Jobb er viktig for selvfølelse

Jobb har mange funksjoner i et menneskeliv. Det mest åpenbare er kanskje at vi jobber for å tjene penger til mat på bordet og tak over hodet, men det er også hundrevis av andre gode grunner for å leve et produktivt liv. Jeg jobber daglig med mennesker som har falt ut av arbeidslivet, og når jeg spør dem om hva de tenker er fordelene med å ha en jobb, svarer de ofte å tråd med ett eller flere av følgende stikkord:

• Realisere seg selv
• Bruke og utvikle sine evner
• Leve et utfordrende og vitalt liv
• Bryne hodet eller kroppen
• Bidra til samfunnet og gjøre vår plikt
• Få tilgang til materielle goder
• Få tilgang til kulturelle goder som reiser og opplevelser
• Ha et sosialt nettverk
• Høre til et sted
• Få status
• Identitet
• Venner
• Mening
• Aksept
• Stolthet

Ovenstående stikkord er alle sammen med på å understøtte ideen om at jobb kan være en viktig del av et godt liv. I denne artikkelen skal vi imidlertid ha et litt mer spesifikt fokus: Vi skal se på forholdet mellom selvfølelse og jobb i et psykologisk perspektiv. Først skal vi undersøke selvfølelse som fenomen, og deretter se på selvfølelse i relasjon til arbeidsevne.

Selvfølelse

Nathaniel Branden er psykolog og forfatter, og han har skrevet en rekke bøker om selvfølelse. Han forteller oss blant annet at selvfølelse er den verdien vi bevisst eller ubevisst tilskriver oss selv. Fra tidlig alder lærer vi å kjenne oss selv via våre medmennesker. Gjennom andres tilbakemeldinger får vi en følelse av hvem vi er, hva vi klarer og hvorvidt vi betraktes som verdifulle. Kritikk, avvisning, mobbing og andre destruktive krefter i det mellommenneskelige samspillet kan føre til en negativ vurdering av egen verdi. Motsatt vil respekt, ros, kjærlighet og positive føringer og forventninger borge for en grunnleggende god selvfølelse. Mye av vår selvfølelse etableres allerede fra barndommen, og de vurderingene vi gjør av oss selv i tidlig alder, via vår medmennesker, blir ofte toneangivende for hvordan vi kommer til å vurdere oss selv senere i livet. Det er som om de vurderingene vi gjør av oss selv i ulike situasjoner og på ulike områder blir kodet inn i en form for «mentale skjemaer» som senere dukker opp uten at vi legger merke til det. Mye av det vi lærer om oss selv og verden går via vår bevisste oppmerksomhet i første omgang, men deretter legges denne «lærdommen» på lavere «nivåer i hjernen», slik at vi skal slippe å vurdere alt på nytt i lignende situasjoner. Branden sier at følelser er vurderinger vi har gjort på et tidligere tidspunkt som dukker opp i nye situasjoner. På denne måten slipper vi å vurdere ting på nytt, og vi blir mer effektive i møte med livet, men dersom de «mentale skjemaene» er influert av frykt, usikkerhet eller nedslående ideer, vil det vi føler for en situasjon, eller oss selv (selvfølelse), fungere destruktiv for vår livsførsel. Det betyr at vi møter nye situasjoner på en «psykologisk autopilot» uten å bruke vår fornuft eller refleksjonsevner. Aktiv tenkning krever mer av oss enn livet på «autopilot», noe som gjør at de fleste av oss fungerer mye på automatikk, men når vi lar oss styre av følelser, tillater vi samtidig at vi baserer oss på utdaterte verdivurderinger som påvirker oss uten at vi egentlig er klar over det. 95 % av alt vi foretar oss er diktert av ubevisste krefter, noe som betyr at store deler av vår livsførsel er styrt av «ubevisste mentale skjemaer» som gir oss signaler i form av følelser vi ikke kan begrunne rasjonelt. Vi bare stoler på disse signalene, og vi kaller dem for følelser. Faren er at vi lar fortidens verdivurderinger av oss selv og verden få uforholdsmessig mye bestemmelsesrett. En underliggende lav selvfølelse kan gjøre mennesker til offer for livet. Ubevisste antakelser om mangel på egenverdi gjør at man møter livet uten en følelse av kontroll og mestring. Man regner ikke med egen påvirkningskraft, men håper at livet ikke kaster for mange ubehageligheter i trynet på oss. Det er en passiv holdning til livet som stadig forsterker en dårlig selvfølelse. Det står i motsetning til de menneskene som har en gods selvfølelse og møter livet som aktive agenter med en grunnleggende tillit til egen påvirkningskraft.

Vår selvfølelse er som regel sterkt påvirket av andres tilbakemeldinger, men den er også sterkt influert av vår følelse av kontroll og mestring. Dette elementet er uløselig knyttet til jobb, menneskets produktivitet og arbeidsevne.

Jobb og selvfølelse

Hos barn er det tydelig at mye av gleden ved livet handler om å tilegne seg et stabilt grep om tilværelsen. Barnet vokser og næres i kraft av stadig mer kontroll og følelse av innflytelse på sine omgivelser. Etter hvert som barnet lærer seg å bevege kroppen, krabbe, gå, slå en gaffel i bordet for å lage lyd, bygge tårn med klosser, uttale ord og setninger, er gleden barnet føler knyttet til utøvelse av kontroll over egen eksistens. Denne følelsen av herredømme over eget liv er uhyre verdifull både moralsk og psykologisk. Evnen til å mestre livet er altså en av hjørnesteinene i en god selvfølelse, noe som videre er en hjørnestein i et tilfredsstillende liv.

Et psykisk sundt menneske tar med seg denne ”mestringens glede” gjennom hele livet. Evnen til produktivitet og bærekraft blir et sentralt motiv i livet. Det representerer en aktiv holdning som gjør at en person på nitt år virker ung til sinns. Motsatt kan en ”mentalt passiv” person på tretti år virke gammel og utbrent.

Behovet for å vokse i forhold til kunnskap, evner og innsikt er et uttrykk for personens forpliktelse til ”livets gang” og den prosessen det er å være menneske. I mine første år som psykolog og psykoterapeut hadde jeg en klok veileder som hjalp meg mye. Jeg husker han sa at den dagen jeg tenker at jeg er utlært, eller at jeg ikke har behov for å vite mer, eller tilegne meg flere ferdigheter, så er jeg utbrent. Denne innsikten har jeg tatt med meg inn i arbeidslivet, og den har tjent meg vel så langt. Poenget er at en person som bestemmer at han eller hun har ”tenkt nok” og ”lært nok”, i bunn og grunn har bestemt seg for at de har ”levd nok”. Når det ikke er noen nye steder å gå, ingenting å oppnå eller nye tanker å tenke, befinner man seg i passiv stagnasjon, og i følge Nathaniel Branden er god selvfølelse og passivitet helt uforenelig.

Ovenstående betyr ikke at en psykisk sunn person utelukkende engasjerer seg i problemløsning, arbeid og kontinuerlig egeninnsats for å nå langsiktige mål. Fritid, rekreasjon, kjærlighet og sosialt samspill er selvfølgelig sentrale elementer i et ”godt liv”. Men samtidig er det i stor grad gjennom produktivt arbeid at en person opplever en fornemmelse av kontroll på livet, som videre er en forutsetning for personens evne til å nyte alle de andre godene og verdiene som er tilgjengelig.

En person som mangler retning og mening i livet, som mangler mål og produktiv kraft, føler seg nødvendigvis hjelpeløs. Den personen som ikke har kontroll i eget liv og føler seg hjelpeløs, vil også føle seg ”ukvalifisert for selve livet”, eller rett og slett eksistensielt sett ”uegnet”. Og til syvende og sist er det sannsynligvis slik at en person som føler seg ukvalifisert for livet ikke er i stand til å nyte det. Det vil si at en slags ”produktiv vilje eller drivkraft” er et psykologisk behov, og likeledes en absolutt forutsetning for ”psykisk velvære”.

Et menneskets produktive ambisjoner reflekterer med andre ord vedkommendes selvfølelse. En person med god selvfølelse setter seg høyere mål og søker nye utfordringer. Her må vi imidlertid stopp opp for skyte inn en viktig presisering: Vi snakker om sunne ambisjoner, og ikke den typen ambisjoner som stammer fra pretensiøse tilbøyeligheter hos en selvusikker person som strever med fornektelse av egen usikkerhet gjennom kompensering, også kalt ”flink pike syndrom”. God selvfølelse kjennes igjen på menneskets iver etter noe nytt og utfordrende hvor personen kan dra full veksel på egne evner. Personer med god selvfølelse søker situasjoner hvor deres kapasitet kan komme til sin rett. Tilsvarende vil personer med lav selvfølelse søke mot det familiære, det kjente og kjære, rutiner og forutsigbarhet. Manglende selvfølelse kjenner man igjen på frykten for det nye og vanskelige. En person med god selvfølelse motiveres av utfordringer fordi det representerer en mulighet for vekst, mens en person med dårligere selvfølelse motiveres av behovet for å føle seg ”trygg”.

God selvfølelse gjør deg produktiv, men høy produksjon gir ikke nødvendigvis god selvfølelse…

Her må det altså presiseres at sunn produktivitet og mestring er et uttrykk for god selvfølelse, og ikke årsaken. Dette er kanskje en subtil distinksjon, men likevel meget viktig. Det betyr at man ikke kan møte personen uten arbeidsevne med holdningen: ”Klipp håret og skaff deg en jobb, så vil du få det bedre”. Dersom man i utgangspunktet lider av en mangel i selvfølelse, er det langt i fra sikkert at en jobb vil gjøre noen forandring på dette. I verste fall vil en jobb bare etablere en ny arena hvor den lave selvfølelsen får anledning til å bekrefte seg selv på nytt og på nytt. Lav selvfølelse er forårsaket av det Nathaniel Branden kaller et psyko-epistemologisk problem, altså et problem i personens vurdering av egenverdi, noe vi drøftet innledningsvis i denne artikkelen. Hvis du lider av skavanker på selvfølelsen, noe de fleste mennesker gjør i forkskjellig grad, og virkelig vil gjøre noe med dette problemet, må du sannsynligvis jobbe parallelt på innsiden og på utsiden. Du må jobbe med bevissthet for å avsløre ”psykisk automatikk” som løper i den ”lave selvfølelsens tjeneste”, samtidig som du må gjøre noe annerledes i livet ditt rent konkret.

Du må vite at lav selvfølelse fører til at frykt fungerer som drivstoff i mye av din motivasjon, og det fører deg vekk fra situasjoner som kunne skapt vekst og utvikling. Frykt kan være en følelse som signaliserer fare og aktiverer nødvendig alarmberedskap, men like ofte er frykt en følelse som ledsager vekst og utvikling. Det er viktig å kjenne forskjellen på ulike typer frykt. I forhold til lav selvfølelse, har de fleste av oss en tendens til å tolke frykt feil. I så måte kan man si at frykt ikke er et psykologisk problem, men et pedagogisk problem. Vi må vite at en viss frykt er (selv)utviklingens følgesvenn. Dette er i seg selv et ganske stort tema som vi har skrevet om i en tidligere artikkel:

Gjør det du er redd for, eller så..: Frykt er et tegn på at du vokser og aksepterer livets utfordringer. De som prioriterer trygghet fremfor risiko, lever med større frykt for at noe kommer til å skje, og de går glipp av utviklingsmuligheter. Les mer

Når jobben blir en flukt fra utilstrekkelighet på andre områder

Man kan altså ikke regne med at anskaffelse av en hvilken som helst jobb vil øke selvfølelsen. Likevel er det nok en del mennesker som tenker på denne måten, og de risikerer en situasjon hvor selvfølelsen dikteres av prestasjoner. Det vil si at de hviler mye av sin verdi som menneske i hvordan de presterer og hva de oppnår av resultater. Siden ingen mennesker er ufeilbarlige, vil denne koblingen mellom selvfølelse og prestasjoner gjøre mennesket sårbart og utsatt for ganske store svingninger i selvfølelsen. Man kommer til å føle seg verdifull ved gode prestasjoner og verdiløs ved mindre gode prestasjoner, og sånn sett gjør man seg avhengig av ganske mange tilfeldige faktorer som frarøver oss den egentlige kontrollen over vurderingen av egenverdi- Selvfølelse.

Noen mennesker lager en feilaktig kobling mellom egen verdi og graden av gode prestasjoner på grunn av manglende innsikt, mens andre mennesker havner i dette uføre av mer nevrotiske årsaker. En person kan fungere utmerket på jobb og høste stor grad av suksess, men kommer til kort på hjemmebane. Kanskje vedkommende fungerer irrasjonelt, emosjonelt og uforstandig ovenfor familie og barn, og da er det ikke utenkelig at denne personen fremmer jobb og karriere som den ypperste verdi og avskriver alle andre områder av livet som ubetydelige. Denne personen kan drukne seg selv i jobb for å unngå følelser av skam og skyld koblet til andre områder av livet. I en slik situasjon vil ikke produktivt arbeid være et uttrykk for vitalitet og psykisk sunnhet, men snarere en nevrotisk flukt fra egen utilstrekkelighet.

Konklusjon

Lav selvfølelse kan styre måten vi tenker, føler og handler på. Lav selvfølelse sørger for at mentale krefter bindes opp i jakten på trygghet og stillstand. Det vil føre oss vekk fra de arenaene i livet som tilbyr utfordringer og muligheten for mestring og vekst. Og i denne sammenheng har jeg argumentert for at jobb er en slik arena. Arbeid og produktivitet er ofte en forutsetning for å leve et godt liv. De som er ufrivillig arbeidsløse, er i en trist og vanskelig situasjon. De som er utenfor arbeid på grunn av lav selvfølelse forkledd i ulike symptomer av psykisk karakter eller andre diffuse smertetilstander, bør ha arbeid som en del av sin målsetning for å ”gjenvinne eget liv” (dersom de har et slikt mål). Men det nytter ikke å skaffe seg en jobb, uten å jobbe med sitt indre liv og ta kontroll på hvordan man vurderer seg selv fra den ene situasjonen til den andre. Samtidig nytter det lite å jobbe psykologiske eller terapeutisk med selvfølelse uten en arena som tilbyr utfordringer og muligheten for å utfolde sin produktive kapasitet, som altså er så tett forbudet med følelsen av mestring, kontroll og selvfølelse. Det vil si at veien til et vitalt, produktivt og ”lykkelig liv” går via et parallelt fokus på selvransakelse og utøvelse av arbeidsevne. Arbeid og psykisk helse er med andre ord så tett forbundet at de umulig kan atskilles uten at man stykker opp menneskelivet på en så kunstig måte at resultatet ikke vil bli helt, men stykkevis og delt. Og en person som befinner seg midt i en slik ”kunstig splitt”, vil sannsynligvis komme til å lide både i sitt psykiske liv og sitt arbeidsliv.

Hvis du ønsker å vite mer om hvordan man kan forstå selvfølelse, og kanskje jobbe med å forbedre selvfølelse, anbefaler vi at du setter deg inn i følgende artikler:

Slik får du bedre Selv-Følelse: Nathaniel Branden skriver interessant om selvfølelse. Han sier at vi utvikler god selvfølelse dersom vi lever i tråd med fornuft og våre egne prinsipper, og ikke lar oss styre av tilfeldige følelser eller gamle vaner. Les mer

Vi styres av vårt selvbilde: Selvbildet er et slags psykologisk kompass som bestemmer forholdet mellom suksess og fiasko i ditt liv. Hva er selvbildet? Og kan vi påvirke eller justere vårt selvbilde? Maxwell Maltz mener at det er mulig! Les mer

Det er smertefullt å få det bedre: Smerte er noe vi må ta hensyn til, fortolke og forstå. Når vi forsøker å unngå ubehag, vanskelige følelser og motbør, risikerer vi å bli fanget og fastlåst midt i smerten. Livet kan bli en anstrengende flukt. Les mer

Meditasjon for lav selvtillit: Lav selvfølelse handler om negativt tankegods. Dårlig selvtillit medfører vonde følelser og mentalt støy, noe meditasjon kan være med å avhjelpe, men hvordan kan egentlig meditasjon forbedre selvfølelsen? Les mer

Bli kvitt skam og lav selvfølelse: Negative leveregler er «psykologiske» mønstre som starter i barndommen og får gjenklang utover i livet. Kritikk og fordømmelse kan skade selvfølelsen. Mange sliter med skam, men det er mulig å gjøre noe med det. Les mer

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no