Hva er det gode liv?

Sokrates spør om du ikke skammer deg over at du strever for å skaffe deg mest mulig gods og gull, ry og ære, men ikke bryr deg om innsikt eller foredle dine åndsevner. Hva mener du om veien til det gode liv?

De fleste vil oppleve lykke som noe flyktig. Noen ganger er vi ikke engang oppmerksomme på at vi er lykkelige, men oppdager det først i etterkant, gjerne når lykken har forlatt oss til fordel for et problem eller en ubeleilig avsporing. I denne artikkelen skal vi kort se på hva Sokrates, Platon, Aristoteles og Epikur mente om menneskets muligheter for lykke. Deretter skal vi undersæke noen ideer fra den Østlige filosofien knyttet til våre muligheter for å leve et rikere liv. Disse ideene fungerer som en opptakt til et kort videoforedrag hvor det argumenteres for at vår evne til oppmerksomhet, livsbevissthet eller tilstedeværelse er tett forbundet med våre muligheter for å leve «lykkelig».

Ulike tradisjoner har ulike innfallsvinkler til lykke, og i følgende skal vi ta for oss et lite utvalg. Det finnes selvfølgelig ingen entydige svar på spørsmålet om det gode liv, og hvis du har et godt forslag, vil vi gjerne høre fra deg i kommentarfeltet under artikkelen. Hva kjennetegner det gode liv?

Eudaimonia

Eudaimonia er gresk og refererer til en tilstand av glede, velvære og velstand. Enkelte filosofer har dessuten knyttet «dyd» til begrepet, og på den måten blir eudaimonia ikke bare en subjektiv lykkefølelse, men også noe som forbindes med å leve moralsk, dydig eller ønskverdige liv. Kanskje er lykke, trivsel og velvære synonymer, men det kan også hende at begrepene rommer ulike nyanser av det å ha det bra. Lykke er uansett et litt finurlig begrep som defineres på forskjellig vis av forskjellige tenkere.

Hedonismen

Noen mener at lykke handler om en slags hedonistisk tilfredsstillelse. I motsetning til Epikurs forståelse av hva lyst innebærer, tenker hedonistene i sin alminnelighet utelukkende på den lyst som er innrettet mot de materielle og kjødelige nytelser, og dermed på en livsinnstilling som er grunnleggende egoistisk orientert mot fysisk nytelse. Når jeg får det jeg trenger for å ha det bra, er jeg lykkelig. De fleste vil imidlertid mene at denne definisjonen av lykke er utilfredsstillende. Men hva er egentlig lykke? Er det en sinnstilstand, en måte å leve på, gods og gull, mental balanse eller noe helt annet?

 

Lykken og «det godes idé»

 

Sokrates
Sokrates

Sokrates har følgende å si om denne saken: «Skammer du deg ikke over at du strever for å skaffe deg mest mulig gods og gull, og ry og ære, men ikke bryr deg om innsikt og sannhet, eller om å foredle din sjel så den blir best mulig?» Sokrates mener at lykke ikke

Platon
Platon

kan kjøpes eller anskaffes, men er noe man må opparbeide seg i sitt indre. Platon (som hadde Sokrates til lærer) har også diskutert menneskenes mest grunnleggende og edle mål i livet. For Platon handlet det om å nå de høyeste form for kunnskap, eller det han kalte «det godes idè». Tanken var at alt annet vi opplever og utleder nødvendigvis må filtreres gjennom vårt indre liv, og derfor er «det godes idé» selve opphavet til all annen verdi. For Platon handlet eudaimonia med andre ord om sjelelig harmoni.

 

Lykke handler om å utfolde vår evne til tenkning

 

Aristoteles
Aristoteles

Aristoteles mente at det gode liv ikke hadde noe med sanselig nytelse å gjøre. Han var også overbevist om at man ikke fant lykken i verken berømmelse eller rikdom. Derimot mente han at lykke handlet om å virkeliggjøre alle våre iboende naturlige muligheter. I forlengelse av dette diskuterer han hva som skiller mennesket fra andre livsformer. Han konkluderer med at menneskets evne til å tenke ligger i selve kjernen av vår egenart, og lykke blir således forbundet med utfoldelse av tankevirksomheten. Det er altså de filosofiske eller kontemplerende bedrifter som er nøkkelen til det gode liv.

 

Lykke er fravær av bekymring

For Epikur gikk ikke veien til lykke gjennom Platons sjelelige harmoni eller Aristoteles sin tankevirksomhet, men gjennom noe han kalte ataraxia. Ataraxia refererer til ro eller sinnsro. For tilhengere av Epikur var ataraxia synonymt med den eneste sanne lykke, og man oppnådde ataraxia ved avskaffelse av bekymring og engstelse. Det handlet om å fri seg fra uro, noe Epikur mente var mulig ved å gjøre livet enklere. Han advarte mennesket mot å

Epikur
Epikur

komplisere livet gjennom trivielle bestrebelser på rikdom og berømmelse. Anerkjennelse er noe man får fra andre, og berømmelsen betinger gjerne at man lever livet slik andre ønsker. For å beholde sin berømmelse må man gjerne leve i takt med andres preferanser, og det er ingen frihet i følge Epikur. Likeledes advarer han skarpt mot rikdom som en glupsk livsfelle. Jo mer vi skaffer oss, desto mer ønsker vi oss, og desto tristere blir vi når våre lengsler ikke blir oppfylt. Å koble lykke til ytre begivenheter, status eller eiendeler er altså en farlig felle. Epikur mente altså at mennesket vil oppnå størst mulig glede gjennom minst mulig smerte, og smerte var noe som blant annet oppstod i vår higen etter ting, status, makt og seksuelt begjær. I tillegg innser Epikur at mye av menneskets bekymring i bunn og grunn dreier seg om dødsangst. Det er frykten og vissheten om vår endelighet som er roten til mye av den eksistensielle smerten vi opplever i ulike avskygninger. Epikur brukte derfor mye tid på å finne frem til filosofiske metoder som kunne dempe dødsangsten. (Se for øvrig artikkelen For mye frykt og bekymring).

 

Egoet er roten til ulykkelighet

Med unntak av hedonistene, vil ingen av de nevnte tenkerne anbefale mennesker å søke lykke gjennom materiell velstand, status eller berømmelse. De har litt forskjellige innfallsvinkler til de gode liv, men det virker som om de mener at lykke er noe som kommer «innenfra», og dermed er det kanskje et godt tips å starte med sitt eget indre.

I mye av den Østlige filosofien finner vi tilsvarende tanker. Blant annet har de en forståelse av det menneskelige ego som en litt problematisk størrelse. De spirituelle tradisjonene fra Østen mener at det er vårt eget Ego som stadig skaper nye historier og labyrintiske plott som på finurlig vis forhindrer lykke. Ego lurer oss med på stilltiende forestillinger om at lykke først kan oppnås når vi får ”dette” eller oppnår ”dette”. I tillegg forsøker Ego å overbevise oss om at vi ikke kan slå oss til ro på grunn av episoder som har skjedd tidligere, men samtidig kan man ikke gjøre om på fortiden, og dermed er vi fanget i Egos konspiratoriske spillfekterier. I denne mentale prosessen er vi ofte fastlåste på en måte som frarøver oss lykke.

Den østlige filosofien forteller oss at lykke og indre fred henger nøye sammen med vår evne til å akseptere og bifalle virkeligheten – eller Nåtiden – Nuet. Buddha kalte dette for ”livets realitet” eller ”livets sanne ansikt” eller rett og slett ”Væren”, og motsetningen til denne realiteten eller umiddelbare Væren er paradoksalt nok funksjonene i vårt eget Ego. En mengde psykiske lidelser tar bolig i mennesket når Egoet lykkes i å frata sinnet sin rette plass – nåtiden. Det er dette mentale lurendreieriet som holder Ego i gang, og som igjen skaper mer lidelse og negativitet. Dette er en dødelig nedadgående spiral og så godt som alle mennesker er fanget i den.

For å få slutt på denne onde sirkelen, ensporede forestillinger om rett og galt, og en forfalsket oppfattelse av lykke, mener disse spirituelle filosofiene at du først og fremst må ta fullt ansvar for det som skjer NÅ. Glem alt det andre og spør deg selv: ”Hva føler jeg akkurat NÅ?” Deretter må du bli oppmerksom på din innvendige ulykkelighet og negativitet. Det anbefales videre at man «lytter innover» for å legge merke til stemmene som begrunner denne ulykkeligheten. I psykologien er dette parallelt til det som kalles negative automatiske tanker. Å ikke være klar over eller oppmerksom på funksjonene i ditt indre ”Jeg”, er som å sovne ved rattet når du kjører i høy hastighet. Å bli oppmerksom på disse indre Ego-konstruksjonene gir deg derimot makt tilbake, og det gir deg muligheten til å ta ansvar og velge lykke og indre fred på tross av egoets onde kontroll. (Vi skriver mer om dette tema i artikkelen som heter Ekte lykke i følge Eckhart Tolle).

 

Oppmerksomhetstrening for et rikere liv

Meditasjon og oppmerksomhetstrening er en praksis med røtter i de Østlige visdomstradisjonene. Her er mye av poenget å gjenvinne en slags tilstedeværelse eller livsbevissthet. Det handler om å oppøve oppmerksomt nærvær, og mange vil hevde at resultatene av en meditasjonspraksis er et rikere liv. Mer mental balanse, mer (selv)bevissthet og mindre jag etter falske former for lykke i egoets utrettelige tjeneste. I videoen under snakker jeg kort om noen få aspekter ved oppmerksomhetstrening i forhold til et «lykkeligere liv».

Mer om mindfulness

Er du mer interessert i meditasjon og mindfulness som selvutvikling, anbefaler vi deg å ta en titt på vår samleside med videoforedrag. Siden heter «Lær deg mindfulness». Vi holder dessuten kurs i psykologi og mindfulness som selvutvikling omtrent annen hver måned. Ta en titt på våre siste kursutlysninger her.

 

Oppfordring

 

Vi har her sett litt på hva Sokrates, Platon, Aristoteles, Epikur og den Østlige filosofien har å si om det gode liv. Det finnes mange andre innfallsvinkler til dette emnet, og hvis du har noen synspunkter på «det gode liv», håper vi at du kan dele det med oss i kommentarfeltet under!

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

3 KOMMENTARER

  1. «Vi er alltid underveis, og der skjer det mye rart» . Jeg tror at harmoni er lykke. Harmoni for meg er ikke at livet er fullkomment, men å se det fine og det vanskelige komme. Harmoni er å erkjenne, justere og ta vare på. Sammen med noen. Underveis.

  2. Å holde henne i hånden var nesten ikke til å bære, jeg kjente hele tiden en trang til å trekke hånden til meg for å få slutt på denne uutholdelige lykken.
    Karl Ove Knausgård

  3. Lykke beskrives på mange måter,

    En vakker dag,når du ser meg,
    lytter til meg, og prater med meg,
    skal jeg si deg,hvem jeg er,
    En vakker dag,
    når du ser det jeg ser,
    forstår hva livet er,
    skal jeg fortelle deg, om det jeg opplever,
    Visst du en vakker dag,
    tar hensyn til meg,
    skal jeg vise deg respekt.

Comments are closed.