Moderne tids dødelige sykdommer

Opplysningstiden var en samfunnskritisk bevegelse i Europa på 1700-tallet. Dypest sett var det en åndsretning med tro på menneskets evner. Bevegelsen fremmet også renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv. Representanter for opplysningstiden jobbet for å avskaffe enevelde, minske kirkens makt og fremme menneskerettigheter. Opplysningstiden er også nevnt i denne sammenheng fordi den bygger på en tanke om at man gjennom opplysning, fundert på vitenskap og filosofi, kan oppdra bedre mennesker og skape et bedre samfunn. Opplysningstiden var preget av kritikk av den forhenværende dogmetro og fanatisme. Tenkerne i denne kategorien hadde ofte en bleknet og til dels svekket gudstro, noe som åpnet for kritisk refleksjon over ensporede religiøse doktriner. Det er ikke dermed sagt at alle representanter for opplysningstiden var ateister, men i denne epoken er religion i ferd med å miste sin status som suveren retningsgiver for menneskelige bedrifter. Deisme er et eksempel på en religion som ofte hadde en plass også i opplysningstiden. Innenfor deisme var Gud en fjern skaper som ikke grep inn i virkeligheten, hvorpå hans involvering i dagligdags livspraksis blir ganske ubetydelig. 

Dette er på sett og vis bakgrunnen for mye av vår moderne verden. Opplysningstiden åpnet for stor entusiasme og forventninger til vitenskapens beregninger. Det installeres et håp om at naturens gang kan tilkjempes og gjennombores i vitenskapens navn, hvorpå man vil få svar på livets gåter gjennom nøye utstuderte eksperimenter. I enkelte fora ble forhåpningene så store at tidligere verdenssyn og visdomstradisjoner ble utrangert umiddelbart og erstattet med en verden som angivelig oppfører seg like forutsigbart som et biljardbord. 

I dagens samfunn roper vi igjen på de gamle visdomstradisjonene fordi mange opplever en viss skuffelse ovenfor naturvitenskapens kapasiteter. Vi lever lengre og har en uhyre sofistikert teknologi som avhjelper vår hverdag på revolusjonerende måter, noe som ene og alene skyldes nyvinninger innenfor et naturvitenskapelig paradigme, men samtidig utarmes jorden og det virker som om hele planeten har fått ”feber” på grunn av de store fremskrittene, og noen vil mene at vi blir ulykkelige og overfladiske av den utviklingen. Dermed snur man ryggen til naturvitenskapen og kommer plutselig til å huske på Roland Barthes som gjentatte ganger har påpekt at man tar livet av mennesket ved å fjerne mytologien. Den skarpe fornuften og den tilhørende vitenskapen er uten tvil en revolusjonerende berikelse, men den har altså sine bivirkninger. 

I denne artikkelen skal jeg se på noen problematiske aspekter ved stivnakkede rasjonelle eller naturvitenskapelige verdensanskuelser. Opplysningstiden gir håp om at livets mysterier kan avsløres av vitenskapelige beregninger. Dermed drister man seg til å kaste Gud, spiritualitet, mystikk og mytologi ut med badevannet, men spørsmålet er om dette egentlig er en dum ide eller i alle fall en litt uheldig utvikling. Nettopp denne problemstillingen har vi også drøftet i en lignende artikkel på WebPsykologen som heter Nøkkelen til livets mysterier. Her har vi en mer psykologisk vinkling på denne problemstillingen i forhold til ”tidsånden”.

 

Rovdrift på planetens ressurser

 

I tillegg til å utrangere mange av de urgamle visdomstradisjonene på et litt hovmodig vis, kan man kanskje si at det rasjonelle eksistensnivået er svært prestasjonsorientert, og gjerne i forhold til ulike grader av materiell måloppnåelse. Det er fornuftens og vitenskapens regler som legger føringer for politikk, økonomi og andre menneskelige aktiviteter. Ken Wilber (2001, p.10) beskriver samspillet på denne rasjonelle bevissthetsbølgen som et parti sjakk hvor vinneren soler seg i sin overlegne status over taperen. Markedskreftene på verdensbasis er også av et slikt kaliber. På dette nivået har menneskene virkelig lært seg å utnytte og manipulere jordens ressurser for sitt eget forgodtbefinnende. Mennesket har tatt steget inn i den moderne æra med vitenskapelig kapasitet og en til dels megaloman holdning, og likeledes er tilstrømningen av sofistikert teknologi på ettertrykkelig fremmarsj. Vi kan etter alt å dømme utplyndre jordens energireservoarer med en hurtighet som eskalerer fra dag til dag, og vi kan reise til månen og ta bilder av Mars, men omkostningene er muligens større enn man hadde regnet med. Rovdrift på planetens ressurser har etter all sannsynlighet bidratt til en global klimatrussel hvor jorden begynner å vise symptomer på utmattelse og sykdom. Klimaspørsmålet har vært på den politiske agenda verden over som et hovedpunkt i lang tid, men det er først ved overgangen til det 21. århundre at trusselen har blitt allemannseie og en bekymring og et kollektiv ansvar vi deler som beboere av planeten jorden.

 

Nyvinninger i moderne tid

 

Det rasjonelle bevissthetsnivået har bidratt med enorme teknologiske fremskritt som har økt vår levelengde og levestandard betraktelig, i alle fall i den vestlige verden. Legevitenskapen har lagt tyve til tredve år på vår levetid i løpet av de siste hundre årene, og vi kan forflytte oss rundt på jordkloden i stor fart, noe vi også har tid til fordi teknologien har overtatt mange arbeidsoppgaver og gitt oss mer fritid. Vi har telefon, TV, datamaskiner, internett, elektriske tannbørster og mye mer takket være skrittet opp på det vitenskapelige eler rasjonelle eksistensnivået.  Det er den skinnende siden av den moderne teknologiske medaljen, men baksiden er ikke fullt så pen. Jeg har allerede skissert noen potensielle katastrofer i kjølvannet av vitenskapelig progresjon, og jeg vil kort nevne én til før jeg gir meg. 

 

Atombomben i hendene på fundamentalister

 

Mitt siste eksempel er atombomben. Den franske forfatteren og regissøren Marcel Pagnol er kjent for sin advarsel mot moderne teknologi: ”Pass opp for teknologene, de lar livet begynne i et reagensrør og lar det dø i smellet av en atombombe”. Dette alvorsordet er sannsynligvis berettiget, men hvem som lar hvem dø, er et vanskelig spørsmål. Atombomben er et resultat av menneskelige bedrifter med bevissthetskapasitet på et moderne og sofistikert vitenskapelig utviklingsnivå. Den avanserte tankegangen og intellektuelle kapasiteten som ble en mulighet på dette eksistensnivået har materialisert seg i avansert mekanikk og teknologiske anordninger. Så snart den rasjonelle bevissthetsbølgen har materialisert sitt raffinerte og vitenskapelige tankegods, er det plutselig tilgjengelig for alle. Når dette skjer med vitenskapelig teknologi, som for eksempel atombomben, bør det anstifte en viss bekymring eller i alle fall reises et såkalt tankekors. Det å utvikle en atombombe er kanskje ikke så vanskelig, men teknologien i bomben bygger på svært utstuderte teorier fra flere skarpe tenkere i vår moderne tid. Dermed kan ikke hvem som helst konstruere en atombombe, men når den først er utviklet, krever det ikke fullt så mye å bruke den. Dermed er dette masseødeleggelsesvåpenet noe som kan komme i hendene på mennesker og grupperinger med et psykologisk forankringspunkt på et lavere eksistensnivå. Altså i hendene på personer eller kulturelle grupperinger som fremdeles ser verden fra et magisk eller overtroisk ståsted, noe vi for enkelhets skyld kan kalle premoderne eller prerasjonelt utviklingsnivå. 

I 2009 er denne problemstillingen nok en gang aktuell i forhold til Nord-Korea og deres atom- og rakettprogram. Det er betegnelsen på det programmet som Nord-Korea har hatt for å utvikle kjernekraft, og i de senere år angivelig atomvåpen. Nord-Korea er et lukket regime som i 1993 meldte seg ut av den såkalte ikkespredningsavtalen (Engelsk navn: Nuclear Non-Proliferation Treaty også kalt NPT-avtalen) som er en internasjonal avtale om å ikke spre atomvåpen i verden. Etter å melde seg ut av denne avtalen har Nord- Korea brukt eller truet verdenssamfunnet med sitt atomprogram i bytte mot internasjonal oppmerksomhet og hjelp. Primo 2009 tester Nord-Korea nye raketter og foretar en underjordisk atomprøvespregning. Nok en gang rystes verden i frykt for hva det undertrykte regime er i stand til. 

Fundamentalistiske grupper og mennesker med en mytisk og mer arkaisk orienteringshorisont kan ha et livsprosjekt diktert av Allah, Gud eller en annen overjordisk instans som pålegger dem å frelse alle sine medmennesker, og eventuelt tilintetgjøre de som ikke lar seg frelse. Som regel er det snakk om ganske store grupper av mennesker som allerede er frelst innenfor en annen ideologi, hvorpå de vanskelig lar seg frelse på nytt og utfallet blir krig. En atombombe ville forenkle tilintetgjørelsesprosessen betraktelig ettersom den kan ta livet av alt som lever innenfor en stor radius. Ideologi eller religiøse preferanser er ofte et resultat av hvor man bor og oppdras, noe som betyr at menneskene som eventuelt skal tilintetgjøres på grunn av et divergerende livssyn ofte befinner seg innenfor samme område. Det gjør atombomben til et ennå mer egnet redskap i menneskers utallige versjoner av vendettaprosjekter. Spørsmålet er dermed hvorvidt det teknologiske eksistensnivået har fremstilt remedier og anordninger som menneskeheten ikke er moden nok til å ta ansvar for. Vi har sett at teknologi fra dette utviklingsnivået muligens setter både jordkloden og mennesker i livsfare. Og det er selvfølgelig ikke bare religiøse agendaer som representerer en fare i dette henseende, imperialistiske hensikter og økonomiske eller territoriale kappløp er ofte enda mer truende enn åndelige visjoner. 

Den rasjonelle og vitenskapelige bevissthetsbølgen gjennomsyrer som sagt både politikk, økonomi og mye av den måten vi organiserer oss på som mennesker. Det er åpenbart at den mentaliteten eller det menneskelige ”utviklingsnivået” jeg her forsøker å beskrive, har et fremtredende konkurranseinstinkt, noe som viser seg både hos individet og i samfunnet. Sport har sin egen spalte i nyhetsbilde hver dag. Her får troféjegerne sin bekreftelse og hyllest. 

Filosofen Dag Østerberg oppsummerer det han kaller vestens kulturmønster i boken Det moderne (1999, denne utg. 2000):

Tre begreper er det grunnleggende eller viktigste ved den moderne kulturen eller moderniteten: Begrepene om det frie individ, fornuften og fremskrittet.” (p.11). 

Jeg har forsøkt å tegne opp et bilde av den oransje mentaliteten, eller det moderne, med forskjellige eksempler hvor stikkordene til Østerberg øyensynlig stikker seg frem som viktige markører. Det moderne refererer ofte til strømninger innenfor kunst og kultur. I denne sammenheng er det en periodisk betegnelse på overgangen fra nasjonalromantikk til realisme (omkring 1870). 

Ken Wilber (2001, p.10) ramser opp noen flere områder hvor den rasjonelle tidsånden eller bevissthetsnivået er det tydeligste omdreiningspunktet for kulturen og menneskelig samhandling. Jeg vil kort redegjøre for noen av disse eksemplene for å skape et enda tydeligere bilde av hva jeg legger i et vitenskapelige og rasjonelt verdenssyn, til forskjell fra en mytisk eller overtroisk orienteringsmodus. I tillegg er det mitt poeng i denne artikkelen å se på noen ”bivirkninger” ved det moderne og de livsformer som dukker opp som en mulighet i kjølevannet av opplysningstiden og den vitenskapelige metoden. Her kommer noen flere eksempler som stammer fra denne konkurransepregede og rasjonelle mentaliteten.

 

Wall Street

 

Wall street ligger i Financial District lengst sør på Manhattan i New York. Her ligger New York Børsen og mange regner Wall Street som verdensøkonomiens sentrum. Dette stedet eller systemet kan man kanskje betrakte som en inkarnasjon av den mentaliteten jeg forsøker å reflektere over i denne artikkelen.

 

Kolonialisme

 

Kolonialisme er når et land (som regel USA eller et Europeisk land) etablerer en koloni i et annet land (ofte i Asia, Latin-Amerika eller Afrika). Når man har en koloni i et annet land langt utenfor sitt eget territorium, har man tidligere forstått det som et tegn på styrke og status. Hensikten med en koloni er selvfølgelig å legge beslag på et annet lands ressurser. Man etablerer seg rett og slett i landet for å skaffe seg økonomisk, politisk og militært herredømme over viktige naturressurser (eksempelvis olje). Slik fremferd, hvor man utplyndrer andre land og jordklodens ressurser med slik progressiv kraft, fører nødvendigvis til konflikter og krig. (Det forstår man uten noen som helst utdannelse innenfor samfunnsvitenskap).

 

Den kalde krigen

 

Den kalde krigen er en stilltiende rivalisering som tilspisset seg i perioden etter andre verdenskrig. Det var en slags passivt aggressiv kamp mellom forskjellige politiske ideologier. På den ene siden var det Østblokken med Sovjetunionen i spissen og på den andre siden var det Vestblokken med USA i spissen. Konflikten blir referert til som en ”kald” krig fordi den aldri kulminerte i direkte (varm) kamp, men isteden utspilte seg på en indirekte måte hvor man viste muskler uten å slå. For eksempel hadde man et kappløp til månen hvor vinneren antok å være i besittelse av et større arsenal av teknologiske muskler enn motparten. Varm krig eller væpnet konflikt forekommer selvfølgelig også i dag, men den skriver seg som regel fra et ”lavere” bevissthetsnivå. Det er noe mer primitivt og animalsk over krigerske sammenstøt.

 

Materialisme

 

Materialisme er dypest sett en erkjennelsesteoretisk retning som anskuer alt eksisterende som fysiske (materielle) forekomster. Innenfor helsevesenet er skolemedisin på mange måter et eksempel på materialisme. I artikkelen ”Skolemedisin angriper healing” på WebPsykologen.no siterer vi Dr. Barexstein (2008) fra Lommelegen.no hvor han går til verbalt (skriftlig) frontalangrep på healing. I sitt svar til en pasient på Lommelegen avskriver han både direkte og indirekte alle sykdomstilstander som ikke har noen direkte fysisk forankring. Alle opplevelsesmessige kvaliteter ved smerte og lidelse som ikke synes på Barexsteins røntgenbilder eller blodprøver, avfeier han som ”forkvaklede fantasier”. Både i takt og tone ligner dette et direkte uttrykk for et ”materialistisk menneskesyn”. 

Her kan man i tillegg nevne kosmetikk- og moteindustrien som eksempler på en type bransje som bebor nettopp den materialistiske mentaliteten vi her diskuterer.

 

Sekulær humanisme

 

Humanisme er i utgangspunktet en bred og uhåndgripelig betegnelse som rommer en rekke forskjellige livsfilosofier, hvorpå noen av dem til og med er direkte motstridende. Som regel handler det om en form for etisk filosofi med menneskets spesielle og verdifulle kvaliteter som omdreiningspunkt. Sekulær humanisme er grovt sett en strømning innenfor humanisme som avviser eksistensen av enhver religiøs tro. Dermed avviser de også alle former for overnaturlige fenomener. I denne kategorien tenker man seg at humanistiske prinsipper nødvendigvis vil medføre en sekularisering av samfunnet, altså en prosess hvor samfunnet blir stadig mindre religiøst, nettopp fordi religiøse innfallsvinkler til livet ikke kan underbygges rasjonelt og dermed gradvis vil falle på sin egen urimelighet. Sekulær humanisme er en livsfilosofisk retning som ofte appellerer til ateister, agnostikere, fritenkere, empirikere, materialister og i enkelte sammenhenger til buddhister. Filosofen og ateisten Bertrand Russell, som er nevnt i artiklene Mennesket har to hoder, Vil intolerant religion forsvinne?, Nøkkelen til livets mysterier og Anoreksi og selvbilde, forfekter teorier og holdninger som er typiske for en slags sekulær humanisme. 

Jeg innledet denne artikkelen ved å presentere modernismen og rasjonaliteten som en motsats til mytiske eller religiøse fortolkninger av verden. I kristendommen er eksempelvis troens visshet stadig i konflikt med fornuftens tvil. Det er flere historier som går på dette. Blant annet går Jesus på vannet og Peter vil komme ham i møte. Til å begynne med spaserer Peter etter sigende uproblematisk bortover vannskorpen, men da han plutselig begynner å tvile, synker han. Moralen er tydelig nok: Den som tviler synker, mens troen vil holde deg flytende. Motsetningen mellom tro og tvil er et sentralt tema i religion, og man har forsøkt å løse det på mange måter. Det vanligste er å anta at religiøse fenomener er av en karakter som overgår våre fornuftsevner, mens andre forsøker å konstruere en fornuftsreligion. Fornuften starter altså sin kamp om tilværelsen i en vanskelig konflikt med religion. Deretter kommer fornuften også i motsetning til både følelse og vitalitet. Både følsomhet og vitalitet forstår seg som noe annet enn fornuftig tankevirksomhet. 

Det er et slikt hensyn man forsøker å ta på det neste eksistensnivået, altså et nivå som beveger seg forbi rasjonalitet og vitenskap, nemlig postmodernismen. Dette er en ny mentalitet som er ledende innenfor akademia i dag. Her tror man ikke lengre på noen absolutte sannheter, enten de skriver seg fra religion eller vitenskap. Postmodernismen betrakter verden fra et perspektivpluralistisk ståsted. Dette ”mentale nivået” beveger seg forbi den fornuftige og følelseskalde moderniteten, og mot en ny orientering som har med seg både følelses, forståelse, aksept og stor innsikt i tidligere visdomstradisjoner. Her tror man litt på alle mulige perspektiver, selv om de er motstridende. Idealet er å akseptere alle innfallsvinkler til livets mysterier, noe som betyr at alt er like riktig, og dermed kommer man i en slags posisjon hvor ingenting egentlig er sant. Det finnes ikke lenger noen sannhet, de store fortellingene er døde, og individet kommer til en verden uten at det finnes noen forhåndsbestemte livsløp å lene seg til. Enkeltmennesket må velge sitt eget liv, og det blir ikke diktert av verken familietilhørighet eller andre autoriteter. Man er fri til å velge, noe som høres veldig flott ut, men også denne mentaliteten har sine bivirkninger. 

Postmodernismen avløser først og fremst troen på at man kan finne endelige sannheter i vitenskapen, og samtidig avviser man det foregående stadiet hvor man hentet endegyldige sannheter i religion og religiøse skrifter. 

Man regner med at det rasjonelle og vitenskapelige eksistensnivå eller paradigme er det utviklingsmessige gravitasjonspunktet til omtrent 30 prosent av jordens befolkning. Makten og innflytelsen som skriver seg herfra løper opp mot 50 prosent på verdensbasis, noe som heller mot en slags psykologisk aksjemajoritet i den globale mentaliteten (Wilber, 2001, p. 10). Det neste spørsmålet er hvor kritikken av det rasjonelle eksistensnivået er hentet fra, og da må vi gjerne klatre høyere opp i bevissthetens utviklingshierarki, for det er i høyden vi finner en oversikt som muliggjør kritisk refleksjon over mentaliteten på de foregående eksistensnivåene. Hva var egentlig problemet med et rasjonelt eller vitenskapelig eksistensnivå? 

Årsaken til de samfunnsmessige krisene vi er inni i dag, ville han ha sagt, er en genetisk defekt ved fornuften som sådan. Og krisen vil fortsette helt til denne defekten er fjernet. Våre nåværende former for rasjonalitet beveger ikke samfunnet framover mot en bedre verden. Den fjerner den tvert imot lenger og lenger bort fra den. Disse rasjonalitetsformene har vært i virksomhet siden renessansen. Det vil de fortsette med så lenge behovet for mat, klær og ly er altoverskyggende” (Pirsig, 1974, denne utg. 1997, p. 118). 

På sett og vis er store deler av menneskeheten forbi fornuftens eller rasjonalitetens hegemoni, men vi er ikke fritatt for problemer av den grunn. Vi skal til postmodernismen som vi allerede har nevnt kort i ovenstående, men ser nærmere på i følgende artikler: Stor frihet og mye angst, Postmoderne angst & identitetskrise, Den postmoderne idioten, Kafka om angst & eksistensiell uro og Personlighetsforstyrrelse som moderne angst.

 

Kilder

 

Pirsig, Robert M. (1997). Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel. Pax Forlag A/S, Oslo.

Wilber, Ken (2001): A Theory of Everything: An Integral Vision for Business, Politics, Science and Spirituality. Shambhala Publications, USA.

Barexstein, Brynjulf (2008): Healing er overtro, ikke medisinsk behandling. På Lommelegen.no (10.04.08): http://www.lommelegen.no/519826/healing-er-overtro-ikke-medisinsk-behandling

Østerberg, Dag (2000). Det moderne et essay om vestens kultur 1740-2000. Gyldendal Norsk Forlag, Trondheim.

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebFilosofen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

3 KOMMENTARER

  1. “Fornuften starter altså sin kamp om tilværelsen i en vanskelig konflikt med religion. Deretter kommer fornuften også i motsetning til både følelse og vitalitet. Både følsomhet og vitalitet forstår seg som noe annet enn fornuftig tankevirksomhet.”

    Må det være en konflikt mellom fornuft og religion? Jeg tror fordi jeg tviler, jeg tror fordi jeg ikke får til å vite.

    Og hvorfor “motsetning til både følelse og vitalitet”? Kan man ikke ha både religion, følsomhet og vitalitet i tillegg til fornuften? Fornuften rekker så langt som den rekker, og så finnes det viktige ting utenfor.

    Tror jeg. 🙂

  2. Helt enig Svein.

    Men jeg forsøker å beskrive en mentalitet hvor fornuften får et slags hegemoni. Altså et sinn eller en tidsånd som opphøyer fornuften i så stor grad at den blir satt i høysete for de fleste menneskelige bedrifter. En ide om at fornuften er nøkkelen til alt godt, og at følelser er et uheldig biprodukt ved menneskelig væren som i siste ende bare forkludrer livet og fører til villfarelse og lidelse.
    Jeg tror at all psykisk sunnhet handler om balanse. Kanskje hele livet handler om balanse mellom motsetninger. Dersom man beveger seg for langt unna ekvilibrium, blir resultatet patologisk i en eller annen forstand. I denne artikkelen leter jeg etter de stedene hvor balansen kanskje har blitt skjev, og i denne sammenhengen er det en overdreven tro på rasjonalitet, vitenskap og fornuft, og uheldige konsekvenser at ensporede ideer i denne retningen , jeg vil til livs.

    Sondre

  3. Takk for det. Jeg er i hovedsak enig med deg, men tenderer vel selv mot å legge mest vekt på “Wall Street”-mentalitet som syndebukk. Misbruk av teknologi, og overdreven materialisme, har ofte profitt som drivkraft. Menneskets søken etter å vite mest mulig, er ikke i seg selv negativt.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here