Misnøyens psykologi

Misnøye kan fører til sjalusi, men kjernen i misnøyens vesen er ofte en frykt for å prøve nye ting. Frykten paralyserer mennesket og forhindrer fremgang. Misnøy gjør oss egoistiske og blender oss for livets muligheter.

Baker (2008, p. 183) refererer til misnøye som ”a sense of vacancy in one’s life”, altså en følelse av tomhet. Misnøyen har mange ansikter: Den frustrerte lederen som går  på jobb selv om han hater jobben sin, den humørsyke moren som ikke legge merke til de gode tingene i livet sitt, eller barnet som ser andre leke, men aldri tar skrittet frem for å inkludere seg selv i leken. Vi begynner denne artikkelen med noen korte historier som illustrerer noe av misnøyens vesen.

Alice blir med familien på en forestilling hvor hennes yngre søster opptrer. Søsteren er bare 8 år, men hun elsker å synge for publikum. Hun stråler når hun står på scenen. Alice ser foreldrenes smilende ansikter og tenker ”Hmmm… Jeg kan opptre mye bedre enn henne. Det er bare det at jeg ikke har tid.” Senere på kvelden kommer lillesøster hjem. Hun er full av forventninger og det lyser fremdeles av ansiktet hennes. Hun er tydelig stolt av forestillingen og gleder seg til å høre hva familien synes. Alice oppfatter at søsteren har kommet hjem, men ignorerer henne. Hun trekker seg tilbake på sitt værelse uten å berømme søsteren for sin innsats.

Roy overværer prisutdelingen hvor hans profilerte kollega mottar ære og berømmelse for sin suksess i firma. Roy tenker på hvordan han hadde kritisert nettopp de ideene som nå ble lovpriset på scenen. Hans kritiske holdning hadde kostet ham hele kampanjen og tap av ansikt. “Men, jeg hadde rett! Det vet jeg,” sier Roy til seg selv. ”Disse menneskene kommer snart til å kveles av sin egen optimisme. På et tidspunkt vil de forstå at jeg hadde rett.

Mary er gift med en lege som elsker henne høyt og inderlig. Hun liker å delta på sosiale sammenkomster med sin mann, og hun trives godt sammen med mannens kollegaer og deres hustruer. Nylig møtte hun en kollega av mannen som var gift med en modell. Damen var svært slank og usedvanlig pen, men hun var til dels hovmodig og arrogant i sin holdning overfor Mary. Mary så på henne og tenkte: “Hvis jeg ikke hadde giftet seg med en travel lege, kunne jeg også vært modell og hatt min egen karriere.” For noen dager siden hadde Mary møtt to leger som hadde viet sitt liv til helsetjenesten og ofret alt for sine pasienter og sin karriere. De hadde bestemt seg for å prioritere jobb fremfor familieliv, hvorpå de aldri skulle gifte seg. ”Jeg ville også ha viet livet mitt til noe viktig hvis jeg ikke hadde giftet meg… ” tenkte Mary, men hun var usikker på hva hun skulle foretatt seg. Hun oppfatter seg selv som smart og talentfull, men har aldri utfordret seg selv eller testet sine evner og egenskaper. Derfor er hun dypest sett litt usikker på om hun rent faktisk er så talentfull som hun har innbilte seg hele livet. Når hun tenker på det, begynner hun å tvile. Hun vil gjerne begynne med noe viktig, slik at hun blir noe mer en doktorens hustru, men hun kommer aldri i gang.

Misnøye ligger i kjernen av sjalusi og apati, noe som avstedkommer overflødig kritikk og negative holdninger. Men hva ligger i kjernen av misnøye? Dersom vi undersøker misnøyens vesen med psykologisk lupe, finner vi frykt for bevegelse og forandring, og frykt for å prøve nye ting. I selve kjernen av misnøyens psykologi finner vi også frykt i forhold til forpliktelse og frykt for å mislykkes eller oppdage at vi ikke er ”flinke” og dermed mindre ”verdifulle”. Dette er en frykt som paralyserer mennesker og forhindre fremgang, det blender oss for muligheter og frarøver livet mening og retning fordi vi unngår å strekke oss mot de gode tingene som egentlig er innenfor rekkevidde.

Det går på mange måter en rød tråd gjennom de tre innledende eksemplene. I alle de korte vignettene møter vi mennesker som ikke gjør en nødvendig innsats for å skape edringer eller suksesser i eget liv. De våger ikke å utfordre sine evner i frykt for å mislykkes. Alice har helt spesielle ferdigheter innenfor matematikk, noe som gjør henne til en dyktig utøver innenfor realfag. Men i det øyeblikket hennes foreldre verdsetter søsterens egenskaper, føler hun at hennes kompetanse og egenskaper er uten verdi.

Roy er misfornøyd fordi han ikke får nok positive tilbakemeldinger i jobben. Han opplever et fravær at takknemlighet for den innsatsen han yter, og dermed lukker han seg i møte med nye ideer. Et åpent sinn og en positiv holdning kunne gjort mye for Roy, men misnøyen stenger ham inn i et slags psykologisk fengsel. Isteden for å drøfte nye ideer med en nysgjerrig og åpen innstilling, gjør han sitt ytterste for å undergrave og trenere nye ideer og tiltak i bedriften.

Mary er på mange måter en ”flyktig” person som dermed sliter med å forplikte seg. Hennes manglende evne til å investere i et utdannerlsesforløp eller en jobb, plasserer henne i en generell misnøye og en underliggende tvil på egne evner. Hun har også problemer med å forplikte seg til sin mann, og tidvis opplever hun ektemannen som en begrensning på sin egen frihet, men sannheten er at begrensningene i livet hennes skyldes frykt for å mislykkes dersom hun selv tar ansvar for å skape en positiv forandring eller legger en plan for å nå sine mål. På denne måten mister Mary også øye for de tingene hun faktisk har, blant annet en flott mann som elsker henne og et potensielt sett solid ekteskap.

Alice har skolemessig sett ikke dratt veksel på sine egenskaper innenfor realfag, og lillesøsteren, Maria, har ennå ikke funnet sin plass. Alice observerer foreldrenes reaksjoner på søsterens sang og føler seg usikker.

Mary er imponert over den vakre modellen og skulle ønske hun kunne være som henne. Hun klandrer sin mann og deres ekteskap for at karrieren som modell aldri ble noe av.

Når en ny tanke eller idé uttrykkes, kan man kontemplere den med en åpen holdning og se etter muligheter, eller man kan avvise den umiddelbart slik som Roy.

Dersom livet er farget av misnøye, vil livskvaliteten gradvis ebbe ut. Den eneste måten å overvinne misnøyen på, er å anerkjenne og gjenoppdage sin egenverdi. Her kan man få hjelp av en enkel øvelse hvor man simpelthen lister opp sine positive egenskaper og de elementene i omgivelsene som gir glede eller tilfredshet. Det handler om å åpne øynene for de verdiene som allerede ligger innbakt i ens liv. Misnøyen farger tilværelsen med en negativ stemning som gjør at man går glipp av den eksisterende verdi. Samtidig er situasjonen ofte låst fordi man nettopp vegrer seg for å skape forandring på grunn av den underliggende frykten for ytterligere tap av verdi.

Gjennom en slik øvelse vil Alice forhåpentligvis innse at hun er høyt begavet på områder som er forskjellige fra hennes yngre søster. Mary vil forhåpentligvis gjenkjenne det sterke båndet som er mellom henne og mannen, og ikke minst oppdage at hennes egenverdi ikke er betinget av en karriere som modell eller sosial status. Hennes definisjoner av å være vellykket omkranser begreper som betyr lite. Når hun er i stand til å lytte innover på egne følelser og behov, og frigjøre seg fra fokus på sosiale standarder, vil hun klare å finne et bestemt område som hun brenner for. Dermed har hun også mulighet for å forplikte seg til dette på en genuin måte, og gevinsten er en følelse av mening og fylde, snarere enn misnøye og tomhet. Hun vil også oppdage at mot til å ta ansvar og stake ut en egen kurs i livet ikke trenger å stå i noen motsetning til et ekteskap og familiære forpliktelser. Dersom hun brenner for noe på en ekte måte, vil hun finne en vei å gå.

Selverkjennelse er også en oppgave som blir viktig for Roy. Hans måte å uttrykke egenverdi på er i bunn og grunn en tildekning av en underliggende lav selvfølelse. Han føler seg forbigått og lite verdsatt, først og fremst fordi han ikke klarer å se seg selv i et positivt lys. Han er avhengig av anerkjennelse fra andre for å føle seg vel, og på den måten blir hans selvfølelse sårbar. Lykke og tilfredshet handler ofte om å hvile i seg selv, slik at man ikke er avhengig av andres bekreftelser i alt for stor grad. Når kollegene til Roy ikke alltid legger merke til hans innsats, blir dette tungtveiende for Roys selvfølelse, og på den måten utvikler det seg et negativt mønster slik vi så i den innledende vignetten. I denne prosessen må Roy tone ned de negative innskytelsene han får i forhold til andres innsats og ideer. Han må forsøke å etablere mer tålmodighet, og ikke la den indre negative dialogen overstyre hans oppfattelser av tilværelsen. Roy er på mange måter svært forutinntatt, noe som gjør at han i liten grad lytter til andres forslag, særlig dersom disse strider mot hans egne oppfattelser. Dette gjør Roy til en vanskelig samarbeidspartner og hans sårbarhet vil komme til uttrykke gjennom passiv aggresjon og negativitet.

Misnøye er noe som opprettholdes ved at man forteller seg selv hvordan andre har oppnådd noen fordeler på en urettferdig måte. Fordelene har kanskje gitt dem suksess og lykke, men egentlig hadde de ikke fortjent slike fordeler. Her er det misunnelse som forsterker misnøyen på en slik måte at man ikke legger merke til egne fordeler og muligheter, simpelthen fordi man er så blendet av andres urimelige medgang. Når andres medbør blir kilde til misnøye, er vi blottett for den rausheten som kjennetegner et virkelig lykkelig menneske. Vi skriver mer om dette i artikkelen som heter Misunnelsens psykologi.

Misnøyen opprettholdes hos et menneske eller en gruppe ved at man stadig rettferdiggjør sin(e)  reaksjoner og negative tankerekker. I kjølevannet av misnøye kommer egoismen, noe som for mange mennesker er ubehagelig og oppfattes som smålig, men ofte demper man ubehaget ved opplevelsen av egoisme gjennom det ene rettferdiggjørende argumentet etter det andre. På mange måter ligner det en form for rasjonalisering hvor man ihugget forsøker å begrunne sine egne tarvelige reaksjoner.

I Roy sitt tilfelle ble misnøyen kronifisert og forsterket gjennom en negativ tendens til å baksnakke sine kolleger. I en større sammenheng var misnøye kimen til mange av grusomhetene under den andre verdenskrig. Misnøye i kombinasjon med misunnelse har også i senere tid ført til folkemord og uvennskap. Misnøye med situasjonen og manglende evne til å finne løsninger har forårsaket at nasjoner og enkeltpersoner har møtt verden og andre mennesker med en grisk holdning. Istedenfor å lete i seg selv etter inspirasjon og ideer som kan føre til personlig vekst, har man hatt fokus utover og gjerne beskyldt andre for sine egne mangler. På den måten får misnøyen et skikkelig fortfeste i det menneskelige sinnelag, og som nevnt forkrøpler denne følelsen vår evne til konstruktiv selvutvikling. Misnøye gjør mennesker blinde for alle muligheter som omgir dem, og følelsen henleder oss til å investere all vår mentale energi i ønsker om å eie det som andre har.

 Anbefalt litteratur

Som nevnt har misnøyen mange ansikter, og det er tilsvarende mange bøker som tar for seg disse aspektene ved mennesket. Jeg mener imidlertid at det ofte er Østens visdomstradisjoner som gir det beste innblikket i hvordan livet kan forringes som følge av et utrettelig jag etter status og verdi. I så henseende anbefaler jeg Eckhart Tolle. Han er en slags spirituell veileder som opererer på tvers av ulike religioner og filosofiske tradisjoner. Han snakker om menneskets emosjonelle lidelser og veien ut av disse. Tolle mener i all hovedsak at mye menneskelig lidelse handler om vår tendens til å identifisere oss med egoet og dets stolthet og maktbegjær. I boken, En ny jord om å ta det indre bevissthetsspranget mot åndelig oppvåkning (også som lydbok), viser Tolle hvordan vi kan avsløre egoets spill og dermed gi plass for en høyere form for bevissthet. Tolle kaller det en oppvåkning, og det innebærer evnen til å gi det forfengelige egoet mindre innflytelse. Det handler om hvordan vi kan finne mening og verdi i oss selv, og ikke gjennom sosial status, materielle goder og andres påskjønnelser. Det handler med andre ord om en slags frigjørende prosess, og noen vil mene at dette er veien mot mer livslyst og mer ”lykke”.

Relaterte artikler:

Kilde

Baker, James H. (2008). Elementary Psychology. BiblioBazaar.

Av Sondre Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here