#146 – Banning og følelsenes psykologi

Det finnes studier som antyder at de som banner er mer oppriktige, klokere, har bedre ordforråd og psykisk balanserte enn de som aldri banner. Denne episoden handler om hvordan vi håndterer følelser på best mulig måte.


De som følger SinnSyn vet at jeg har hatt et lengre prosjekt hvor jeg har utfordret meg selv i kristne miljøer. Tidligere var jeg en hardnakket ateist som ikke klarte å diskutere religion på en sivilisert måte. Jeg måtte skjerpe meg, og jeg forstod det. Derfor forsøkte jeg å innlemme meg selv i kristne menigheter for å bli kjent med de troende perspektiver på alt fra meningen med livet, hva som skjer når vi dør og hvorfor vi befinner oss på denne lille kloden i dette uendelige universet. For meg ble dette en spennende reise i nye ideer og et møte med egen arroganse. Alt sammen skrev jeg ned og utga i bokform under tittelen «psykologens journal». I dagens episode skal du først få høre et lite utdrag fra denne boken. Jeg har meldt meg på en kristen sommerleir, eller en slags kristen foredrags-festival, hvor jeg må jobbe ganske mye med meg selv. Poenget med denne lille historien er å si noe mer generelt om sterke følelser, og dernest komme med noen tips om hvordan man kan håndtere følelser på best mulig måte. Overordnet sett skal episoden handle om følelsespsykologi, men innledningsvis skal jeg reflektere over følelsen av harme og hvorvidt det er sundt å utagere aggressive følelser i form av banning. 

Utdrag fra Psykologens Journal

Jeg sitter på en benk, midt i Bibelbeltet, utenfor noe som ligner på et sirkustelt. Det er lunsj, og av en eller annen grunn vandrer tankene mine til Universitetet i Agder. Jeg har ansvar for undervisningen i utviklingspsykologi for sykepleierstudenter, og i forrige uke ble jeg evaluert. Studentene var stort sett fornøyd med forelesningene mine, men det var kommet en klage: Noen mente at jeg bannet for mye. I neste forelesning var jeg oppmerksom på dette, og sørget for at jeg ikke ytret et eneste ukvemsord i løpet av tre timer om Sigmund og Anna Freud. Jeg følte med kastrert, og derfor snakket jeg mer om Freuds ideer om kastraksjonsangst enn jeg pleier å gjøre. Uten banning ble jeg en tammere variant av meg selv. Det føltes ikke sunt. I ettertid har jeg satt meg inn i forskningen på banning. Flere studier antyder at banning reduserer smerteopplevelsen når man slår seg, det kan gi en følelse av kontroll, og det kan være med på å forhindre vold. Det har til og med vært studier som antyder at de som banner, har et bedre ordforråd og virker mer troverdige enn de som aldri går over streken. Man skal ikke legge for mye i slike studier, men for meg er det viktig å uttrykke seg kraftig fra tid til annen. Det er en del av min personlighet, og jeg innbiller meg at jeg ventilerer for sterke følelser på denne måten. Når jeg mener noe sterkt, eller opplever noe som støtende, uttrykker jeg meg kraftig, og det gir en følelse av balanse. Jeg tror det hindrer at jeg blir irritabel og sur. 

Når jeg sitter på kristen leir sørvest i landet og tenker på banning, er det ikke tilfeldig. Ifølge Freud er ingenting tilfeldig. Dagen har startet med to dyktige forelesere som snakket om skapelsen. Det er interessant, men jeg føler meg allerede sliten. Det slitsomme med leir er å være hyggelig hele tiden. Dette gjelder kanskje de fleste sosiale arrangementer, men jeg føler et enda større press på kristen leir. Folk er blide, vennlige, og noen er neste salige, og jeg er lett irritabel og fordomsfull. For å passe inn må jeg legge bånd på meg selv. Jeg skammer meg over at jeg ikke er mer jovial, samtidig som jeg irriterer meg over dem som er det. Jeg synes det er utrolig at alle disse menneskene kan bo så tett, synge så mange salmer, være så samarbeidsvillige, selvoppofrende, henrykte og fornøyde i flere dager i strekk.

Følelsespsykologi forteller noe sentralt om hvordan evnen til å håndtere følelser er avgjørende for psykisk sunnhet. Evnen til å forstå samt uttrykke sine følelser og behov er sannsynligvis mye av roten til god psykisk helse. Hver gang det oppstår en ”forbudt” eller ukjent og skremmende følelse hos mennesket, forsøker det å kompensere eller kvitte seg med følelsen. Denne prosessen kommer gjerne til uttrykk som et symptom, og det er ofte plagsomt og problematisk. Når følelser undertrykkes, betyr det at vårt psykiske forsvar må mobilisere for å holde følelsen utenfor bevisstheten. Det er krevende, og på litt lengre sikt skaper det psykiske spenninger. Hvis ikke vi finner et adekvat utløp for følelsene, blir de til et symptom, og ofte kommer det til uttrykk som angst, depresjon eller kroppslige smerter og plager.  

Motsatt vil en person som er ”følelsesmessig fri” klare å kontrollere sine emosjonelle responser slik at de kommer til uttrykk på passende måter som ikke ødelegger for oss selv eller våre relasjoner til andre mennesker. Målet for de fleste er altså et sundt, ikke fordømmende forhold til egne følelser, og dermed evnen til å tåle, forstå og uttrykke disse følelsene i tråd med egne behov, ideer og ønsker. 

Jeg fremstår kanskje litt hyggeligere og mer dannet når jeg ikke banner, men på sikt tror jeg at det kan føre til flere krangler med min kone eller et indre trykk som gjør at hjertet mitt må ta støyten. I verste fall kvitter jeg meg med all min indre forbannelse ved hjelp av undertrykkelse, og så ender jeg opp som passiv aggressiv og smiler til alle rundt meg med sammenbitte tenner. Det vil jeg ikke! Derfor må jeg få lov til å banne. Jeg skal ikke banne unødvendig mye, men det er blant mine emosjonelle ventiler. Med innslag av ukvemsord er jeg en mer oppriktig, slagkraftig, åpen, morsom og vital person. Jeg er en person det er mye gøyere å være sammen med. Jeg tror helle rikke at jeg er helt unik på dette området, og uten godt nok belegg vil jeg påstå at banning er antidepressivt. 

Jeg vet ikke hvem som har bestemt at det ikke sømmer seg å banne på leir med kristenfolket, men hvis det er Gud som har bestemt det, så antar jeg at Gud ikke er psykolog (men det var det vel heller ingen som trodde).

Forskjellige strategier på håndtering av følelser

Vi er forskjellige og takler eller unngår våre følelser på forskjellige måter. Noen forsøker å distrahere seg selv hele tiden ved å arbeide på spreng. Dette kan minne om det vi i psykiatrien kaller mani eller hypomani, altså påfallende og overdreven aktivitet. Noen mennesker, som nettopp ikke evner å uttrykke sine følelser eller vet hvordan de skal gjøre det, opplever ofte bare en enorm uro eller et ”trykk” inni seg. Her ser vi at noen får utløp for dette trykket gjennom selvskading, mens andre takler det gjennom alkohol og rusmisbruk, mens andre igjen takler det gjennom ulike tvangsritualer.   De menneskene som har en slags kulturelt betinget idé om at følelser ikke skal uttrykkes, eller de menneskene som har opplevd at deres kraftige følelser blir møtt med kjeft og trusler fra omgivelsene, vil ofte forsøke å leve mer eller mindre følelsesmessig avstumpet. Når barnet fornemmer at eget følelsesliv skader familiens harmoni, gjør mamma trist eller forårsaker krangel mellom mor og far, vil de automatisk forsøke å dempe seg. I slike situasjoner frykter barnet at uttrykk for eget følelsesliv og egne behov fører til at familien skal gå i oppløsning eller at omsorgspersoner skal trekke seg unna og frarøve barnet livsnødvendig ivaretakelse og kjærlighet. Når man i voksen alder har utviklet et mønster hvor de kraftige følelsene holdes på avstand, kan det føre til et flatt følelsesliv og depresjon. Det er våre kraftige følelser som binder oss til livet med engasjement og vitalitet. Overdreven fornuft, rasjonalitet og emosjonell tilbakeholdenhet kan i verste fall lede oss inn i depresjon og slukke vår livsgnist. Dette kan gi seg utslag i mange ulike symptomer. Impotens, manglende sexlyst, uro, kronisk bekymring, frykt for å bli gal, usikkerhet og mange andre plager oppstår i kjølevannet av et hemmet følelsesliv.    

Psykoterapi handler ofte om å sette språk på følelsene. Gjennom språket vinner vi kontroll, oversikt og herredømme over egne reaksjoner gjennom en verbal forståelse av oss selv i samspill med tilværelsen.

Når vi mangler språk på vårt eksistensielle anliggende og vanskelige følelser, blir disse til ulike symptomer. Et godt eksempel på denne mekanismen ser vi hos mindre barn. I tidlig alder har barn lite språk på psykologiske problemer, noe som gjør at de som regel presenterer magesmerter når de utsettes for vanskelige følelser eller psykologisk ubehag. I mangel på et språk som kan formidle deres vanskeligheter, omformes det som er følelsesmessig vondt til smerter i magen. 

Mange psykologiske teorier antar at manglende kompetanse på å uttrykke følelser kan være årsaken til en rekke symptomer og plager. Det betyr rett og slett at kompetanse på følelser er uhyre sentralt for psykisk sunnhet. Årsakene til manglende følelsesbevissthet kan være så mangt, og det finnes utallige måter å bli emosjonelt skadet på. I psykodynamisk psykologi tenker man at et hemmet følelsesliv er noe som starter allerede i barndommen og får gjenklang utover hele livsløpet. Det kan for eksempel begynne med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk rett og slett en slags følelsesmessig skade. Etter hvert kan denne skaden bli et mønster som blir en del av oss og hemmer oss i stadig flere situasjoner.

Forstå dine følelser

I løpet av en dag føler de fleste av oss ganske mye, men vi er sjelden direkte oppmerksomme på hva vi føler. Andre opplever at de er følelsesløse eller tomme. Dersom man over lang tid går med mye stress, bekymring eller engstelse, er fokus som regel utenfor oss selv. Vi glemmer å kjenne etter på innsiden, og slik mister man seg selv. Noen er alt for opptatt av hvordan de blir oppfattet av andre, og lever derfor ikke i pakt med egne behov, men snarere ut i fra andres forventninger. De som sliter med lav selvfølelse, har gjerne en tendens til å sette andres behov foran sine egne, og slik mister de kontakten til seg selv. Det er mange fallgruver, og emosjonell intelligens er ikke alltid noe som kommer av seg selv.   En forutsetning for å bli bedre kjent med egne følelser, er at vi vet om de vanligste følelsene og deres funksjon. I Norge er Jon Monsen ved universitetet i Oslo en ledende kliniker, teoretiker og forsker i forhold til følelser. Han har utviklet en egen modell som kalles affektbevissthet, og følgende liste over følelser skriver seg fra hans arbeid. I bøker som Vitalitet, psykiske forstyrrelser og psykoterapi drøfter han hvordan enkeltindividet utvikler seg i lyset av psykodynamiske, eksistensialistiske og systemteoretiske perspektiver innenfor en ramme av selvpsykologi. Jon Monsen har virkelig satt fokus på følelsenes helt sentrale plass i menneskelivet.

1- Irritasjon og sinne Frustrert, ergret, irritert, opphisset, oppbrakt og hissig. Sint, aggressiv, forbannet og rasende. Funksjon: Irritasjon og sinne forbindes blant annet med statusorientering. Hvilken plass har jeg i flokken eller det sosiale landskapet? Følelsen melder seg ved behov for å sette grenser eller hevde seg selv.

2-Tristhet og fortvilelse Trist, bedrøvet og lei seg. Vemodig, melankolsk og mismodig. Sorgfull, sønderknust, fortvilet, trøstesløs eller utrøstelig. Funksjon: Disse følelsene ansporer til gråt. Følelsesutrykket forteller andre at en ikke har det bra, og det signaliserer behov for støtte. Gjennom et adekvat uttrykk kan disse følelsene lette smerte og hjelpe oss å akseptere tap.

3- Nærhet og hengivenhet Øm, nær og hengiven. Kjærlig, kjælen, hjertevarm og glad i. God, medfølende, åpen og omsorgsfull. Funksjon: Følelsene oppmuntrer til å omfavne, berøre og gi omsorg til andre. Samtidig handler det om å være mottakelig, åpen og sårbar, noe som også er en måte å vise andre tillit på. Følelsene styrker med andre ord de mellommenneskelige båndene.

4 – Positive følelser mot selvet Omsorg for seg selv, selvtillit, selvsikkerhet og stolthet. Funksjon: Disse følelsene har til hensikt å skape samt opprettholde en god selvtillit. Det handler om å ta vare på seg selv og beskytte seg selv. Det styrker kontrollen på eget liv, gir en fornemmelse av trygghet, og tro på egen evne til å påvirke eget liv i tråd med egne behov og ønsker.

5 – Interesse og iver Engasjert, deltagende, nysgjerrig, oppmerksom, energisk og ivrig. I fyr og flamme, glødende, opprømt og gira. Entusiastisk, helhjertet, lidenskapelig og fascinert. Funksjon: Disse følelsene hjelper oss å fokusere oppmerksomheten. De pirrer vår nysgjerrighet og motiverer oss for nærmere utforskning. Mange filosofer snakker om at vi er dømt til å skape mening i eget liv, og den forbindelse er disse følelsene helt sentrale. Følelsene gjør oss involvert, engasjert og mottakelig for ny informasjon.

6 – Velbehag og glede Avslappet, tilfreds, fornøyd og deilig avbalansert. Lettet, ubekymret, sorgløs og sorgfri. Glad, blid, munter og strålende. Begeistret, oppstemt, frydefull, lystig og lykkelig. Funksjon: Følelsene bidrar til ro i kropp og sjel. Samtidig motiverer de oss til å gjenta behagelige handlinger. Følelsene assosieres med evnen til å ”gi slipp” og kan derfor virke både muskelavslappende og frigjørende. Disse følelsene fostrer dessuten en aksepterende holdning ovenfor seg selv og andre, noe som videre fremmer tillit, mot og positive holdninger.

7 – Aktiverende redsel og frykt Urolig, rastløs, anspent og var. Bekymret, engstelig, foruroliget, nervøs, utrygg, redd og forskrekket. Funksjon: Frykt er en selvbeskyttende mekanisme i farlige situasjoner. Følelsene iverksetter overlevelsestiltak slik at man eksempelvis trekker seg unna. Følelsene setter gjerne kroppen i en alarmberedskap og mobiliserer energi. Følelsene gir indikasjoner på hvordan man bør forholde seg i en vanskelig situasjon. I situasjoner hvor frykten er ubegrunnet eller malplassert, risikerer man at den hemmer livskvalitet.

8 – Misunnelse og sjalusi Misunnelig og sjalu. Uvillig, smålig, gjerrig, skinnsyk og sjalu. Funksjon: Følelsene kan dukke opp i situasjoner hvor man vil unngå å bli oversett.  Hvis man føler seg urettferdig behandlet eller ikke tatt hensyn til, er disse følelsene nærliggende. Av og til handler det om å få gjenopprettet respekt og verdighet. Det er også et element av fiendtlighet i disse følelsene når man ønsker andre mindre vel for at man selv skal føle seg bedre.

9 – Seksuell lyst Begjær, lyst, kåt, seksuell tenning og amorøse følelser. Funksjon: Følelsene setter i gang seksuell atferd.  De neste følelsene har en hemmende karakter, i den forstand at de får oss til å stoppe opp eller trekke oss tilbake.

10 – Hemmende redsel Urolig, rastløs, anspent og var. Bekymret, engstelig, foruroliget, nervøs, skjelven, forknytt, redd, angst, skremt, forskrekket, livredd, skrekkslagen, lammet av skrekk, hysterisk eller panikkslagen. Funksjon: Disse følelsene skal gjerne stoppe oss fra å gjøre ting som kan være farlig. Hvis følelsene er ute av proporsjoner eller feilplassert, kan følelsene hindre oss i vekst og utvikling både på et personlig og sosialt plan.

11- Sjenanse, flauhet og skam Flau, sjenert, blyg, forlegen, pinlig berørt, brydd og ydmyket. Føler seg dum eller teit. Beklemt og tilbakeholden. Såret, skuffet og en følelse av mindreverd. Funksjon: Disse følelsene kan motivere oss for økt sensitivitet i forhold til andres meninger, behov og følelser. Dermed kan de fremme sosial ansvarlighet og forhindre at vi blir overdrevent selvopptatte. Følelsene stopper oss dessuten fra å gjøre ting som strider mot vår selvoppfattelse.

12 – Dårlig samvittighet og skyldfølelse Angerfull, botferdig og beskjemmet. Skyldbevisst og nagende samvittighet. Funksjon: Følelsene hindrer oss i å gjøre ting som strider mot samfunnets lover, regler og sosiale normer. Ved konflikter motiverer følelsene for forsoning. Hvis man har gjort skade på noe eller noen, vil disse følelsene anspore oss til å gjøre opp.

13- Forakt Foraktfull, nedlatende, bitende, kald, spotsk, spydig og giftig. Funksjon: Følelsene skaper først og fremst avstand til andre. De sørger for at man unngår nærhet.

14 – Vemmelse og avsky Vemmelse, avsky og aversjon. Motbydelighet og ekkelhet. Funksjon: Dette er aversive følelser. De drifter ønske om å fjerne eller forandre det som oppleves avskyelig slik at det ikke lenger blir det.

15 – Emosjonell smerte Såret, fornærmet, krenket, opprørt, forpint, lidende og elendighet. Funksjon: Her er det ikke snakk om en enkel følelse, men om en kombinasjon av følelser som skyld, skam, sinne og frykt. En slik følelsesmessig tilstand skal stoppe atferd ved å forårsake ubehag eller lidelse.

16 – Overraskelse Forundret, forbauset, overrumplet, overveldet og forbløffet. Funksjon: Følelsen kan dukke opp i mange ulike sammenhenger, og dens funksjon er først og fremst å kjøpe tid. Følelsen skaper et avbrekk som gir tid til å tenke før man reagerer på noe ukjent eller uventet.

Hvordan vi forholder oss til eget følelsesliv er avgjørende. I neste avsnitt beskriver vi en øvelse man kan gjøre for å bli bedre kjent med eget følelsesliv, og dermed unngå at følelsesmessig ubehag blir et problem som jager oss gjennom livet.

Øvelse

I den buddhistiske psykologien har man en meditasjonspraksis som handler om å stirre følelsene i hvitøyet. Ideen er at man skal observere og beskrive seg selv føle. På den måten står man utenfor seg selv. Man blir observatør til seg selv, og dermed er man ikke lenger fanget i følelsenes grep. Når vi ser på noe, skaper vi avstand og handlingsrom. Når vi ser på våre egne følelser, er vi ikke følelsene men den som betrakter følelsene. Slik frarøver vi de destruktive følelsene evnen til å styre vårt liv. Følgende er en strategi du kan forsøke selv for å opparbeide deg en større bevissthet rundt eget følelsesliv.   Ta utgangspunkt i følgende 12 grunnfølelser:

  • Interesse og iver
  • Velbehag og glede
  • Nærhet og hengivenhet
  • Stolthet og triumf
  • Redsel og angst
  • Tristhet og fortvilelse
  • Irritasjon og sinne
  • Sjenanse og flauhet
  • dårlig samvittighet og skyldfølelse
  • misunnelse og sjalusi
  • forakt
  • avsky

Ta for deg en følelse av gangen. Se for deg en situasjon i ditt eget liv hvor du har kjent på denne følelsen. Tenk gjennom situasjonen hvor følelsen oppstod. Hvorfor oppstod den? Hva ville den fortelle deg? Hvordan merket du den? Hadde følelsen et spesielt tilholdssted i kroppen. Satt den i musklene, i magen eller i brystet. Påvirket den måten du pustet på.   På den måten kan vi på sikt opparbeide oss mer selvinnsikt og videre unngå å bli overrumplet av følelser som manifesteres som angst, depresjon eller andre ubehagelige symptomer. Som sagt er det de følelsene vi lever for tett på, uten evnen til å beskrive hva som skjer med oss, som legger beslag på vår livskvalitet og skaper psykologisk ubehag.

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no 

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here