Underdanighet – Jeg gjør det du vil

Noen tenker for mye på andre enn på seg selv. Andre får styringen, og man føler seg inneklemt og kontrollert. Egne behov undergraves og utbrenthet, undertrykt sinne, angst og tomhetsfølelse er blant symptomene.

Denne artikkelen handler om en følelse av å være styrt av andre. Det handler om hvordan man kan miste følelsen av å være agent i eget liv. Istedenfor at man har en iboende tro på at man kan skape sin egen virkelighet, er virkeligheten noe som bare skjer utenfor ens egen vilje og kontroll. På den måten føler man seg til dels kontrollert av andre og fanget av omstendighetene. Man føler seg ikke fri og selvstendig, men underlegen og prisgitt andre. Kjernen i denne problemstillingen er en opplevelse av at man må gjøre andre til lags. Man setter andres behov foran sine egne, og hvis dette foregår i for stor grad, risikerer man å miste seg selv. Man unngår å sette grenser og går stadig på kompromiss med egne følelser og behov. Et slikt mønster kan på sikt bli selvutslettende, og spørsmålet er hvordan man oppdager dette og hva man kan gjøre for å vinne tilbake livskraft gjennom mer selvbestemmelse.

Igjen er det teorien til Jeffrey Young og Janet Klosko vi har i fokus. De presenterer et konsept som omhandler negative grunnleggende leveregler. I selvhjelpsboken, “How to break free from negative life patterns and feel good again”, presenterer Young og Klosko 12 psykologiske mønstre, leveregler eller livsfeller som kan hemme vår utfoldelse som menneske. I den nevnte boken beskriver de hvordan levergelene oppstår i barndommen, hvordan de påvirker livet og hvordan man kan jobbe seg ut av et negativt livsmønster.

En negativ grunnleggende leveregel er et mønster som starter i barndommen og får gjenklang utover hele livsløpet. Det begynte med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss. Lenge etter at vi har forlatt hjemmet vi vokste opp i, fortsetter vi å skape situasjoner hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende leveregler styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst. Ofte sliter mennesker med indre uro, dårlig selvtillit eller opplevelser av meningsløshet og utilstrekkelighet. Det er ikke alltid vi vet hvorfor slike stemningssvingninger rammer oss, og det er nettopp her bøkene til Young og Klosko har en stor verdi. På en pedagogisk og faglig solid måte evner de å konseptualisere psykologiske vanskeligheter på en lettfattelig måte. Deres teori er praktisk anvendelig fordi den raskt identifiserer både store og små problemer – de gir det usagte ubehaget et språk – og skaper en bro mellom våre tidlige erfaringer og nåværende livssituasjon på en innsiktsfull måte som igjen gir et godt grunnlag for positiv forandring og vekst.

Denne artikkelen er skrevet i forlengelse av to tidligere artikler: Perfeksjonistisk og selvkritisk og Snakk deg ut av psykiske plager. Denne gangen er tema underdanighet. Vi vil snakke om følelsen av å være presset og følelsen av å være ufri. Det er et litt annet tema enn i de to nevnte artiklene, men som vi skal se, er det også store likhetstrekk mellom underdanighet, perfeksjonisme, selvkritikk og ringe muligheter for å uttrykke seg åpent og direkte.

 

Muligheten for å uttrykke seg

Muligheten for å uttrykke seg er avgjørende for psykisk helse. Små barn, som ennå ikke har utviklet nok språk til å utrykke sitt ubehag, forteller som regel at de har vondt i magen. Å uttrykke seg handler om friheten til å uttrykke våre ønsker, behov, følelser (også sinne) og naturlige drifter. For at man skal kunne åpne seg på denne måten, krever det at man har tro på at egne behov er like viktige som andres. Man skal rett og slett ha mulighet for å være spontan og livskraftig uten overdreven beskjedenhet. Man skal føle at det er tillat å forfølge interesser og impulser som gjør oss glade og engasjerte. Man har ideelt sett hatt rikelig med anledning til å leke og være kreativ, og ikke barer hatt tid til krav, arbeid og konkurranse gjennom oppveksten. Et barn som vokser opp i et miljø hvor man oppfordres til å uttrykke seg selv, vil gradvis oppdage egne interesser og hva man foretrekker. Sånn sett lærer man å ta sine egne behov med i avgjørelser i tillegg til andres behov. Balansen her er viktig. Har man manglet frihet til å uttrykke seg, vokser man ofte opp med en tanke om at man ofte må tilfredsstille andres behov på bekostning av egne. Har man motsatt fått for mye frihet i oppveksten, risikerer man at man ”glemmer” andres behov når man skal ta avgjørelser og planlegge.

 

I selvhjelpsboken “How to break free from negative life patterns and feel good again” nevner Young og Klosko fire punkter som beskriver noen kjennetegn på at ens muligheter til å uttrykke seg er begrenset.

1 – Man er ekstremt ettergiven ovenfor folk. Man sørger alltid for andres ve og vel med lite hensyn til egne behov. Ofte kan man være så på ”pletten” for andre til enhver tid at andre får skyldfølelse av å være sammen med en. På innsiden føler man seg ofte svak og passiv, eller man blir snurt når ens innsats ikke blir satt pris på. Man er simpelthen for knyttet til andres behov. Ofte føler man seg skuffet over andre, men man gir sjelden uttrykk for dette.

2 – Det andre tegnet på begrensede uttrykksmuligheter handler om at man har problemer i omgang med andre. Ofte kan man oppleve å være spesielt forknytt eller kontrollert. Man kan eksempelvis være en arbeidsnarkoman eller en person hvor hele livet dreier seg om en prefekt fasade, karriere og politisk eller religiøs korrekt livsførsel. Spontanitet og glede blir borte i alle pliktene og alt fokuset på hva andre mener, synes eller trenger.

3 – Man kan også oppleve seg selv som emosjonelt eller følelsesmessig flat. Som sagt ”drukner” spontaniteten, og man demper sine naturlige reaksjoner på begivenheter rundt en. Enten fordi man føler man må gjøre det andre vil, eller fordi man må leve opp til unormalt høye krav, rammes man av en følelse av at man egentlig ikke trives i eget liv. Det oppleves dystert og grått. På mange måter frarøver du deg selv alt som smaker av moro, glede, avslapning og nytelse.

4 – En fjerde indikasjon på problemer på dette området omhandler undertrykt sinne. Kronisk avsky kan koke under overflaten, og du bruker mye tid og mental energi på nok et kontrolltiltak, nemlig kontroll på eget sinne. Av og til kan sinne slippes løs, hvorpå kontrollen brister. Etterpå føler man seg igjen deprimert eller tunget av skyldfølelse. Man er fanget i en utilfredsstillende rutine. Livet føles tomt, selv om du alltid gjør det du skal til rett tid og så videre. Det er nettopp perfeksjonismen som er problemet. Perfeksjonisme og høye krav til seg selv har vi diskutert mer inngående i artikkelen Perfeksjonistisk og selvkritisk.

Når man ikke får uttrykt sine følelser på en adekvat måte, risikerer man at de hoper seg opp. Det kan gi seg utslag i angst, depresjon eller kroppslige plager. Psykisk sunnhet handler på mange måter om å tåle, forstå, akseptere og bruke egne følelser på konstruktive måter. Mange mennesker opplever at enkelte følelser er forbudte eller sosialt uakseptable, hvorpå målet blir å unngå disse følelsene. Følelser er ikke noe vi kan unngå. På samme måte som vi ikke kan unngå vår egen skygge. Følelser er vårt “psykologiske kompass”. Det forteller oss noe viktig om oss selv og omverdenen. Vi er nødt til å lytte til følelsene for å komme godt ut av våre livsprosjekter. Dersom vi gjennom oppveksten opplever at det er lite rom, plass og aksept for ens følelser og behov, blir man på sett og vis hemmet i sin utvikling. Følelsene er viktige kilder til informasjon, akkurat som synet og hørselen. Når vi undertrykker våre følelser, kan livet bli en lang kamp mot oss selv. Følelsene vil hope seg opp, true med å overmanne oss, frata oss livslyst og livet kan bli mindre fargerikt fordi det er følelsene som farger våre opplevelser. Følelser som hoper seg opp, omdannes ofte til ubehagelige symptomer, og målet innenfor psykisk helse handler i stor grad om evnen og muligheten til å uttrykke sine følelser i språket. Vi skriver mer om dette i artikkelen Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi.

Dersom evnen til å uttrykke seg er kompromittert på en eller annen måte, kan det hende at vi utvikler et negativt mønster som vi her kaller ”underdanighet”.  

 

Underdanighet som en negativ leveregel

Denne leveregelen medfører ofte en følelse av at verden kontrollerer deg. Andre folk rundt deg synes å ha styringen, du føler deg inneklemt og kontrollert. I kjernen av denne leveregel ligger en slags overbevisning om at du må gjøre alle andre til lags. Man føler at man må gjøre sine foreldre, søsken, venner, lærere, partnere, ektefeller, sjefer, kolleger, barn og selv fremmede til lags. Ofte kan vi se at personer som lider under denne leveregelen kun har ett unntak i sin regel – den eneste man ikke trenger å tilfredsstille – det er en selv. Den andre personen kommer alltid først.

Her kan man slite med en intens følelse av å være fanget i sitt eget liv. Det å være underdanig er selvfølgelig også undertrykkende. Man risikerer at man blir så opptatt av andres behov at man glemmer å ta hensyn til sine egne følelser, tanker, ønsker og behov. På denne måten kan man utvikle en følelse av å ”miste seg selv”, eller ikke vite hvem man er, rett og slett fordi man over lang tid har unngått å legge merke til sine egne behov. Det er en enorm stor byrde å leve et liv under vekten av denne pliktfølelsen ovenfor andre og ignorering av seg selv. Når vi over lengre tid ikke kjenner etter på egne behov og følelser, risikerer vi også å miste kontakten til disse. Det kan hende at man ikke klarer å finne ut av hva man egentlig ønsker eller vil. Når man kjenner etter, forsøker å følge sine følelser, oppdager man ofte bare en følelse av tomhet. I noen sammenhenger kan man se dette i relasjon til det man på folkemunnet kaller utbrenthet. Vi har drøftet denne følelses av tomhet og apati mer inngående i artikkelen som heter Mislykket, apatisk og tom innvendig.

I terapi spør jeg ofte disse menneskene følgende spørsmål: ”Hva kan du gjøre som er godt for deg?” De tenker seg om, og svarer svært ofte: ”Jeg vet ikke”. Usikkerhet og lite kontakt med egne behov er symptomatisk for denne leveregelen. Opplevelsen er ofte at man føler seg tom, livet er meningsløst, og det eneste man merker er krav og press fra omverden.

Det å hele tiden føle forpliktelser i forhold til at andre skal ha det bra, medfører masse ansvar, som gradvis er utmattende. Man gir ikke rom for egne lyster, følelser og ønsker, men undertrykker dem fordi andre skal være frie til å få sine behov dekket. Dette fratar en selv mye av livsgleden og sin egen frihet. Friheten blir rett og slett frarøvet en fordi alle valg en gjør alltid er diktert av hvordan nettopp det valget påvirker andre. Fokus er ikke hva du selv vil og hva du selv føler, men isteden hva andre vil og hva du selv kan gjøre for at andre skal være fornøyd med deg.

 

Offerposisjonen

Når dette setter seg fast som en typisk måte å møte verden på, blir man etter hvert dårlig i stand til å skape seg en egen oppfatning av hva en egentlig ønsker og trenger – av hvem man egentlig er. Livet blir uforutsigbart og skummelt fordi man ikke føler at man kan påvirke hendelsesforløpet i sitt eget liv. Man føler seg fanget og dømt av omstendighetene, eller feid av gårde av en ubestemmelig skjebne. Man utvikler etter hvert en tanke om at det er lite en kan gjøre for å løse sine problemer. Det eneste man kan gjøre er å håpe på bedring. Sånn sett havner man i en svært passiv ”offer posisjon” i forhold til eget liv hvor mønsteret og følelsen av maktesløshet kontinuerlig gjentar seg. Samtidig vet vi at psykologisk behandling krever at man selv finner kraft til å utvikle seg videre, hvorpå det er helt nødvendig å avsløre ”underdanighetsmønsteret” når man sliter med det som en ”rød tråd” gjennom sitt liv. Det er først hvis man klarer å kjempe seg ut av den passive posisjonen, følelsen av å ikke kunne påvirke eget liv, at man kan forvente en positiv bedring og symptomlette.

Istedenfor å føle seg skuffet over andre, og mistilpass i skjeve mellommenneskelige forhold, må man ta affære selv. Man må skape balanse og sørge for at man får like mye ut av sine relasjoner som det man legger inn. Ofte frykter man at andre vil trekke seg unna, bli sinte eller avvise dersom man hevder sine egne ønsker og behov, men sannheten er som regel den motsatte. Svært ettergivende mennesker mangler motstand, og på subtilt vis mister de mye av sin integritet og spenning. Dersom man alltid tenker på andres behov før sine egne, kan man bli oppfattet som forutsigbar og kjedelig. Man risikerer også å bli utnyttet, noe som verken er bra for den som utnytter eller en selv. Her kan man si at den som utnytter bør endre seg eller ”skamme seg”, men vi kan ikke endre andre. Vi kan bare endre oss selv. Vi må selv ta ansvar for at vi yter motstand og skaper spenning i våre relasjoner. Vi må selv ta ansvar for å ikke bli utnyttet. Nettopp dette virker nesten umulig for mennesker som lider under den negative levereglen underdanighet, og dermed er det uhyre viktig at man kartlegger sitt mønster, forstår dets opphav og deretter begynner å hevde seg selv for å bryte ut av et liv som ofte fortoner seg mer som en arbeidsleir enn som et spennende og kreativt prosjekt.

Denne leveregelen fører i mange sammenhenger til at andre oppfatter deg som veldeig omgjengelig og omtenksom. Du kommer godt overens med andre, og har kanskje eksemplariske evner til å lytte og stille opp for andre. Det at du som regel undertrykker egne behov og følelser, gjør at du alltid er en bidragsyter for ”husfreden”. Dette er for så vidt gode egenskaper, men dersom du har denne leveregelen, vil ditt mønster av underdanighet gå ut over din selvtillitt. Eksempelvis føler du ikke at du har krav på selvfølgelige ting i et forhold. Du tenker at alle andre har rett til å si fra, ytre sin mening og ta plass, men ikke du.

Som sagt undertrykker dette sannsynligvis også din egen selvfølelse. Følelsen av hvem du er blir uklar, og du står i fare for å miste deg selv i din undertrykkelse. I verste fall kan du på sett og vis ”miste” deg selv i andre.

 

Selvoppofrelse og underkastelse

 

I selvhjelpsboken “How to break free from negative life patterns and feel good again” snakker Young og Klosko om to typer underdanighet. Den første typen underdanighet er underkastelse på grunn av skyldfølelse, eller at man ønsker å lette på andres smerte. Den andre typen er underkastelse fordi man forventer avvisning, motangrep eller å bli forlatt hvis man ikke føyer seg etter andre. Det kan oppsummeres slik:

1 – Selvoppofrelse (underdanighet som følge av skyldfølelse). Her føler man seg ansvarlig for andres ve og vel. Kanskje har du som barn fått for mye ansvar for et familiemedlem eller en annen person. Du vokser opp i den tro at andres omsorgsbehov er ditt ansvar, noe som medfører at du vanskjøtter deg selv. ”Gi og ta” forhold blir skjevt fordelt i ditt liv. Dette danner grobunn for raseri og sinne. Det er urettferdig at du alltid skal gi, men ikke få. Dette raseriet opplever du sannsynligvis som forbudt og undertrykker det. Kanskje er du overhodet ikke i kontakt med sinne som forbindes med skjevheten i dine forhold.  Du tillater deg ikke å være sint, fordi det betyr at du må bry deg om dine egne behov. Det betyr videre at du må prioritere deg selv, og det skaper skyldfølelse hos deg. Det hele blir et psykisk fengsel hvor det er forbudt å tenke på seg selv. Vi har også skrevet en egen artikkel om ”skyldfølelsens psykologi”: Skyld og skyldfølelse.

2 – Underkastelse (underdanighet som følge av frykt). Her føles det ikke som om man har noe valg. Som barn underkastet man seg alltid for å unngå straff eller avvisning, trolig fra foreldre.  Barnet ble rett og slett truet med straff eller med tilbaketrekking av kjærlighet og oppmerksomhet hvis man ikke ”oppførte” seg. Her er man som regel alltid sint og full av raseri, selv om man ikke anerkjenner dette. Dette er et veldig sentralt tema for denne leveregelen; man bærer på sinne, men er i svært liten grad oppmerksom på følelsen av sinne. Utad er man omgjengelig og blid, kanskje litt tilbaketrukket og usikker i frykt for hva som kan skje, mens man på innsiden er fylt til randen av raseri. Underkastelse er et tema vi også har drøftet ennå mer inngående i artikkelen Underkastelse på bekostning av egne følelser.

 

Undertrykt sinne

Personer med denne leveregelen beskriver seg sjelden eller aldri som sinte eller frustrerte over andre eller tilværelsen. De er som regel ikke i kontakt med følelsen av irritasjon eller frustrasjon, og det er på mange måter essensen i hele problemet. Kraftige følelser kan være med på å gi en person styrke til å hevde seg selv og si sin mening. Dessverre ser det ut til at underdanighetsleveregelen responderer med masse skyldfølelse hver gang man slipper til en frustrasjon eller hevder sin mening. Dersom denne leveregelen passer for deg, vil det absolutt være best om du lærer deg å takle skyldfølelsen og fortsetter å stå på ditt uansett. I noen tilfeller kan personer med denne leveregelen risikere at det ”undertrykte” sinne siver ut på uheldige måter.

 

Passiv aggressiv

Ofte utrykkes irritasjon på en slags passiv måte, uten at man er klar over det. I så fall kan man risikere at personer rundt en blir irritert, men det er vanskelig å avgjøre for andre hvorvidt den passivt aggressive personen mener å irritere. Slik passiv aggresjon kommer ofte til uttrykk gjennom baksnakking, det å bryte avtaler bevisst eller stadig vekk at man unnskylder seg selv.

Passiv aggresjon er også listet som en type psykologisk forsvarsmekanisme. Det er mye å si om denne skjulte måten å uttrykke sinne på, men jeg vil nøye meg med en kort oppsummering i denne artikkelen.

  • Personen som forvalter følelser på en passiv måte håndterer emosjonelle konflikter, ytre eller indre stressfaktorer, ved indirekte og uten selvhevdelse å uttrykke aggresjon mot andre. Det er en fasade av tilsynelatende velvilje som maskerer en skjult motstand mot andre.
  • Passiv aggressivitet opptrer ofte som resultat av krav om selvstendig handling eller opptreden, eller når andre har skuffet personens ønsker eller opplevelser av å være berettiget til å bli tatt vare på, uansett om personen har tilkjennegitt dette ønske eller ikke.
  • Personer som bruker passiv aggresjon har lært å forvente straff, frustrasjon eller skuffelse hvis han uttrykker sine følelser eller behov direkte til en som har makt eller autoritet. Denne forventningen er mest uttalt i hierarkiske relasjoner.
  • Fiendtlighet uttrykkes passivt gjennom en holdning om at personen er berettiget til nettopp det han ikke ber om, eller at det skal tas spesielt hensyn til ham.

Ved passiv aggresjon syner følelsen av irritasjon under overflaten, men man erkjenner sjelden dette sinne. Dermed siver det ut som en type negativ stemning som legger seg som en mørk sky over våre mellommenneskelige forhold. Man risikerer å frastøte seg andre mennesker, uten at man selv er klar over det, og andre kan heller ikke sette fingeren på hva de opplever ubehagelig i relasjonen. Det som skjer, er at undertrykt sinne finner sin skjulte vei til overflaten og forpester det mellommenneskelige terrenget. I så henseende kan man forfekte at psykisk sunnhet handler om å oppøve evnen til å ta ansvar for egne følelser og uttrykke de på en åpen måte uten at det ødelegger forholdet til andre mennesker.

 

Opprinnelse til leveregelen Underdanighet

Selvhjelpsboken “How to break free from negative life patterns and feel good again” inneholder verdigull innsikt i levereglenes psykologi. Når det kommer til årsaksforhold og opprinnelse til leveregelen underdanighet, skriver Young og Klosko flere kapitler om dette, men jeg nøyer meg med en kort oppsummering:

1 – Foreldrene dine forsøkte å dominere eller kontrollere nesten alle sider ved livet ditt

2 – Foreldrene dine straffet, truet eller ble sint på deg når du ikke gjorde det de ville.

3 – Foreldrene dine trakk seg tilbake følelsesmessig sett, eller brøt kontakten med deg hvis du var uenig med dem om hvordan noe skulle gjøres.

4 – Foreldrene dine tillot ikke at du tok egne avgjørelser da du var barn.

5 – Fordi faren eller moren din ikke var nok til stede, eller ikke var i stand til det, endte du opp med å ta deg av resten av familien.

6 – Foreldrene dine snakket ofte med deg om sine personlige problemer, så du fikk alltid rolle som lytter.

7 – Dine foreldre fikk deg til å føle deg skyldig eller egoistisk hvis du ikke gjorde det de ønsket at du skulle gjøre.

8 – Du følte ikke at dine rettigheter, behov eller meninger ble respektert da du var barn.

9 – Du måtte være svært forsiktig med hva du gjorde eller sa som barn, fordi du var bekymret for din mor eller din fars tendens til å bli nedstemt, deprimert eller oppfarende.

10 – Du følte deg ofte sint på foreldrene dine for ikke å gi deg den samme friheten som andre barn hadde.

11 – Du kom i skyggen av eldre søsken, noe som gjorde at du aldri følte deg like god som dem.

Selvhjelp handler i første rekke om å kartlegge sitt eget negative mønster. Når vi forstår dynamikken i en negativ leveregel og setter den i sammenheng med vårt eget liv, har vi muligheten til å endre oss. Når vi forstår hvordan en negativ leveregel fungerer som en stille stemme som styrer både tanker, følelser og handlinger, kan vi ta tyren verd hornene og skape forandring. I neste avsnitt lister jeg opp noen konkrete råd i forhold til endringsprosessen.

 

Hvordan bekjempe underdanighet og utvikle selvhevdelse

1 – Ha forståelse for underdanigheten i barndommen din. Føl det underdanige barnet i deg.

2 – Lag en liste over hverdagslige situasjoner hjemme, på jobb eller andre steder hvor du gjør deg selv underdanig eller ofrer dine egne behov for å oppfylle andres.

3 – Tren på å gjøre deg opp egne meninger innenfor de fleste sider av livet: film, mat, fritid, politikk, aktuelle og kontroversielle tema, tidsbruk etc. Lær dine egne behov og deg selv å kjenne. Forsøk å kjenne etter på hva du føler i ulike situasjoner, og ta hensyn til følelsene.

4 – Lag en liste over hva du gjør for andre og hva du gir til andre, og hva de gjør for deg og gir til deg. Hvor ofte sitter du og lytter til andre? Og hvor ofte lytter andre til deg?

5 – Dersom du mistenker at du oppfører deg såkalt passivt aggressivt, forsøk å slutt med det. 6 – Press deg selv til å systematisk stå på ditt – uttrykk det du trenger eller ønsker deg. Begynn med ting som er lette å be om.

Det er viktig å undersøke, legge merke til og utforske negative leveregler for å klare å leve ett liv uten deres negative innflytelse. Endring er mulig for alle.

Under kategorien selvhjelp og selvutvikling har vi mangel flere artikler i samme sjanger som denne.

Mer om endring av negative livsmønster

 

 

Kilder

 

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

3 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here