Han som aldri fikk nok kjærlighet

Simon kommer inn på kontoret til psykologen og beklager seg over at alle kvinner svikter ham. Psykologen vil gjerne vite mer om dette, og Simon forteller om sitt siste parforhold. Han var sammen med en dame som het Elisabeth, og da hun fylte 34 år, kjøpte han et armbånd i gave. Armbåndet kostet over 2000 kroner, og Elisabeth ble veldig glad. To måneder senere har Simon bursdag, og Elisabeth kjøper en klokke i bursdagspresang. Simon undersøker senere hva denne klokken kostet, og finner ut at den var langt billigere enn det armbåndet han hadde kjøpt til henne. For Simon var dette et ubestridelig bevis på at hun elsket ham mindre enn han elsket henne, og dermed gjorde han det slutt. Til denne historien bør det også nevnes at Elisabeth hadde laget en overraskelsesfest for Simon, men for Simon telte ikke denne med i «gaveregnskapet».

Simon har en lang rekke forhold bak seg, og hans begrunnelser for å avslutte de ulike forholdene virker umiddelbart som uholdbare og overfladiske. Det kan virke som om han hele tiden leter etter tegn på manglende kjærlighet fra partnerens side. I tillegg virker det som om Simon kun er opptatt av signaler og tegn som kan måles og veies, mens han er mer eller mindre fremmed for den emosjonelle kvaliteten i forholdene. Hans grunnleggende opplevelse er hele tiden at andre ikke elsker ham nok. De bryr seg ikke nok om ham, og det skal lite til før han føler seg sviktet. Dette gjelder ovenfor begge kjønn, og Simon er en ensom person. Folk opplever ham som selvopptatt, kravstor og negativ.

Problemet er altså at Simon skyver folk unna og har problemer med å opprettholde gode relasjoner. Han kan virke både kald og kalkulerende, og man får en fornemmelse av at han i liten grad evner å tone seg inn eller relatere seg på et følelsesmessig plan. For å lodde dybden i Simon sin situasjon, velger terapeuten å kartlegge en del rundt Simons tidligste relasjoner og oppvekstvilkår. Her kommer det frem en ganske tragisk historie.

Det viser seg at moren til Simon ble gravid med en gift mann. Hun var ung og ville i utgangspunktet ikke ha barn, men hun valgte likevel å beholde barnet i håp om at den gifte mannen ville forlate sitt ekteskap og bli hennes partner dersom de hadde et barn sammen. Simon blir født, men barnefar forblir hos sin opprinnelige familie og vil ikke ha noe med Simon eller moren å gjøre. Da blir moren til Simon stående med et barn hun egentlig ikke har ønsket seg, og hun har lite resurser til å ta seg av ham. Allerede fra første stund er det lite emosjonell kontakt mellom Simon og mor. Hun ser på Simon som et problem hun ikke klarer å bli kvitt, og dette er sannsynligvis opphavet til Simons problemer i voksenlivet. Han har aldri opplevd en nær forbindelse, og dermed blitt frarøvet den varmen og omsorgen han trengte for å utvikle seg selv og sitt følelsesliv. Han oppnådde aldri morens kontakt og kjærlighet, og dette blir hans bane. Han fortsetter et prosjekt hvor han higer etter nærhet og kjærlighet, men vet egentlig ikke hva det er eller hvordan det skal håndteres. Innerst inne er han ensom og forlatt. Han lever i en «emosjonell ørken» og klarer aldri å oppnå en god forbindelse til en partner eller til venner. Han har kun noen få overfladiske forhold, og det alvorlige sviktet han opplevde gjennom oppveksten har satt seg fast i ham som en kronisk opplevelse av mangel på kjærlighet. Alle svikter ham, og ingen bryr seg egentlig om ham og hans behov. Det er slik at opplever seg selv og sitt liv.

Ved første møte kan man lett oppleve Simon som kravstor og til dels ufordragelig med lite omtanke og forståelse for andre. Når man lever seg inn i hans historie, og forstår det golde og kalde psykologiske landskapet han lever i, kan man overvinne førsteinntrykket og etablere medfølelse med Simon. Det er helt avgjørende for en god terapeutisk relasjon.

Simon lider under det Young og Klosko kaller negative levergeler. Det er sannsynlig at han først og fremst sliter med leveregelen som kalles «emosjonell deprivasjon». (Denne har vi beskrevet i artikkelen Følelsesmessig distansert og alene). I boken “How to break free from negative life patterns and feel good again” beskriver Young og Klosko hvordan erfaringer fra oppveksten skriver seg inn i vår «psykologiske programvare». I verste fall vil svikt i oppveksten utkrystallisere seg i et negativt livsmønster senere i livet, og det er kanskje nettopp det som er tilfellet for Simon. Han har hatt en relasjon til sin mor. Han har fått klær, mat, skolegang og tak over hodet, men den følelsesmessige forbindelsen var fraværende. Båndet mellom Simon og mor var «uten følelsesmessige farger». I følge Young og Klosko vil man sannsynligvis si at Simon var under innflytelse av den negative leveregelen som altså kalles «emosjonell deprivasjon». Et tegn på emosjonell deprivasjon er å føle seg kronisk skuffet over andre mennesker.

Emosjonell deprivasjon handler om noe som mangler, noe barnet aldri fikk. Konsekvensen er at barnet heller ikke klarer å gi seg selv omsorg og trøst i vanskelige situasjoner, noe som igjen gjør at de går ut i verden svært sårbare og utsatte for vonde opplevelser de ikke klarer og hanskes med. Den omsorgen vi får i oppveksten, blir i voksenlivet omgjort til egenomsorg. Når vi får mye kjærlighet og støtte som barn, blir vi i stand til å gi oss selv nødvendig kjærlighet, og vi blir i stand til å ”trøste” og ”støtte” oss selv i vanskelige situasjoner. Vi blir selvstendige. I motsatt fall har vi underskudd på omsorg, noe som betyr at vi har et dårlig utgangspunkt for å støtte oss selv i vanskelige situasjoner. Vi overmannes av vonde følelser vi ikke har lært å håndtere.

Simon overmannes av en følelse av tomhet. Det er et hull inni ham han forsøker å fylle. Dette hullet vil han fylle med kjærlighet, og han finner stadig nye partnere i håp om å føle seg «hel». Hans kjærester kan utvise varme, omsorg og kjærlighet, men det er som om det bare «renner gjennom» Simon. Følelsen av å være verdifull og elsket har han i korte glimt, gjerne når han har samleie med en ny kjæreste, men de gode følelsene forsvinner like raskt som de kom. Dermed må Simon hele tiden jakte på nye relasjoner, og psykologisk sett er dette en evig jakt etter «følelsen av å være hel». Simon blir avhengig av mange partnere. Han er avhengig av en konstant hengivenhet fra andre mennesker, og han er hele tiden på utkikk etter tegn på at partneren egentlig ikke elsker ham. På denne måten skifter Simon partnere svært ofte, og følelsen av skuffelse truer bak ethvert hjørne.

Med andre ord trenger Simon andre mennesker for å føle seg hel. Kanskje kan vi beskrive ham som en ”følelsesmessig rusmisbruker”. Tragedien er at han aldri vil føle seg elsket nok. Alle forhold tar raskt slutt, og det er Simon som avslutter forholdene. På den ene siden gjør han det slutt fordi han gradvis kommer til å føle seg mindre elsket, men sannsynligvis passer han også på å gjøre det slutt slik at han alltid unngår å bli dumpet selv. Han er ikke bevisst dette mønsteret, men det utspiller seg som en «tragisk reprise» av svikene gjennom barndommen. Dersom en av Simons partnere kommer ham i forkjøpet og avslutter et forhold, vil denne smerten bli overveldende for Simon. Han har ikke nok trygghet i seg, mangler en solid selvfølelse, og vil dermed takle en avvisning svært dårlig. Simon er i en fortvilet posisjon. Mange kvinner kommer til å føle seg forsmådd av Simon, og selv fortsetter han kampen om å bli hel fra den ene partneren til den andre.

I boken “How to break free from negative life patterns and feel good again” beskrives emosjonell deprivasjon på en svært innsiktsfull måte. I tillegg gir Young og Klosko noen forslag til hvordan man kan arbeide seg ut av denne forferdelige posisjonen. Dersom man skal endre en negativ leveregel, er første skritt alltid å oppdage eller ”avsløre” at man er fanget i et negativt livsmønster. Man må oppdage mønsteret, studere det, og bli oppmerksom på situasjoner hvor mønsteret er i ferd med å gjenta seg. Bevissthet rundt sine ”ubevisste” mønster er altså utgangspunktet for forandring. Vi skriver som nevnt mer om denne levergelen og ulike hjelpetiltak i artikkelen som heter Følelsesmessig distansert og alene. Videoen under tar for seg det samme tema og snakker om «Når man aldri klarer å elske».

Flere artikler i samme sjanger finner du her:  selvhjelp og selvutvikling.

Mer om endring av negative livsmønster

Kilder

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no