Psykologisk behandling av kreft

Før hadde man kreftpasienter i terapi for å hjelpe dem å akseptere sykdommen. I dag sikter psykologisk behandling på at pasienten skal lære seg å bekjempe sykdommen, også på et psykologisk plan.

Dersom jeg får diagnostisert kreft, vil jeg da være prisgitt effekten av strålebehandling og medisiner? Kan jeg gjøre noe annet enn å lene meg tilbake og bekymre meg om hvorvidt disse medikamentene stanger den ukontrollerte celledelingen jeg er utsatt for? På dette område har psykologien snudd 180 grader i løpet av de siste ti årene. Før hadde man kreftpasienter i terapi for å hjelpe dem å akseptere sykdommen og dens potensielt fatale konsekvenser. Det var på sett og vis hjelp til å kapitulere og gå ned med flagget på en verdig måte. I dag har man kreftpasienter i terapi for at de skal lære seg å bekjempe sykdommen, også på et psykologisk nivå.

Kropp versus psyke

Kan psyken påvirke materien, eller litt mer forsiktig, kan psyken ha en helbredende effekt på sykdommer som man i utgangspunktet betrakter som kroppslige eller somatiske? Dette representerer et vanskelig vitenskapsteoretisk og filosofisk spørsmål som beveger seg i området mellom idealisme og materialisme eller mellom kropp og psyke. Her strides tradisjonell skolemedisin og en rekke alternative forskningsprogrammer om hva bevisstheten er for en størrelse og hvilken kraft den reelt sett besitter. Tradisjonell skolemedisin har ingen eller liten tro på psykologisk behandling av kreft. De mener at forskningen på dette området er forvirret av et psykologiserende verdensbilde som i ekstrem konsekvens vil betrakte alt som et resultat av psykens geberder. Psykologisk behandling av kreftpasienter avvises som kvasivitenskapelig science fiction som egentlig har stjålet sitt tema fra filmer som Matrix.

Dog viser det seg at vår psykologiske innstilling til sykdom har en stor innvirkning på prognose og utfallet av behandlingen. Dersom vi faller ned i følelsesmessig resignasjon i det øyeblikket legen konstaterer cancer, er muligheten for å overleve betydelig redusert. Filosof og skribent Daniel Goleman (2002) refererer til flere studier som antyder at det forholder seg nettopp slik. Når menneskers mentale kraft er preget av pessimisme, påvirker det hele systemet og kan i verste fall være dødelig. Dersom dette medfører riktighet, bør en fullgod behandling av cancer inkludere psykologiske metoder som drar veksel på potensial i pasientens egen mentale motstandskraft, men selvfølgelig som supplement til skolemedisinsk behandling. Å ignorere de fysiske sidene ved sykdom, er like galt som å ignorere de psykiske sidene ved sykdom.

Placeboeffekten

I forhold til de fleste former for behandling er placeboeffekten ofte en avgjørende faktor. Placeboeffekt er et begrep som brukes om personlig eller kulturelt skapte forventninger som forårsaker eller medvirker til psykisk og fysisk forbedring i en tilstand. I psykoterapeutisk behandling er placeboeffekten også avgjørende, men på en litt annen måte enn det man ser innenfor somatikken. I en slik sammenheng er placebo hovedsaklig innbakt i pasientens tiltro til sin behandler. Dersom pasienten idealiserer sin terapeut, øker behandlingseffekten. Flere terapeutiske skoler har advart mot pasienters idealisering av sin terapeut, da de mener det kan avstedkomme en regressiv og uheldig avhengighetsdynamikk i behandlingsprosessen. Dette har man mer eller mindre avvist i senere tid, og isteden har man konsentrert seg om å utnytte potensialet i en slik idealisering for å skape en god og helbredende allianse med pasienten. Karterud og Urnes et. al. (2001) stadfester dette i sitt omfattende verk om personlighetsforstyrrelser:

Leger som arbeider innenfor somatikken vil vanligvis få mye av denne speilingen [idealiseringen] fra sine pasienter fordi det ligger nedfelt i selve lege-pasientforholdet i kulturen. En helende relasjon vil etter vår mening alltid preges av idealisering. Innenfor akademisk medisin kalles idealisering placebo.” (p. 399).

I psykoterapeutiske relasjoner er altså tiltroen til behandlingen en avgjørende faktor. Hvorvidt den samme faktoren er like avgjørende innenfor somatisk medisin, er mer omstridt. Goleman (2002) presenterer studier som viser at kreftpasienter som deltar i samtaleterapeutisk gruppeterapi har en atskillig bedre prognose enn kreftpasienter som ikke deltar i noen form for psykoterapeutisk behandling (selvfølgelig parallelt med medisinsk behandling). Han viser også til studier som dokumenterer at pasienter som står foran en operasjon, vil være utskrivningsklare flere dager tidligere dersom de i forkant av operasjonen får en samtale med legen om det aktuelle inngrepet og informasjon om restitusjonsperiode. Tanken er at en slik samtale skaper allianse, forutsigbarhet og trygghet i forkant av behandlingsstart, og at denne psykologiske komponenten er avgjørende både for utfall og restitusjon i forhold til en operasjon.

I artikkelen Placebo effekten som Kontekstuell Helbredelse diskuterer vi nettopp muligheten for å dra mer veksel på placeboeffekten i behandling. På sett og vis er placeboeffekten et fenomen vi må forholde oss til, og det vil selfølgelig være svært relevant å studere dette fenomenet ytterligere for å utnytte placebopotensialet i behandling av en rekke lidelser.

Psykologien spiller en vesentlig rolle

En konsekvens av ovenstående er at mennesket sannsynligvis må erkjenne at psykologisk innstilling ikke bare er noe som svever rundt i en fantasiverden, men at denne verden av tilsynelatende abstrakt tankegods, eller psykologi, faktisk kan utgjøre en ganske reell forskjell midt i virkeligheten. Og noe av det mest virkelige vi har er vår egen kropp. Hvis dette stemmer, og det til en viss grad er mulig å helbrede seg selv gjennom mental disiplin og psykologisk konsentrasjon, kan det forklare hvordan mange mennesker har opplevd å bli kurert av healere og karismatiske prester. Pastoren legger sin hånd på deres hode, enten i Guds navn eller i en annen mystisk kontekst, hvorpå sykdommen forsvinner på mirakuløst vis. Dersom det stemmer at tro kan helbrede på denne måten, kan det forklarer det fenomenet som kalles troshelbredelse eller faith healing. Dersom vitenskapen gjør rett i å avfeie dette som heksekunst, står vi igjen tilbake med det fenomenet hvor mennesker opplever en spontan helbredelse uten at noen egentlig er i stand til å forklare hvorfor. Hvis vi derimot erkjenner at vår psykologi, tankekraft, bevissthet eller sjel, avhengig av hva man ønsker å kalle det, faktisk spiller en avgjørende rolle i livets bokholderi, vil det være mulig å studere dette fenomenet på en skikkelig måte, noe som for eksempel kan avmystifisere det som kalles troshelbredelse.

Hvis vi erkjenner at psyken har en ganske reell innflytelse på vår egen kropp, og verden som sådan, vil det kanskje være et godt utgangspunkt for å bygge en bro mellom sinnet og hjernen eller kroppen og sjelen. Dette brobyggingsarbeidet har pågått i lang tid allerede, og verdens beste akademiske ingeniører har forsøkt å konstruere en bæredyktig passasje, men dette prosjektet er fortsatt på tegnebrettet. I mellomtiden, før broen har blitt en virkelighet, befinner vi oss i et helsevesen som har helt forskjellige innfallsvinkler til forståelsen av mennesket. Og det verste er at disse perspektivene oppfattes som direkte motstridende, nettopp fordi vi fremdeles mangler en bro, og avstanden mellom de to perspektivene er så stor at den virker skremmende.

Når psykologien eller tanken viser seg å ha innflytelse på materien, er dette vanskelig å forklare i de rammene som naturvitenskap har satt opp som vårt absolutte utgangspunkt for erkjennelse. Dermed latterliggjøres mange av de helbredende fenomenene som opptrer utenfor rammene, og det er ikke sjelden at de også avskrives som religiøse, noe som i rasjonell tankegang betyr at de egentlig ikke eksisterer, men er et fantasifoster som bor i menneskers barnslige og magiske uvitenhet. De utelukkes dermed fra den vitenskapelige arena og blir forlatt i skyggen, og de fleste av oss vet at mennesker generelt nærer en viss skepsis til det som befinner seg i skyggen, og ganske ofte synes det å være en grunn til at enkelte disipliner blir hensatt til utkanten: troshelbredelse, heksekunst, sjamanisme, magi – kort sagt: kvakksalveri.

Wilhelm Reich og den ”emosjonelle epidemien”

Wilhelm Reich er blant dem som har poengtert psykopatologiens samfunnsmessige sidestykke. Forholdet mellom sykdom i individet og sykdom i kulturen har vært et av hans sentrale temaer, og på dramatisk vis har han beskrevet det han kaller en «emosjonell epidemi». Freud hadde også en type sosialantropologisk forklaringsmodell på psykopatologi i boken Ubehaget i kulturen (denne utg. 1993), men den var ikke fullt så radikal og altomfattende som Reich sine beskrivelser av parallellprosessene på et mikro og et makro nivå. I følge Reich kunne den emosjonelle epidemien forklare både krig, kriminalitet, vold, voldtekt, sadisme, masokisme og nesten alt det som skremmer oss ved ”sivilisasjonen”.

For Reich var ikke den ”emosjonelle epidemien” en metafor, men noe som faktisk eksisterte og gjorde seg gjeldene over alt i den menneskelige tilværelse. Han forstod det som en sykdom i medisinsk forstand, og det var nettopp på dette punktet han brøt med Freud i forhold til forståelsen av mental lidelse. I følge Reich er det ingen rene mentale lidelser. Det vi løselig kaller for nevrose eller psykose handler i bunn og grunn om personens rigide karakter- og emosjonelle forsvarsverk. Så sant som at karakterforsvaret til Reich ligner våre psykologiske konsepter om forsvarsmekanismer, skiller de seg fra metapsykologiske teorier i den forstand at Reich (1933) betraktet karakterforsvaret som en immanent del av personens fysiologi. Han forankret karakterforsvaret i muskler og det respiratoriske system og han påstod at individets rigide og anspente livsførsel var en direkte refleksjon av et tilsvarende forsvar i samfunnet som helhet. På den måten diagnostiserte han på sett og vis hele sivilisasjonen som forrykt og patologisk.

Reich var etter alt å dømme en besynderlig mann, kalt både narsissistisk og megalomant psykotisk, men i ettertiden er det tydelig at han var banebrytende i forhold til å integrere både det ”mentale”, ”kroppslige” og ”sosiale” perspektivet i forståelse av mennesket. Reich hevdet at det ikke fantes noe ”sykt” individ isolert sett, men at individets ”sykdom” alltid var et uttrykk for et tilsvarende ”sykt” samfunn.  Blant hans mer radikale påstander finner vi en ganske stimulerende teori om cancerens årsaksfaktorer og behandling. Reich (1948) mente bestemt at kreft handlet om en degresjon i en type biologisk energi (oregon) i kombinasjon med en følelsesmessig resignasjon hos pasienten, og videre at tumoren i seg selv ikke er sykdommen, men kun en lokal manifestasjon av en dypere systemisk forstyrrelse. Her finner vi en kombinasjon mellom en biologisk, psykologisk og ikke minst sosiologisk forklaringsmodell som føyer seg inn og kombinerer alle de tre grunnleggende vitenskapene, naturvitenskap (biologi), humanvitenskap (subjektiv opplevelse eller individuell følelse) og samfunnsvitenskap (systemisk forstyrrelse), slik vitenskapsteoretikeren Jürgen Habermas beskriver det.

Kan tanker stoppe kreft?

Helt ute i en slags idealistisk posisjon finner vi biologen Bruce Lipton. I boken ”The wisdom of your cells – how your beliefs control your biology.” (2006) legger han frem en ganske radikal teori på forholdet mellom psyke og soma. Tittelen forteller at bevisstheten spiller en svært sentral rolle i Liptons forståelse av menneskets kurative evner. Lipton er en representant for et ståsted som eksempelvis mener å ha evidens for at kreft kan behandles ”mentalt” i den forstand at man både kan stagnere celledeling og liketil helbrede (reversere) utviklingen av cancer. Hans argument er omfattende, men hans hovedtese er at celler styres av sine omgivelser og den informasjonen de henter fra omgivelsene. Den informasjonen cellene får er igjen avhengige av den måten vi selv persiperer verden på. Dermed besitter vi til syvende og sist enorme krefter til selvhelbredelse hvis vi anerkjenner muligheten for å endre fokus i bevisstheten og dermed øke kontrollen på den måten vi tolker omgivelsene og oss selv på.

Argumentet er på sett og vis det samme som i psykoterapi, men det gjelder ikke lenger bare på et metapsykologisk plan, men har effekt helt ned på cellenivå, noe som kanskje er spekulativt, men samtidig ganske oppsiktsvekkende. Jeg vil nevne at det i forhold til kreftbehandling av denne typen verserer en hel del rykter av litt konspiratorisk karakter. Det finnes et knippe kliniske forskere som driver med dette som et slags ”undergrunnsprosjekt”. Sett utenifra virker det som om de tilstreber å hemmeligholde sine resultater. Muligens holder de en lav profil fordi forskningen på mange måter beveger seg ut av det naturvitenskapelige paradigme. I tradisjonell biologi forholder man seg til en bestemt forståelse som kalles ”the central dogma”, et begrep som stammer fra Francis Crick og oppdagelsen av DNA molekylet. Mental helbredelse av cancer vil nødvendigvis bryte med grunnprinsippene i dette dogme, noe som foreløpig ikke høster så mye aksept. En naturvitenskapelig modell hviler i en bestemt forståelse av årsak og virkning. Når bevisstheten eller tankekraft kan påvirke materien, betyr det at man har en slags immateriell entitet som påvirker materien. Tanken kan ha en direkte påvirkning på kroppen, noe som forstyrrer klassisk naturvitenskap fordi årsaken, som fremskaffer en virkning, er av metafysisk karakter. Dette kan forklare hvorfor forskere foreløpig holder sine studier i skyggen av tidskriftene hvor deres resultater burde vært publisert. De risikerer å miste sin faglige integritet fordi konseptet kan ligne mistenkelig på en form for sjamanisme. En annen og mer utbredt forklaring er at forskningsmiljøene lever av å produsere ny viten, og de vil ikke avsløre noe som helst før de har kraftig skyts og valide resultater å vise til i frykt for at andre forskere plukker opp ideene og kommer dem i forkjøpet. I så fall holder de resultatene sine godt inntil brystet helt til forskningen er moden og de kan gå ut med en publisering som er så banebrytende at de i neste omgang mottar Nobelprisen. Det er i slike mistanker at konspirasjonene finner sin grobunn.

Psykosomatisk medisin

Psykosomatisk medisin er et fagfelt hvor man forstår bevissthet som uløselig forbundet med kroppslige prosesser. Tilsynekomsten av bevissthet står rett og slett i en interaktiv forbindelse med kroppen. Tanken er at bevisstheten er noe som kan påvirke kroppen og kroppen påvirker bevisstheten, hvorpå man finner forståelsen av bevissthet i vekselvirkningen mellom kropp og psyke. Dokumentasjon for en slik antakelse finner man blant annet i et felt som kalles psykonevroimmunologi. Her studerer man hvordan psykologiske prosesser, nervesystemet og kroppens immunforsvar interagerer med hverandre. Dette feltet er oppsiktsvekkende interdisiplinært i den forstand at det inkorporerer kunnskap fra psykologi, nevrologi, immunologi, fysiologi, farmakologi, molekylær biologi, psykiatri, atferdsmedisn (som i seg selv er en kobling mellom psykososiale, atferdsmessige og medisinske aspekter ved sykdom), endokrinologi (hormoner og det endokrine systemet) og revmatologi. Her har vi på sett og vis en integrativ tilgang til mennesket hvor det er åpenbart at ensporede fokus kommer til kort i forhold til behandling av en rekke lidelser. Hvorvidt kreft kan behandles i en form for psykologisk samtaleterapeutisk setting, er foreløpig et spennende spørsmål, men mye tyder på at en helhetlig innfallsvinkel, som inkluderer psykologiske, fysiologiske og psykososiale forhold, vil representere den mest bæredyktige teoretiske plattformen i behandlingen av en rekke lidelser.

Konklusjon

I håpefull ånd vil jeg med forsiktighet påstå at kreft er en diagnose hvor man med indre styrke og psykologiske bestrebelser kanskje kan gjøre en forskjell i positiv retning. Men igjen vil jeg påpeke at dette må foregå i kombinasjon med de medisinske intervensjonene. At man blir bedre gjennom samtale, en trygg allianse, gruppedeltakelse og en positiv innstilling, bør heller ikke betraktes som et magisk fenomen eller et anliggende som henføres til en guddommelig instans, men snarere forstås i krysningspunktet mellom psykologiske faktorers innvirkning på fysiologien.

Kilder

Freud, Sigmund (1993); Ubehaget i kulturen. 2. opplag. Cappelen, Norge

Goleman, Daniel. (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Overatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.

Goleman, Daniel. (2002). Emosjonel intelligens. Oslo: Gyldendal.

Karterud, Sigmund, Urnes, Øyvind & Pedersen, Geir (red.) (2001): Personlighetsforstyrrelser forståelse, evaluering, kombinert gruppebehandling. Oslo: Pax Forlag A/S.

Lipton, Bruce H. (2006). The Wisdom of Your Cells: How Your Beliefs Control Your Biology. (Lydbok). Sounds True, USA.

Lipton, Bruce H. (2008). The Biology of Belief – Unleashing the power of consciusness, matter and miracles. Hay House, Inc.

Reich, Wilhelm (1933). Character Analysis (translation of the enlarged version of Charakteranalyse from 1933, translated by Theodore P. Wolfe)

Reich, Wilhelm (1948). The Cancer Biopathy

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

5 KOMMENTARER

  1. Det fascinerende med mennesker som opplever en slik krise er jo hvordan det kan forandre deres livsmeninger og verdier etter en diagnose, og at de selv opplever at det er i positiv retning. at noen til og med uttaler at de er glad for at de har fått kreft, for livet er så mye bedre for de etter sykdommen. Det er utrolig, syntes jeg, og flott, og utrolig lærerikt! Hva er det som egentlig er viktig, hva er verdifullt og hva er verdt å prioritere. Utrolig spennende og flott :) ha en god helg :)

  2. Jeg tror ganske enkelt at visse typer vi kaller sinnslidelser som jeg personlig mener er en tilstand , fra våre tidligere liv som nok har vært ganske mange…Blir jeg mer og mer overbevist om at noen har fått med litt for mye av sine tidlig…ere personligheter som vi kaller Schizofreni. Selvsagt er ikke dette lett å behandle om det nå er slik at det kan tenkes at det er personer med sterk tilknyttning fra andre personligheter som henger fast til et individ…Men selvsagt trenger dette ikke være riktig, bare en meget sterk tro jeg har fått om Schizofreni…

  3. Hei Hilde. Du har noen spennende og litt uortodokse perspektiver på schizofreni. Jeg skjønner at du er inspirert av en slags Østlig religiøs metafysikk, og det representerer ofte et friskt pust. Likevel tror jeg ikke du finner disse perspek…tivene i psykisk helsevern, rett og slett fordi psykologien tilstreber å være livssynsnøytral slik at vi kan utvikle etterrettelige behandlingsstrategier som ikke forutsetter noe bestemt livssyn. Tror vi gjør det best innenfor psykologi når vi ikke blander inn liv før og etter døden. Det finnes så alt for mange ulike perspektiver på åndelig metafysikk, og vi er nok best tjent med å holde oss utenfor slike spekulasjoner. Men du har absolutt en fiffi teori på schizofreni. Takk for ditt innspill.

    Vennlig hilsen WebPsykologen

  4. Hei:) Tusen takk for svar:) Jeg vet du har rett når du sier dette ikke er et feldt som man har som mulig årsak til Schizofreni i norsk helsevern. Jeg tilhører ikke ikke noen spesiell tro , er heller ikke religiøs fordi religion er menneske …skapt og har ingenting med hvem som er vår skaper å gjøre. Menneskets skapte religion innebærer krig, makt, penger. Dette er så trist at våre barn skal behøve å lære seg på skolen, når alt er basert på løgn…Alikevel respekterer jeg at folk har sin tro så lenge den ikke skaper frykt og krig. Jeg har hjulpet mange mennesker som lider av psykiske lidelser, de søker trygghet og denne tryggheten har visst blitt gjenkjent i mitt vesen…Jeg har blitt brukt som en resurs i psykiatrien så lenge jeg kan huske og ingenting gjør meg gladere enn når jeg kan være til hjelp der andre ikke klarer å åpne seg til andre muligheter enn det å bare åpne læreboken de fikk som fasit i studietiden. Pasienten er faktisk den som er boken og mye mye mer…Jeg er født med enormt mye empati og har derfor kanskje lett for å være mer åpen og prøver å kjenne så godt jeg kan hvordan det er å leve med ting som ikke er tilpasset vårt samfunn og som faller utenfor de flestes forstand.Jeg kan ikke si at dette er en fornøyelse å føle andres lidelse på sjelen da den kan være svært destruktiv og dyster:( Men en ting jeg vet mange psykiatere har vanskelig for å forstå er at det er faktisk mulig å forstå en ting man ikke kan forklare! Det er kanskje derfor ting kan være så ubegripelig siden de lukker seg helt for andre muligheter ved å kun tenke fysisk…Vi har blitt skapt med sanser som ikke er fysiske og om vi da bare skal velge å stenge igjen alt som ikke er fysisk så tror jeg vi lukker alle muligheter på det å finne flere svar enn de vi allerde har fra før…Det er jo en gåte og et enormt vanskelig tema dette her, men den som har våget seg inn i å finne svar på årsaken til denne “Lidelsen” må være beredt på at svarene kan være like ukjente og mystiske som det Schizofreni faktisk er…

  5. […] overspiser opplever en rekke helseproblemer inkludert (Weight Information Network Staff, 2008): • Kreft • Hjerte- og karsykdommer • Depresjon • Diabetes • Galleblæresykdom • Hodepine • Høyt […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here