Psykosyntese – Psykologi med sjel

Psykosyntesen er en holistisk og transpersonlig psykologi som også rommer individets åndelige sider. Målet er vekst gjennom dyp innsikt i egen personlighet med fokus på vilje og ressurser. Bli kjent med deg selv!

Mange som leser psykologi lærer mye om seg selv, sin identitet og sine relasjoner, noe som er viktig for å vokse og utvikle seg som menneske. Likevel er det flere som synes det mangler noe innenfor psykologien som fagfelt, og da er det ofte de spirituelle og åndelige sidene ved livet som savnes.

Dette mente også den italienske psykiateren Roberto Assagioli (1888-1975) som i 1910 lanserte psykosyntesen, som kan beskrives som en holistisk og transpersonlig psykologi som også rommer individets åndelige sider. Psykosyntesen søker å utvikle individets potensiale gjennom en bevisstgjøring av dets ressurser og dets sterke vilje. Psykosyntesen legger til grunn at individet selv innehar en indre visdom, og at de kan få hjelp til å finne tilbake til denne gjennom veiledning fra en psykoterapeut. Teorien bak psykosyntesen er således nært beslektet med humanismen, men har også elementer fra psykoanalysen, og da i særlig grad Carl Jungs teorier om det kollektivt ubevisste. En annen stor inspirasjonskilde er William James, som var opptatt av at man i psykologien skulle studere de ulike sidene av bevisstheten for å få et fullstendig innblikk i individets psykologiske liv.

Roberto Assagioli
Roberto Assagioli

Psykosyntesen har mange elementer fra vestlig psykologi, men er også påvirket av østlig filosofi, særlig gjennom fokus på meditasjon som en måte å komme i kontakt med seg selv på.

Assagioli så på psykosyntesen som en prosess hvor individet blir kjent med seg selv og sine sider, hvor målet er å leve i takt med sitt sanne jeg, i en enhet med den høyere bevisstheten som alle mennesker innehar, men som ikke alle er i stand til å oppleve på grunn av hindringer i gamle tankemønstre og uforløste følelser.

Den psykosyntetiske prosessen består av fire faser som man må gjennom for å utvikle seg som menneske, noe som aktivt må gjøres av personen selv, men gjerne med en psykoterapeut som veileder og støtte. Det er viktig å legge til at også psykoterapeuten selv må ha vært gjennom denne prosessen for å kunne veilede andre mennesker.

De fire fasene består av å få en grundig kjennskap til ens personlighet, å få kontroll over de ulike elementene av personligheten for å kunne desidentifisere seg fra den, å virkeliggjøre ens sanne Selv, og til slutt gjenoppbygge en ny personlighet rundt den nye kjernen (psykosyntese). Disse fasene skal vi her se nærmere på.

1. Grundig kjennskap til ens personlighet

For å bli kjent med seg selv og finne ut hvem man er, må man drive en form for undersøkelse av det ubevisste, i følge psykosyntesen. Her ligger hendelser vi har fortrengt, nedarvede bilder som skaper konflikter i oss, redsler som lammer oss, alt som ligger under overflaten som har påvirket oss til å bli den vi er i dag. Dette er noe som også er kjent fra psykoanalysen, hvor særlig drømmetydning blir brukt for å bringe det ubevisste til overflaten. Assagioli fremhever skriving av dagbok som en god måte å få kunnskap om seg selv på. Gjennom skrivingen kommer gjerne ubevisste ting fram, noen mener sågar at dette skjer gjennom automatskrift, det vil si at det ubevisste overtar skrivingen. Gjennom andre teknikker, som blant annet kreativ meditasjon, kan man også gå i dypet av seg selv.

Videre må man også studere områder i det midtre og det høyere underbevisste for å oppdage evner og potensialer i oss selv, som vi ofte undertrykker på grunn av redsel og mangel på forståelse. Her må individet studere sine tanker og følelser så objektivt som mulig for å forsøke å forstå hvorfor man handler som man gjør. Ofte finner man at tankemønstre og adferdsmønstre er etablert allerede i barndommen, at måten man tenker på er tillært fra ens egne foreldre og omgivelser, og ikke nødvendigvis er i tråd med det sanne selvet. Følelseslivet kan være hemmet som følge av tidlige opplevelser, kanskje ble man oppdratt i et hjem hvor man ikke skulle vise følelser, kanskje er man preget av mye kritikk og lite positiv oppmuntring, eller kanskje undertrykker man følelser som følge av psykisk eller fysisk mishandling.

Gjennom den første fasen i psykosyntesen skal man altså kartlegge seg selv og sin personlighet, for slik å komme videre til neste fase som er å få kontroll over personlighetens elementer.

2. Kontroll over personlighetens elementer

Når man har avdekket det som er fortrengt, og sett hvorfor man føler og tenker som man gjør, skal man desidentifisere seg med det. Psykosyntesen skiller mellom selvet og det sanne selvet, hvor selvet er et produkt av all bagasje vi bærer med oss, et selv som er skapt ut i fra tillærte tanker og følelser. Det sanne jeget eller selvet er derimot kjernen i oss selv, det vi brakte med oss da vi ble født, en kjerne vi vil tilbake til for å oppfylle vårt innerste potensiale, for å leve i enhet med den høyere bevisstheten. I eksistensfilosofien omtales det sanne selvet som individets eksistens, i motsetning til det andre selvet som blir omtalt som essensen.

I motsetningen til den opprinnelige psykoanalysen, tror tilhengere av psykosyntesen at individet har en sterk iboende vilje, og at denne viljen er en sterk indre kraft som får oss til å utnytte våre ressurser. Noen har en svakere vilje enn andre, og i følge Assagioli er det gjerne de som domineres av kjærlighet som har mindre vilje, mens motsatt har de som domineres av en sterk vilje ofte mindre evne til å vise kjærlighet, noe som skaper ubalanse. Målet er en balanse mellom sterk vilje og kjærlighet, en forening av disse elementene er viktig i ethvert individs liv.

Når man desidentifiserer seg med tanker og følelser som er inngrodde mønstre basert på tidlige opplevelser, styrker man også sin egen vilje. Dette fordi at man ikke lenger lar tanker og følelser styre seg og fortelle hvem man er. Dersom du hele tiden sier til deg selv at du er nedbrutt og deprimert, blir du etter hvert dominert av depresjonen, du identifiserer deg med denne følelsen slik at den blir en del av deg. Om du i stedet observerer følelsen når den kommer, og sier til deg selv at nå prøver en følelse av nedbrutthet å komme over meg, klarer du etter hvert å se at du ikke er denne følelsen. Det er bare en følelse. Noe du har, i likhet med at du har tanker som hele tiden snakker i ditt indre. Dette er ikke noe du er.

 

I denne fasen hvor man skal få kontroll over personlighetens elementer, må man hele tiden være bevisst for å klare å skille mellom hva som er det sanne selvet og hva som er det konstruerte selvet. Når man etter hvert klarer å skille mellom disse selvene, styrkes også viljen til å leve i takt med den man egentlig er, til å virkeliggjøre sitt sanne selv, som er fase tre i psykosyntesen.

3. Å virkeliggjøre det sanne selvet

Når man er blitt godt kjent med sine bevisste og ubevisste tanker og følelser, redsler, drømmer og lyster, og klarer å se at man selv kan styre disse elementene, er man i stand til å virkeliggjøre den man egentlig er, sitt sanne selv. På et høyere bevissthetsplan forener man da det lavere jeget med det høyere selvet, altså man utvikler seg åndelig og transpersonlig. Dette er imidlertid ikke noe alle verken kan eller vil oppnå på det stadiet de befinner seg i. For å utvikle seg selv kan ta lang tid, og man må nødvendigvis ofte gjennom flere mellomliggende faser i en vekstprosess.

På et lavere bevissthetsplan har mange likevel stort utbytte av å finne frem til kjernen i seg selv og skape nye identifikasjoner. Kanskje finner man ut at man vil bruke de sterke underliggende kreftene i personligheten til å utfolde seg kreativt, kanskje vil man bruke energiene til å søke sannhet som forsker eller filosof, eller utvikle seg i andre områder i livet som for eksempel i foreldrerollen. Det viktige er at man finner fram til den man selv ønsker å være, og at man lever ut det potensialet man har.

For mange vil en slik utviklingsprosess skje naturlig som følge av en eksistensiell krise, flere mennesker rapporterer om en oppvåkning etter at de har vært gjennom en vanskelig tid. Sånn sett er det naturlig at disse menneskene forteller at de ikke ville unnvært krisen de har opplevd, enten det dreier seg om fysisk eller psykisk sykdom, samlivsbrudd eller andre utfordrende situasjoner. For nettopp denne krisen gjorde dem bevisst på deres innhold i livet, og skapte spørsmål om hvem de er og hva de gjør her på jorda.

Andre mennesker er ulykkelige og føler en tomhet inne i seg, og søker derfor etter noe som kan hjelpe dem opp fra den likegyldige tilværelsen de lever i. De føler at de er langt borte fra den de engang var, og at de ikke lenger kjenner seg selv. Slike mennesker kan få hjelp til å gå gjennom den psykosyntetiske prosessen gjennom veiledning hos en terapeut.

4 – Psykosyntese – gjenoppbygging av ny personlighet

Når man har funnet ut hvem man er og hvem man vil være, starter arbeidet med å oppfylle dette i praksis. Prosessen med å etablere en velfungerende personlighet kan deles inn i tre deler. Først vil man nyttiggjøre krefter, egenskaper og energier som allerede finnes i vedkommende, noe som krever en forvandling av krefter som ligger ubevisste i individet. Assagioli mente at særlig veiledet meditasjon, såkalte fantasireiser, kan være til hjelp i denne prosessen. Så vil man arbeide med å utvikle mangelfulle trekk ved personligheten, noe som kan skje gjennom fremkalling og kreativ bekreftelse, eller gjennom metodisk trening av funksjoner som er underutviklet. Til slutt systematiserer og behersker man de ulike funksjonene i personligheten, slik at man skaper en helhetlig, solid sammensatt personlighet. Gjennom hele denne prosessen har man oppnådd psykosyntese, og man kan således oppleve livet som mer helhetlig, meningsfullt og kraftfullt.

Anbefalt litteratur

Som nevnt stammer psykosyntese fra den italienske psykiateren Roberto Assagioli (1888-1974). Med sin omfattende teori og praksis søker psykosyntesen individuell og felles vekst og utvikling i et mer samlet selv. På norsk er det blant annet samtaleterapeuten Trond Øverland som har skrevet om psykosyntese. I boken Psykosyntese – holistisk psykologi for allsidig utvikling oppsumerer Øverland de viktigste elementene i Assagiolis teorier. Dette er den første gode boken på norsk om psykosyntese, men forhåpentligvis ikke den siste!

Øverland har også oversatt boken Opplevelsen av psykosyntese som gir en god innføring i psykosyntese i teori og praksis. Boken er en artikkelsamlingen med mange relevante bidrag. Boken er også et vitnesbyrd om den forskning og skaperkraft som vokste fram i det amerikanske psykosyntesemiljøet på 1970-tallet.

 

Kilder

Assagioli, Roberto (1965). Dynamic Psychology and Psychosynthesis. In R. Assagioli (Ed.) Psychosynthesis (chapter 1). New York: The Viking Press.

Russell, Douglas (1981). Psychosynthesis in Western Psychology. Psychosynthesis Digest Vol. 1, No.1.

Øverland, Trond (2006). Psykosyntese. Muligheten Forlag.

Av
Maria Therese Føll
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

4 KOMMENTARER

  1. Har vært litt borti det og jeg likte det så godt at jeg hadde lyst å få en sånn utdannelse.

  2. Jeg er inne i siste semester ved NIP (Norsk Institutt for Psykosyntese) hvor jeg tar 4.årig profesjonsutdannelse i denne typen psykoterapi. Da NIP er den eneste skolen i Norge som tilfredstiller NFP (Norsk Forbund for Psykoterapi) og EAP`s …krav, er denne å anbefale. Legger ved link til den her:
    http://www.psykosyntese.no/

  3. Eckhart Tolle og hans tanker om egoet fikk jeg umiddelbart assosiasjoner til når jeg leste dette;) Like it!!:)

  4. Ingen tvil om at påvirkning/miljø former mennesket mye mer enn arv! F.eks., nettopp derfor kan hjernevasking skje i løpet av kort tid!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here