I mai 2013 publiserer NAV en artikkel med overskriften «flere sykemeldt for diffuse plager». Det viser seg blant annet diagnoser knyttet til tretthet og slapphet har økt med 69 prosent siden 2000. Artikkelen forteller at fire av ti blir sykemeldt med subjektive plager som ikke kan forklares medisinsk. Hva er årsaken til en slik økning? Det finnes sannsynligvis ingen enkle forklaringer på svært komplekse problemer, men fra et psykologisk ståsted vil jeg foreslå at økningen i forhold til tretthet, diffuse plager og psykiske lidelser blant annet handler om våre holdninger til smerte og motbør. I denne artikkelen vil vi presentere et videoforedrag som reflekterer over ulike forståelser og innfallsvinkler til fenomenet ”diffuse plager”. Videoen gir ingen fasitsvar, men presenterer en måte å navigere på i forhold til livets motbør. Videoen sier noe om mulige forklaringer, men har også et vesentlig fokus på hva man kan gjøre for å komme seg ut av det diffuse ubehaget.
Video: Hvordan kan vi forstå diffuse plager?
De fleste av oss tilstreber å unngå sjelelige lidelser og uro. Det er neppe noen som ønsker å være slappe, tiltaksløse og hjemmeværende på grunn av diffuse plager og psykisk ubehag. Vi ønsker å leve et liv i overskudd og balanse, men kanskje har velferdssamfunnets ideal om å leve «lykkelig og smertefritt» ansporet oss til noen «misforståtte» livsprosjekter. Et lykkelig liv er kanskje en prisverdig målsetning, men hvis vi i denne sammenheng forstår lykke som fravær av smerte og motstand, kan det hende at vi begynner å leve på falske premisser. Kanskje lever mange av oss på jakt etter lykke og på flukt fra oss selv? Det kan skape en anstrengt livsførsel og psykiske spenninger som genererer symptomer av den typen som øker i vårt samfunn.
”Så snart du stoler på deg selv, vil du vite hvordan du skal leve”. Forskjellen mellom virkeligheten og vår egen oppfattelse av vårt perfekte Selv, er nettopp den forskjellen som i noen tilfeller kan gjøre regnskap for tap av selvtillit. Det å være i stand til å se forskjellen og gi slipp på det perfekte selvbilde, er å gjenvinne seg selv, og alt det verdifulle som følger med. Når vi holder fast ved et bilde av oss selv som ikke nødvendigvis stemmer overens med hva vi egentlig er, setter vi oss selv i en posisjon som er vanskelig å opprettholde, mentalt krevende og stadig truet i forhold til tap av selvtillit. Selvutvikling handler mye om å tåle, forstå og akseptere seg selv, sine følelser og sine behov. Det handler på sett og vis om å være autentisk og ærlig ovenfor seg selv. Ofte har vi adoptert sosiale forventninger eller kulturelle føringer som legger opp til et «livsideal» som ikke alltid svinger i takt med vårt eget indre liv. Som mennesker har vi tanker, impulser og motstridende følelser som ikke alltid forholder seg til en ”politisk korrekt etikette”. Carl Gustav Jung var en av Freuds mest kjente elever. Han er blant annet berømt for en teori om spenningsforholdet mellom Skyggen og Persona. Ideen er at mennesker fortrenger følelser og impulser som virker skremmende, uakseptable eller har en styrke som ligger over terskelverdien for det vi kan tåle å ta innover oss. Aspekter ved oss selv, som vi ikke makter å erkjenne, henvises til ”skyggen”. Persona er den delen av oss selv som vi presenterer utad, og som vi helst vil identifisere oss med. Problemet er at skyggen alltid følger i etter Persona, og hvis Persona avviser alt av psykisk materiale med en eller annen form for ”mørk undertone”, må det bruke mye energi på å beskytte seg selv. Alle den mentale energien som brukes i et slikt ”psykologisk drama” anstifter spenninger i vårt indre liv som gradvis vil melde seg som symptomer. Å være på flukt fra seg selv er slitsomt, og kanskje kan dette gjøre regnskap for noe av det som her kalles ”Diffuse plager”.
Per Fugelli snakker mye om strømninger i vår tid. Han legger blant annet merke til en tendens han kaller nullvisjonen. Nullvisjonen er noe som preger et folk hvor målsetning er å gjøre mennesket og livet rent og perfekt. Kanskje forsterker det våre tilbøyeligheter til å navigere unna alle ubehageligheter og styre i retning av det som gir en følelse av velbehag og tilfredsstillelse. Dersom vi forholder oss på samme måte til vårt psykiske liv, betyr det at vi kommer til å strekke oss langt for å unngå vanskelige følelser. Siden følelsene kan forstås som et slags kompass som forteller oss noe viktig om måten vi lever på, risikerer vi navigasjonsproblemer. Dersom vi ikke lytter til våre følelsesmessige signaler, eller bare lytter til de behagelige følelsene, kommer vi til å leve i blinde. I Jungs terminologi betyr det at vi nærmest frenetisk beskytter Persona for alt psykisk materiale som ikke lever op til nullvisjonen. Skyggen blir bærer av ”psykologisk tunggods” og vil etter hvert komme til å gjøre opprør. Opprøret vil vi kanskje oppleve som en indre uro, noe vi eventuelt går til fastlegen for å dempe med medisiner. Kanskje kan vi leve litt til på denne måten, men vi klarer ikke å unnslippe vår egen ”Skygge”. Litt etter litt kan det tenkes at opprøret i ”Skyggen” vil markere seg som det vi her kaller ”diffuse plager”.
Dessverre er det slik at mange som opplever diffuse plager, slapphet, depresjon, angst eller andre ubehageligheter, ikke kommer ut på andre siden som et rikere menneske. Noen blir medisinert, andre tar seg sammen, og noen tar tiden til hjelp og stabler seg på bena når ting har blitt litt bedre. Problemet er kanskje at vi kvier oss for å gå inn i smerten og forstå den. Vi må møte ”Skyggen” fordi den bærer på informasjon som er viktig for oss selv og måten vi lever på, selv om et slikt møte kan være skremmende. Så lenge vi lever på flukt fra ”Skyggen”, tar vi ikke konsekvensene av det signalet smerten bringer, men ser en annen vei. Med andre ord løper vi fra vår mulighet til vekst, fordi det gjør vondt, og NAV registrerer stadig flere sykemeldinger på grunn av ”diffuse plager”.
Relaterte artikler
Hvordan oppdage sine skyggesider?
Enten det dreier seg utbrenthet, angst eller generell mistrivsel i livet, må man av og til innse at symptomene er et tegn på at man har fortrengt og fraskrevet seg ansvaret for vesentlige sider ved seg selv.
På flukt fra seg selv
Følelser og tanker utgjør vårt psykologiske navigasjonssystem i møte med livet. Hvis vi vegrer oss for å kjenne på følelsesmessig smerte, er det også sannsynlig at vi går glipp av viktig informasjon.
Vaksine mot stress & psykiske plager
Mange identifiserer seg i for stor grad med egne tanker og følelser, som om de inneholder sannheten om hvem vi er og definerer vår verdi som menneske. Dette kan være utmattende og kanskje roten til psykiske plager?
Lidelse som mulighet
Ken Wilber påstår at mennesker som begynner å merke på ubehaget ved livet, samtidig er i ferd med å våkne opp til en dypere erkjennelse. Fordi vi unnviker lidelse eller tolker den feil, blir vi sittende fast i smerten
Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no




Jeg har den følelse at mangel på spesialister i norge la det ser ut som defuse plager og den fremgangsmåte her med syke folk er helt forfærdelig ,først må du nesten true de for a få en legetime og da få du ikke hjelp engang ,hele tiden er det paracet og ibux for 10 dager og komm tilbake istedenfor oh ja jeg vet ikke helt hva det er men jeg tror en spesialist kan hjelpe deg sånn i tyskland
De eneste gangene du får hjelp i Norge, så vet de hva som har skjedd. Ulykker hvor de ser en skade. Alle vet at om du har vondt i ryggen og er sengeliggende i Norge, er det 2 ukers ventetid på legetime. Har selv skjelt ut kontoristen hos fastlegen for å be meg ta paracet når jeg hadde betennelse i ryggen.