Mentalisering eller skilsmisse

Evolusjonspsykologien hevder at dagens mennesker ikke er vesensforskjellige fra urmennesket. Fremdeles streber vi etter artens overlevelse på linje med andre dyrearter og på line med våre forfedre. Selv om konseptet om kjernefamilien kom inn i de fleste vestlige samfunn i nyere tid, har likevel flere av de gamle urmønstrene bestått. Man leter også i dag etter sin make, men på en mer sofistikert måte. Der urmennesket gikk ut, valgte seg en make, slo henne ned ved motstand og dro henne med seg hjem, opererer dagens menneske på et mer sofistikert eller sivilisert nivå. Dette er selvsagt satt på spissen, men sannsynligvis er det ikke så himmelropende langt fra sannheten.  

I denne artikkelen vil jeg se på moderne parforhold og de psykologiske prosessene som kan skape splid og uoverensstemmelser. I denne sammenhengen vil jeg basere meg på en teori om mentalisering. Mentalisering refererer til den strategien vi bruker når vi i en tilstand av overskudd forsøker å forstå og utlede den eksistensielle orienteringen til våre omgivelser. Det er fortrinnsvis Bateman og Fonagy som har kalt denne metakognitive egenskapen for mentalisering. Mentalisering er dermed sammenfallende med de høyere nivåene av bevissthet. Bateman og Fonagy (2007) har derfor utviklet en egen terapimetode som nettopp er myntet på opptrening av evnen til å innta flere perspektiver på tilværelsen. Dersom den paranoide narsissisten kan nyansere perspektivet som antyder at hele verden er ute etter å skade ham, og åpne for at kona dypest sett vil ham vel, vil han plutselig få et lite fristed hvor han slipper å forsvare seg. Det kan meget vel være begynnelsen på en langt mer behagelig tilværelse for en paranoid ektemann.  

I denne artikkelen vil jeg se på mentalisering og speiling som psykologisk verktøy i forhold til å redde et vaklende parforhold. Begrepene er hentet fra psykologien, men muligheten for å overføre begrepene til parforhold generelt er spennende. Jeg har forsøkt å finne ut om det er mulig at et par i krise kan finne tilbake til hverandre, og til et slags ”kurtiserende kjærlighetsspill”, ved hjelp av fokus på mentalisering og speiling.    

Mange skilsmisser og separasjoner

  Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå ble det i 2009 inngått 24 800 ekteskap og samme år endte 10 200 i skilsmisse. Mange forhold avsluttes fordi en av partene gjennomgår en eller annen form for forandring. Heldigvis er mange par villige til å få profesjonell hjelp, noe som indikerer en oppmerksomhet på at noe er galt eller at noe har gått tapt.   Det er imidlertid mange faktorer som spiller inn for at en vaklende relasjon kan gjenoppbygges. Modenhet er en slik faktor, men hvis de kjærlige følelsene er totalt fraværende, vil ikke modenheten være noe annet enn en kilde til innsikt og opplysning. Det positive ved en moden og åpen dialog er selvfølgelig at partene kan etablere en forståelse for den andres tanker og følelser (mentalisering).    

Mentalisering og speiling

  Vi konstruerer vårt selv ved å fortolke verden og våre mellommenneskelige relasjoner. Vi etablerer vår identitet i takt med våre egne fortolkninger av andres synspunkter og de meningsbærende språkspillene som hører til den kulturen vi lever i. Ved å erfare andres handlinger, fortolker vi følelser, tanker og intensjonene bak disse. Følelser er ofte uklare og derfor vil det alltid være usikkerhet rundt fortolkningene og vi fortolker godt eller dårlig som omtrentligheter, noe som ofte levner oss med en viss grad av tvil og usikkerhet. (Skårderud og Sommerfeldt, 2008).  

Når vi i mellommenneskelige relasjoner evner å forstå andres og våre egne psykologiske intensjoner og verdier, har vi som regel en relativt god evne til å regulere våre emosjoner i den pågjeldende situasjonen. Men når vi misforstår og mistolker andres sinn i ulike retninger, handler det ofte om en slags emosjonell ubalanse eller mental forutinntatthet hos oss selv. Når vi er rolige og avbalanserte, kan vi i mange tilfeller vurdere ulike situasjoner på en ganske korrekt og god måte, men i tilfeller av følelsesmessig turbulens hender det at vår vurderingsevne forkludres av negative eller kaotiske følelser. I slike tilfeller misforstår vi andres intensjoner på uheldige måter, noe som videre forsterker et mentalt klima preget av negative og stormfulle følelser.  

I parforholdet uten en åpen og god kommunikasjon vil for eksempel partene anta ting istedenfor å vite. Mentaliseringsevne betyr at man er opptatt av sinnet og vet at sinnet lager mentale bilder av virkeligheten, men at disse bildene kun er omtrentlige fordi de filtreres gjennom vårt eget psykologiske repertoar.   Som regel er vi åpne overfor egne og andres følelser og forstår uskrevne regler og koder i de mellommenneskelige spillene. I mentalisering kommer også begreper som empati, emosjonell intelligens og (selv)refleksjon inn i bildet. Man forstår andre innenfra og seg selv utenfra. Når vi prøver å forstå hvordan andre kan oppfatte oss, gjør vi en psykologisk avansert manøver der vi inntar den andres perspektiv. Psykologisk klokskap handler  i mange henseende om å trene opp evnen til å innta andres perspektiver på en så korrekt måte som mulig. Dette er det vi kaller det fremmedpsykiske problem, og det krever selvinnsikt og god affektregulering for å utøve slike psykologiske perspektivendringer.  

Når vi ser i et speil, ser vi refleksjonen av oss selv. Smiler vi, så smiler speilbildet tilbake. Skjærer vi grimaser, gjør speilet det samme. Innenfor psykologi bruker man også speiling som begrep, men her refererer det til den situasjonen hvor vi ser oss selv gjennom den andre. Når barnet gjør noe galt, synes dette i morens ansikt, og dermed får barnet speilet seg selv, og kanskje korrigert seg selv, gjennom moren.  

Franskmannen Jaques Lacan (1949) hevdet at spedbarn går fra å speile seg i moren til å gjenkjenne seg selv og dermed oppleve følelsen av en verden utenfor seg selv. Innenfor psykoterapien bruker terapeuter speiling bevisst. Dette skal først og fremst føre til en trygg og sikker terapeutisk allianse der klienten kan uttrykke og utfolde seg 100% fritt. Men terapeuten kan samtidig overføre hensiktsmessig respons tilbake til klienten. Siden vår fortolkning av personer er basert på ”tilbakemeldinger” fra omverdenen, får speiling en ganske viktig funksjon. Når vi er på et stevnemøte, kan for eksempel kroppsspråket hos motparten informere oss om hvordan den sosiale interaksjonen utspiller seg. Det hevdes at to som trives i hverandres selskap har en tilbøyelighet til å speile hverandre. Hvis den ene parten tar seg til ansiktet, vil den andre gjøre det samme. Hvis man sitter litt til siden på stolen, er det stor sannsynlighet for at den andre vil sitte i samme vinkel, men på motsatt side. I verste fall kan en av partene sitte med armene i kors og kanskje se seg rundt. Kan man få et tydeligere defensivt og avvisende signal?    

Speiling og mentalisering avgjørende nøkkelfaktorer?

  Bateman og Fonagy mener at mentalisering og evnen til å beholde denne psykologiske egenskapen under press og vanskelige tider, er nøkkelen til psykisk sunnhet. Som regel faller mennesker tilbake i ureflekterte og spontane reaksjonsmønster mange ganger daglig io hverdagslivets mas. Små eller store emosjonelle svingninger legger beslag på vår mentaliseringsevne og vi kommer i konflikt med omgivelsene, og spesielt de som står oss nærmest. Ofte kan fokus på oppmerksomhet og mental balanse hos seg en selv, gi psykologisk overskudd til å forstå sin partner på en mer fleksibel og nyansert måte. Jeg vil derfor mene at teorien om mentalisering i aller høyeste grad har sin eksistensberettigelse i parterapi.  

Men selvfølgelig vil ikke økt mentaliseringsevne frigjøre et hvert forhold fra konflikt og uvennskap. Følelsene i et parforhold kan slukne, hvorpå forholdets definisjon eller psykologiske struktur endres deretter. Hvilken kultur man tilhører har også sin betydning. I vestlige kulturer legges det stor vekt på de eksplosive følelsene og ønsket om at disse følelsene aldri mister sin styrke. Derimot vektlegges andre verdier i østlige kulturer. I slike kulturer kommer kjærligheten senere. Først gifter man seg og deretter blir man kjent med hverandre.  

Den spanske filosofen George Santayana har sagt: ”Those who cannot remember the past are condemned to repeat it”. Det er ikke umiddelbart opplagt at dette sitatet passer her.  Hvis det på kurtisestadiet var så mange flotte emosjoner i sving, vil det sannsynligvis være en verdifull kilde til å blåse liv i et forhold som er i ferd med å gå i stykker. Stikkordet er altså historie. Hvis paret kan se tilbake til de første møtene, kan historien kanskje brukes til å gjenskape noe av det samme emosjonelle klima i nåtiden. Hvis mannen kan se tilbake på sine første tilnærminger til kvinnen, og hun kan gjenoppleve de varme øyeblikkene av nærhet og varme, kan man kanskje finne tilbake til forholdets opprinnelige plattform. Mange par hevder at omsorgen, kjærligheten og omtanken først får sin virkelige betydning når hverdagen melder seg i etterkant av ny forelskelsen. Samtidig øker hverdagslivets krav og evnen til å beholde fokus på hverandre blir skjøvet til siden. dette fører det til at partene ikke føler seg forstått eller verdsatt. Paret kommer i et underskudd med hensyn til mentaliseringsevne, hvorpå ingen får den tiltrengte forståelsen som skal til for å komme i balanse. En følelse av å mangel noe eller ikke bli verdsatt og sett fører ofte til krangling. Begge har sine udekkede behov, og enkelte behov kan individet dekke selv, men de felles behovene må man samarbeide om. Man må gi av et psykologisk overskudd og få av den andres overskudd. Gjensidig forståelse og empatisk omsorg for hverandre representerer en positiv spiral hvor forholdet kan bygge seg sterk og stadig mer umistelig.  

I perioder med svekkede mentaliserende evner hos den ene eller begge partene, får man ikke innblikk i hverandres følelsesliv og virkelighetsverden. Når slikt er tilfelle, kan en konstruktiv og oppbyggende speiling være vanskelig. Det sendes ofte tvetydige signaler og kommunikasjonen blir ofte negativ og dårlig. Derfor er speiling og mentalisering noe begge må jobbe sammen om og hver for seg.   Et parforhold som er på vei ut mot et stup har behov for hjelp, og det kreves mye mental innsats fra begge sider. Partene må kanskje anspores tilbake til startet på forholdet eller det såkalte kurtisestadiet der alle sansene var i 100% aktivitet og all eksistensiell og essensiell betydning var fremtredende. I det stadiet levde de jo bokstavelig talt etter uttrykket ”To kropper, en sjel”. De hadde innblikk i hverandres følelser, syn og atferd. De var oppmerksomme og bevisste. De brukte mental energi på å leve seg inn i den andres følelser og forstå den andre innenfra. Gevinsten var varme følelser og god kommunikasjon. På mange måter var de mentalt synkroniserte. Hvis et par med problemer kan finne tilbake til denne synkronismen, kan de styrke forholdet. I andre tilfeller er bruddet et faktum.    

Kilder

Foss, Arild. S. (2006). Tilbakeblikk på speilet. Lastet ned 26. juli 2010, frahttp://www.forskning.no/artikler/2006/februar/1140509128.84 

Bateman, Anthony. & Fonagy, Peter. (2007). Mentaliseringsbasert terapi av borderline personlighetsforstyrrelse. En praktisk veileder. Oslo: Arneberg forlag. 

Seligman, M.E.P., Walker, E.F. & Rosenhan, D.L. Abnormal Psychology. 4 utgave. N.Y.: W.W. Norton Company (2001).

Skårderud, F. & Sommerfeldt, B. (2008). Mentalisering – et nytt teoretisk og terapeutisk begrep. Lastet ned 7. desember 2009, fra http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1685473 

Statistisk Sentralbyrå (2010). Stabile tal for vigslar og skilsmisser. Lastet ned 26. juli 2010, frahttp://www.ssb.no/emner/02/02/30/ekteskap/index.html

Av
Yousif Mahmud Razvi
WebPsykologen.no

Redigert av Sondre Risholm Liverød