Reich om et psykisk sykt samfunn

Wilhelm Reich var en kontroversiell psykoanalytiker som hevdet at det ikke fantes noe ”sykt” individ isolert sett, men at individets ”sykdom” alltid var et uttrykk for et tilsvarende ”sykt” samfunn.

Introduksjon av en eksentrisk psykoanalytiker: Wilhelm Reich

Wilhelm Reich (24. mars 1897-3 november 1957) var en østerriksk-amerikansk psykiater og psykoanalytiker, kjent som en av de mest radikale skikkelsene i psykiatriens historie (Encyclopaedia Britannica). Han var forfatter av flere kjente lærebøker, blant annet The Masse Psykologi i fascismen og Character Analysis (karakteranalyse), begge utgitt i 1933.  

Reich jobbet med Sigmund Freud i 1920 og var stort sett en respektert analytiker gjennom store deler av sitt liv. Han hadde fokus på det han kalte menneskets karakterforsvar som refererer til hvordan emosjonelle problemer skriver seg ned i menneskets kropp og muskulatur på en måte som kan skape smerte og sykdom som følge av kroppslige spenninger. Med andre ord hadde han fokus på psykosomatikk eller på de fysiologiske sidene ved psykiske problemer. Reich var også opptatt av hvordan samfunnsmessige og kulturelle problemer påvirket menneskets ”kroppslige psykologi”. Hans perspektiver brøt dermed i høy grad med Freuds fordi han i liten grad var opptatt av individuelle nevrotiske symptomer (Encyclopaedia Britannica).  

Wilhelm Reich forsøkte å forene marxismen og psykoanalysen, og hevdet at nevroser først og fremst var forankret i de fysiske, seksuelle, økonomiske og sosiale forhold hos pasienten. På bakgrunn av dette hadde han også en svært liberal holdning hvor han blant annet var en talsmann for seksualitet i ung alder, tilgjengelighet av prevensjon, abort og skilsmisse, og betydningen for kvinners økonomisk uavhengighet. Hans arbeid påvirket en generasjon av intellektuelle, deriblant Saul Bellow, William S. Burroughs, Paul Edwards, Norman Mailer, Yoko Ono, Ellen Willis, og AS Neill, og formet innovative åndsarbeidere som Fritz Perls’s Gestalt terapi og Alexander Lowen og hans bioenergetisk analyse (Sharaf, 1994).  

Senere i livet ble han en kontroversiell figur som var både forgudet og fordømt. Han begynte å krenke noen av de viktigste tabuer i psykoanalysen, bruke mye berøring under konsultasjoner, og etter hvert begynte han å behandle pasienter i deres undertøy i den hensikt å forbedre pasientens potens eller vitalitet.  

Han sa at han hadde oppdaget en slags kosmisk energi. Han mente at andre kalte denne energien for Gud, men Reich kalte den for Orgone energi. Han bygde også en såkalt “orgone energi akkumulator”. Dette var en boks bygget på en slik måte at orgone energi skulle komme inn i boksen, men ikke slippe ut. Dermed lukket han sine pasienter inn i boksen og forfektet at dette hadde banebrytende helsemessige gevinster. Blant annet kunne eksponering for orgone kurerer kreft. Reich sine radikale påfunn og ideer førte til mange overskrifter i ulike aviser. Noen var nysgjerrige på det han foretok seg, mens andre hånet ham og skrev sarkastiske innlegg. Ett avisoppslag har overskriften som lyder omtrent slik: ”Sexboksen som kurerte kreft” (Sharaf, 1994).  

Wilhelm Reich
Wilhelm Reich

Reich bodde i Tyskland da Adolf Hitler kom til makten i januar 1933. 2. mars publiserte den nazistiske avisen Völkischer Beobachter et angrep på en av Reichs pamfletter, The Sexual Struggle of Youth (Sharaf, 1994). Etter dette forlot Reich landet og flyttet til Wien, deretter til Oslo før han flyttet til USA i 1939. I 1947, etter en serie artikler om orgone i The New Republic og Harper’s (Wertham, 1946) fikk amerikanske helsemyndigheter, og spesielt den amerikanske ”Food and Drug Administration” (FDA), nok av Reich sine kreative ideer. De sørget dermed for et forbud mot salg av orgon akkumulatorer, noe som provoserte Reich voldsomt. Han reagerte med å anklage domstolen for inkompetanse. Han hevdet at en domstol ikke hadde forutsetninger for å dømme noen i en sak som omkranset vitenskapelige anliggende. Deretter sendte han alle sine bøker til dommeren og forlangte at de ble lest og forstått. Dersom domstolen ikke hadde forståelse for hans arbeider, hadde de heller ikke mulighet til å dømme i hans sak. Han ble likevel dømt til to års fengsel, og i august 1956 ble flere tonn av hans publikasjoner brent av FDA. Dette representerer uten tvil en av de verste eksemplene på grov sensur i USAs historie (Encyclopaedia Britannica). Reich døde i fengsel av hjertesvikt litt over ett år senere, bare noen få dager før han skulle til å søke om prøveløslatelse (Sharaf, 1994).    

Reich om den ”emosjonelle epidemien”

Reich var en særdeles kreativ åndsarbeider. Han ble elsket og hatet, og det mest imponerende ved hans person og hans arbeider er kanskje at han klarte å provosere så mye at alt han skrev ble brent(!) Når myndighetene i et land velger å brenne bøkene til en ”psykoterapeutisk vitenskapsmann”, blir i alle fall jeg veldig interessert i å finne ut av hva han skrev. Jeg skal ikke gå inn i dette her, for Reich sine publikasjoner inneholdt både spennende og innovative terapeutiske ideer, men også en del passasjer som grenser opp mot psykosen. Jeg vil trekke frem det jeg opplever som det viktigste ved Reich sine teorier, nemlig hans fokus på forholdet mellom psyken, kroppen og samfunnsmessige forhold.   Wilhelm Reich er virkelig blant dem som har poengtert psykopatologiens samfunnsmessige sidestykke. Forholdet mellom sykdom i individet og sykdom i kulturen har vært ett av hans sentrale temaer, og på dramatisk vis har han beskrevet det han kaller en «emosjonell epidemi».  

Freud hadde også en type sosialantropologisk forklaringsmodell på psykopatologi i boken Ubehaget i kulturen, men den var ikke fullt så radikal og altomfattende som Reich sine beskrivelser av parallellprosessene på et mikro og et makro nivå. I følge Reich kunne den emosjonelle epidemien forklare både krig, kriminalitet, vold, voldtekt, sadisme, masokisme og nesten alt det som skremmer oss ved ”sivilisasjonen”. For Reich var ikke den ”emosjonelle epidemien” en metafor, men noe som faktisk eksisterte og gjorde seg gjeldene over alt i den menneskelige tilværelse.  

Han forstod den emosjonelle epidemien som en sykdom i medisinsk forstand, og det var nettopp på dette punktet han brøt med Freud i forhold til forståelsen av mental lidelse. I følge Reich finnes det ingen “rene” mentale lidelser. Det vi løselig kaller for nevrose eller psykose handler i bunn og grunn om personens rigide karakter- og emosjonelle forsvarsverk. Så sant som at karakterforsvaret til Reich ligner våre psykologiske konsepter om forsvarsmekanismer, skiller de seg fra metapsykologiske teorier i den forstand at Reich betraktet karakterforsvaret som en immanent del av personens fysiologi. Han forankret karakterforsvaret i muskler og det respiratoriske system og han påstod at individets rigide og anspente livsførsel var en direkte refleksjon av et tilsvarende forsvar i samfunnet som helhet. På den måten diagnostiserte han på sett og vis hele sivilisasjonen som forrykt og patologisk.  

Red Faced and ChokingI artikkelen som heter Pustens psykologi berører vi noe av de samme temaene som Reich var opptatt av. Det handler blant annet om hvordan frykt eller irritasjon setter kroppen i en slags alarmberedskap som videre påvirker det respiratoriske systemet på uheldige måter. Det viser seg blant annet at ulike hjerteproblemer kan relateres til stadig aktivering i menneskets emosjonelle styringssystemer. Dersom man bærer på en ”inneklemt” irritasjon, hender det at spenninger i kroppen og en slags overfladisk pust kan avstedkomme både hjerte- og karsykdommer, eller tilfeller av astma og lignende. Dette forutsetter selvfølgelig at denne graden av irritasjon vedvarer over lengre tid, og i denne sammenheng snakker man om større fare for ovennevnte problematikk i urbane strøk. Her er tanken at livet i byer er preget av mange forhindringer og heftelser i løpet av dagen. Trafikkork, leting etter parkeringsplass, rødt lys når man skal over fotgjengerfeltet, kø i butikken, problemer med heisen på jobb og konstant dårlig tid er vanlig i “moderne” byer. På sett og vis reagerer mennesker med sinne eller irritasjon når de forhindres i å nå sine mål, og organiseringen i byer betinger at man stadig forhindres på ulike måter fordi byen bebor mange mennesker. For å organisere seg må man nødvendigvis vente i kø for å unngå totalt kaos. For det moderne individ som både er fokusert på karriere og familieliv, hvorpå de havner i den såkalte ”tidsklemma”, skaper disse små forhindringene en slags irritert undertone, noe som videre øker faren for kroppslige spenninger forankret i en emosjonell forarget undertone i personens psykologiske økonomi. Dermed ser vi et slags forhold mellom kulturen og sykdom mediert av følelser og psykologi, noe som var et av Reich sine hovedpoeng.  

Mennesker som har opplevd traumer i oppveksten befinner seg ofte i en lignende situasjon. På grunn av svikt i oppvekst kan de føle en generell utrygghet på egne evner og tilværelsen som sådan. Det kan føre til sinte reaksjonsmønstre for å kompensere usikkerheten, eller til en slags kronisk følelse av frykt og angst, hvorpå disse ”psykiske symptomene” også får sitt uttrykk i kroppslige spenninger (malplassert alarmberedskap) som ligner det Reich kaller karakterforsvar. Reich fokuserer dermed på sykdommens opphav i et ”sykt” miljø eller et ”sykt” samfunn og videre til hvordan dette manifesteres i individets kropp. Egentlig hopper han litt bukk over individets psykologi og følelser, men hans forståelse kan lett inkludere de individuelle aspektene også.   Reich var etter alt å dømme en besynderlig mann, kalt både narsissistisk og megalomant psykotisk, men i ettertiden er det tydelig at han var banebrytende i forhold til å integrere både det ”mentale”, ”kroppslige” og ”sosiale” perspektivet i forståelse av mennesket. Reich hevdet at det ikke fantes noe ”sykt” individ isolert sett, men at individets ”sykdom” alltid var et uttrykk for et tilsvarende ”sykt” samfunn.  

Blant hans mer radikale påstander finner vi en ganske stimulerende teori om cancerens årsaksfaktorer og behandling. Reich mente bestemt at kreft handlet om en degresjon i en type biologisk energi (oregon) i kombinasjon med en følelsesmessig resignasjon hos pasienten, og videre at tumoren i seg selv ikke er sykdommen, men kun en lokal manifestasjon av en dypere systemisk forstyrrelse. Her finner vi en kombinasjon mellom en biologisk, psykologisk og ikke minst sosiologisk forklaringsmodell som føyer seg inn og kombinerer alle de tre grunnleggende vitenskapene; naturvitenskap (biologi), humanvitenskap (subjektiv opplevelse eller individuell følelse) og samfunnsvitenskap (systemisk forstyrrelse), slik vitenskapsteoretikeren Jürgen Habermas beskriver det.  

Kilder

Encyclopaedia Britannica. “Wilhelm Reich”. Hentet 1. september  2010. Habermas, J. (1974). Vitenskap som ideologi. 2. oppl. Svensk-Norsk Bogimport A/S, København, pp. 13-27.

Sharaf, Myron (1994). Fury on Earth: A Biography of Wilhelm Reich. Da Capo Press.

Sheppard, R.Z. A family affair, Time, May 14, 1973.

Wertham, Fredric. Calling all Couriers, The New Republic, Dec 2, 1946, a review of The Mass Psychology of Fascism    

Av Sondre Risholm Liverød WebPsykologen.no   

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

5 KOMMENTARER

  1. Meget interessant og nyansert om Reich. Takk for den.
    Fikk også assosiasjoner til en god artikkel publisert i Tidsskriftet for Norsk Psykologforening for et år siden, som forsøker beskrive og nyansere bildet av forholdet mellom Reich’ tidlige tankegang (før ‘psykotiske’ tendenser og seksuell fokus), Schelderups forhold til Reich, og dagens karakteranalyse.

    M

  2. Hei Melinda og takk for hyggelig tilbakemelding! Det er alltid gøy og motiverende med gode ord! Reich er for øvrig en person som har interessert meg mye, og innrømmer at interessen har sitt utspring i det faktum at Reich sine bøker ble brent. Dersom en mann klarer å skrive noe som provoserer så mye at bøkene blir brent, må han være av en særlig karakter! Og Reich er en særlig karakter med mange relevante og spennende ideer, og noen ideer som ikke er fullt så relevante, men fremdeles ganske spennende!

  3. Utrolig mange god artikler her hos web psykologen. Mest av alt gleder det meg å få svar på hva de forskjellige psykoterapiretningene står for, og hva det vil si for terapi og dets forløp. I telefonkatalogen står de fleste omtalt bare som “psykolog”. Takk igjen for et utrolig bra nettsted som jeg anbefaler til mange.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here