Webpsykologen

Rakel blir stadig eldre, føler seg ensom og betrakter seg selv som et offer. Derfor krever hun omsorg fra andre uten tanke for deres behov og følelser - En slags holdningssykdom som ødelegger familien.

Noen selvmord er av impulsiv karakter, noen er nøye planlagte og noen selvmord kommer som følge av depresjon eller kronisk stress. Her diskuterer vi omstendigheter som kan føre til selvmord.

Freud mente at mennesket var styrt av dyriske drifter, mens Kohut mente at mennesket motiveres av streben etter fylde, helhet, harmoni og opplevelse av mening. Hva ligger i kjernen av vårt psykiske liv?

Internett åpner for en verden av erotikk i alle fasonger. Pornografi har fått en helt ny arena, og lett tilgang gjør kanskje noe med det menneskelige sinnelag? Er pornoavhengighet en mulig bivirkning?

Fysisk sult er ikke alltid det som driver oss til å spise. Mange bruker mat for å unngå følelser eller som substitutt for mellommenneskelig kontakt. Forskjellen på psykisk og fysisk sult blir uklar.

Kanskje finnes de som velger døden som følge av en gjennomtenkt og moden avgjørelse, men grenseoppgangene mellom en veloverveid beslutning og en impuls i håpløshetens navn er ofte uklar.

Impulsiv spising er ikke klassifisert som en psykisk lidelse, men regnes ofte som et symptom på depresjon, angst og andre spiseforstyrrelser. Psykologisk sett handler det mye om følelser.

Overdreven shopping kan kanalisere et underliggende ubehag. I verste fall blir det en slags psykisk unnvikelsesmanøver som gradvis etablerer seg som en avhengighet. Vi ser på overdreven netthandel.

Noen forstår avhengighet som en flukt fra psykisk smerte. Kanskje kan vi dempe en følelse av tomhet, mangel på nettverk og sosiale forbindelser gjennom gambling eller internett?

Internett er en uttømmelig informasjonskilde. Dersom informasjon ble sett på som et narkotisk stoff, ville mange regne seg selv som avhengige. Gir nettet oss mer oversikt eller fører det til overbelastning og kaos?

Den teknologiske utviklingen har skap virtuelle fantasiverdener hvor likesinnede møtes. På nett blir man bekreftet og verdsatt på en måte som demper underliggende følelser av psykisk ubehag.

Tvangsnevrotikeren forholder seg til fornuft og orden på bekostning av følelser og spontanitet. Behovet for kontroll kan gi problemer med å ta valg, sovne, ha sex og uttrykke sinne på en adekvat måte.

Løgn, manipulering, mangel på samvittighet og forførende tendenser er trekk ved psykopatens personlighet som gjør terapi vanskelig. I tillegg vil terapeuten ofte slite med empatisk innlevelse.

NAV befinner seg i en innbyrdes konflikt mellom ulike målsetninger. De skal bevare helse, øke sysselsetting og etterleve regler som ivaretar likebehandling. I dette spenningsfeltet oppstår det problemer.

Psykopaten blir ofte kalt ”sjarmør og tyrann”. Noen lar seg fascinere og forføre av psykopatens manipulerende egenskaper, og noen drapsmenn har fans og mottar frierbrev. Hvordan forstår vi dette?

I en familie hvor en person lider av angst og fortrengt aggresjon, risikerer man at de andre medlemmene blir medspillere i et psykisk drama som handler om å unngå konfliktfulle temaer og sterke følelser.

Noen former for angst er primært et resultat av lite toleranse og uttrykksmuligheter for sterke følelser. Følelser vi ikke makter å ta innover oss, blir våre fiender, og det kan ende med voldsom panikkangst.

84 % av alle kjente seriemord siden 1980 er fra USA. Litteraturen om morderens psykologi er ofte amerikansk. Studier viser også at forekomsten av psykopati er større i USA enn Europa. Hvorfor?

Internettavhengighet vurderes som en ny diagnose. Mindre sosial aktivitet og søvnmangel er noen av symptomene. For enkelte er nettet en flukt fra seg selv, sine følelser og livets utfordringer.

Psykopater responderer dårlig på medisiner og psykoterapi. Når behandling ikke vinner frem, er kanskje forebygging beste alternativ? Kan vi oppdage potensielle drapsmenn og psykopater i ung alder?

Seksuelle problemer kan være et vanskelig tema. Impotens, tidlig sædavgang og manglende utløsning er blant de hyppigste problemene. Forstyrrelser i seksuallivet er vanlig, og det har ofte en psykisk årsak.

Bør man tilby psykiatrisk behandling hvis psykopaten oppfører seg antisosialt som følge av følelsesmessig underernæring? Men behandling har liten eller ingen effekt på antisosiale symptomer. Hva gjør vi da?

”Tomme tønner rumler mest” sier ordtaket, og som regel betrakter vi skryt som noe uverdig. I denne artikkelen ser vi på de psykologiske mekanismene som ligger bak behovet for å skryte av seg selv.

Historisk sett har nok religion vært ”the only game in town” i forhold til menneskets eksistensielle behov, men kanskje kan psykologien by på vel så meningsfulle samtaler om livet, døden og våre åndelige behov?

Drøm kan være kilden til troen på at det finnes noe bedre, men noen benytter dagdrømming som erstatning for å håndtere eller løse ytre problemer, eller som eneste tilfredsstillelse av egne følelser og behov.

Rousseau mener at mennesket er grunnleggende godt. Hobbes påstår at vi er født med potensial til å gjøre onde ting. Har ondskap en årsak? Utvikles ondskap på linje med annen psykopatologi?

De har overnaturlige og spesielle evner som løfter dem opp over det menneskelige, og det alternative gir en buffer mot livets realiteter. Omnipotens er vår skanse mot truende følelser av mindreverd og maktesløshet.

Rasjonalisering er et psykisk forsvar som gjerne dukker opp når vi har handlet på motiver vi nødig vil erkjenne. Angsten og skammen dempes ved å tilsløre ”sannheten” i en mer akseptabel forklaring.

Noen håndterer vanskelige følelser ved feilaktig å tilskrive andre sine egne uerkjente følelser eller tanker. På den måten unngår man egen sårbarhet og lar andre være ansikt på våre egne indre konflikter.

Når noen dreper et annet menneske, gjør de det av fri vilje, eller er handlingene våre determinert av omstendigheter utenfor vår kontroll? Er morderen syk eller ond? Skal han behandles eller straffes?

Kan man si at noen er enten tilregenlige eller utilregnelige? Kan Breivik plasseres i en entydig kategori, eller er hans tilregnelighet, rasjonalitet, ondsinnethet og frie vilje et spørsmål om gradering?

Hvordan navigerer vi i det moralske landskapet? Ulike verdisystemer strides i spørsmål om rett og galt. Hvordan behandles kvinnekroppen? Er det et kulturelt og religiøst anliggende, eller bør vitenskapen bidra?

Ritualer kan forankre oss i øyeblikket, gi ro, skape samhørighet, indusere en følelse av kontroll og trygghet, men ritualer kan også utvikle seg i retning av tvangslidelser og gjøre livet til en uutholdelig flukt.

Brudeparet hadde ingen religiøs tilknytning, men en type åndelighet de erfarte innenfra: En følelse. Kirkens ritualer virket fremmedgjørende, og de ønsket et alternativt bryllup. Kan psykologien bidra?

I dypet av bevisstheten finnes det en dimensjon som både forskning og gamle visdomstradisjoner anerkjenner som kilden til mye helse og mental balanse. Se videoen om ”ditt sanne ansikt”.

Forskning viser at meditasjon har en formidabel effekt på fysisk og psykisk helse, men det er ikke så lett å meditere. Finnes det noen hjelpemidler for meditasjon eller en snarvei til mental balanse? Tja…(!)?