Når man knytter seg til overgriper

Man kan lure på hvorfor mennesker blir værende i voldelige og destruktive relasjoner og parforhold. De er IKKE naive eller dumme, men utsatt for psykologiske mekanismer som "binder" offeret til overgriperen.

Mange mennesker lever i parforhold hvor de blir trakassert, utsatt for vold eller andre overgrep. Spørsmålet er hvorfor offeret for overgrep ikke forlater overgriperen. Mange eksempler viser hvordan mennesker finner seg i trakassering gjennom mange år, og i visse tilfeller vil de til og med forsvare overgriperen ovenfor en tredjepart. Det er mange psykologiske mekanismer på spill i slike destruktive relasjoner, og i denne artikkelen skal vi se på noen av disse.

Stockholm Syndrom

Stockholm syndrom har blitt et kjent begrep i kjølevannet av et gisseldrama på Norrmalmstorg i Stockholm på 1970-tallet. Etter en tid begynte gislene, som levde under stort press, å ta gisseltakernes parti mot politiet. De ønsket å hjelpe og slåss for de som utøvde vold mot dem, på tross av overgrepet de ble utsatt for.

Stockholm syndrom blir også kalt ”identifikasjon med aggressor”. Den som utsettes for overgrep kommer gradvis til å identifisere seg med overgriperen. Dette er noe man også er vitne til i hjelpeapparatet. Det finnes mange eksempler på mennesker, som lever med psykopater eller andre som bedriver en form for overgrep, som beskytter sin overgriper i møte med mennesker som forsøker å bryte inn og avhjelpe en destruktiv livssituasjon (se artikkelen Forført av psykopaten). De psykologiske mekanismene her er kompliserte, men mye av kjernen i denne problematikken handler om kombinasjonen av omsorg og overgrep. Den som utøver overgrepet er gjerne den samme som trøster og sørger for offeret i etterkant. I en gisselsituasjon bruker gisseltakerne ofrenes liv som byttemiddel i forhold til en tredjepart. Dette betinger en kontakt mellom gisselet og gisseltakeren, og på sett og vis ligger ofrenes liv i gisseltakernes hender. Det er gisseltakerne som beskytter dem mot samfunnet, politiet eller familien som nekter å imøtekomme gisseltakernes krav. Slik blir det tredjeparten som setter gisselenes liv på spill, og ikke forbryterne. Her oppstår den besynderlige situasjonen hvor gislene gradvis tar forbryternes parti, eller den situasjonen hvor voldsofferet i et parforhold stadig beskytter og forsvarer sin overgriper.

Vold etterfulgt av omsorg skaper sterke bindinger mellom offer og overgriper

Misbruk mistillit mobbingI tillegg til dette forbindes vold og overgrep en annen avgjørende psykologisk mekanisme som binder offeret til sin overgriper. Her handler det om å sette mennesker i en situasjon av overveldende frykt, angst og panikk. Når man blir slått, voldtatt eller kraftig kuet, plasseres man i en svært hjelpesløs posisjon. Mer grunnleggende overlevelsesinstinkter kobles inn, og disse instinktene er på sett og vis en variasjon av de overlevelsesinstinktene spedbarnet møter verden med. Et lite barn er totalt hjelpeløst og søker derfor tilknytning og trygghet hos det mennesket de har innprentet som sin omsorgsperson. Når man setter et voksent menneske i en hjelpeløs situasjon, vil noen av de samme mekanismene spille inn. Hvis man i tillegg sørger for at offeret har lite forbindelse til andre viktige tilknytningspersoner, som venner eller annen familie, oppstår det en sterk binding mellom overgriper og offer. Når man skremmer og kuer mennesker aktiveres overlevelsesinstinkter og alarmberedskap i offeret. Den reflekterte og tenksomme delen av hjernen kobles ut til fordel for akutt beredskap, og en del av denne akutte og automatiserte beredskapen handler om tilknytning til en beskytter eller omsorgsgiver. Når overgriperen slutter å slå, og inntar rollen som ”omsorgsperson”, enten det er den som plastrer sårene eller den som kommer med en flaske vann, fyller overgriperen plutselig rollen som omsorgsperson for offeret. Siden offeret nå befinner seg i en helt hjelpesløs posisjon, og samtidig opplever å få tiltrengt hjelp og omsorg, knyttes det et sterkt bånd til overgriperen. I noen tilfeller innprentes overgriperen som offerets viktigste beskytter, noe som utenfra virker ulogisk og galt. Selvfølgelig er det også helt galt, men den delen av offeret som innser galskapen er på sett og vis ”slått i svime”.

En syklus av vold og forsoning

I en familie hvor vold er et problem, ser man ofte et helt bestemt mønster. Det går fra en rolig fase, så bygges det opp til vold og spenningene øker, volden utøves, og deretter kommer forsoning, beklagelser og lovnader om forandring. Så begynner spiralen på nytt med en rolig fase som bygger opp til vold og så videre. I forhold til hvordan mennesker i en sårbar og hjelpeløs posisjon havner på et slags primitivt nivå hvor fokus er overlevelse, og som en følge av dette, knytter ganske basale og svært sterke bånd til den som kan fungere som beskytter i en krisesituasjon, er det åpenbart at et typisk voldsmønster i et parforhold fungerer som en forsterker på relasjonen mellom offer og overgriper.

Som utenforstående lurer man ofte på hvorfor folk blir værende i destruktive relasjoner. Hvorfor går hun eller han ikke fra overgriperen? Som vi har sett er det en rekke subtile og ganske grunnleggende psykologiske mekanismer som knytter offeret til overgriperen. Det handler ikke om dumskap eller naivitet hos de som gang på gang blir utsatt for vold i nære relasjoner. Det handler snarere om ganske universale mekanismer i forhold til frykt, hjelpeløshet, omsorg og tilknytning.

Når man indirekte eller direkte anklager disse menneskene for lav dømmekraft eller idioti, fordi de blir værende i et forhold hvor de trakasseres og behandles dårlig av sin partner, gir man dem en slags tilleggsbyrde hvor de også blir offer for andres uvitenhet og fordømmelser.

Voldssyklusen

”Hjernevasking”

Et annet element som er med på å skape og opprettholde destruktive relasjoner, er isolasjon. Det amerikanske marinekorpset har gjort eksperimenter som viser at noen få timer i total isolasjon er alt som skal til for å fremkalle en form for hallusinasjon eller forvirringstilstand. Denne forvirringstilstanden skaper en type sårbarhet som gjør individet tilgjengelig for nye innprentninger. Hjernevasking drar veksel på en kombinasjon av skremselspropaganda, isolasjon og omsorg som utgangspunkt for indoktrinering av nye perspektiver.

familiepsykologi lukkede familierEn lignende prosess kan foregå i destruktive og voldelige parforhold. Offeret har ofte en tendens til å skjule seg eller trekke seg unna sosiale settinger i etterkant av trakassering og voldsepisoder. Skam, usikkerhet, synlige tegn på mishandling er bare noen av de forholdene som gjør at offeret ikke orker å møte andre mennesker og livet på en stund. Det betyr ofte at offeret fortrinnsvis har kontakt med overgriperen, og i en fase av forsoning, unnskyldninger, bortforklaringer og lignende har overgriperen en stor mulighet til å ”rettferdiggjøre” volden eller i verste fall legge skylden på offeret. Det å indusere skyldfølelse hos andre mennesker er kanskje den mest effektive måte man kan kneble en annen person på (Se artikkelen om dysfunksjonelle familier). Isolasjon og tilbaketrekning gjør at offeret ikke får avstemt sine ideer og tanker i forhold til utenforstående. Slik kan overgriperen innprente sine egne fortolkninger som en slags ”sannhet” i offeret, og på den måten opprettholde relasjonen. Noen overgripere bruker tiden etter vold til skyldfordeling og ødeleggelse av offerets selvtillit og selvfølelse med kritikk, nedsettende kommentarer og verbal vold. Offeret mister evnen til å stole på seg selv, hevde seg selv og tro på egne evner og i verste fall utvikler de en følelse som sier at de fortjener straff og trakassering.

Relaterte artikler

 

  • familie krangelVold i familien: Denne artikkelen forteller historien om Siri som vokste opp med en voldelig far. Artikkelen tar for seg hva som skjer med barn som opplever omsorgssvikt og vold. Får de varige psykiske problemer? Hvordan kan man hjelpes?
  • Trakassering og vold i parforhold: Trakassering, mobbing eller vold går utover selvfølelsen og rammer personens selvrespekt. I verste fall utvikles et mønster hvor man identifiserer seg med en følelse av mindreverd, og forholdet kan bli et fengsel
  • Webpsykologen har også en rekke artikler som går på destruktive relasjoner i parforhold og familie. Ofte må man gjenkjenne og identifisere familiemønstre som hemmer familien før man kan gjøre noe med det. Det er ikke bare vold og trakassering som kan ødelegge en familie eller et familiemedlem. Det finnes en rekke ulike samspillsmønstre som kan ende opp i forskjellige familieproblemer. I denne forbindelse har Webpsykologen utviklet et slags kartleggingsverktøy som tar deg gjennom de 15 vanligste ”familiefellene”. I de tilfeller hvor det ikke er snakk om vold og overgrep, er målet med denne ”selvhjelpstesten” å identifisere relasjonelle problemer slik at man kan endre kurs og få familien på et spor som gir frihet og vekst. Denne ”selvhjelpstesten” finner du på denne linken.

Artikler om psykopati og antisosiale mennesker

Det er mange grunner til at noen mennesker utøver vold. En av årsakene kan relateres til psykopati eller det man gjerne kaller en dyssosial personlighetsforstyrrelse. Dette er et tema Webpsykologen har skrevet forholdsvis mye om. Blant annet i følgende artikler:

  • angerHvordan forstå antisosial atferd?: Antisosiale mennesker handler uten omtanke for andre, og spørsmålet er hvordan de ble slik. Er det en hjerneorganisk feil, reaksjon på lav sosial status eller handler det om familieforhold og oppvekstvilkår?
  • Hva er psykopati?: I møte med antisosial atferd har vi mange begreper: Psykopati, sosiopati, antisosial og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hva ligger i disse definisjonene på menneskers hensynsløshet?
  • Dyssosial personlighetsforstyrrelse: Dyssosial eller antisosial personlighetsforstyrrelse kan ofte forstås som et slags aggressivt motangrep mot underliggende følelser av frykt, verdiløshet og mangel på kjærlighet. Det er farlig og kan stamme fra omsorgssvikt.
  • Terapi med antisosiale pasienter: Den arrogante eller aggressive pasienten er vanskelig å ha i terapi. Empati er en forutsetning for behandling, og hvordan etablerer man dette i møte med mennesker som skjuler sin sårbarhet bak en fiendtlig fasade?
  • Psykopater i terapi fungerer dårlig: Løgn, manipulering, mangel på samvittighet og forførende tendenser er trekk ved psykopatens personlighet som gjør terapi vanskelig. I tillegg vil terapeuten ofte slite med empatisk innlevelse.
  • Forført av psykopaten: Psykopaten blir ofte kalt ”sjarmør og tyrann”. Noen lar seg fascinere og forføre av psykopatens manipulerende egenskaper, og noen drapsmenn har fans og mottar frierbrev. Hvordan forstår vi dette?
  • Behandling av psykopater: Bør man tilby psykiatrisk behandling hvis psykopaten oppfører seg antisosialt som følge av følelsesmessig underernæring? Men behandling har liten eller ingen effekt på antisosiale symptomer. Hva gjør vi da?
  • Kan vi forebygge psykopati?: Psykopater responderer dårlig på medisiner og psykoterapi. Når behandling ikke vinner frem, er kanskje forebygging beste alternativ? Kan vi oppdage potensielle drapsmenn og psykopater i ung alder?

Du finner ennå flere artikler om dette emnet under kategorien Rettspsykologi, kriminalitet og antisosial atferd.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
Spesialist i klinisk voksenpsykologi

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

3 KOMMENTARER

  1. Spennende lesning. Dette her gjelder jo ikke bare overgripere, i den mening, seksuelt misbruk. Dette gjelder jo også hvis en er i ett destruktivt forhold/ekteskap hvor den ene greier å manipulere og få den andre til å tro at alt er dens feil, og bryte ned mennesket.. Psykisk terror er, vil jeg si, like ille som fysisk vold. Noen ganger skulle en kanskje ønsket at man hadde fått seg en på trynet.. For når en blir i slike forhold, så er det ikke det at man ikke har tenkt tanken på å gå, men man har alltids ett håp om at det kan bli bedre.. Men det gjør jo ikke det..

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here