Identitet, sosiale krav & relasjon del II

Identitet, sosiale krav & relasjon del II

Identitet
Identitet

I Del I av denne artikkelen beskrev vi likevekt som styrken og soliditeten i en persons selvfølelse. Spørsmålet er hva som egentlig kjennetegner mental likevekt. Religiøse tekster forteller om noen få mennesker som klarte å beholde en beundringsverdig likevekt på bakgrunn av sin sterke tro. Jesus Kristus og Buddha hvilte i en gjennomgripende tro på menneskets medfødte godhet. Uansett hvor nedrige handlinger en person stod ansvarlig for, og uansett hvor turbulent deres bakgrunn fortonet seg, ble de etter alt å dømme akseptert og inkludert dersom de ønsket det. Dette kan tyde på at emosjonell kontroll og fokus på en større mening langt utover ens eget liv er viktige aspekter ved mental likevekt. Mental likevekt er også et tema som drøftes mye under kategorien Livsfilosofi her på WebPsykologen. Spesielt i artiklene som heter Ekte lykke i følge Eckhart Tolle samt Tankekjør, giftige følelser og uro.
 
Dersom vi undersøker de personlige egenskapene som ligger innebygd i disse menneskene, vil vi være i bedre stand til å forstå de perspektivene de ønsket å dele med menneskeheten. En person med mindre grad av mental balanse ville for alt i verden unngått å bli bærer av kongens og hele befolkningens vrede, og det er få mennesker som er så modige og solid sammensatt at de forlater et liv i kongelig luksus for å leve i sølibat på marginale vilkår (Buddha). Disse storsinnede personlighetene levde og jobbet blant mennesker som i første rekke ikke forstod viktigheten av den meldingen som kringkastes av Jesus og Buddha i måten de levde på. I tider med massiv motgang beholdt disse mennene deres rolige sinnelag, og de mistet sjelden eller aldri fatningen. Den avbalanserte og storsinnede holdningen karakteriserte dem på alle plan og gav dem styrke til å fordrive følelser av hevngjerrighet, forstå de dypere lagene i menneskets natur, og dermed en psykologisk mulighet for å tilgi forræderen som forsøkte å slå bena under dem. Dette representerer på mange måter en svært overlegen og prisverdig eksistensiell livsorientering. Betyr så dette at det kun er «hellige» mennesker som har klart å opparbeide seg slike kvaliteter, eller eventuelt er velsignet med kvaliteter av denne typen?

 

Oppfinnere, innovatører, entreprenører og andre som forfølger en tilsynelatende umulig drøm eller strekker seg mot nesten uoppnåelige visjoner, er eksempler på folk som har likevekt. Muligheten til å tro på en drøm eller en større hensikten er ikke innenfor alle menneskers umiddelbare rekkevidde. Majoriteten eller den kulturen som omslutter slike personligheter vil ofte forsøke å trekke de visjonære ideene ned på jorden. Det er vanskelig å følge drømmer som strekker seg ut over kulturens normer og alminnelige måter å tenke på, noe som nettopp krever enorm selvstyrke og likevekt hos de menneskene som på tross av dette følger ideer med nyskapende målsetninger. Slike enestående mennesker med bemerkelsesverdig evner er som regel godt likt og besitter en nesten smittsmom livslyst.

 

Personen som beholder fatninger og roen i møte med sint kritikk viser emosjonell kontroll. Vi viser rett og slett mental balanse og likevekt når vi beholder kontrollen over oss selv i en vanskelig situasjon. Et sint eller frustrert barn som veiledes tilbake til en uttrykksmåte og en atferd som er under kontroll, blir sannsynligvis veiledet av en voksenperson som forvalter barnets emosjonelle temperatur på en god måte fordi vedkommende hviler i sin egen mentale likevekt. Den formen for atferd som er kontrollert og godhjertet stammer fra likevekt. En sjef som på en rolig og velmenende måte informerer sitt team om et nederlag, og klarer å forholde seg vennlig, forsøker å opprettholde likevekten blant de ansatte ved å unngå en følelsesmessig utfoldelse med negativt fortegn.

 

Et gruppemedlem kan uttrykke sinne i et forsøk på å få gjennomslag og forståelse for et viktig synspunkt. Paradoksalt nok er dette også et forsøk på å skape likevekt ettersom vedkommende trenger å bli hørt og forstått for å gjenvinne likevekten i den opphetede debatten. En sint reaksjon på en skarp irettesettelse er også et forsøk på å bringe likevekt til en situasjon. Barn kan rope tilbake til sine sinte foreldre i et forsøk på å uttrykke sitt perspektiv og få gehør for et bestemt poeng. Gjennom slike emosjonelle utbrudd, forsøker barnet å få en indre følelse av likevekt i møte med foreldrenes sinne og deres overlegne styrke. På sett og vis kjemper barnet tilbake mot sine foreldre for å etablere en følelse av selvstendighet og styrke som gjør barnet bedre rustet til å møte konflikter senere. Opprettholdelse av likevekt i en vanskelig situasjon betyr ikke at vi skal undertrykke eller unngå forekomsten av følelsesmessige reaksjoner, men stor grad av likevekt utstyrer mennesker med styrke til å forbli rolig i møte med motstridende krefter og konfliktfulle påvirkninger som opererer samtidig og beveger oss i forskjellige retninger.

 

La oss gå tilbake til Johanna og vurdere en alternativ tankegang i den vanskelige situasjonen hun plutselig befant seg. (Se artikkelen: Identitet, sosiale krav og mellommenneskelige forhold – Del I). Johanna er en hengiven kristen som har vurdert og studert grunnsetningene i sin religion. Hun er usikker på om hun har havnet på rett hylle i livet, og denne tanken forsterkes av all den motgangen hun opplever i relasjon til andre mennesker. Hun har derfor vurdert å bli nonne. Foreldrene mener hun burde oppleve livet i sin helhet, og vil at hun skal nyte livet og forhåpentligvis slå seg ned med en egnet person og etablere sin egen familie. De føler at datteren er en spesielt begavet person som ikke vil finne en forløsning eller fullbyrdelse ved å snu ryggen til verden og innskrives i et kloster. Etter hvert oppdager Johanna at mange mennesker er som henne. Noen er ikke klar over sitt problem, men fastholder at problemene skyldes andres upassende oppførsel, mens noen er klar over at de har et problem i mellommenneskelige forhold. Uansett er det mange mennesker som har det slik, og de befinner seg på forskjellige nivåer av forståelse og innsikt i de vanskelighetene som møter dem fra dag til dag. Johanna bestemmer seg for å ta en ny jobb og blir ganske snart akseptert som en del av det kollegiale fellesskapet; men det er noen som er skeptiske til hennes religiøse orientering. Det hender hun blir irritert og frustrert når de mangler evnen til å forstå og innse religiøse forhold som for Johanna er helt åpenbare. Hun forsøker å være modig og overbærende, og hun lytter og debatter de som forsøker å argumentere mot og kneble hennes trossystem. På arbeidsplassen kommer hun i kontakt med en kollega som på finurlig vis gjør Johanna utilpass og usikker. Johanna får vite at denne kollegaen bedriver mye løssnakk og baktaler Johanna på en svært negativ måte til de overordnede. Johanna blir selvfølgelig veldig såret, og bestemer seg for å ta en dags permisjon for å tenke. Gjennom denne dagen forsøker hun å vurdere sine valg og muligheter i møte med nok en konflikt. Neste dag stiller hun på jobb som vanlig og oppsøker sin sjef for å avklare de forholdene som angivelig har kommet opp bak hennes rygg. Hun gjør godt rede for situasjonen på en rolig og ryddig måte uten å bringe kollegaens navn inn i samtalen. Senere, da hun er pålagt å sende viktig informasjon til den samme kollegaen, gjør hun det uten å nøle.

 

På sett og vis lå det nå an til en ny konflikt, men siden Johanna nå har etablert mer trygghet i seg selv, klarer hun å løse konflikten uten å la følelser av sårhet og krenkelse forkludre situasjonen. Hun håndterer isteden situasjonen på en moden måte og lar ikke kollegaens ufine utspill påvirke henne i fullt så stor grad. Hun ignorerer det ikke, men tar tak i situasjonen, men denne gangen på en ryddig måte som ikke legger opp til videre konflikt og en slags sosial krigføring på arbeidsplassen.
 
Ettersom tiden går, innser Johanna at hun ønsker å engasjere seg i hjelpearbeid for hjemløse og forlatte mennesker. Hun begynner å gruble på en ny plan som kan gi henne mulighet til å realisere dette ønsket. Hun vurderer studiet i humanistiske og sosiale fag slik at hun på sikt kan arbeide med organisasjoner som hjelper den typen vanskeligstilte individer som Johanna vil arbeide med.

 

Her ser vi hvordan mange krefter utøver sin styrke på Johanna. Hun har familiens meninger, sin personlige tro og etter hvert har hun sin iboende styrke. Situasjonen er ganske lik den hun stod i ved den forrige arbeidsplassen, men siden hun nå opererer på styrken av en indre likevekt og selvtillit, er hun langt mindre sårbar for andres vurderinger og nedsettende kommentarer.

 

På dette tidspunktet er det interessant å se om Johanna klarer å gjenetablere et godt arbeidsforhold til sine kolleger, og hvorvidt hun klarer å formidle sine synspunkter på en måte som ikke skaper mer distanse og uvennskap. Ettersom hun gikk frem på en ryddig og ordentlig måte, uten å spre om seg med beskyldninger, viser det seg at ledelsen og kollegaene tar hennes innspill til etterretning og situasjonen endrer seg. Hennes valg og handlingsplaner er nå i langt større grad drevet av hva hun selv skal gjøre, snarere enn det andre mener og tror at hun skal eller burde gjøre. Når hun kommer opp i konfliktfulle situasjoner, føler hun fremdeles smerter og usikkerhet, men hun klarer å finne effektive måter som raskt løser uoverensstemmelser. Først og fremst tar hun til orde for sin side av saken, snarere enn å ignorere de andre eller trekke seg unna i bitterhet, og hun legger frem sitt synspunkt på en bestemt, men rolig og balansert måte. Det er sannsynlig at Johanna nå klarer dette fordi hun har investert mening og eierskap i et større og meningsfullt anliggende som strekker seg lenger enn småkonflikter på jobb. Hvorvidt andre er enig eller ikke enig med henne er ikke lenger alfa og omega, men kun små disputter som hun løser med ro fordi hennes livsprosjekt og selvstyrke hviler i en langt videre og mer betydningsfull målsetning. Johanna fant sin verdifulle investering i å hjelpe andre mennesker, men det er også mulig å finne tilsvarende prosjekter som ikke nødvendigvis bærer preg av uselvisk hjelpearbeid etc. Det handler om å finne noe som er sitt eget, noe som virker betydningsfullt og hensiktsmessig i et større og mer langsiktig perspektiv. Slike meningsbærende livsprosjekter gjør oss bedre rustet i de mindre konfliktene, rett og slett fordi vi ikke hviler all vår identitet i andres oppfattelser, men har våre egne prosjekter som er forankret i selvtillit, definerer oss og bibringer en større og mer tungtveiende hensikt til livets strabaser.

 

På denne måten er Johannas masse (mental likevekt) ikke lenger basert på ytre omstendigheter og andres aksept eller mangel på forståelse, men snarere basert på hennes egen aksept og videreutvikling av sine sterke sider. Selvfølgelig dukker det opp nye situasjoner med konflikt og harde ord, men Johanna har blitt flink til å sortere sine følelser og vurdere sitt eget ståsted på en åpen måte før hun responderer i disse konfliktene. Av og til kan en umiddelbar konfrontasjon med kollegaer være en god løsning for å markere sitt standpunkt, men som regel vinner man mest dersom det foregår med en viss grad av selvkontroll. Noen ganger hjelper det med et mildt eller begrenset utbrudd av sinne for å bringe en situasjon tilbake til normalitet. Johanna kan velge en slik innfallsvinkel dersom hun mener det vil endre situasjonen, og nå kan hun gjøre det uten at hun mister sin sinnsro. Den store forskjellen som har skjedd i Johannas liver er det faktum at hun ikke lenger dikteres av hva andre mener hun burde gjøre og hvordan de synes hun skulle oppføre seg, men isteden treffer hun valg og avgjørelser fundert i en indre aksept av seg selv. Hun er tryggere på seg selv og har funnet sitt eget livsprosjekt. Hun driftes ikke lenger av å tilfredsstille familien og alle sine religiøse læresetninger, noe som viste seg å føre til konflikt på mange arenaer, men har funnet frem til sine egne ønsker, behov og holdninger, noe som gjør henne til en person med likevekt. Det gjør også at hun håndterer mellommenneskelige situasjoner på en mye mer fleksibel måte. Hun trenger ikke å imponere eller hardnakket kjempe for andres aksept og meningslikhet, men kan hvile i en indre trygghet som avler fredsommelighet i møte med andre, og ikke konflikt slik som tidligere.

 

Tema i denne artikkelen er en videreføring av tema fra artikkelen med samme navn; Identitet, sosiale krav og mellommenneskelige forhold del I
 

Av Sondre Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer

WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

LIKNENDE SAKER

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar