Psykologi – Buddhisme & Vitenskap

Buddhismen er forankret i en historisk rikdom skapt av meditativ praksis og filosofisk tenkning. Dalai Lama inspirerer når han inkluderer både biologi, psykologi og spiritualitet i forståelsen av menneskets psyke.

Det er ingen tvil om at vi lever i en merkverdig tid. For første gang i historien er alle verdens visdomstradisjoner tilgjengelige for oss. Informasjonsteknologi gir oss enkel adgang til de ulike tanketradisjoner både fra Østen og Vesten. Både på WebFilosofen og WebPsykologen er en av våre hensikter å utnytte dette mangfoldet av perspektiver. Vi ønsker å dra veksel på så mange perspektiver som mulig i forståelsen av menneskelige livsprosjekter. På den måten ønsker vi å bevege oss i spenningsfeltet mellom naturvitenskapens biologiske forståelse av hjernen, hovedstrømninger innenfor psykologi og ikke minst noe mer ”åndelige” innfallsvinkler, blant annet hentet fra Østens tradisjoner. I så henseende er Dalai Lama en skikkelse som inspirerer og imponerer når det gjelder evnen til å håndtere og integrere flere (vidt forskjellige) innfallsvinkler til mennesket som psykologisk vesen.

Intet problem, ingen mental lidelse eller destruktiv følelse kan fordrives gennem en enkelt ting. Man er alltid nødt til at bruge mange forskjellige indfallsvinkler, mange forskjellige mentale faktorer, mange forskjellige måder at forstå sagen på. Det er mer kompliceret end blot ´Her har vi problemet, og her er modgiften.´” (Dalai Lama i: Goleman, 2003, p. 221,). 

Mennesket har en kropp med en ganske sofistikert hjerne på omtrent 1,4 kilo. I tillegg har vi en opplevelse av å være menneske. Med andre ord er vi utstyrt med en fysiologi og en psykologi. I tillegg er det flere av oss som hevder å ha erfaringer av mer åndelig karakter. Mange av disse menneskene vil hevde at vi i tillegg til en kropp og en psyke, også besitter en slags spirituell ”mulighet”. Et av de store enigmaer innen bevissthetsforskning, psykologi og filosofi handler om hvorvidt tankene kan påvirke kroppen og vice versa. Platon er blant de filosofene som antok at psyken kunne påvirke materien, men dessverre gav han ingen utførlig beskrivelse av dette, noe dermed har vi grublet på siden. Uansett er det en ganske utbredt antakelse at mennesket kan forstås i forhold til tre grunnleggende fasetter: kropp, psyke og ånd.

Kropp og psyke

Hvordan kan vi best forstå menneskets psykiske helse? Jeg er enig med Dalai Lama i at denne problemstillingen ikke er enkel. I vår vestlige kultur har vi i hovedsak forankret vår forståelse og vårt behandlingstilbud i de to nederste kategoriene. Vi er med andre ord opptatt av kropp og psyke, men ignorerer som regel ånd og spiritualitet. Vi har en medisinsk praksis som antar en nevrokjemisk ubalanse hos pasienten og intervenerer med psykofarmaka. Vi har en psykomotorisk tradisjon som også konsentrerer seg om de kroppslige manifestasjonene av psykologisk ubehag med en tilhørende fysikalsk intervensjonspraksis. Det kalles ofte for psykomotorisk fysioterapi. Innenfor psykologien har vi en rekke samtaleterapeutiske metoder som grovt sett pendler mellom emosjonell anerkjennende støtte, og mer refleksiv selvransakelse myntet på å avdekke og endre uheldige mønster i pasientens personlige stil. Det finnes også en rekke metoder og teknikker med et adferdspsykologisk fokus. I tillegg finnes det en rekke psykososiale tiltak for pasienter som mangler et stabilt nettverk og administrativt overblikk over sin livssituasjon. Dette representerer en grov oversikt over de mest fremtredende innfallsvinkler til psykisk helse i vår kultur per i dag.

Dog har det i senere tid også dukket opp en voksende interesse for yoga og meditasjon. Blant andre har Marsha Linehan (1993a og Hayes, Follette, & Linehan, 2004) vært en avgjørende eksponent for det hun kaller ”mindfulness” eller ”radikal aksept” i behandling av personlighetsforstyrrelser og spesielt i forhold til selvskadingsproblematikk. Linehan plukket opp denne teknikken fra Zen Buddhisme og inkorporerte den i en veldefinert og veldokumentert behandlingsmanual. Hennes innsats på dette området er fenomenal, ikke så mye fordi hun oppdaget det kurative elementet i meditasjon, men fordi hun på sett og vis ”legaliserte” metoden i psykiatrisk behandling. Jon Kabat-Zinn er en annen sentral aktør innefor mindfulness og meditasjon. Han er professor i atferdsrelatert- og preventiv medisin og var blant de første innen vestlig skolemedisin som etablerte mindfulness – bevisst tilstedeværelse – som et begrep og et fundament i sin praksis som behandler. Mindfulness-begrepet favner både vidt og smalt: Det handler om å bli kjent med seg selv, gjennom å utvikle og utvide en våkenhet for opplevelser i øyeblikket. Kabat-Zinns mindfulness-tradisjon er en syntese av Østens metode og Vestens “måte”, med fokus på det potensielt kraftfulle samspillet mellom kroppslig og sjelelig bevissthet. Når vi ønsker å undersøke eller utforske et mulig bindeledd mellom kropp, psyke og ånd, kan det hende at vi bør kaste et blikk mot Østens visdomstradisjoner for å supplere vitenskapen og de mer vestlige psykologitradisjonene.

Samarbeid mellom buddhisme og vitenskap er blant annet hensikten bak The Mind & Life Institute. Dette er en uavhengig organisasjon viet til etableringen av en gjensidig respekt og kompaniskap mellom moderne vitenskap og buddhistisk livspraksis. Mange vil mene at dette er to av de mest fruktbare tradisjonene for å forstå virkelighetens sanne natur og fremme menneskelig velvære og sunnhet. Når buddhistene uttaler seg om psyken og følelser er det med bakgrunn i en historisk rikdom skapt av meditativ praksis og systematisk filosofisk tenkning. Det er Dalai Lamas overbevisning at buddhistisk viten på dette grunnlag kan bidra til vitenskapen, og spesielt til vitenskapen om menneskets psykologi og følelser. Mind & Life Institute har arrangert flere åpne dialoger mellom Dalai Lama og fremtredende vitenskapsmenn innenfor flere fagfelt. I mars 2000 ble det avholdt et slikt møte hvor tema var destruktive følelser. Og hensikten med å invitere Dalai Lama til denne vitenskapelige eller interdisiplinære dialogen var følgende:

En af grundene til, at vi gerne vil have denne dialog med dig, Højtærede Hellighed, er, at der selv i en sekulariseret sammenhæng er ting at lære af buddhistisk indsigt og buddhistisk praksis, som derpå kunne anvendes på den samme menneskelige følelsesmessige virkelighed, men uden buddhismen.” (Goleman, 2003, p. 226).

På denne påstanden svarer Dalai Lama på sin sedvanlige smilende måte: ”Ja, ja – det er riktig.” Hans hensikt med å delta i dialogmøte med vitenskapen er et ønske om å bidra til å løse den moderne verdens problemer. Dalai Lama tror ikke at en byggende forandring av samfunnet kommer gjennom religiøs lære, men gjennom utdanning av mennesker. Slike utdanninger bør være vitenskapelig forankret, noe han presiserer mange steder. Samtidig påpeker han at hans egen bakgrunn i tibetansk buddhisme, og dens røtter i eldgammel indisk tankegang, også representerer et verdifullt bidrag til en byggende forandring av menneskene og verden. Gang på gang presiserer Dalai Lama at han ønsker en forening mellom buddhisme og vitenskap, og han mener at vitenskapen både kan berike og understøtte mye av den buddhistiske læren.

Dialogen mellem videnskab og buddhisme er til gagn for begge parter. Vi buddhister kan have glæde av videnskabelige oppdagelser til at afklare vores forståelse af den verden, vi lever i. Men forskere kan måske også have glæde av nogle av buddhismen indsigter.” (Dalai Lam i: Goleman, 2003, p. 11).

Jeg tror at dette er en prisverdig holdning og en meget fruktbar måte å nærme seg det menneskelige livsprosjekt på.

Kilde

Dalai Lama (1999). Ethics for the new millennium. Riverhead Books A member of Penguin Putnam Inc., New York.

Dalai Lama (2008a). Kunsten å være lykkelig – en håndbok i å leve. Arneberg Forlag.

Dalai Lama (2008b). Det gode hjerte – en buddhistisk synsvinkel på Jesu lære. Arneberg Forlag

Dalai Lama (2008c). Veien til et meningsfylt liv – buddhistiske treningsmetoder. Arneberg Forlag.

Goleman, Daniel. (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Overatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.

Goleman, Daniel (2004). Destructive emotions. Bloomsbury Publishing PLC. (Anbefales!)

Hayes Steven C., Follette, Victoria M., & Linehan Marsha M. (2004). Mindfulness and Acceptance: Expanding the Cognitive-Behavioral Tradition. The Guilford Press.

Kroese, Andries J. (2005). Oppnå mer med mindre stress – en håndbok i oppmerksomhetstrening. Hagnar Media

Linehan, Marsha (1993). Cognitive-Behavioral Treatment of Borderline Personality Disorder. The Guilford Press.

Linehan, Marsha (2009). Dialektisk atferdsterapi ved emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Gyldendal Akademiske.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

  1. Helhetlig menneskesyn : – mennesket består av flere dimensjoner- fysisk, psykisk, sosialt og åndelig samt gjensidig påvirkning av miljøet rundt.

    Hvis Vestens filosofi er å prøve å overgå naturen, i et tappert forsøk på å forandre det perfekt…e, tror jeg vi lurer oss selv – svakere individ. Tror det er viktig å se litt mot Øst slik at vi ikke ender opp som den ” forvillede Vesten! ” I stedet for et utviklingsland………

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here