Selvutvikling eller egotripp?

Vi er ikke bare et ”jeg”, men også et ”vi”. Hvis selvutvikling sentreres rundt vår egen navle, bør det betraktes som et forfeilet prosjekt. Hva er New Age narsissisme og MEG-generasjonen?

Bøker om mindfulness og meditasjon har lovnader om mindre stress, mer livslyst, bedre helse, et sterkere immunforsvar og det er gjerne et poeng at oppmerksomhetstrening gjør oss i stand til å utrette mer og nå våre mål. En av farene ved selvutvikling er at man blir oppslukt av seg selv og sin egen vekst. Man risikerer at selvutvikling blir et egoistisk prosjekt som går på bekostning av å dyrke relasjoner til andre. I verste fall blir man så opptatt av sin egen utvikling at jobb og andre forpliktelser nedprioriteres. En kritikk mot den Østlige filosofien retter seg mot mennesker som isolerer seg og fordyper seg i meditasjon i årevis. De oppnår helt sikkert indre ro og mental balanse, men så lenge de lever i isolat, er det sosialt og samfunnsmessig helt utnyttig. Å være et menneske er både en individuell og en sosial affære. Vi er ikke bare et ”jeg”, men også et ”vi”. Hvis selvutvikling sentreres rundt vår egen navle, bør det sannsynligvis betraktes som et forfeilet prosjekt.

I WebPsykologen er vi veldig opptatt av selvutvikling, men ikke som en egotripp. Blant annet forstår vi selvutvikling som et prosjekt hvor vi forsøker å skape mer rom i oss selv, utvide selvforståelse og bli mer emosjonelt og sosialt fleksible. Dersom vi gjennom ulike selvutviklingsstrategier klarer å ”utvide vår identitet”, vil resultatet ofte være at vi i mindre grad har behovet for å forsvare grensene for hvem. Det betyr igjen at vi kan møte andre med større åpenhet og bifalle tilværelsen med en uhindret glød. Meditasjon og selvinnsikt kan gi mange personlige gevinster, men sekundært kan det berike andre mennesker og våre sosiale forbindelser. Rent faktisk kan et rolig og balansert menneske smitte andre med en tilsvarende ro. Med andre ord kan det øke graden av vennlighet og medfølelse. Jeg betrakter dette som et verdig argument for selvutvikling.

I dagens samfunn er yoga, meditasjon og selvutvikling ikke alltid forbundet med medmenneskelige og sosiale målsetninger. Dessverre er det slik at man ser at mage aktører og grupperinger på området kan assosieres med det man kanskje kan kalle ”New-Age-narsissisme” eller den såkalte ”Meg-Generasjonen”.

New Age er en kulturell strømning med referanser til hippi kulturen på 60-tallet. Det er en samlebetegnelse på religiøse og halvreligiøse grupperinger uten noen definert felles forankring, bortsett fra at de bedriver og forfekter ulike typer religiøs tro og praksis. New Age bevegelsen bebor et uhyre vidt spekter av framgangmåter for å oppnå kontakt med høyere intelligenser, leve riktig og forbedre sin fysiske og psykiske helse. Hvis man skal trekke frem en hovedsak i havet av alternative orienteringer, må det være et fokus på egen utvikling. Tidsskriftene på området har artikler om healing, alternativ medisin, engler, yoga, meditasjon, fortolkning av Tarot-kort, astrologi, studier av UFO-fenomener, kornsirkler og mye mer som grenser mot det overnaturlige. Aktørene er mange, og det er derfor vanskelig å si noe generelt, men man har etterhvert sett at en del av New Age fenomenet bebor en del egosentrisme. Dermed har begrepet New-Age narsissisme oppstått for å beskrive en kultur som er optatt å egen vekst og velbefinnende. Ofte opererer de under en fane av åpenhet, nestekjærlighet og ydmyk filosofi, men egentlig er prosjektene ofte av en ganske egosentrisk natur.

Narsissisme er i utgangspunktet en selvsentrert posisjon, og i følge flere teoretikere finner man altså en overvekt av selvsentrerte mennesker som eksponenter for New Age bevegelsen. Narsissisten er en person med en svak identitetsfølelse, en broket og uklar tilknytning til tradisjon og kollektivt ansvar, noe som ofte medfører problemer med å opprettholde gode relasjoner til sine medmennesker. Narsissisten er en person som lever i en desperat søken etter sitt ”sanne selv”, eller i alle fall en slags stabil selvfølelse, noe som fører ham ut på egosentriske korstog på leting etter meningen med livet. Dette er et ganske populært og til dels sosialt akseptert prosjekt, men å ”finne seg selv” indikerer at man dypest sett oppfatter sin egen livshistorie som ubetydelig, og det er intet mindre enn tragisk. Denne endeløse jakten på egenutvikling, blandet med yoga og andre spirituelle øvelser, er noe man spesielt ser i populærkultur og som et overklassefenomen i Hollywood. Hele prosjektet pakkes inn i en spirituell ramme som gir inntrykk av harmoni og nestekjærlighet, mens mange av aktørene egentlig surfer på en egosentrisk bølge. Hovedmålet er ”å finne seg selv”, og dessverre synes hensynet til det kollektive ansvaret å forsvinne i selvopptatte ritualer. I artikkelen The hostile new age takeover of yoga publisert av Slate oppsummerer Ron Rosenbaum poenget på en treffende måte.

The final step in the great journey of self-understanding the Yoga Journal editors have force-marched her on is realizing it’s all about her “relationship with herself.” Whitney Houston yoga: I found the greatest love of all—Me! It’s the return of New Age Me-generation narcissism. And there’s nothing worse than narcissism posing as humility” (Rosenbaum, 2007).

Dette er ett av de mest sentrale ankepunktene i forhold til religiøst inspirerte selvutviklingsteknikker hvor fokus rett og slett absorberes i personens egen navle. Det er individets egen opplevelsesverden som rangeres øverst på prioriteringslisten hvorpå de mellommenneskelige hensyn lett blir neglisjert. Mye av denne såkalte spiritualiteten er adoptert fra Østens filosofi, noe som ofte gir den en aura av godhet, men som Rosenbaum påpeker, hender det at denne østlige arven misbrukes av personer som skjuler sin egosentrisme i spirituelle tradisjoner som i hovedsak er kjent for vennligstemte verdensanskuelser. Rosenbaum har åpenbart et poeng når han påpeker at ingenting er verre enn narsissisme forkledd som ydmykhet.

Relaterte artikler

Kilde

Rosenbaum, Ron (2007): The Hostile New Age Takeover of Yoga I: online magasinet Slate: http://www.slate.com/id/2162283/pagenum/all/#p2

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

4 KOMMENTARER

  1. Kjempebra art. setter absolutt lys på et stort faremonent i dagens samfunn… Misforstått ivaretagelse av egen helse og velvære.. Narcissus selvforherligelse og feilslåtte egenomsorg forderver ham selv og alle rundt.. Er redd denne formen for “selvutvikling”, hvor balansen mellom “gi og få” blir som elefanten og musa på “gyngeplanken” er den enkle årsak til vår nye folkesykdom= ENSOMHET…

  2. Hei og takk for fin og interessant artikkel og hjemmeside og i den forbindelse legger jeg ved et utdrag fra boka “Tibetansk Medisin” (helbredelsesmetoder fra Tibet) rundt noe de kaller for “Åndelig materialisme”. Alle referanser er å finne nedenfor.

    Synes også din kommentar Lillian rundt ensomhet er interessant, for det er jo den og angsten mange prøver å komme ut av, men der mange ender opp med å kanskje bli enda mer ensomme, men med en mulig redusert angst. Ensomhet, angst, viljestyrke, glede og lykke er vel noen av de “ordene” og “temaene” som interesserer meg mest. “Glede” og et “gledesfyllt liv” og “viljestyrke” står nok øverst på interesselista. Sitter fortia med boka “Willpower” av Roy F. Baumeister og John Tierney.

    Beste hilsen hc, Tromsø

    “Åndelig materialisme”

    Opp gjennom tidene har de mystiske tradisjoners åndelige vei handlet om ødeleggelse av egoet eller et selvisk verdenssyn. I dag blir imidlertid denne metoden ofte kapret av personer som søker egoistisk velsignelse. I Cutting Through Spiritual Materialism understreker meditasjonsmester Chogyam Trungpa Rinpoche (1939-1987) betydningen av å bevege seg bort fra “åndelig materialisme”:

    “Det er viktig å innse at hovedpunktet i enhver åndelig praksis er å tre ut av egoets byråkrati. Det betyr å tre ut av egoets konstante ønske om en høyere, mer åndelig, mer overskridende versjon av kunnskap, religion, dyd, vurderingsevne, velvære eller hva det nå måtte være det enkelte ego søker. Man må tre ut av den åndelige materialismen”.

    Åndelig materialisme er egoets ønske om stadig mer åndelig læring. Egoistisk mentalitet kan bety å ganske enkelt bytte ut en verdslig fasade med en religiøs. Det åndelige supermarked er nå blitt så stort at det egoistiske intellektet kan fråtse i store mengder kunnskap og filosofi. I stedet for å bli mer uselvisk gjennom praksis er det en fare for at vi kan utvikle oss til hjerteløse dharma-intellektuelle. Dette er spesielt relevant når det gjelder tibetansk buddhisme, som er vidstrakt og dyptgående og forutsetter autentisk veiledning. De som tror de befinner seg på en åndelig vei, men som egentlig praktiserer åndelig materialisme og holder fast ved egoet, vil trolig komme til å lide av problemer med nervesystemet og mentale sykdommer.

    Fra boka “Tibetansk Medisin” av Ralph Quinlan Forde og fra kapittelet “Utforsking av det åndelige liv”.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here