Noen mennesker er gode støttespillere. De karakteriseres gjerne som gode medmennesker og utstråler en form for trygghet og ro som smitter over på andre. Det er rett og slett noe velgjørende i deres nærvær. Spørsmålet er hvilke egenskaper disse menneskene egentlig besitter. Hva er det de har, eller hva er det de kan, som virker så positivt inn på deres relasjoner til andre?
Hvis man spør de gode hjelperne om deres spesielle egenskaper, klarer de sjelden å svare. Mennesker som virkelig kan noe, trenger ikke å reflektere så mye over hva de gjør. De bare gjør det. Mennesker som er mer usikre og utrygge i sin rolle, trenger i større grad detaljerte oppskrifter på hvordan de skal forholde seg. En amatør er veldig bevisst sin oppgave helt til han eller hun blir så dyktig at de kan handle klokt uten å tenke seg om. Av den grunn kan man ikke lage en oppskrift på hvordan man blir et godt medmenneske eller en god hjelper. Man kan heller ikke spørre de gode hjelperne om hvordan de kan opptre så varmt og medmenneskelig, men kanskje kan vi likevel si noe generelt om hva som kjennetegner en god hjelper og et godt medmenneske.
I denne videosnutten snakker psykolog Sondre Risholm Liverød om gode egenskaper i hjelperollen.
”Mindsight”
La oss gå tilbake til spørsmålet om hva som karakteriserer en god hjelper eller et godt medmenneske. I videoen fokuseres det først og fremst på evnen til å tåle, forstå, akseptere og håndtere følelser på en romslig måte (Se artikkelen Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi). Man kan konseptualisere dette ved hjelp av ulike teorier, og jeg synes blant annet at dr. Daniel Siegels begrep om ”mindsight” er et veldig godt begrep og et godt utgangspunkt for å konkretisere gode medmenneskelige egenskaper. Mindsight betyr rett og slett at vi ser eller er oppmerksomme på vårt eget sinn. Istedenfor å fanges av livets vanskeligheter og overveldes av stress eller følelser, har vi evnen til å heve oss opp over livets impulsive normalitet og legge merke til hvordan vår egen psyke fungerer. Vi ser hvordan følelser og tanker kommer og går, og hvordan våre tankemønster stadig lurer oss inn i stress eller bekymring. Kanskje kan vi oversette ”mindsight” til ”sinnsyn”, og dette spesielle synet er på mange måter vårt ”indre øye”. Det er en innstilling og en måte å betrakte oss selv på som gir oss et større indre rom til å forvalte våre tanker, følelser og impulser. På den måten kan vi opparbeide oss evnen til å forstå vårt indre liv med større klarhet, noe som i neste omgang gir oss mer ro og bedre evne til å tåle stress og kompliserte følelser. Mennesker med velutviklet ”sinnsyn” vippes ikke så lett av pinnen. Ved å styrke oppmerksomheten til vårt ”indre øye”, har vi muligheten til å frigjøre oss fra vår sedvanlige autopilot. Mange studier viser at det vi foretar oss fra det ene øyeblikket til det andre, i høy grad foregår ubevisst. Bargh og Chartrand (1999) har en gjennomgang av mye vitenskapelig forskning på området og konkluderer med at opptil 95 prosent av handlinger besluttes ubevisst. De fleste av oss blir dermed diktert av inngrodde vaner og typiske reaksjonsmønstre, og det er slett ikke alltid at autopiloten tjener vårt eget beste. Livet er fullt av situasjoner vi ikke håndterer så veldig bra. Mange blir lett irriterte, bekymrer seg for ting de uansett ikke kan kontrollere, handler impulsivt, sier ting de ikke mener eller møter verden med mistillit og skepsis, noe som gjør at relasjoner til andre mennesker blir problematisk.
I denne sammenheng er nettopp ”Mindsight” en egenskap som kan hjelpe oss ut av livsmønstre vi ikke er tjent med. ”Mindsight” er en slags fokusert oppmerksomhet (vårt indre øye) som tillater oss å se det interne arbeidet som foregår i vårt eget sinn. Det hjelper oss å identifisere, navngi og temme følelser vi opplever, istedenfor å bli overveldet av dem.
Evnen til ”mindsight” eller ”sinnsyn” viser seg i forskjellen på disse to setningene:
- ”Jeg er trist” og ”jeg føler meg trist”
”Jeg er trist” er på mange måter et litt ”statisk utsagn”. Det er som om det låser oss fast til tristhet og levner lite rom for forandring. ”Jeg er trist” er med andre ord en ganske innskrenkende definisjon av oss selv, mens utsaget, ”jeg føler meg trist”, antyder evnen til å gjenkjenne en følelse, uten å bli fortært eller gjennomsyret av denne følelsen. Å si at man føler seg trist vitner om evnen til å se at følelser er noe temporært, noe som kommer og går som en del av livet, og ikke noe som har makt til å definere oss på en absolutt måte. ”Mindsight” er altså et begrep som omfatter vår evne til å betrakte vårt indre psykiske liv, akseptere det og dermed la det gå. Når vi ser følelsen med vårt ”indre øye”, ser vi følelsen som en bølge på vårt indre hav, og vi oppdager at bølger kommer og går. Vi avslører at følelser gir oss viktige signaler om vår situasjon, men ikke har makt til å overskygge hele livet. En slik erkjennelse styrker vår evne til å tåle følelser, forstå dem og ikke minst møte følelser på en mer direkte og åpen måte. Følelser av tristhet eller depresjon virker ikke lenger så truende fordi den melankolske sinnsstemningen ikke får lov til å farge hele livet, men i større grad oppfattes som noe temporært og forbigående. I videoen snakkes det om evnen til å tåle, forstå og uttrykke sine følelser. Det handler om å være i kontakt med følelser og våge å stirre selv de destruktive følelsene i hvitøyet. En god hjelper er sannsynligvis en person som har evnen til ”mindsight”, og i kraft av denne evnen kan vedkommende være til stede i vanskelige følelser med en trygghet og ro som smitter over på andre.
Å tåle følelser
Når vi skal støtte en venn, en kollega eller et familiemedlem som har det vanskelig, ser vi det ofte som vår oppgave å ”fjerne” den vanskelige følelsen. Kanskje er vi for raske til å si at ”det går bra” eller ”du må ikke tenke slik” og så videre. Faren er at vi ikke gir rom til de følelsene som faktisk er til stede, men isteden ivrer så mye etter å avhjelpe den andres smerte at vi rett og slett undergraver den andres opplevelse. Kanskje er det en form for flukt fra følelsesmessig ubehag som karakteriserer den ”dårlige hjelperen”, mens den ”gode hjelperen” i større grad tåler følelser. Kan hende det er slik at den ”gode hjelperen” illustrerer hvordan man kan være i følelsen, undersøke den og akseptere den uten å gå til grunne. Den gode hjelperen tar ingen lette utveier, tilbyr ingen ”quick fix”, unngår ikke problemet eller flykter fra følelsene som er på spill, men utviser et følelsesmessig mot som gir den andre trygghet og styrke til å stirre problemene i hvitøyet, kjenne på smerten, akseptere smerten og leve forbi den.
Hvis det stemmer at evnen til mindsight er noe av det som definerer et godt medmenneske og en god hjelper, vil neste spørsmål være hvordan man utvikler mindsight. Her viser det seg at mindsight er en mental ferdighet de fleste kan lære seg eller trene opp. Samtidig viser ny forskning at utviklingen av mindsight forandrer hjernen vår og blant annet styrker de strukturene i hjernen som handler om affektregulering og vår evne til å håndtere det mellommenneskelige på en god måte. Det viser seg faktisk at mindsight er det som ligger bak emosjonell og sosial intelligens. Faktum er at måten vi fokuserer vår oppmerksomhet former strukturer i hjernen, og i forhold til mindsight handler det altså om å observere vårt indre liv på en ikke dømmende og åpen måten. Siegel snakker om å observere ”the sea innside” (Se artikkelen: Mindfulness & vonde følelser). Dette er noe man trener opp i de fleste former for psykoterapi og det kultiveres på en svært effektiv måte ved praktisering av mindfulness meditasjon.
Elsk deg selv…
For å bli en god hjelper, må man først og fremst jobbe med sin egen indre balanse. Det er som regel i overskuddet vi har mye å gi til andre. Dette er en erkjennelse vi finner i mange av de store visdomstradisjonene. Da Jesus ble spurt om hva som var det viktigste i Bibelen, svarte han: «Du skal elske 
Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.» (Matteus 22,36). I WebPsykologen tar vi ikke stilling til det første Jesus sa i denne sammenheng, men andre del av budskapet virker klokt. Det betinger imidlertid at man har et utgangspunkt hvor man er glad i seg selv. Man må ha respekt for seg selv og bebo en slags grunnleggende følelse av å være verdifull. På en plattform av selvaksept og egenverdi kan den gode hjelperen vokse frem.
Det er selvfølgelig viktig med god kunnskap om menneskets natur for alle som skal fungere i en eller annen form for hjelperolle, enten det dreier seg om kurator på NAV, sykepleier, psykolog, lege og lignende. Utdanning og kompetanse er avgjørende for at vi skal gjøre en god jobb, men i hjelperollen er det et annet aspekt som kanskje veier vel så tungt. En god hjelper må jobbe med seg selv. Da jeg gikk på psykologistudiet i Aalborg, var egenterapi lagt inn som en del av utdanning. Ingen er noensinne helt i balanse, og et integrert og velfungerende psykologisk liv er noe vi kan jobbe med hele livet. I yrker hvor man bruker seg selv for å hjelpe andre, tror jeg det er helt avgjørende at man stadig jobber med seg selv ved siden av. Desto mer balanse og indre ro vi kan opparbeide i oss selv, desto mer har vi å gi til andre.
Dersom man skal gi ett konket råd om hvordan man kan utvikle sine egenskaper som en god hjelper og et skattet medmenneske, vil det være å oppøve sitt ”indre øye” noe man altså gjør både i ulike former for psykoterapeutisk selvransakelse og mindfulness meditasjon.
Relaterte artikler
I forhold til mindfulness har vi smalet våre artikler om dette tema på siden som heter Lær deg mindfulness.
Anbefalt litteratur
Vi benytter anledningen til å anbefale en av de seneste bøkene til Daniel Siegel som heter The developing mind – How Relationships and the Brain Interact to Shape Who We Are. I denne boken presenterer Siegel banebrytende forskning på tidlige relasjoner og utvikling av hjernen. Han er kjent for utviklingen av noe som kalles interpersonlig nevrobiologi, noe som rett og slett handler om hvordan vi utvikles som mennesker i relasjon til andre mennesker, og ikke minst hvordan dette er med på å forme hvordan hjernen fungerer og opererer rent fysisk. Ved hjelp av masse kliniske eksempler og en god fortellerstemme viser Siegel oss samspillet mellom mennesker og nevrale forbindelser i tidlig barndom. Han ser på konsekvensene av tidlige tilknytningsmønstre og hvordan det henger sammen md psykologisk velvære gjennom hele livet. Her er mindsight et nøkkelbegrep, og Sigel er blant de klinikere og teoretikere som er svært håpefulle i forhold til menneskets potensial for positiv vekst og endring. Spesielt fremheves meditasjon og mindfulness som et helt avgjørende redskap i forhold til selvutvikling.
Av Psykologspesialist Sndre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Allverdens teoretisk kompetanse kan aldri erstatte et «fang!» Utgangspunktet er i deg selv – en dyrebar gave, formet av livserfaring/fra de slag og gleder livet har gitt, kanskje mest det første, fra det lille barnet til voksenlivet. Evnen til å se den andre, empati, for så å videreføre dette – sympati, eller sagt med andre ord: å møte den andre der denne er og bare der – det gode medmennesket – er ikke alle forunt…. » Den vet best hvor skoen trykker som har eller har hatt den på! «
Virkelig noe å ta med seg!
«Man skal elske sin neste som seg selv.» som Websykologen nevner i artikkelen så fordrer det at man faktisk er glad i og setter pris på og akter seg selv. Man må kjenne denne følelsen i seg selv for i det hele tatt å vite hva det innebærer «å være glad i.» En person som verdsetter seg selv vil også virke tiltrekkende på andre. men, mennesker som har et følelsesliv i ubalanse kan «kanabalisere» på denne gode egenskapen hos andre og misforstår godheten og vennligheten som et utrykk for (erotisk)kjærlighet og blir forelsket i vedkommende. Dette kan i uheldige tilfeller få fatale konsekvenser dersom personen som verdsetter seg selv ikke er oppmerksom og klar over at det finnes mennesker med patologier som er villig til å gjøre alt i dets makt for å hevne seg og ødelegge vedkommende person. Dette har jeg dessverre opplevd. Min erfaring er at et sinnsforvirret menneske kan ødelegge liv. Så man bør derfor også være varsom med hvem man deler sin godhet og omtanke med.