Psykose

Psykose

Psykosen karakteriseres av hallusinasjoner og vrangforestillinger, og det er en alvorlig tilstand som krever medisinsk oppfølging. Antipsykotisk medisin, kalt nevroleptika, er ofte en viktig del av behandlingen, men ofte opplever pasientene sterke bivirkninger, noe som vanskeliggjør den medikamentelle behandlingen av psykose.

Les mer om psykose

I en psykiatrisk sjargong snakker man om psykosen som en sosial eller biologisk svikt i tilpasningen, en dårlig tilpasning av særlig gjennomgripende art, et tap av kontakt med virkeligheten eller en mangel på alminnelige livsorienteringer. Det betyr ikke at den psykotiske pasienten er intellektuelt underlegen, men at det psykotiske perspektivet betrakter verden i et helt nytt og gjerne skremmende lys. Pasienten kan føle seg ensom, fremmed og redd, men det kan også forekomme opphevelser av storhet og eufori. Psykosen kommer i mange varianter og opptrer innenfor mange ulike diagnosekategorier. Antipsykotiske medikamenter, også kalt nevroleptika, er ofte en viktig del av behandlingen. Det finnes typiske og atypiske preparater mot psykose, men mange av medikamentene har ganske omfattende bivirkninger, noe som gjør medikamentell behandling svært vanskelig.

Psykosen

Psykose er et begrep som beskriver en manglende evne til å oppfatte og reagere på virkeligheten. Hallusinasjoner, vrangforestillinger og andre forstyrrelser i tankegangen er til stede. Dette kan ikke forstås som en rent fysiologisk definisjon siden den kompliserte etiologien og årsakene til psykose langt i fra er fullstendig kartlagte. Man stiller diagnoser basert på observasjoner og intervjuer (ofte supplert av observasjoner fra venner og familie).

De som ikke har erfaring med psykotiske pasienter, eller har en slags antipsykiatrisk holdning, vil ofte snakke om psykose i noe som ligner et filosofisk perspektiv. Argumentet fra et slikt ståsted er at alle mennesker oppfatter virkeligheten forskjellig. Men for de som har tilbrakt tid med en psykotisk person, er det som regel klart at lidelsen, og de smertelige erfaringene av fremmedhet og forvirring, ikke kan avfeies som et litt eksentrisk syn på livet. Disse pasientene dikter ikke opp historier eller iscenesetter et filosofisk poeng. Deres tilstand fremstår som regel forferdelig virkelig. De lyver ikke når de foreslår konspiratoriske ideer, hører stemmer eller tenker at andre kan lese og styre tankene deres. De lider på en veldig virkelig måte. Forandringen i deres mentale tilstand kan være farlig både for dem selv og for andre. Man kan godt anlegge et filosofisk perspektiv på psykosen for å undersøke beveggrunnen i andre former for virkelighetsopplevelser, men man må passe seg for å forherlige psykosen som en prisverdig avantgarde sinnstilstand. Slike ideer har vært fremsatt mange ganger, og faremomentet er at man rett og slett undergraver det skremmende, urovekkende og smertelig aspektet som den psykotiske pasienten føler på kroppen. Dette har jeg diskutert mer inngående i artikkelen om Schizofreni og antipsykiatri.

Historisk sett var målet med behandlingen å kontrollere pasienten. Graden av begrensninger ovenfor pasienten var relatert til hvor alvorlig symptomene var, og det fantes ingen andre tilbud for å lindre lidelsene enn tid og håp. Det var vanlig med fysisk og kjemisk kontroll over symptomene. Fortelinger om behandlingsmetoder som grenset til mishandling er en dyster del av psykiatriens historie.

Til og med i dag er psykose en tilstand som samfunnet velger å trekke seg bort ifra. Synet av en skravlende ”boms”, en mumlende einstøing eller det gale blikket til en ”dødsprofet” forårsaker forskrekkelse og frykt hos allmennheten. Av den grunn er psykotiske pasienter i mange sammenhenger hensatt til utkanten av samfunnet, og det ender av og til med at de blir fengslet eller innesperret. Dette avhenger selvfølgelig av alvorlighetsgraden i symptombilde og ikke minst kvaliteten og tilgjengeligheten til moderne psykisk helsevern.

Dette bilde er på sett og vis den konteksten man trenger for å forstå hvorfor antipsykotiske medisiner i mange henseende representerer en velsignelse i behandlingen av psykose. Selv om de fleste legemidler har bivirkninger og fører til andre problemer, representerer de en kraftig forbedring i behandlingen av det som for mange er en smertefull og til dels invalidiserende tilstand.

 

Varseltegn og symptomer på psykose

Schizofreni bevissthetEn gryende psykose kan ofte være vanskelig å oppdage, men det finnes en del varseltegn man kan forsøke å lege merke til. I Norge har blant annet TIPS prosjektet fokusert på tidlig intervensjon ved psykose. Prognostisk sett er det avgjørende at man får behandling på et så tidlig tidspunkt som mulig. Når psykosen først har fått utvikle seg, er det ofte vanskeligere å returnere til en normaltilstand. Det kan skyldes mange faktorer, men pasienter forteller ofte at det psykotiske gjennombruddet var så skremmende og altoppslukende at de siden lever i en slags frykt for tilbakefall, noe som forringer livskvalitet også etter tilfriskning. Varseltegnene som er ramset opp under kan i mange sammenhenger være mer eler mindre normale reaksjoner hos ungdom eller reaksjoner på en vanskelig livssituasjon, hvorpå de ikke har noe med utvikingen av psykose å gjøre. Det er først hvis flere av disse tegnene vedvarer og blir verre at det kan anstifte mistanke om en psykotisk utvikling:

  • Angst og uro, rastløs og problemer med å slappe av
  • Sosial tilbaketrekking
  • Raske humørendringer
  • Sanseforstyrrelser
  • Konsentrasjonsvansker
  • Ekstremt opptatt av bestemte tema, eksempelvis overnaturlige fenomen, magisk tenkning, konspirasjonsteorier eller andre ”eksentriske” ideer og filosofiske spekulasjoner
  • Dårligere funksjon; vansker med å følge opp daglige rutiner, hygiene og orden i hjemmet
  • Søvnvansker
  • Nedstemthet og eventuelt selvmordstanker
  • Endringer i selvopplevelsen, opplevelsen av å miste seg selv
  • En følelse av å være annerledes eller ikke høre hjemme i verden
  • Mistenksomhet og tanker som grenser mot det paranoide

Ved en blomstrende psykose er ett eller flere av disse symptomene til stede:

  • Schizofreno - kreativitet og antipsykiatriForstyrrelser i sanseopplevelsene; hallusinasjoner, for eksempel å se eller høre noe som ikke er til stede. Det kan dreie seg om syns-, hørsel- og taktile forstyrrelser.
  • Tankeforstyrrelser og vrangforestillinger; for eksempel overbevisning om å bli forfulgt uten at det er reelt, eller at andre kan lese ens tanker, grandiose oppfattelser av seg selv, eller en følelse av å være en maskin styrt av andre. Noen opplever også at de er et tomt skall uten egen vilje eller intensonalitet.
  • Oppfører seg underlig; for eksempel snakker usammenhengende eller uforståelig. Ofte ser man at de kun uttaler bruddstykker av setninger, som om de gjengir sin egen tankeverden. Når vi tenker foregår det ikke alltid i helsetninger, noe som gjør at en direkte gjengivelse av vår tankevirksomhet ofte blir usammenhengende for andre. Dette er en del av plottet i James Joyce sitt mesterverk Ulysses. Han benytter seg her av en slags strøm av bevissthet, og boken er dermed til dels fragmentarisk, ulogisk og usammenhengende i sin form. Ulysseser ofte brukt som eksempel på en ”psykotisk” roman, nettopp på grunn av den manglende sammenhengen i de ulike narrativene.
  • Vansker med å fungere normalt; problemer med å følge opp skole/arbeid, forsømmer hygiene, trekker seg tilbake sosialt og har stemningssvingninger.

Psykose er en vond og skremmende tilstand som forekommer ved flere ulike psykiske lidelser. Det er ikke så lett å diagnostisere en pasient på bakgrunn av tegn på psykose. Ofte vil nærmere 30-40 % av nysyke med psykose få endret sin diagnose i løpet av de første måneder i behandling. Psykose kan blant annet opptre i følgende utforminger:

  • Akutt og forbigående psykoser
  • Schizofreniforme psykoser
  • Schizofreni
  • Paranoid psykose
  • Schizoaffektive lidelser
  • Bipolare psykoser
  • Vrangforestillingslidelser
  • Psykotisk depresjon
  • Rusutløst psykose
  • Organisk psykose

Det forfektes også at det kan forekomme innslag av psykose ved ulike typer personlighetsforstyrrelser. I forlengelsen av en slik utvidelse kan vi også legge til at alle mennesker potensielt sett kan reagere psykotisk dersom de kommer i en svært presset situasjon. Psyken har på sett og vis et ”immunforsvar” på lik linje med kroppen. Dette forsvaret beskytter psyken både mot utenfrakommende angstprovokasjoner, samt fra indre angsprovoserende tanker, følelser og impulser. Forsvar er kort sagt den beste reaksjonen en person kan stille opp med i en gitt situasjon eller på et gitt tidspunkt i forhold til de aktuelle følelsesmessige påkjenningene. Forsvaret hjelper til med å forvalte følelser, tanker og impulser opp til det nivå vår bevisste oppmerksomhet kan tåle. Psykosen kan i denne sammenheng betraktes som en slags forsvarsmekanisme eller som en reaksjon som inntrer når andre typer forsvar ikke strekker til. Dersom virkeligheten blir for problematisk, kan psyken reagere med en tilbaketrekning. Et annet vanlig eksempel er hentet fra militære hvor noen øvelser inkluderer lange økter uten søvn og hvile. Under slike påkjenninger får ikke systemet tid til å komme i balanse på et ”psykologisk nivå”. Her kan man derfor oppleve hallusinasjoner og vrangforestillinger da psyken er så ”utmattet” at det ikke lenger er like enkelt å gestalte sammenhengende og realistiske oppfattelser av seg selv og virkeligheten.

 

Klassifiseringer av antipsykotiske medikamenter

Antipsykotiske midler, også kalt nevroleptika, er generelt sett klassifisert som typiske (første generasjon) eller atypiske (andre generasjon). Kategoriene er historiske og unødvendig ensidige. Forskjellen er at de typiske antipsykotiske midlene klassifiseres etter deres kjemiske struktur (tre hovedtyper) og de atypiske etter virkningen (hvilke reseptorer de påvirker). De nyeste preparatene kalles noen ganger for tredje generasjon.  Ensidigheten gjør seg gjeldene fordi vi ofte har en tendens til å tro at nyere er det samme som bedre.

Atypiske eller andre generasjons legemidler inkluderer de som på forskjellige måter påvirker nevrotransmittersystemet for dopamin. Likevel varierer både virkemåten og hvilke reseptorer de knytter seg til. Dette fører til mange ulike bivirkningsprofiler og en ”meny” av ulike preparater man kan teste ut i behandling. Det eneste som er felles for disse medikamentene er at de brukes for å behandle psykose. Om de brukes hovedsakelig for schizofreni, bipolar lidelse eller en annen tilstand avhenger i stor grad av legenes preferanse, pasientens sykdomshistorie og tilgjengeligheten av studier som viser en positiv effekt når det gjelder en bestemt diagnose. Et ganske tilfeldig bruk er vanlig ettersom leger forsøker å skreddersy behandling til en bestemt pasient, vedkommendes tilstand og vedkommendes respons på ulike medikamenter.

Les mer om antipsykotiske medisiner i legehåndboken.

 

Effekter

Det første antipsykotiske middelet ble først introdusert som et kirurgisk hjelpemiddel og en slags bedøvelse. Man oppdaget at Chlorpomazin hadde en beroligende effekt hos psykotiske pasienter, og dette åpnet døren for utforskningen av lignende sammensetninger. Thorazins popularitet (varemerkenavnet på chlorpomazin) handler om denne medisinens evne til å kontrollere stridige pasienter, noe som ga oss den velkjente eufemismen “kjemisk tvangstrøye”. Medisiner som hovedsakelig slår pasienter ut, har vært utsatt for skarp og til dels velrettet kritikk.

Målet med behandling med antipsykotiske midler er å balansere lindring av symptomer med en slags motsats til pasientens negative eller positive symptomer. Det er vanlig at man i studier av disse preparatene mister så mye som to tredjedeler av deltakermassen på grunn av uønskede bivirkninger og reaksjoner på medikamentene.

Noen av de mer seriøse negative reaksjonene eller bivirkningene assosiert med antipsykotiske preparater er:

  • begynnende diabetes (spesielt hos de av afrikansk opprinnelse) som i noen tilfeller kan være dødelig (ketoacidose) og kreft i bukspytt pankreatitis.
  • Dramatisk vektøkning (metabolisk, ikke bare på grunn av atferd og lav aktivitet).
  • Blant de typiske antipsykotiske midlene (og den bivirkningen som er redusert i atypiske preparater) er tardive dyskinesia, en bevegelseslidelse som kjennetegnes av en robotaktig gange som av og til kalles ”Thorazinsubbingen”.
  • Andre bivirkninger varierer fra preparat til preparat, og man kan faktisk differensiere forskjellige produkter ved å studere bivirkningene hos pasienten.

Det er verdt å legge ekstra godt merke til en bivirkning som på sett og vis reflekterer målene med behandlingen. Noen pasienter vil klage over dysfori, og ved behandling av mani og noen typer schizofreni så er dette en ganske viktig nyanse ettersom målet med behandlingen er å redusere oppstemthet og følelser av storslagenhet. Man vil rett og slett jekke ned humøret til pasienten fordi oppstemtheten bli både impulsiv og utmattende. For noen pasienter er behandlingen verre enn selve sykdommen. Når den følelsesmessige responsen er så redusert og avsløvet at pasienten ikke lenger har ønske om å leve dette ”reparerte” livet, så slutter de ofte å ta de medikamentene som gjør at de kan fungere på en adekvat måte i samfunnet. Dette vanskelige valget, mellom en medisin med store ulemper og tilstanden i seg selv, er sentralt når det handler om hvordan man takler psykose. En annen vanlig bivirkning man ser i tilknytning til disse medikamentene er seksuelle dysfunksjoner, noe som også kan være en konsekvens av avstumpede følelser. Når pasienten er manisk og oppstemt har vedkommende en følelse av å være på toppen, men storhetsfølelsen fører ofte til en relativt dårlig tilpasning og overilte handlinger med ødeleggende konsekvenser på sikt. Behandlingen tar brodden av de euforiske følelsene og plasserer pasienten i et slags ”emosjonelt vakuum”, noe som selvfølgelig er langt mindre lystbetont enn følelsen av å være supermann. Dette er altså det uhyre vanskelige dilemmaet: Oppstemt og hodekulls eller avflatet med større grad av kontroll.

Målene med moderne behandling tar for seg både problemet med livskvalitet og kontroll av symptomer. Og med det mangfoldet av preparater som er tilgjengelige i dag, kan man prøve flere forskjellige typer for å finne hvilken medisin som passer best for den enkelte pasient. Praksisen med å foreskrive flere antipsykotiske midler samtidig frarådes på det sterkeste, først og fremst fordi dette vil utarte seg som et eksperiment. Studier tar nemlig sjelden for seg bruken av mer enn ett legemiddel samtidig. På tross av dette, slik som i andre områder av medisinsk praksis som foreløpig ikke er godt nok biologisk kartlagt og belyst, blir dette en skjønnssak, og psykiatere må fremdeles basere sine valg på bestemte gjetninger etterfulgt av en observasjon av eventuelle endring i pasientens symptombilde og fungering.

 

Konklusjon

Utviklingen av medikamenter som hjalp mot psykose var et stort skritt framover for psykiatrisk behandling. Kjemiske preparater har hjulpet til med å lindre symptomer og belyse de underliggende mekanismene i ulike sykdomsbilder. Det er fremdeles mye å lære, og undersøkelser av hjernen gjort med MRI og teknikker i molekylær biologi muliggjør fortsatte forbedringer av den medikamentelle behandlingen.

Behandlinger som ikke bruker legemidler (for eksempel terapi ved hjelp av dyr) forsøkes stadig. Nye og innovative forbedringer av behandlingen for psykose dukker opp fra forskjellige retninger. Nøkkelen er forsiktighet i kombinasjon med vitenskaplige vurdering og en stadig større forståelse for fenomenets natur.

 

Relaterte artikler

Schizofreni bevissthetEn omvendt forståelse av schizofreni

Den schizofrene kan virke desorientert, annerledes og fremmed. Mange hevder det handler om nedsatt tankevirksomhet, men kan det være motsatt? Så mange tankerekker at man ”fanges” i den indre verden?

Schizofreno - kreativitet og antipsykiatriSchizofreni – kreativitet og antipsykiatri

Innenfor antipsykiatriske teorier har man ofte hatt en romantisk forståelse av schizofreni som en frigjøringsprosess fra samfunnets lenker.

Schizofreni og hjernenSchizofreni og hjernen

Noen forstår schizofreni i forhold til svangerskapskomplikasjoner, Kreaplin forstår lidelsen som en gryende demens og Kurt Goldstein sammenligner schizofreni med organisk hjerneskade.

SchizofreniPsykodynamiske perspektiver på Schizofreni

Noen teorier betrakter schizofreni som en regresjon til et nivå hvor individet ikke evner å skille mellom seg selv og omverdenen eller mellom drøm og virkelighet.
Av Sondre Risholm Liverød &
William Morrison

 
WebPsykologen.no
print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

3 KOMMENTARER

  1. Vitaminterapi (orthomolekylærmedisin) og kosthold bør prøves før kjemisk medisin. Jmf. Abraham Hoffer og Andrew Saul.

  2. Er noen født med det eller kommer dette av langvarig stress og press av noe ? Når dem lever et avflatet følelsesliv pga fordi dem vi ha kontroll på på pasienten, kan man ikke bli ødeleggende av det også ?

  3. En ting jeg lurer på at hvis man fra før av er veldig nedstemt. Trenger man ikke litt oppstemthet da ?

Legg igjen et svar