Vitenskapen om menneskets indre

Den indre verden kan ikke utforskes ved hjelp av eksakte måleinstrumenter. Tanker, ønsker og fantasier har ikke fysisk eksistens, allikevel er de virkelige, og vi kan nå dem gjennom empati og introspeksjon.

Mens man i modernismen hadde et håp om en entydig sannhet, og dermed en forutsigbar tilværelse, har man i postmodernismen gitt opp jakten på universelle sannheter og konkludert med at verden er kaotisk, og at vi i beste fall kan utlede noen relative sannheter, men det er usikkert hvor lenge de er holdbare. Postmodernisten har mistet troen på at naturvitenskap kan regne ut tilværelsen med formler og nøyaktig metodikk. Vår forståelse av verden og oss selv er hele tiden et resultat av våre fortolkninger, noe som gir våre sannheter en subjektiv kvalitet.

Gud er død

Nietzsche er kjent for frasen Gott ist tot eller Gud er død, noe som på sett og vis kan betraktes som forløperen til postmodernisme. Det Nietzsche først og fremst er ute etter (bortsett fra å provosere) er å dementere alle teorier, doktriner og tanketradisjoner som mener å ha vanntette metoder som kan løse verdens mysterier. Postmodernismen er en epoke hvor de store fortellingene er døde, og herved avskriver man tilliten til universelle forklaringsmodeller. Nietzsche mente rett og slett at systemtenkning eller bestemte tanketradisjoner hemmet menneskets skapende kraft fordi man ikke kunne oppdage eller skape noe radikalt nytt innenfor et regelverk som allerede var fastlagt. Vår forståelse av oss selv og verden ble redusert og begrenset til rammene for vår utilstrekkelige forklaringsmodeller. På den måten må Nietzsche forstås som en motstander av både religion og vitenskap fordi begge legger noen bestemte rammebetingelser for hvordan vi skal forstå verden – Hvilke briller vi ser verden gjennom.

Freud om vår tolkning av oss selv og verden

Psykologiens far, Sigmund Freud, kan også tilskrives en del av æren (eller skylden) for postmodernismens ankomst i det menneskelige sinnelag. Freud påpekte at mye av det mennesker foretar seg motiveres fra den ubevisste delen av vårt mentale maskineri. Undertrykte ønsker og impulser sniker seg inn og forstyrrer vår agenda uten at vi legger merke til det. Vi kan ha hederlige hensikter om å fremskaffe kunnskap på en objektiv og upartisk måte, men til syvende og sist må informasjonen filtreres og videreformidles via en menneskelig psykologi, noe som gjør resultatene sårbare for alle de nevrosene som skjuler seg i dypet av de fleste mennesker.

Gjennom sin behandling av Anna O. ble Freud klar over at psykiske lidelser handlet om en form for blokkering av følelser som følge av tidligere konflikter i pasientens liv. Disse emosjonelle blokkeringene kom til uttrykk i symptomer, og de kunne virke forstyrrende på personligheten og måten man tolker seg selv og sine omgivelser på. Dermed var det klart at mennesket var et upresist måleinstrument som man selvfølgelig ikke kunne komme utenom.

Kunnskap foredles i vårt psykologiske univers, og i denne foredlingsprosessen blir den farget av fortolkerens bevisste og ubevisste utgangspunkt. Freud var kanskje blant de første som utviklet en analyse hvor man systematisk fremprovoserte pasientens emosjonelle konflikter ved å kartlegge historier fra pasientens tidligere liv, men han var ikke den første som påpekte at måten vi ser verden på er farget av vår egen psykologi og personlighet.

Immaunuel Kant

Immanuel Kant tilskrives en såkalt kopernikansk vending innenfor filosofien nettopp ved å påpeke menneskets sentrale plass i akkumulering av kunnskap. Han forfekter at vi som mennesker er med på å skape våre egne verdensbilder. Vår bevissthet oppfatter ikke verden akkurat slik den er (objektivt), men vår erkjennelse av verden er et resultat av våre individuelle disposisjoner.

Subjektive sannheter

For en behandler med erfaring fra familieterapi, er ikke dette spesielt oppsiktsvekkende. Herfra vet man av erfaring at en families ”sannheter” har mange ansikter. Det er ikke sjelden at ektemannens beskrivelse av et bestemt scenario er totalt forskjellig fra konens opplevelse av akkurat samme situasjon. Dersom barna er deltakende i samtalen, vil de som regel presentere en tredje og en fjerde variant av det samme hendelsesforløpet, og når terapeuten skal forsøke å formidle sin forståelse av situasjonen, får vi plutselig et perspektiv nummer fem på sakens anliggende. Fem forskjellige virkelighetsoppfattelser av ett og samme hendelsesforløp er ikke uvanlig i familieterapi, og det er heller ikke uvanlig på steder hvor mennesker enten jobber eller lever sammen.

Hermeneutikk

Vi forstår simpelthen verden fra vårt helt spesielle ståsted, en erkjennelse det postmodernismen har tatt innover seg. Dersom den kunnskapen jeg formidler er farget av mine egne psykologiske disposisjoner (som forandrer seg fra dag til dag), må jeg rett og slett ta høyde for det når jeg utforsker verden. En sentral vitenskapstradisjon som finner sin berettigelse i postmodernismen bygger derfor på en fortolkningskunst som kalles hermeneutikk. Det er i utgangspunktet en type tekstanalyse hvor fortolkningsprosessen handler om å skape mening i et materiale, men samtidig være åpen og kritisk reflekterende til sin egen rolle i fortolkningsprosessen. Dette prinsippet hører som sagt til tekstanalyse, men på mange måter gjennomsyrer det store deler av vitenskapsproduksjonen og erkjennelsesinteressen på den postmoderne bevissthetsbølgen. Man skaper seg en forståelse av en sak, hvorpå man går tilbake og undersøker sin egen forforståelse (eller fordommer) som eventuelt kan ha påvirket fortolkningsprosessen. Deretter kan man gjøre en ny analyse med en bevissthet om egne fordommer og kanskje fremskaffe en ”renere” forståelse som i mindre grad er besmittet med ens egne preferanser. Dette kan man gjenta helt til man har et resultat som synes tilfredsstillende nok, men man vil aldri oppnå helt upartiske sannheter, noe den grønne mentaliteten aksepterer.

Kan man ”måle” tanker og følelser?

Working metal gears inside businessman head in gray concrete wall backgroundPsykologi er på mange måter en disiplin med et postmoderne forankringspunkt. Psykologien har mange ganger bestrebet seg på anerkjennelse og respekt fra den klassiske naturvitenskapen, men psykologien som fagfelt har vel aldri klart å lande helt på et naturvitenskapelig ”eksistensnivå”, simpelthen fordi psykologien beskjeftiger seg med abstrakte fenomener (tanker og opplevelser) som vanskelig lar seg begripe i en materialistisk forståelsesramme. Hvor stor er en tanke, og hvor mye veier den, er spørsmål som ikke kan besvares på en fornuftig måte. Tanker og følelser må formuleres, tolkes og eventuelt reformuleres helt til vi finner en brukbar referanseramme og en sammenheng med et formålstjenlig meningsinnhold.

Psykologi er vitenskapen om det subjektive

Psykologen Heinz Kohut er blant mange som stadfester psykologiens litt spesielle posisjon som ”menneskelig” vitenskap. I artikkelen Introspection, Empathy and Psychoanalysis (1959) skriver han:

Den indre verden kan ikke utforskes ved hjelp av sansene. Våre tanker, ønsker, følelser og fantasier har ingen eksistens i den fysiske verden, allikevel er de virkelige, og vi kan observere dem gjennom introspeksjon hos oss selv, og ved hjelp av empati hos andre”.

Mye av psykologien, og spesielt psykoterapien, handler altså om å forstå sine egne og andres opplevelser ved å undersøke sitt eget utgangspunkt, tidligere erfaringer og tendenser i det tolkningsmønsteret man møter verden med. Introspeksjon handler om å utforske sin egen indre verden, mens empati handler om å leve seg inn i andres opplevelser. I den klassiske naturvitenskapen blir slike bedrifter litt for uhåndgripelige, hvorpå de ofte blir oversett eller regelrett avvist. I artikkelen Skolemedisin angriper healing har vi allerede sett hvordan Dr. Barexstein fra lommelegen.no uttaler seg svært nedlatende og krast i forhold til fenomener som ikke har en håndfast og beviselig struktur. I forhold til healing uttrykker han blant annet at det handler om ”tankemessig og logisk surr, uten noen som helst rot i den virkelige verden og faktiske forhold.” Psykologi handler på mange måter om tankemessig og eventuelt logisk surr, og man helbreder mennesker gjennom dialog og empati men henblikk på å fremskaffe nytt meningsinnhold i destruktive og vonde opplevelser av verden. Hvorvidt dr. Barexstein anerkjenner psykologisk behandling, er vanskelig å si, men i mange sammenhenger vil psykologen sannsynligvis likestilles med kvakksalveren hos litt gjenstridige representanter for et naturvitenskapelig eller streng skolemedisinsk perspektiv. Kohut er enig i at tanker og fantasier ikke har noen direkte eksistens i den fysiske virkeligheten, men han forfekter at disse aspektene ved mennesket likevel er virkelige. Her skiller psykologien seg fra naturvitenskapelig materialisme.

Kilder

Freud, Sigmund (1999). Forelesninger til innføring i psykoanalysen. Gyldendal. (Anbefales!)

Kohut, Heinz (1959). Introspection, Empathy and Psychoanalysis. An Examination of the Relationship Between Mode of Observation and Theory. I: Journal of the American Psychoanalytic Asociation, 14, pp. 459-483.

Solms, Mark & Turnbull, Oliver. (2004). Hjernen & den indre verden – de subjektive oplevelsers nevrovidenskabelige grundlag. Kjøbenhavn: Akademisk Forlag.

Solms, Mark & Turnbull, Oliver (2002). The brain and the inner world – An introduction to neuroscience of subjective experience. Karnac Books. (Anbefales!)

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

  1. At ei negativ historie blir beskrevet like f.skj. som der er antall personer, handler vel mye om situasjonen og det ” lyset ” vi ønsker å fremstille oss selv og eller andre i! Tror dessverre at hensikten ofte helliger midlet….. Hva med ei… positiv historie, skjer det samme, i like stor grad, her eller er vi mer samstemte når vi ikke trenger å forsvare oss? Barn er vel ofte farget av lojalitet til forelder/foreldrene og bruker sine ” farger ” deretter, også trusler kan ha påvirkning!? Så har vi dette med empati og hvordan vi ser oss selv med egne øyne. Jeg tror at jo mer empatisk et menneske er, jo ærligere er det og selv om vi oppfatter situasjonen anderledes ville ikke historia være så sprikende p.g.a. at vi ser de/den andre i sammenhengen og ikke bare oss selv. M.a.o. hvis vi, som er i en nær relasjon, lytter til hverandre- ser den andre, tror jeg også at forståelsen vil være med og påvirke opplevelsen. Noe annet er å komme i en situasjon som er uventet, f.eks. ei ulykke e.l., her vil nok historia også oppleves f.skj. alt etter hva vi fester oss mest med – gjør mest inntrykk, og en person kan være skråsikker i sin fortelling/ beskrivelse uten at dette behøver ha grobunn i virkeligheta i det hele tatt! Sjokk o.l. vil nok også gjøre sitt til at historia blir f.skj. I det daglige tror jeg at våre opplevelser er påvirket av vår livserfaring og at vi er et produkt av fortidens nyanser – vi fester oss mest med det vi kjenner igjen og det som betyr mest for oss.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here