Webpsykologen

Slagene mot religion fortsetter å strømme på med Neo-Darwinisme, genetikk og nye fremskritt innenfor nevrovitenskap. Men troen på Gud består likevel i det menneskelige sinnelag. Hvorfor?

Mobbing er en psykisk gift som utveksles mellom mennesker og angriper vårt indre liv som en ondartet svulst på vår følelse av egenverdi. Det er et utbredt problem i alt fra barnehager til arbeidsplasser.

Sosiale medier stimuleres hjernen på en måte som ansporer til avhengighet. I verste fall får vi informasjonbulimi og sluker kunnskap uten dybde og spyr det opp igjen i en prosess som gjør oss dummere.

Sokrates spør om du ikke skammer deg over at du strever for å skaffe deg mest mulig gods og gull, ry og ære, men ikke bryr deg om innsikt eller foredle dine åndsevner. Hva mener du om veien til det gode liv?

I noen situasjoner reagerer vi på primitive måter. Vi oppfører oss umodent, skylder på andre eller nekter å innrømme feil. Hvordan faller vi ned på et slikt nivå? Hva kan man gjøre for å unngå det?

Det vi ikke tør eller makter å erkjenne, blir vist ut av vår bevisste oppmerksomhet ved hjelp av forsvarsmekanismer. Dersom store deler av vårt indre liv må holdes i skyggen, kan bivirkningene bli omfattende.

De som anvender et modent forsvar i møte med motgang og følelsesmessig smerte, har mer suksess på jobb og lever et lykkeligere familieliv enn de som henfaller til mindre modne forsvarsmekanismer.

Noen tiltrekkes mennesker som ikke bryr seg. Noen gir mer enn de får. Noen er alltid bekymret og noen blir aldri fornøyd. Noen tåler ikke avvisning og føler seg avhengig av andre. Hvordan blir vi slik, og kan det endres?

Engler, yoga, tarotkort & krystaller preger den flotte innpakningen, men Wilber mener at den tiltalende overflaten skjuler både narsissisme og magisk tankegang. Er det noen farer i de metafysiske tivoliene?

Personligheten er et system av holdninger og reaksjonsmønster vi bruker i møte med livet. Når våre typiske tilpasningsmekanismer ikke strekker til, vil det psykiske forsvaret mobiliseres. Hvordan fungerer dette?

Gjerrighet er kanskje blant menneskets mest nedrige egenskaper. Ofte spiller gjerrighet på parti med følelser som misunnelse og sjalusi. Hvordan kan vi forstå de gjerrige menneskene?

Noen mennesker er alltid negative og pessimistiske. De er kritiske, sarkastiske og forventer det verste. De rakker ned på seg selv og snakker nedsettende om andre. Hvordan kan vi forstå en slik oppførsel?

Ved vold, voldtekt og overgrep er frykt en følelse som kan hjelpe offeret til handling i overlevelsens tjeneste, men store traumer kan kronifisere fryktreaksjonen på en måte som hindrer videre livsførsel. Fryktens ansikter.

Internett gir nye muligheter og nye sykdommer. Noen mener at økende bruk av nett og sosiale medier gjør oss overfladiske, avhengige, ukonsentrerte, følelsesmessig avstumpede og hyperaktive.

Når vi må unngå situasjoner som gir følelsesmessig gjenklang vi ikke makter å forholde oss til, er vi på flukt fra oss selv. Angsten spiser seg inn på livet og skaper begrensninger som til sist blir et psykisk fengsel.

Når vi møter en reel fare, reagerer kroppen med alarmberedskap. Når vi reagerer med frykt i situasjoner som egentlig ikke er farlige, kaller vi det for angst. Lær deg hvordan innsikt i følelser demper angsten.

Smerte er noe vi må ta hensyn til, fortolke og forstå. Når vi forsøker å unngå ubehag, vanskelige følelser og motbør, risikerer vi å bli fanget og fastlåst midt i smerten. Livet kan bli en anstrengende flukt.

Trakassering, mobbing eller vold går utover selvfølelsen og rammer personens selvrespekt. I verste fall utvikles et mønster hvor man identifiserer seg med en følelse av mindreverd, og forholdet kan bli et fengsel.

Man kan lure på hvorfor mennesker blir værende i voldelige og destruktive relasjoner og parforhold. De er IKKE naive eller dumme, men utsatt for psykologiske mekanismer som "binder" offeret til overgriperen.

Selvutvikling kan handle om å forandre holdning, tenke på nye måter, tåle flere følelser og handle i tråd med nye og større perspektiver. En slik omstilling kan være verdifull, men også anstrengende.

Vi går mye på autopilot og gjentar vaner for tenkning, følelser og relasjoner, og vi gjør det vi tidligere har gjort i livene våre. Vi er ”vanedyr”, noe som gir oss trygghet, men det kan også hindre vekst og utvikling.

Vi har alle en del av oss selv som ønsker å være lykkelige og realiserte, men denne delen kan være godt begrav under stress, dårlig selvtillit og andre destruktive krefter. Hva skal til for å vekke de sunne sidene i oss?

Noen planlegger selvmord, mens andre selvmord skjer impulsivt. Noen selvmord handler om innadvent aggresjon og noen velger døden fordi livet er preget av smerte og håpløshet. Hvordan forstår vi selvmord?

Følelser og tanker utgjør vårt psykologiske navigasjonssystem i møte med livet. Hvis vi vegrer oss for å kjenne på følelsesmessig smerte, er det også sannsynlig at vi går glipp av viktig informasjon.

Finnes det situasjoner hvor det er logisk eller forståelig at man tar sitt liv? Kanskje, men mange vil hevde at man kan leve forbi selv de mest håpløse livskriser og den dypeste smerten. Selvmord er ingen utvei.

Noen mennesker knytter følelsen av egenverdi, indre fred og lykke opp mot prestasjoner. Da risikerer man at livet blir et pliktløp preget av et ustanselig press for å være god nok - På livets tredemølle uten pause.

Biologien og miljøet drar oss gjennom utviklingsfaser frem til vi er midt i 20-årene. Deretter må man gå veien videre på egenhånd, og mange krefter holder oss tilbake og hindrer videre vekst.

Opplevelsen av lite innflytelse på eget liv kan føre til utrygghet og tap av mening. Man kan føle seg bundet og styrt av ytre omstendigheter. Hva er egentlig forholdet mellom fri vilje og psykisk helse?

Hvordan gir vi våre barn den beste bagasjen på livets vei? Studier viser at kvaliteten på tilknytningen til barna henger nøye sammen med foreldrenes evne til å forstå og håndtere sitt eget indre liv.

Når psykens operativsystem er skadet av vonde erfaringer, må vi begynne å analysere vår egen programvare. Istedenfor å forholde oss til innholdet i våre tanker, må vi se på hvordan vi tenker.

Hva trenger vi psykologisk sett for selvrealisering og vekst? Mennesket er et komplisert sosialt vesen med en del psykologiske behov. Når disse behovene ikke er tilfredsstilt, lever vi ikke optimalt.

Lars sin "psykiske programvare" forteller ham at han er mindreverdig og uinteressant. Han lever i pakt med sine destruktive følelser og tanker om selvmord uten å se at nye opplevelser farges av fortidens traumer.

De fleste religiøse mennesker er moderate i sin tro og tolker bibelens tekster med stor grad av frihet og godvilje i retninger som borger for nestekjærlighet og humanisme. Er det helt greit, eller...?

”Hvem er jeg?” Et vanskelig og gåtefullt spørsmål. Noen historier gir en fornemmelse av dybden i oss selv, og noen historier rommer en innsikt som kan forandre vårt fokus, vår holdning og vårt liv. Les de selv!

Å få barn kan være det lykkeligste man opplever, men det kan også oppleves som en krise. Forelderrollen setter begrensninger på egne utviklingsmuligheter og kan gi en følelse av maktesløshet og angst.

Bøker kan åpne vårt indre liv på nye måter og føre til personlig vekst. Aristoteles oppfattet bøker som medisin for "sjelen". Hvordan kan bøker bli et viktig verktøy i selvutvikling, og hva bør man lese?