gruppe fibromyalgi pasienter med en gruppe med revmatoid artritt for å sammenligne om fibromaylgi på samme måte som revmatoid artritt kan vise til samme grad og likhet i arvelighet. De brakte sammen så mange av de nærmeste i slekten som mulig til fibromyalgi pasientene. Testerne utførte strukturerte intervjuer for å finne ut om de hadde fibromyalgi, om de hadde regionalt smertesyndrom, og om de hadde psykiatriske lidelser. Slektningene til fibromyalgi pasientene, ble også undersøkt for smertefølsomhet. De oppdaget at om noen hadde fibromyalgi, var risikoen 8-doblet for at hans eller hennes nærmeste slektninger hadde fibromyalgi. De fant også at ikke bare hadde familie medlemmene mer forekomst av fibromyalgi, men også irritabel tarm syndrom, mer hodepine og også mer utbredelse av sentralt smertesyndrom.
Denne studien viste at lav smerteterskel var arvelig utbredt i familiene. Familie medlemmer av fibromyalgi pasienter hadde lavere smerteterskel enn familiemedlemmer uten fibromyalgi, noe som sannsynliggjør at smertefølsomhet er arvelig. En lav smerteterskel er en risikofaktor for å utvikle en av disse regionale eller utbredte smerte syndromene. Avslutningsvis viste studien høyere forekomst av psykiatriske lidelser i nærmeste ledd, men til en odds ratio på to; var risikoen for at en fibromyalgi pasient hadde en slektning med smerter dobbel så sannsynlig som risikoen for at pasienten hadde en slektning med en identifiserbar psykiatrisk lidelse. Mange tror at en eller flere Genome-Wide Association (GWA) studier på akutt og kronisk smertefølsomhet er nødvendig fordi det er en mengde forskjellige gener som enten øker eller minsker volum innstillingene til smertefølsomhet.
Studier har identifisert en rekke mulige kandidatgener knyttet til FM (slik som kode HLA DR4 antigen, serotonin transportør, 5HT serotonin reseptor, catecholo-O-methyltransferase, type D2 dopamin reseptor på kromosom 11 og substans P reseptor (NK1)). Selv om resultatene verken var overveldende eller avgjørende, var de betydningsfulle. Funn av endringer i serotonin og dopamin reseptorer i området av hjernen hypothalamus er viktig fordi de sammen spiller en helt vital rolle i følgende funksjoner i hjernen: regulering av følelser, appetitt, smerter, søvn og kognitive funksjoner; henholdsvis slik som hukommelse og læring, oppførsel og forstandsaktivitet, frivillige bevegelser, motivasjon, straff og belønning, hemming av prolaktin produksjon (involvert i amming og seksuell tilfredstillelse), søvn, humør, oppmerksomhet, arbeidshukommelse og læring. Alle disse er områder som FM pasienter har rapportert som problematisk daglig.
Kvinner har flere antall serotonin reseptorer enn menn. I tillegg har de lavere nivåer av proteiner som transporterer serotonin tilbake til nervecellene som utsondrer proteinet. Serotonin nivåene er også naturlig lavere i kvinner versus menn. Dessuten er kvinner mer følsomme for smerter som kan forklare hvorfor overvekten på utvikling av FM ligger hos kvinner, til forskjell fra menn. Derimot oppdager stadig forskere at FM ikke er like overveldende dominerende i kvinner som opprinnelig antatt. I befolkningsbaserte undersøkelser vises frekvensen av kronisk utbredte smerter som 8% i menn og 12% i kvinner i alle befolkningsgrupper som er undersøkt. Tallene er bemerkelsesverdig konsistente fra land til land og fra kultur til kultur. Frekvensen av 11 ømme punkter eller mer imidlertid, er 10 ganger mer vanlig hos kvinner enn hos menn i befolkningsbaserte undersøkelser hvor det ytterligere måles smertefølsomhet. Kvinner er rett og slett mer følsomme for smerter enn menn er. American College of Rheumatology (ACR) var uvitende om at de skulle velte tallene på et syndrom som antatt skulle være fordelt på ca 2/3 kvinner og 1/3 menn, men hvor resultatet faktisk ble 95% kvinner! Hvis leger ser bort i fra ACR’s retningslinjer om “11 ømme punkter” og legger fra seg forestillingen om at det er smerter “nesten bare kvinner har”, vil de kunne se at det er mange menn med eksakt samme problem. Gjenopplæring om at fibromyalgi oppstår hos begge kjønn vil være avgjørende, da kvinner også i dag, blir mistrodd på at de har smerter når de blir diagnostisert med fibromyalgi. Menn har endatil en verre skjebne fordi det ofte antas at de ganske enkelt må ha et mer perifert problem. Som eksempel vil de etter en rekke operasjoner i nedre rygg, få konstatert av kirurgen at operasjonene var mislykket. Uten at den opprinnelige diagnosen (nevrobiologi av kroniske smerter) hensyntas.
MTHRF genet
Det finnes et enzym som heter Methylenetetrahydrofolate reductase (forkortet MTHFR) og er kodet av MTHFR genet. MTHFR enzymet er et ekstremt viktig materiale i bruk og nær sagt i hver biokjemiske prosess i kroppene våre. Dette enzymet muliggjør kroppens evne til å gjennomføre viktige kjemiske hjerneprosesser; som å lage dopamin og andre vitale nevrotransmittere, reparere DNA og danne melatonin fra serotonin, for å nevne noen. Ny DNA forskning har vist at mange mennesker har defekter i MTHFR genet som ordinært muliggjør evnen til å methylere. Denne genforskningen ble frontet av pionerene Dr. Amy Yasko og senere overtatt av fysiker og biokjemiker Dr. Rick van Konynenburg og overført til fibromyalgi og ME/CSF. I en rekke utgivelser og foredrag demonstrerte han at nesten alle kjente biokjemiske ubalanser observert i fibromyalgi og ME/CSF pasienter, kan forklares av defekte biokjemiske prosesser involvert i MRHFR genet som er:
• Å produsere vitale molekyler slik som Co Q-10 og karnitin.
• Å slå på DNA og skru av DNA. Dette oppnås ved aktivering og deaktivering av gener ved methylasjon. Dette er essensielt for genuttrykk og proteinsyntese. Proteinene utgjør selvsagt hormoner, nevrotransmittere, enzymer, immunologiske faktorer som er fundamentalt for god helse. (Som ovenstående forskning klart viser, fungerer hjernekjemien i FM pasienter feil og disse kjemikaliene er alle avhengig av methylasjonsprosessen)
• Å produsere myelin for hjernen og nervesystemet.
• Avgjøre raten av syntesen av glutathione; som er essensiell for avgiftning.
• Avgjøre raten av syntesen av glutathione; som er en essensiell antioksidant i form av glutathione-peroxidase. Videre oksidativt stress, slik som den forårsaket av SNS dysfunksjon vist til ovenfor og blokkerer syntesen av glutathione.
• Kontrollere sulfur metabolisme i kroppen, ikke bare glutathione, men også cystin, taurin og sulfat. Dette er viktige prosesser for avgiftning.
• Som del av folsyre metabolisme. Dette bryter også syntesen av ny DNA og RNA.
• For normalt fungerende immunforsvar. Methylasjonssyklusen er essensiell for funksjoner i cellemediert immunforsvar og blokkeringer her vil bety at infeksjoner ikke blir tilstrekkelig håndtert.
Den samlede effekten her hvis ikke methylasjonssyklusen fungerer, er at immunforsvaret feilfungerer, avgiftningssystemet feilfungerer, vår evne til å bli helbredet og reparert er redusert og antioksidant systemet feilfungerer. (http://drmyhill.co.uk/wiki/CFS_-_The_Methylation_Cycle).
Selv om det kun har vært en studie på MTHFR gendefekter og fibromyalgia med ME/CSF, Glutathione Depletion – Methylation Cycle Block: A Hypothesis for the Pathogenesis of Chronic Fatigue Syndrome var resultatene veldig lovende. Studien rapporterer at 86% av pasientene ble forbedret, 27% av de med så store forbedringer at de nå følte seg essensielt friske. Flere av disse hadde ikke arbeidet på 5 år og var i stand til å gjenoppta heltidsarbeid uten vanskeligheter. Disse lovende resultatene har ført til at hundrevis av pasienter og leger rundt om i verden har etterfulgt og implementert de samme protokollene for pasienter med samme defekt og med lovende resultater.
Nå kan det hende du spør deg selv; ‘hvorfor har jeg ikke hørt om dette hvis det er så fantastisk?’ Det er flere grunner til det. Den viktigste er at behandlingen for denne gendefekten er ernæring og kosttilskudd. Ingen av disse har å gjøre med farmasøytiske legemidler, derfor kan det ikke patenteres og skape stor inntjening og overskudd. Uten overskudd; ingen reklame. En annen ting er at dette er snakk om en undergruppe av pasienter som har denne spesielle defekten, og ikke ALLE fibromyalgi pasienter.
Som en tilføyelse, la ikke det faktum at denne spesifike genmutasjonen som kan behandles med naturlige, ikke-farmasøytiske kosttilskudd avskrekke deg og dermed ugyldiggjøre den. I medisinhistorien, ut i fra min kunnskap, har det kun vært to kurerte sykdommer. Den første er rakitt, som kureres med vitamin D og kalsium. Den andre er skjørbuk, som kureres med askorbinsyre, kjent av de fleste som vitamin C. Alle andre sykdommer, alt fra hjertesykdom og leversykdom, til diabetes, er alle behandlet og lindret, ikke kurert. (Det skal sies at dette kanskje ikke en endelig kur for FM heller, men at vitaminer og mineraler er mer kraftfulle enn hva mennesker gir dem kreditt for.)
En gledelig nyhet vedrørende MTHFR gendefekt er at tester er kommersielt tilgjengelige for pasienter. De fleste fastleger kan bestille en generell MTHFR genetisk (screening) test som dekkes av forsikring (USA) eller er også tilgjengelig innenfor helsevesenet i de fleste EU land. MTHFR genet, som de fleste gener, er stort. Hvis du forestiller deg et gen som et tre med mange, mange grener, vil en generell gen test kun innhente info fra roten av treet og avgi svar om du har en defekt. Derimot vil den ikke si noe om hvilken gren defekten ligger i. For å finne ut dette, vil du måtte bestille en full MTHFR test (kalles MTHFR panel), som er tilgjengelig fra en rekke laboratorier over hele verden i prisklasse fra $99 til $600 USD. Ved å se på MTHFR gen polyformisme (variasjonene) og biokjemiske stier, er det mulig å tegne et personalisert kart for hvert individs ubalanse som kan påvirke deres helse. Ved å identifisere presise områder av genetisk sårbarhet, er det da mulig å gi et målrettet riktig kosttilskudd basert på stiene som må optimaliseres funksjonsmessig i disse avgjørende biokjemiske prosessene. Denne typen individualisert genprofilering og behandling er del av en ny bølge av medisin kalt nutrigenomics (ernæringsgenomikk).
Nutrigenomics ble utviklet som ett tverrfaglig forskningssamarbeid mellom avdeling Molekyl/Celle biologi, Universitetet i California, Davis (UC Davis) sammen med blant andre forskningssenter for ernæring i det vestlige Landbruksdepartementet i USA (USDA Western Human Nutrition Research Center). Deres internettside (http://nutrigenomics.ucdavis.edu) definerer ernæringsgenomikk som følger:
“Vitenskapen om ernæringsgenomikk har som formål å gi en molekylær forståelse for hvordan vanlige kjemikalier i dietten (f.eks. ernæring) påvirker helsen ved å forandre uttrykket og/eller struktur i ett individs genetiske drakt. Det konseptuelle rammeverk for denne nye forgreningen av genomisk forskning, kan best oppsummeres av de følgende fem prinsippene innen ernæringsgenomikk:
• Under visse omstendigheter og i enkelte individer, kan diett være en alvorlig risikofaktor for en rekke sykdommer.
• Vanlige kjemikalier i kosttilskudd kan påvirke det menneskelige gen, enten direkte eller indirekte, som igjen forandrer genuttrykk eller struktur.
• I hvilken grad påvirkning av diett påvirker balansen mellom friske og syke tilstander kan avhenge av et individs genetiske drakt.
• Enkelte diettregulerende gener (og de normale, vanlige variantene) virker til å spille en viktig rolle i utbruddet, forekomsten, utviklingen, og/eller alvorlighetsgraden i kroniske sykdommer.
• Intervensjon i diett basert på kunnskap om ernæringsmessige krav, ernæringsmessig status, og gentype (f.eks. «personlig ernæring») kan benyttes for å forebygge, redusere og kurere kroniske sykdommer.
Farmasøyt institutter for genomikk har utviklet konseptet «personalisert medisin» og «design medikamenter». På samme måte vil det nye området innen ernæringsgenomikk åpne for «personalisert ernæring». Med andre ord, ved å forstå våre ernæringsmessige behov, vår ernæringsmessige status og vår gentype, kan ernæringsgenomikk gjøre enkeltpersoner i stand til å bedre kontrollere sin helse og friskhet ved eksakt å samsvare sin diett til sin unike genetiske drakt.
Home – Nutritional Genomics
http://www.facebook.com
Fibromyalgia Gene Research
• Arnold LM, Hudson JI, Hess EV, Ware, AE, Fritz DA, Auchenbach MB, Starck LO, Keck PE Jr.: Family Study of Fibromyalgia Arthritis and Rheumatism 2004 Mar 50(3):944-52. PubMed Abstract
• Yunus MB, Khan MA, Rawlings KK, Green JR, Olson JM, Shah S: Genetic linkage analysis of multicase families with fibromyalgia syndrome. J Rheumatol 1999, 26:408-412. PubMed Abstract
• Offenbaecher M, Bondy B, de Jong S, Glatzeder K, Kruger M, Schoeps P, Ackenheil M: Possible association of fibromyalgia with a polymorphism in the regulatory region. Arthritis Rheum 1999, 42:2482-2488. PubMed Abstract | Publisher Full Text
• Bondy B, Spaeth M, Offenbaeher M, Glatzeder K, Stratz T, Schwarz M, de Jong S, Kruger M, Engel RR, Farber L, et al.: The T 102 C polymorphism of the 5-HT2A receptor gene in fibromyalgia. Neurobiol Dis 1999, 6:433-439. PubMed Abstract | Publisher Full Text
• Cohen H, Buskila D, Neumann L, Ebstein RP: Confirmation of an association between fibromyalgia and serotonin transporter promoter region (5-HTTLPR) polymorphism, and relationship to anxiety related personality traits. Arthritis Rheum 2002, 46:845-847. PubMed Abstract | Publisher Full Text
• Gursoy S: Absence of association of the serotonin transporter gene polymorphism with the mentally healthy subset of fibromyalgia patients. Clin Rheumatol 2002, 21:194-197. PubMed Abstract | Publisher Full Text
• Zubieta JK, Heitzeg MM, Smith YR, Bueller JA, Xu K, Xu Y, Koeppe RA, Stohler CS, Goldman D: COMT val158met genotype affects muopioid neurotransmitter responses to a pain stressor. Science 2003, 299:1240-1243. PubMed Abstract | Publisher Full Text
• Gursoy S, Erdal E, Herken H, Madenci E, Ala B, Erdal N: Significance of catechol-O-methyltransferase gene polymorphism in fibromyalgia syndrome. Rheumatol Int 2003, 23:104-107. PubMed Abstract | Publisher Full Text
• Holman AJ, Myers RR: A randomized, double blind plcebo controlled trial of pramipexole, a dopamine agonist in patients with fibromyalgia receiving concomitant medications. Arthritis Rheum 2005, 52:2495-2505. PubMed Abstract | Publisher Full Text
• Dan Buskila and Piercarlo Sarzi-Puttini: Biology and therapy of fibromyalgia. Genetic aspects of fibromyalgia syndrome Arthritis Research & Therapy 2006, 8:218 doi:10.1186/ar2005
• Neil Nathan, Richard Van Konynenburg Treatment Study of Methylation Cycle Support
in Patients with Chronic Fatigue Syndrome and Fibromyalgia 9th International IACFS/ME Conference Reno, Nevada March 12-15, 2009 http://www.maartensz.org/me/RESOURCES/NEW/Van%20Konynenburg%20-%20Treatment%20Study%20of%20Methylation%20Cycle%20Support.PDF
• Richard Van Konynenburg’s lecture at The International Academy of Oral Medicine and Toxicology (IAMT) in Sweden. http://iaomt.media.fnf.nu/2/skovde_2011_me_kroniskt_trotthetssyndrom/1/16