Selvutviklende drømming

Man kan lærer seg å være oppmerksom på at man drømmer (lucid dreaming), noe som gir en helt ny arena for utfoldelse og psykologisk selvutvikling.

Lucid dreaming” er den engelske betegnelsen på en teknikk hvor man gjennom trening oppnår en bevisst tilstedeværelse i drømmen. Man lærer seg å være oppmerksom på at man drømmer, noe som gir en helt ny arena for eksperimentell utfoldelse og selvutvikling. Når vi vet av vi drømmer, er mulighetene for å utfordre seg selv og høste nye erfaringer nærmest ubegrenset. Spørsmålet er hvordan man kan oppnå en bevisst oppmerksomhet i drømmen. Hvordan kan vi bruke drømmer i selvutviklingsøyemed?

Bevisst drømming krever en del øvelse, men for noen mennesker kommer det naturlig. Alle kan imidlertid lære seg bevisst drømming. Først og fremst krever det en skjerpet oppmerksomhet, bevissthet og tålmodighet. Å lære seg å drømme bevisst er som å lære seg et nytt språk. Du må rett og slett lære deg språket til dine drømmer, din underbevissthet, hvordan ditt eget sinn fungerer og hva som beveger seg i dypet av din personlighet. Det er en utfordrende affære, men også uhyre spennende og psykologisk utviklende.

 

Å huske drømmer

lucid dreaming

For å lære seg å være bevisst til stede i drømmen, må man først trene opp sin egen evne til å huske drømmer. Noen mennesker husker ingen av sine drømmer, mens andre kan fortelle om dem i timevis. Drømmeerindring er uansett en teknikk som de fleste kan tilegne seg med små grep og tålmodighet.

Teknikker som kan hjelpe deg å huske drømmene dine inkluderer:1

  • Slappe av og ikke prøve altfor hardt å huske. Høye og anstrengte krav til egne prestasjoner vil ofte forringe dine hukommelsesevner betraktelig.
  • Forsikre deg om og om igjen om at du kommer til å huske drømmen. Si til deg selv at du skal huske drømmene før du legger deg om kvelden. Slike selvinstrukser, uttalt med en tydelig stemme, har ofte mer effekt enn man forventer.
  • Ha en drømmedagbok ved siden av sengen din og skriv ned det du husker idet du våkner.
  • Forsøk å ligge helt stille når du våkner og gjenkall drømmen. Dersom du står opp eller beveger deg mye, vil ofte hjernens motoriske programmer koble inn og forstyrre korttidshukommelsen hvor erindringene fra nattens drømmer er lagret.
  • Hvis du ikke kan huske drømmen din, prøv å skriv ned de første ordene du kommer på og å tenke over dem. Dersom du gjør dette med en gang du våkner, er det sannsynlig at disse ordene på en eller annen måte er relatert til nattens drømmerier.

Andre tips:2

  • Få mye søvn
  • Skriv ned alt du husker i drømmedagboken, som eksempelvis et navn, et ansikt eller et rom.
  • Hvis du våkner midt på natten, skriv ned drømmen din med en gang. Du kan bruke nøkkelord. Lange dialoger vil som regel bli uklare og diffuse.
  • La din første tanke når du våkner være: Hva drømte jeg nettopp om? (I stedet for – Hva er det jeg må gjøre i dag?)
  • Ikke gjør noe på morgenen før du har husket drømmen din. Ligg stille helt til du har et klart bilde og en tydelig fornemmelse for drømmen.
  • Merk deg nøkkelord: humør, følelser og bruddstykker og forsøk å rekonstruere historien ut i fra dem.
  • Prøv å huske scener fra drømmen i motsatt rekkefølge, fra den siste tingen som hendte til den første.
  • Hvis noe du opplever i løpet av dagen minner deg om drømmen, skriv det ned.
  • Prøve å stille inn vekkerklokken slik at du våkner fra drømmene dine. Drømmetilstand i REM-søvn forekommer i intervaller på 90 minutter. Dersom du våkner midt i en drømmefase, er sjansen for å huske drømmen atskillig større.

 

Virkelighetstesting

Etter hvert som du blir bedre i stand til å huske drømmene dine, er det på tide å innføre en ny teknikk som kalles virkelighetstesting. Du bør helst praktisere virkelighetstesting flere ganger om dagen. Gjerne hver gang du husker det og når ting minner deg om drømmene dine.

En intensjonell testing av virkeligheten hjelper deg å utvikle de egenskapene du vil trenge når du sover for å avgjøre om du drømmer eller ikke. Drømmer jeg nå? Det er spørsmålet som skal dukke opp i drømmeland og en erkjennelse av at scenarioene som utspiller seg tilhører drømmen, er inngangsbilletten til å ta kommando i egne drømmer og utfordre seg selv på nye og berikende måter.

Poenget med å utføre virkelighetstester er å skape et mønster hvor du gjentatte ganger gjennomgår en bestemt prosedyre. Når slike prosedyrer blir en vane for deg, vil de svært ofte gjenta seg i drømmene. Det betyr at prosedyrene du har for å avgjøre kvaliteten på en situasjon, virkelighet eller drøm, vil dukke opp automatisk i drømmene og dermed er du plutselig i stand til å avsløre at du drømmer.3 Hvordan utfører man en såkalt virkelighetstest?

1)     Utfør en virkelighetstest

Å utføre en virkelighetstest kan gjøres på flere måter. Noen tilegger seg en vane hvor man teller sine egne fingre flere ganger i løpet av dagen. Man kan også forsøke å telle andre sine fingre. Dette er en såpass uvanlig affære, og når man gjør det til en vane, vil den særegne prosedyren også dukke opp i drømmer. I mange tilfeller vil denne vanen være så spesiell at man umiddelbart stiller spørsmålet hvorfor man teller fingrene sine, og dermed dukker prosjektet om å tilstrebe en bevissthet i drømmeland plutselig opp. Når dette skjer i drømmen, er man i en posisjon hvor man har mulighet til å avsløre at man drømmer, og dermed bli bevisst at man befinner seg i drømmeland.

På samme måte, liker mange mennesker å se på klokken for å sjekke om de er våkne eller ikke. Du ser på armbåndsuret, ser bort og ser så på det igjen for å undersøke om tiden har løpt normalt. Forsøk å få tiden til å forandre seg mens du ser på klokken. I en tilstand hvor du åpenbart er våken, vil en slik test kanskje fortone seg som idioti, men husk at poenget er å anlegge en ny vane. Hensikten er å tillegge seg “unormale” vaner som blir så inkorporerte at de gjentar seg i drømmen, og da er mulighetene for å avsløre drømmen atskillig større. 

Å ha med seg en skriftlig tekst er en annen effektiv test. Her er poenget å ha med seg en skriftlig tekst i lommen gjennom dagen. Les teksten, se bort, og se på den igjen for å avgjøre hvorvidt den har forandret seg. Hvis du drømmer, vil teksten forandre seg når du leser den på nytt omtrent 75% av gangene. Dersom du leser den ennå en gang, vil den forandre seg i 95% av tilfellene i drømmeland.

 

2)    Innbill deg at dine omgivelser er en drøm

Hvis du tror at du er våken, prøv å se for deg hvordan det ville vært dersom den aktuelle situasjonen var en drøm. Prøv å konsentrer deg og innbill deg at alt du erfarer; lukt, lyd, smak og synsinntrykk, er en drøm. Se for deg merkelige transformeringer, superkrefter og andre rariteter og hold fast ved den følelsen.

3)    Se for deg at du gleder deg over en drømmeaktivitet

Kunne du tenke deg å fly, flyte eller løpe som vinden? Se for deg at du gjør noe du liker i drømmeverdenen.

 

Drømmetegn og Utløsere

Det finnes spesielle symboler og tegn vi kan gjenkjenne som typiske for drømmens landskap. Disse symbolene kan gi oss verdifulle tips om at den pågjeldende hendelsen tilhører drømmen og at vi faktisk ikke er våkne. Det å ikke være i stand til å bevege seg, at vi kan puste under vann, flygende griser og lignende gjør oss klar over at vi drømmer.

Hvis man gjør seg kjent med disse tegnene når man er våken, så er det lettere å gjenkjenne dem når man sover. Du kan også jobbe med å utvikle drømmetegn og spesielle utløsere. Når Ivan Campuzano foretar virkelighetssjekker så forteller han seg selv at neste gang han ser på klokken sin – så drømmer han. I mange tilfeller gjør han selvfølgelig ikke det, men når han pålegger seg en slik delvis absurd selvinstruks, dukker den også opp i drømmeland, og dermed har han en mye større mulighet til å bli bevisst i drømmen.

Drømmetegn er ofte unormale eller usannsynlige, som for eksempel flygende lilla kuer, men de kan også være normale ting som for eksempel svikt i en eller annen funksjon. Plutselig ser man veldig dårlig, hører ikke hva som blir sagt eller mister bevegeligheten.

Andre svikt kan dreie seg om enkle ting. En lysbryter har sluttet å fungere, bilen har stoppet, en venn snakker rart eller at man helt plutselig befinner seg naken på et offentlig sted.

Steder kan også være viktige tegn på at vi drømmer. Hvis du plutselig befinner deg i en stor kontorbygning i New York, men egentlig bor på Majorstua i Oslo, så er New York scenarioet kanskje usannsynlig. Men når vi drømmer hopper vi ofte over normal logikk og det faktum at kontorbygningen i New York er en uregelmessighet fabrikkert av drømmen og presentert som virkelighet for vårt indre øye.

Andre underlige og kanskje mer subtile endringer i oppførselen kan også være drømmetegn og hint som kan hjelpe oss i retning av en bevisst tilstedeværelse i drømmen. Dersom din normalt veldig stille venn er høylytt og irriterende og den sarkastiske svogeren din er litt for hyggelig, så kan dette være tegn eller såkalte utløsere som bør få deg til å stille spørsmål med virkeligheten, gjøre en virkelighetstest, og kanskje innse at du drømmer.

For å kunne bruke drømmer til selvutvikling, er det viktig å øve seg på å oppdage drømmetegn. Dersom vi ikke forbereder oss i våken tilstand, tar vi dem for gitt når vi sover og går således glipp av muligheten til å være bevisst på drømmens territorium. Vi tror på alt vi ser, samme hvor umulig og usannsynlig det er. Av den grunn er det ikke alltid like lett å avsløre en drøm som spillfekteri for ditt indre øye og ikke virkelighet.

En drømmedagbok kan hjelpe deg å gjenkjenne dine personlige drømmetegn. I drømmedagboken loggfører du spesielle kjennetegn som du kan være oppmerksom på og orientere deg etter for å avsløre en drømmetilstand eller gjøre den bevisst. Personlige kjennetegn er ofte gjentakende. Det er vanlig at man ikke er i stand til å bevege seg, men dette fenomenet er ganske generelt og symboliserer som regel en følelse av håpløshet eller maktesløshet. Det finnes som regel andre og mer personlige tegn som for eksempel at skjorten er vrang, eller at du plutselig befinner deg i en bestemt by eller gate. Poenget er at det å gjenkjenne våre drømmetegn når man er våken, hjelper oss å skifte til bevisst drømming når vi sover.

Når du har laget en liste over kjennetegn og erindringer fra drømmene dine i dagboken, er det lurt å se over listen før du sovner.4

Mnemonisk Induksjon av Bevisste Drømmer

Mnemonisk Induksjon av Bevisste Drømmer eller Mnemonic Induction of Lucid Dreams (MILD) er en teknikk som er utviklet av Stephen LaBerge. MILD drar veksel på vår evne til å planlegge eller huske ting for fremtiden. MILD brukes idet man våkner fra en drøm.5

1)     Å stille inn drømmeerindring

Akkurat som en intern alarmklokke, still deg inn til å våkne fra drømmene dine, i stedet for å sove deg gjennom dem. Når du våkner, prøv å huske drømmene dine så nøyaktig som du kan.

2)    Fokuser på hensikten din

Når du sovner igjen, konsentrer deg om å fortelle deg selv at du vil huske at du drømmer den neste gangen du drømmer. Fortell deg selv dette om og om igjen.

3)    Se at du blir bevisst

Bruk visualisering og se for deg at du er tilbake i en drøm og gjenkjenner at du er i en drøm. Se etter et drømmetegn. Se for deg  at du utfører planer for din neste drøm.

4)   Gjenta til hensikten din er satt

Gjenta steg 2 og 3, fokuser på hensikten din om ha en tilstedeværende bevissthet i drømmene og dermed forstå at du befinner deg i en drøm. Se for deg denne gjenkjennelsen. Ikke la tankene dine vandre.

Induksjonstips: 

  • Fokuser på å forstå og se for deg denne begivenheten helt til du sovner, slik at det er din siste bevisste tanke.
  • Still inn vekkerklokken din til en time tidligere. Fokuser på din hensikt når du våkner og når du sovner igjen.6

Mer om drømmer

Under kategorien Drømmer finner du flere artikler som tar for seg ulike psykologiske aspekter ved drømming. På Psykologi-TV har WebPsykologen også postet en rekke innslag som drøfter hvorvidt drømmer har psykologisk betydning. I videoavdelingen finner du også en samling instruksjonsvideoer hvor det handler om å Ta kontroll på drømmer – Bevisst drømming. WebPsykologen har også et eget foredrag om Depresjon, drømmer og psykoterapi. Dersom du allerede har en god forståelse for drømmer og drømmens funksjon i menneskelivet,  og ønsker flere tips og utfordringer i forhold til bruk av drømmer som selvutvikling, anbefaler vi artikkelen Selvutviklende drømming for viderekommende.

Kilder

1)Sharp, William. Dream Manual—Tips for Remembering Your Dreams. Teaching Clinical Psychology: Ryder University [online]. Hentet fra, http://www-usr.rider.edu/~suler/dreamman.html

Fotnote 1

2)Lucidity Institute Staff (1998).  How To Remember Your Dreams. Nightlight—Lucidity Institute [online].  Hentet fra, http://www.lucidity.com/NL11.DreamRecall.html

Fotnote 2

3)Lucidity Institute Staff (2004, Juli 16). Lucid Dreaming FAQ. The Lucidity Institute [online].  Hentet fra, http://www.lucidity.com/LucidDreamingFAQ2.html#learnable

Fotnoter 3, 4, 5

4)  Dream Views Staff (2006). Dream Signs. Dream Views [online]. Hentet fra,  http://www.dreamviews.com/dreamsigns.php

Fotnote 4

5) Campuzano, Ivan (2008, Desember 25). How to lucid dream easy. Ivan Campuzano [online]. Hentet fra, http://ivancampuzano.com/how-to-lucid-dream-easy/

Fotnoter 4, 6 

 

Av Sondre Risholm Liverød &
 Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

  1. Det er ikke så godt forklart hva man skal gjøre NÅR man har tenkt å lucid drømme. Er det sånn at man bare plutselig helt uten videre, (ikke planlagt) at man finner ut at man er i en drøm, også begynner lucid drømmingen? For jeg har også lest at du må, fra det sekundet du legger deg, prøve så godt du kan å på en måte sove men samtidig være bevisst, også klarer du kanskje å havne i “lucid drømmeland” etter 20 minutter. Hva er riktig? Eller hvis det er 2 forskjellige metoder, hvilken burde jeg velge?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here