Pustens psykologi

Noen mener at de fleste mennesker puster feil på grunn av psykologisk ubehag som fører til kroppslige spenninger. Kan det hende at den bitre mannen med KOLS og Astma burde hatt samtaleterapi?

Red Faced and ChokingMennesket er kanskje født som en slags blank tavle, men vi er likevel langt i fra helt tomme ved unnfangelsen. Vi er blant annet født med noe som kalles emosjonelle styringssystemer. Fra første sekund begynner våre erfaringer å skrive seg ned i dette biologiske og psykologiske systemet. Gjennom kontakt med nærmeste omsorgspersoner lærer vi hvem vi er. En omsorgsfull og trygg familie borger ofte for en trygg og solid selvfølelse hos barnet. Motsatt vil en utrygg oppvekst stimulere de delene av vår psykologiske biologi som handler om panik, frykt og tilbaketrekning. Gjentatte erfaringer med å bli avvist, neglisjert eller utsatt for fare, kan skape en skjev “psykologisk grunnmur” i barnet som også kan hemme vedkommende i voksen alder. Av og til vil personer som er sviktet i barndommen oppleve tilværelsen som et utrygt sted, og dermed utvikler de ofte en slags livsorientering basert på en viss ”psykologisk alarmberedskap” store deler av døgnet. Noen kaller det grunnleggende negative leveregler (Young & Klosko, 2003), andre kaller det skript og noen vil kalle det en slags psykologisk vurderingsevne som er feilslått på grunn av mange vonde eller traumatiske erfaringer.  

Mennesker som på en eller annen måte er mishandlet eller har opplevd utrygge omgivelser gjennom store deler av sin barndom, har altså en tendens til å rammes av usikkerhet eller en følelses av hjelpesløshet, også i voksen alder. Frykten fra barndommen kan bli en psykologisk undertone i deres liv, og den hemmer dem både i relasjon til andre og forhindrer en konstruktiv selvutvikling. De er fanget av fortidens traumer, og de har ikke kontroll over følelsene og de negative impulsene som hjemsøker deres liv. Denne underliggende angsten er ikke en intellektuell affære, men en kroppslig følelse av usikkerhet. Dette skaper en fryktsom stemning i vedkommendes biologi og kroppen utsettes for mye belastning hver dag, selv om det egentlig ikke er noen grunn til å leve på anspent alarmberedskap.  

I denne artikkelen skal vi fokusere på hvordan mennesker med angst, frykt, sinne og usikkerhet kan rammes av forskjellige sykdommer, blant annet som følge av et uheldig pustemønster. Når vi hele tiden føler en viss fare eller trussel i ulike sammenhenger, den kan eksempelvis dreie seg om sosial angst, vil vi ofte puste på den måten som tilsvarer den alarmberedskapen vi opererer på. Det betyr en rask og ”overfladisk” pust som sørger for mye oksygen til kroppen i tilfelle vi må reagere raskt med angrep eller flukt. Det er ikke alltid så lett å forstå en person som plutselig opplever et panikkanfall eller plutselig stikker av fra festen uten videre forvarsel. Ofte sliter disse menneskene med emosjonelle reaksjoner som overmanner dem, setter ”fornuften” ut av spill og foranlediger impulsiv atferd.   

Dersom man ikke forstår noens irrasjonelle oppførsel, kan det ofte være en god ting å iaktta deres måte å puste på. Ofte vil en slik observasjon gi et godt innblikk i hva som plager vedkommende. Av denne grunn har de fleste skoler av yoga implementert et avgjørende fokus på det respiratoriske systemet og måten vi puster på. Både Buddhister, Sufier (en mystisk tradisjon innenfor islam) og Hinduer vil vektlegge gjenoppretting av naturlig og rolig pust før de guider eleven opp mot høyere former for bevissthet og selvutvikling. Dette er ikke noe som kun er viktig i en ”åndelig” eller psykologisk forstand, men noe som unektelig er av stor betydning for menneskets helse i forhold til de psykosomatiske aspektene. Flere studier som tar for seg de psykologiske aspektene ved somatiske tilstander (psykosomatikk), eksempelvis astma, finner et mønster av kroniske muskelspenninger (opplevelsen av angst) som en betydningsfull premorbid risikofaktor.    

De fleste puster feil

  Dersom vi skal tro på Israel Regardie (1970 og 1984), en kjent psykoterapeut og okkultist med faglig ekspertise innenfor yoga og psykoterapi, er det sannsynlig at de aller fleste av oss har en uheldig måte å puste på. En slik oppsiktsvekkende påstand er kanskje litt bråkjekk, men Regardie, og mange med ham, begrunner utsagnet rimelig godt. Et litt trivielt eksempel er menn som går med belter stramt fastspent rundt midjen. De tvinges ofte til å puste med øvre del av brystet ettersom mageregionen er spent fast under press. Hos kvinner ser man ofte tilfeller av det motsatte. Her kan trange brystholdere utøve ett press på øvre del av brystkassen slik at kvinnen tenderer til å bruke de midtre eller nedre delene av lungene. Vi snakker her om et tilfelle hvor brystholderen er såpass stram at det blir vanskelig eller ukomfortabelt å løfte brystkassen frem for å frigjøre kapasitet øverst i lungene. I slike tilfeller handler det om problemer som kan løses i en håndvending, men dessverre er det ikke bare å løsne på beltet hvis den respiratoriske ubalansen skyldes emosjonelle plager. Ved angst og uro vil hele pusteprosessen i mange tilfeller være hemmet som et resultat av muskulære spenninger. Det fører videre til et mangelfullt oksygeninntak som igjen avstedkommer en laber livskraft.    

Den bitre mannen med KOLS

  La oss se for oss en litt sørgelig prototyp: Bitter mann i førtiårene som røyker sigaretter for å roe ned nervene. Han hviler sin stolthet i at han er norsk statsborger med et stamtre full av arisk blod: ”Jeg er i alle fall norsk, ikke noen jævla svarting!” I tillegg er han ”normal” fordi han liker damer: ”Jeg er normal, ikke en forbanna homo!”. Hvis man forsøker å appellere til refleksjon, human toleranse eller en slags kulturrelativisme i samtale med denne mannen, er det stor sannsynlighet for at man ikke når frem. Det betyr ikke nødvendigvis at mannen er dum, men det betyr at vi ikke når frem til hans ”fornuft”, men isteden kommer til å berøre hans stolthet eller territoriale problematikker. Altså problemer som handler om en lav selvfølelse og et kompenserende sinne som forsøker å vinne respekt og selvhevdelse på utilregnelige og uheldige måter. Våre argumenter overfor den bitre mannen kan være så gode de bare vil, men det vi oppnår er å krenke ham og kanskje sette han i en posisjon hvor han må forsvare et område hvor han har plassert noe av sin status og stolthet. Når en person er sårbar, lett krenkbar og usikker (jf. narsissistens mangel på anerkjennelse og kjærlighet), vil nye innfallsvinkler i sakens anliggende (her homofobi og rasehat), uansett hvor gode de er, oppleves som et angrep. I dette tilfellet er det sannsynlig at mannen går rundt med en ganske høy grad av forsvarsberedskap, det viser seg kanskje som bitterhet (størknet aggresjon) eller et impulsivt temprament som antennes ved den minste konflikt. Poenget er at en slik grad av antagonisme kan slite på mannens kropp og muligens kveler hans indre organer i siste ende. Han utvikler KOLS (Kronisk Obstruktiv LungeSykdom), og muligens henger det sammen med alle sigarettene han inhalerer i løpet av en dag, men dersom vi skal tro på Regardie og eventuelt andre fagfolk innenfor blant annet karakteranalyse, kan det hende at mannens antagonistiske relasjonsmønster også spiller en rolle i forhold til hans fysiske helse. (Vi kunne også nevnt den psykologiske komponenten i sigarettavhengighet, men det belyses i artikkelen som heter Slutte å røyke i følge Freud). Når man forsøker å nyansere denne mannens rasediskriminerende holdninger, opplever han det som et angrep mot hans egen person og selvverdi, og derfor blir han enda mer fastlåst i sin fiendtlighet. Gjennom en alminnelig dag puster han så mye på aggressiv alarmberedskap at kroppen stadig slites. Ved neste legebesøk supplerer doktoren KOLS diagnosen med astma og gir ham en inhaleringsanordning som han benytter seg av mellom sigarettene. I midten av femtiårene dør han av et hjerteinfarkt.  

Vi vil ikke propagere noen direkte sammenheng mellom KOLS, Astma og et anspent psykologisk og emosjonelt forsvarsverk, men det finnes gode forskningsrapporter som i alle fall mener å se en link mellom måten vi puster på, et aggressivt eller fryktsomt følelsesrepertoar og blant annet hjerte- og karsykdommer. Nevrologien viser oss hvordan mange moderne livsformer er med på å øke aktiviteten i RASERI-systemet, og konsekvensene av dette er selvfølgelig omfattende. I tillegg til en generell misstemning i det sosiale bilde, viser forskning at irritasjon og eventuelt fiendtlighet som toneangivende følelser hos mennesket representerer den største årsaken til utvikling av hjerte- og karsykdommer. I boken Emosjonell Intelligens gjør Daniel Goleman (2002) et poeng ut av at det faktisk er farligere å være sint enn å røyke. Han refererer et forsøk som viser at en iboende fiendtlighet eller bitterhet er en mer avgjørende predikator for hjerte- og karsykdommer enn røyking. Rent akademisk sett er det kanskje en litt politisk ukorrekt formulering, men det illustrerer nok en gang de psykosomatiske aspektene ved våre emosjonelle reaksjonsmønster. Forståelig nok sikter også veldig mange psykoterapeutiske metoder på å oppøve evnen til å regulere følelser. Kognitiv terapi er opptatt av hvordan vi persiperer vår virkelighet. Dersom vi ser verden gjennom en negativ linse og tenker i nedslående baner, vil våre emosjonelle styringssystemer aktiviseres i takt med dette og videre skape et anstrengt klima i hele kroppen. Dersom vi kan endre tankene våre og måten vi opplever verden på, vil vi også kunne dempe de negative biologiske reaksjonene og dermed høste en fysiologisk helsegevinst. Av denne grunn er mitt forslag at den bitre mannen burde tilbys noe mer enn astmamedisin. Kanskje ville det være avgjørende for hans helsetilstand at fokus også ble lagt på de psykologiske komponentene ved mennesket?  

Aktiveringen i de emosjonelle og territoriale dimensjonene i mennesket forstyrrer de respiratoriske systemene og ligger som en ”skjult” premorbid faktor i en rekke sykdomsforløp. Man kan utfordre fastlåste og rigide ideer og forstyrrelser i psykoterapi, men hvis de emosjonelle plagene virkelig har ”frosset” seg inn som muskelspenninger og kortpustethet i personens vesen og væremåte, forekommer det fornuftig å ha et øye for denne dimensjonen i behandling.  

La oss følge en ganske anerkjent idé om at luften er bindeleddet mellom kropp og psyke. Tidlige skjevutviklinger i RASERI-systemet, som handler om barnets statusorientering og behov for selvhevdelse, tar rett og slett livet av den innvandrerfiendtlige homofoben, og kanskje kunne denne mannen fått et lengre liv (ayama) hvis han lærte seg å puste (prana) riktigere? Prana har mange betydninger, men referer overordnet sett til livskraft og vitalitet forbundet med inntak av oksygen. Siste del av ordet, ayama, betyr at noe skal forlenges eller utvides. I yoga handler det om å få kontroll på pusteprosessen (spesielt i den teknikken som nettopp kalles panayama), mens i en mer åndelig kontekst handler det om å forlenge livskraften, noe som kanskje er to sider av samme sak. Poenget er at en slik praksis sannsynligvis ville være med på å dempe den emosjonelle temperaturen og gjøre den bitre mannen mer åpen i forhold til en videre selvutvikling (supplement til en passende form for psykoterapi?). Mannen har trolig hatt konflikter i forhold til selvhevdelse i tidlig alder. Kanskje ble han mobbet eller latterliggjort i familien når han forsøkte å sette sine grenser og utvikle selvstendighet? Dette kan som nevnt sette alvorlige psykologiske spor hvor man senere i livet havner i rigide forsvarsmønstre som hele tiden handler om å bekrefte seg selv og sin egen verdi, av og til med aggressive metoder. Det er psykologisk, emosjonelt og fysisk utmattende å leve på denne måten.    

Kunsten å bedrive ”pustekontroll”

  Paramahansa Yogananda var en indisk yogi og guru som introduserte vesten for meditasjon og yoga i sin bok Autobiography of a Yogi (denne utg. 2006). Hun er ikke den eneste som har åpnet vestens øyne for yoga, men denne boken har hatt en avgjørende betydning, og i senere tid fått status blant de hundre viktigste spirituelle bøkene som er skrevet. ”Yoga works primarily with the energy in the body, through the science of pranayama, or energy-control. Prana means also ‘breath.’ Yoga teaches how, through breath-control, to still the mind and attain higher states of awareness”. (Yogananda, 2006). Slik oppsummerer hun kunsten å bedrive ”pustekontroll”.  

Det finnes en rekke ulike pusteøvelser hvor den tilsiktede hensikten er harmoni i våre ”emosjonelle og territoriale grunnvoller”. Øvelsene skal forlenge livet gjennom kontroll på bindeleddet mellom sjel og legeme. Samtidig kan man betrakte pranayama som en slags øvelse i pasifismens navn da den etter alt å dømme demper de oppviglerske kreftene som erobrer eller forsvarer både territorium og status. I folkepsykologisk forstand er vi inne på den delen av psyken som vi av og til mener når vi snakker om ego. Når man forsvarer sin stolthet, forsvarer man sitt ego, noe som rett og slett betyr at man forsvarer sin status i flokken. Fra biologiens side er dette systemet forbundet med raseri og sinne. I utgangspunktet er det ikke et spesielt sivilisert system, men det temmes gjennom våre kulturelle normer og dannede livsstil. Likevel er det mange som sliter med selvhevdelse og status, og lever et liv, som minner mest om en krig, hvor poenget hele tiden er å tilkjempe seg en status og anerkjennelse som man innerst inne føler at mangler.    

Kilder

Regardie, Israel (1984). Complete Golden Dawn System of Magic (1st Edition). USA, Falcon Press.

Regardie, Israel (1970): Eye in the triangle: an interpretation of Aleister Crowley. Llewwllyn Publications, St. Paul, Minn.

Yogananda Paramahansa (2006). Autobiography of a Yogi. Self-Realization Fellowship.

Young Jeffrey E., Klosko Janet S. & Weishaar, Marjorie E. (2003). Schema therapy – a practitioner’s guide. New York: The Guilford Press.    

Av Sondre Risholm Liverød WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

6 KOMMENTARER

  1. Dette er det verst sprøytet jeg har lest på lang tid. Innvandringspolitikk og KOLS ? Må være en ukjent sammenheng….

    God bedring.

  2. Jo det er mange som vil ha nytte av det. Men hva med dem som blir født med astma f.eks?

  3. Enda en veldig bra art. som forteller noe om hvordan miljøet påvirker oss og er med og former vår personlighet, til et godt sosialt samspill og liv og eller til det motsatte! I et hjem hvor det ikke er rom for anerkjennelse, hvor barnet ikk…e blir sett og verdsatt bare fordi det er til, men kun blir stilt krav til og vist frem i anledn. hvor omsorgspersonene kan sole seg i glansen av deres prestasjoner, der hvor du aldri kan vise følelser eller uttrykke dine behov, fordi alt er på de voksnes premisser, utvikles også de ” forherdede barnesinn. ” Foreldrene trenger ikke være onde, men gir omsorg i forhold til de fysiske – men klarer ikke å følge opp de psykiske behov slik barnet trenger dette! Dette blir da personer som bærer på en livssmerte og dermed opplever psykosomatiske lidelser tidl. i livet samt store traumer/forstyrrelser i nære relasjoner! ” Det oversette barnet ” er også personer det ikke er mulig å etablere forhold til uten selv å bli neg. preget, ja kanskje til og med ødelagt hvis en ikke kommer seg ut i tide! Her må jo narssissistiske personligheter ha blomstringsmuligheter! Og stakkars de barn som kommer til i slike relasjoner! Huff!Vis mer

  4. Hvis riktig pusteteknikk åpner for et lysere sinn, da må jo det sammen med samtaleterapi være eneste mulighet, for en rigid og fastfrosset personlighet, å komme inn i et endret livsmønster og dermed også til mulighet for en bedret livskvalitet! Men da må personen selv se – og tro på denne muligheten og hvilken positiv endring den kan føre til! Her tror jeg problemet vil være større jo eldre personen er og kanskje er redselen for å se sitt sanne jeg en enda større sperre!

  5. Bra artikkel – gav gjenklang og åpnet nysgjerrigheten videre. Men, lurer nok på om den stereotypen som skildres trolig hadde fått astmadiagnose først – så kols… Astma og Kols er på mange måter samme sykdom med den viktige forskjell at as…tmatikernes betennelsesreaksjoner opphører i korte eller lange perioder, mens kolseren har en kronisk, i liten grad behandlingsbar, lungeobstruksjon… Det jeg kunne tenkt meg utdypende refleksjoner om bevissthet på pusten rett og slett vil kunne helbrede psykisk lidelse der angst er underliggende..?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here