Webpsykologen

Ubevisste negative livsmønster sørger for at vi gjentar fortidens tabber. Selvutvikling handler om innsikt i egne livsmønster, og deretter om å legge en konkret plan for endring. Hvordan?

Man kan forstå seg selv, sine følelser, tanker og handlinger ned til minste detalj, men så lenge man ikke klarer å implementere innsikten i selve livet, har man lite igjen for sin grubling.

Vonde erfaringer fra oppveksten kan gi følelsesmessige skader. I et brev kan man gi det ”skadede barnet” en stemme for å uttrykke sinne og tristhet over det som skjedde. En prosess for å bli ”hel”.

Fysisk aktivitet styrker vår intelligens, gir oss bedre hukommelse, hjelper hjernen til å utvikle seg og vokse og påvirker vår selvfølelse, kroppsbevissthet og psykiske helse. Kropp og psyke i ett!

Følelser og impulser man ikke makter å tolerere, kan komme til uttrykk i handling. Selvskading, overspising, misbruk, arbeidsnarkomani og slagsmål kan være eksempler på utagering av følelser.

Psykologiske huskelapper minner oss på hvordan ubevisste krefter sørger for at vi stadig gjentar fortidens tabber. Mer bevissthet rundt vårt indre liv, er ofte veien til et rikere liv. Hvordan brukes huskelappene?

Nevrotisk er et begrep som brukes på folkemunne, og det assosieres gjerne med mennesker som virker følelsesmessig forknytt. De rydder på overflaten, for å få ro på innsiden. Hva innebærer det?

Gjennom et mer reflektert forhold til egne tanker, følelser, motivasjoner, verdier og handlinger, kan vi styrke vår evne til å tilpasse oss og håndtere psykiske belastninger med mer ro og oversikt.

Plastisk kirurgi og kosmetiske inngrep blir mer og mer vanlig. Spørsmålet er om man kan justere på utsiden for å få det bedre med seg selv. Hvordan er forholdet mellom utseende og selvfølelsen?

Er de destruktive tingene du antar om deg selv en sannhet, eller ble du ”hjernevasket” til å tro det av familie eller jevnaldrende gjennom oppveksten? Før sak mot negativt tankegods og destruktive følelser!

Det beste du kan gi ditt barn er noe du først må gi deg selv. Det handler om å forstå sitt eget ”indre liv”, og det er en mental ferdighet som kan trenes opp. Daniel Siegel Kaller det ”mindsight”.

Negative livsmønster tærer på selvfølelsen og hemmer vår utvikling. Slike mønster kan være vanskelig å endre uten å gjenoppleve smerten som ligger til grunn for de negative livsperspektivene.

Noen familier feier følelser under teppet og forsøker å opprettholde ro og orden gjennom stålkontroll og pertentlighet. Undertrykte følelser blir symptomer.

Overbeskyttende foreldre kan skape avhengige og usikre barn, dobbelkommunikasjon skaper forvirring og sykdomssnakk gjør vonde følelser om til fysisk smerte.

Mye av det vi tenker, føler og foretar oss er diktert av ubevisste krefter. Ubevisste negative mønster kan snike seg inn i vårt mentale liv og ødelegge for oss, men slike livsmønster kan endres. Hvordan?

Mennesker har behov for frihet til å oppdage sine naturlige tilbøyeligheter. I noen familier må barn virkeliggjøre foreldrenes drømmer og de vokser opp med en følelse av å «miste seg selv». Hvordan foregår dette?

Når følelser av misnøye tilsløres, og deretter serverer andre som et passivt aggressivt og diffust ”bakholdsangrep”, vil familiesystemet gradvis bli preget av en slags ”kald krig stemning”.

I noen familier hender det at én person blir bærer av alle familiens problemer. Det er som om familien har funnet en knagg for alle ubehageligheter, og personen fanges i rollen som syndebukk.

Dersom foreldrene stadig er fanget av egne konflikter og problemer, hender det at barnet utvikler symptomer for å gjenskape en slags kontroll og kanalisere foreldrenes oppmerksomhet mot seg selv.

I videoen snakker vi om foreldre som unnviker sitt ansvar. Eksempelvis er prioritering av jobb fremfor familie et nærmest ”akseptert” argument for å delta lite i forhold til barna.

Personer som har problemer med relasjoner, har av og til vokst opp i et slags ”emosjonelt vakuum” hvor ingen kommuniserer følelser, og det er lite fysisk nærhet. Det kan gi en dyp følelse av ensomhet.

Noen foreldre skilter med at de har åpent forhold til sine barn hvor de kan snakke om alt. Det kan være en god ting, men det kan også være et varselsignal om barn i rollen som partnersubstitutt.

Psykoterapi handler om å gjøre sitt eget mentale operativsystem - tanker, følelser og reaksjoner – om til gjenstad for analyse. Ved hjelp av en terapeut er vi oss selv ”utenfra”, men kan det gjøres på egenhånd?

Mangler og svik gjennom oppveksten kan gi dype «psykiske sår» som gir gjenklang utover hele livsløpet. Ubevisste mønster styrer måten vi tenker, føler og handler på, men hvordan utvikles de?

Hvordan forholder vi oss til mennesker som har det psykisk vanskelig? Skal vi forsøke å anspore dem til å "tenke positivt" og "føle annerledes", eller skal vi våge å utforske de vanskelige følelsene?

Noen lever med en kronisk forventning om å bli forlatt og klamrer seg til andre, mens noen tolker verden gjennom et filter av misstillit. Mange av dem mangler trygghet i seg selv som følge av vonde erfaringer.

Alle de store spirituelle visdomstradisjonene hevder at det finnes tre naturlige bevissthetstilstander: våken tilstand, drøm og dyp søvn. Mindfulness influerer på vår bevissthet. Hvordan?

Mindfulness utvikler våre evner til å håndtere følelser på en mer adekvat måte. Det kan gi oss mental styrke til å akseptere følelser, men ikke fanges av dem.

Ved hjelp av mindfulness kan vi trene opp hjernen og vinne en form for mental styrke som sørger for at vi i større grad evner å beholde balansen i vanskelige og pressede situasjoner.

Man må våge å miste fotfestet, for ikke å miste seg selv. Endringsprosesser kan være vanskelig, og her presenterer vi åtte ”need to know” punkter i forhold til personlig vekst og selvutvikling.

Fire av ti sykemeldes på grunn av diffuse plager som ikke kan forklares medisinsk. Hva er egentlig ”diffuse plager” og hvordan kan det behandles? Hva kan man selv gjøre for å unngå at man tappes for energi?

Til hverdags lever vi ofte i ”ubevisst” forhold til vårt ”indre liv”. Faren er et vi gjentar vaner for tenking og handling uten å oppdage at vi ledes inn på blindveier. Her har samtaleterapi en funksjon.

Depresjon er et stort folkehelseproblem. Veien inn i depresjon er som regel sammensatt, og veien ut kan være like sammensatt, men det finnes kanskje en smart måte å orientere seg ut av depresjonen på?

Vonde erfaringer og livssituasjoner kan gjøre livet om til en kamp, og forskjellige narkotiske stoffer tilbyr gjerne en pause eller et glimt av den ”lykken” som mangler, men dessverre er det noen bivirkninger.

Noen mennesker baserer sine avgjørelser på en slags skjult informasjon de henter fra ”magefølelsen”. Hva er magefølelse, og bør vi stole på den når vi skal ta viktige beslutninger i livet?

Fortrenging sørger for at forstyrrende ønsker, følelser, tanker eller bestemte episoder holdes utenfor bevisst oppmerksomhet. Slik unngår man en del ubehag, men risikere forvirring og andre symptomer.