Mindfulness mot negativt tankekjør

Moren til Victor er svært kontrollerende. Hver gang Victor foretar seg noe, kommer moren og retter på ham. Så lenge Victor kan huske, har han alltid følt at han gjør ting feil. Han er usikker på de fleste områder i livet, og hver gang han må ta en avgjørelse, får han en kvelende fornemmelse av uro i brystet. Moren til Victor tenker at hun tar vare på sønnen ved å «hjelpe» ham, men resultatet av all «hjelpen» er at Victor ser seg selv som inkompetent og udugelig. På skolen var han stille og forsiktig. Han stod alltid bakerst i køen, og for mange var han nesten usynlig. Alle nye situasjoner, konflikter eller valg som må gjøres, fyller Victor med angst og uro. Han klamrer seg til andre for å få hjelp med tilværelsen som virker uoverkommelig.

Som 30-åring føler Victor seg som et barn i en voksenverden. Morens ustanselige kritikk har blitt en del av Victors indre liv, men nå er det han som svinger pisken. Uten at han egentlig legger merke til det, er hodet fullt av nedlatende stemmer som rakker ned på alt han gjør. Etter at han flyttet hjemmefra, har han overtatt morens rolle, og nå er det ham selv som er kritiker og nådeløs dommer over seg selv. Victors hode er fullt av mentalt støy som skaper uro, usikkerhet og en rekke destruktive følelser.

Problemet er ikke at Victor er født uten evner til å takle livet eller gjøre gode valg. Problemet er at moren på en indirekte måte har undergravd Victors forsøk på å bli selvhjulpen. Gjennom oppveksten har han lært å kjenne seg selv som mislykket. Han ble alltid korrigert, og dermed har han kommet til å oppfatte seg selv som underlegen andre. Dårlig selvtillit og lav selvfølelse har gjort at Victor alltid unngår nye utfordringer. Sjanser som kunne ført til vekst og utvikling, går han alltid glipp av fordi han trekker seg unna. Han er passiv og avventende, sterke følelser holder han for seg selv, og mye av den indre psykiske smerten kommer til utrykk i dårlig immunforsvar, muskelsmerter og mageproblemer.

Victor er fanget av lave og negative tanker om seg selv, og hans dystre selvoppfattelse akkompagneres av vonde følelser og usikkerhet. Så lenge han blir ved å tro at hans tanker og følelser forteller sannheten om ham selv, vil han fortsette å leve som et hjelpeløst barn i møte med livets utfordringer.

Psykoterapi kan hjelpe Victor og se sammenhengen mellom morens diskvalifiserende anmerkninger og hans lave selvfølelse som voksen. I egenterapi kan han oppdage at han egentlig ikke er mislykket, men lurt til å tro på dette som følge av gjentatte erfaringer gjennom oppveksten. Samtidig kan mindfulness hjelpe Victor ut av den usikre posisjonen.

I videosnutten under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød mer om hvordan vi utvikler negative livsmønster, og hvordan fortiden former oss og vår identitet.

Meditasjon hjelper mot mye, og i følgende skal vi se på selve essensen av oppmerksomhetsmeditasjon, og hvordan denne typen mental trening kan gjøre Victor sterkere på mange områder.

Slik fungerer mindfulness og oppmerksomhetsmeditasjon

Når man stirrer opp på himmelen, og ser skyene flyte forbi, er det som regel åpenbart at man ikke er skyene, men den som ser på skyene. Med andre ord er vi ikke skyene, men vitne til skyene. Med en tilsvarende holdning oppfordres man til å se sine egne tanker og følelser flyte forbi i bevisstheten. Det er på mange måter essensen av den man kaller oppmerksomhetsmeditasjon, som også er en sentral del av mindfulness.

Man skal forholde seg så nøytral som mulig som observatør til det ”psykologiske drama” som utspiller seg i ”bevissthetens teater”. På den måten skal man klare å beholde en indre ro, selv om tankene hele tiden forsøker å anspore oss til handling, frykt, bekymring og så videre. Man skal se på tanker og følelser uten å reagere, vurdere eller tilskrive tankegodset en bestemt verdi. På himmelen kan skyene være lette og lyse eller tunge og mørke. I bevisstheten har vi både dystre og lettsindige tanker, men vi er verken skyene på himmelen eller tankene i vårt hode. Både skyene og tankene er noe som glir forbi i vår oppmerksomhet, og vi skal hvile som et vitne til det som kommer og går. Kort sagt er dette mye av essensen i meditativ praksis, og samtidig en sentral del av det terapeutiske elementet i Østlige visdomstradisjoner.

Noen ekstreme varianter innenfor østlig psykologi har en tendens til å betrakte tanken som en sykdom i seg selv, men slett ikke alle. Østlige visdomstradisjonene handler mye om ”stillhet i hodet”, som motsats til mentalt støy og stress, men det baserer seg også på dialog, tilbakemelding og introspektiv undersøkelse. Til og med Buddha anbefaler at man tilegner seg mye informasjon, slik at man kan ta mest mulig velinformerte avgjørelser. Han mente dessuten at hans egen lære også måtte utsettes for kritisk analyse. Den buddhistiske læren er ikke noe man skal kaste seg inn i med lukkede øyne, men snarere en form for verdi man må oppdage på egenhånd. Det er ikke et lukket eller ferdig metafysisk trossystem, men snarere en lære som skal være åpen og jordnær med en praksis som kan peke i retning av dypere erkjennelser eller opplevelser av vår menneskelige natur.

I en forlengelse av Buddhas anmodninger, kan vi anta at Victor har godt av å utsette både egne og andres holdninger for en kritisk analyse. Man skal ikke umiddelbart godta hva de indre mentale stemmene forteller oss, men snarere veie deres betydning og verdi uten for mye innflytelse av egne preferanser og følelser. Det kan bety at man først og fremst må avdekke de forskjellige selvdefinisjonene som ofte styrer måten vi tenker, føler og handler på. Deretter må de tilskrives mindre definisjonsmakt, noe som fører til en høyere grad av selvbevissthet og oppmerksomhet på våre mentale reaksjoner i ulike sammenhenger.

I mange av tradisjonene som ligger bak mindfulness snakker man om å ”oppheve ego”. Det foregår blant annet ved hjelp av meditasjon, men også ved hjelp av en undersøkende oppmerksomhet på tankenes funksjon og mekanismene i vårt indre liv. I den vestlige psykologien har man vært opptatt av innholdet i tankene, men i Østen er man mer opptatt av hvordan tankene fungerer og influerer på livet vårt. På mange måter setter vi oss i en observatørposisjon til vårt eget indre liv, og effekten er blant annet en større frihet fra negative selvdefinisjoner og det kontinuerlige stresset som kan ramme oss i egoets tjeneste.

I Victors tilfelle betyr det at meditasjon kan gi ham litt mer avstand og kontroll over de negative ideene han har om seg selv. Han tenker at han er mislykket, har dårligere evner enn andre, at han bør holde seg i bakgrunnen for å ikke forstyrre, og at han må klamre seg til de som orker å være sammen med ham for å ikke bli forlatt og hjelpeløs. Meditasjon vil styrke hans mentale evner i den forstand at han kan opparbeide seg evnen til å hvile som en observatør til sinnets destruktive bevegelser. Langsomt vil det demre for ham at han egentlig ikke er mislykket, men lurt til å tro det i samspill med andre. En slik innsikt kan endre et helt liv. Men for å oppnå en slik innsikt i eget liv, må man ha gode «mentale muskler», og det er disse musklene man trener opp gjennom øvelser i mindfulness.

Kort sagt vil mer oppmerksomhet sørge for at vi ikke hemmes av gamle vaner og destruktive livsmønster i like stor grad. I videoen under er tema nettopp hvordan mer oppmerksomhet kan gi oss et «rikere» liv.

Slik kan du utvikle deg på egenhånd

Ønsker du å engasjere deg i en slik selvutviklingsprosess på egenhånd, kan du begynne med å lære deg meditasjon og sette av tid til en slik praksis i hverdagen. Mindfulness meditasjon kan du eksempelvis nærme deg ved å ta vårt ”mindfulness kurs” online er på webpsykologen. Se følgende link:

Når det handler om å identifisere negative selvbeskrivelser og selvdefinisjoner, kan du sannsynligvis få god hjelp av vår ”personlighetstest».

Etter at du har undersøkt eventuelle negative mønster i måten du tenker, føler og handler på, kan du starte en slags psykoterapeutisk egenterapi, noe vi beskriver mer inngående i de to følgende artikler:

Psykoterapi med seg selv

Det vi gjerne kaller skyggearbeid eller psykoterapi, krever ofte hjelp fra en psykoterapeut, men man kan også gjøre en innsats på egenhånd. Hvordan (psyko)analyserer vi oss selv?

Hvordan oppdage sine skyggesider?

Enten det dreier seg utbrenthet, angst eller generell mistrivsel i livet, må man av og til innse at symptomene er et tegn på at man har fortrengt og fraskrevet seg ansvaret for vesentlige sider ved seg selv.

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no