Introspeksjon er en psykologisk metode som brukes i mye psykoterapi. Det betyr rett og slett en bevisst iakttakelse og rapportering av egne opplevelser. I artikkelen Lidelse som mulighet, ble det lagt vekt på vårt mot til å stirre livets vanskeligheter i hvitøyet. Og ved sjeleige lidelser handler det ofte om å møte sine egne følelser ansikt til ansikt. Enten det dreier seg om utbrenthet, stress, kjedsomhet, depresjon, angst eller generell mistrivsel i livet, må man av og til innse at det psykiske ubehaget, symptomene om man vil, dypest sett er et tegn på at man har fraskrevet seg ansvaret for vesentlige sider ved seg selv. Istedenfor å unngå vanskelige følelser, symptomer og ubehag, må vi invitere dem inn. Vi må ikke løpe fra vårt indre ubehag, men isteden innta en slags holdning basert på radikal aksept av oss selv. Ofte er dette tilstrekkelig i en terapeutisk prosess. Når vi aksepterer symptomet, går inn i det og tilstreber å forstå ubehaget, vil vi også akseptere en stor del av vår egen ”skygge” som skjuler seg i symptomet. Ofte vil en slik aksept og forståelse for vårt eget indre liv gi oss større frihet og mindre psykiske spenninger. Dermed er problemet løst.
I noen tilfeller er det imidlertid ikke tilstrekkelige med aksept og forståelse, og da må man gå til neste skritt i terapien som ofte handler om fortolkninger. Vi må rett og slett oversette symptomenes uttrykk tilbake til sin originale form. I følge Jung er essensen av denne terapeutiske metoden en erkjennelse av at alle symptomer egentlig er et signal om at viktige sider av oss selv er fordømt til en ”skyggetilværelse”. Skyggen gjør opprør og plager oss på en måte som skaper symptomer. Vi frigjør oss fra dette ved å gå inn i symptomet, avsløre det og deretter oppspore den opprinnelige tilbøyeligheten vi tidligere plasserte i skyggen. Slike tilbøyeligheter plasseres utenfor oss selv fordi det ”sverter” vårt selvbilde. Det dreier seg om uakseptable følelser tanker og impulser vi ikke vil identifisere oss med, men som vi likevel har. Dermed fortrenger vi sider ved oss selv som virker uakseptable, men i denne prosessen oppstår en del bivirkninger og eventuelt symptomer og psykiske spenninger. Fortrengte aspekter ved oss selv vil i siste ende forstyrre både vårt selvbilde, vår opplevelse av tilværelsen for øvrig, og det kan i tillegg frarøve oss vitalitet og drivkraft. Angst, depresjon og problemer i relasjon til andre mennesker er de vanligste symptomene.
Skyggearbeid handler om å oppdage at en projeksjon, som tilsynelatende eksisterer utenfor deg selv, egentlig er en del av deg selv. I overført betydning har du dermed fjernet en av de mentale grensene mellom ”deg” og ”ikke-deg”. Du trenger ikke lenger å forsvare deg mot den truende impulsen, fordi den er en del av deg. Du ser den, du eier den og du har kontroll på den. Grensene for din egen selvidentifisering har utvidet seg, selvinnsikten har økt, og psykologisk sett har du blitt et litt større menneske. På mange måter handler psykoterapeutisk selvutvikling om å utvide vår egen (selv)bevissthet. Hvis du ønsker å engasjere deg i en slik selvutviklngsprosess, men ikke har tilgang på noen psykoterapeut, finnes det øvelser man kan gjøre alene. I artikkelen Øvelse for å utvide bevisstheten presenterer vi en strategi for å skape større rom og mer innsikt i vårt indre landskap.
Gjennom symptomene kan vi altså finne frem til Skyggen, og ved å bli kjent med skyggen kan vi oppnå vekst. Ved å akseptere og erkjenne våre projiserte tilbøyeligheter, kan en større del av oss selv inkluderes i det Carl Gustav Jung kalte Persona (vårt sosiale selv eller vår ”fasade”). Grensen for hvem og hva vi er blir romsligere. Vi kan identifisere oss med stadig større deler av oss selv, og slik minimerer man psykiske spenninger og maksimerer livskraft. Kanskje vil man oppdage at mange av konfliktene man har med andre mennesker, egentlig er en versjoner av vårt indre psykiske drama. Mange av kampene vi har i mellommenneskelige relasjoner, reflekterer kampene vi har mellom oss selv og den motsatte projiserte eller avspaltede delen av oss selv, Skyggen. Hvis det ikke forholdt seg slik, ville vi ikke investere så mye i våre hverdagslige kamper og stridigheter. Vi investerer følelser og kraft i slike konflikter fordi det er viktig for vårt selvbilde. Det er viktig å vinne for å opprettholde illusjon om et ubesmittet og plettfritt ego. Dersom det ikke var noe personlig på spill, ville vi ikke bry oss på samme måte.
Målet i mye selvutvikling er å inkludere stadig flere aspekter ved seg selv. Det handler om selverkjennelse og selvforståelse. Men det er som regel en grunn til at vi har en skygge. Det er en grunn til at enkelte følelser, impulser eller ønsker er ”fortrengt”. Nettopp dette er det sentrale tema i våre artikler om psykiske forsvarsmekanismer. Alle mennesker har et psykisk forsvar som på en eller annen måte holder truende eller uakseptbale følelser på avstand. Det psykiske forsvaret skal beskytte oss mot ”psykisk sammenbrudd”. Noen følelser eller selverkjennelser er så vanskelige at de kan true hele vårt selvbilde, og derfor er de forvist til skyggen. I psykoterapi jobber man med å integrere de karaktertrekkene vi har henvist til en eksiltilværelse i skyggen. Alt som ligger i skyggen kan potensielt sett komme til å plage oss i form av ulike symptomer, og derfor snakker vi her om å utvide vår selvbevissthet. Sigmund Freud, psykoanalysens far, snakket om å gjøre det ubeviste bevisst. Det neste spørsmålet er om man kan klare dette på egenhånd. Vi har fortrengt sider ved oss selv fordi de virker uakseptable eller overveldende, og veien til et rikere liv er gjennom en erkjennelse av dette og en aksept av ”skyggesider”. Kan man klare det uten å sparkes i riktig retning av en utenforstående terapeut? Kanskje? I artikkelen psykoterapi med seg selv har vi forfulgt dette spørsmålet videre. Her har vi også en kort videosnutt som antyder at det faktisk er mulig å drive psykoterapi med seg selv.
Relaterte artikler
Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Nesten litt ubehagelig å lese… Fikk meg nemlig en skikkelig aha-opplevelse med akkurat dette tidligere i dag
[…] primitive og nevrotiske forsvaret opererer på sett og vis utenfor vår bevisste oppmerksomhet, og på den måten kan det skape konflikt og problemer som vi selv ikke er i stand til å oppdage. […]