Avhengig og ustabil personlighet

I boken «Our inner Conflicts» viser Karen Horney oss hvordan små eller store konflikter i oppveksten kan skape psykologiske mønster som påvirker oss i voksen alder. Alle har slike mønster, men for noen er de mer fremtredende enn hos andre. I denne artikkelen skal vi beskrive et mønster hvor man har en tendens til å klamre seg til sine nærmeste. Innerst inne er man redd for å bli forlatt, avvist eller oversett, noe man forsøker å unngå ved å klamre seg til én eller flere av sine nærmeste.

Den avhengige personligheten

Avhengighet handler her om å klamre seg til andre i frykt for å være ”alene i verden”. Denne ”personlighetstypen” følte seg ofte forlatt, isolert, redd eller ensom i oppveksten. Det kan hende man har opplevd ulike grader av omsorgssvikt. Noen har levd i familier med aggressive foreldre, mens andre har vokst opp under forhold hvor utryggheten var mer subtil. Det kan altså dreie seg om forhold som har skapt utrygghet i familien over en viss periode, enten det var skilsmisse, dødsfall, sykdom, åpenlyst uvennskap eller foreldre som av ulike årsaker ikke fungerte godt nok som omsorgspersoner. For å unngå frykten forbundet med ensomhet, forsøkte barnet å ”vinne” andres oppmerksomhet og omsorg ved å opptre på en ”lydig”, medgjørlig eller ettergivende måte. De utvikler seg som ”snille” og ”føyelige” personer for å få det de hadde behov for fra andre.

Som voksne vil deres behov for andres omsorg og medfølelse komme til uttrykk som et inderlig behov for en venn, kjæreste eller livspartner som kan ”fullbyrde alt de forventer av livet”. De kjemper ikke for et likestilt forhold til en partner, men de kjemper om et menneske som kan fungere som en slags livsforsikring eller en trygg base. De er mer fokusert på egen trygghet enn på partneren, og de vil ofte tilkjempe seg sin utkårede uansett hva denne personen måtte føle for dem. Andre mennesker, som ikke er i personens omgangskrets, oppfattes ofte som fremmede og skremmende, og noen de må vinne over. Ved å opptre som mer eller mindre underdanig, føyelig, tilsynelatende omsorgsfull, varm, sensitiv og avhengig ovenfor sine nærmeste, kan andre oppleve å bli ”kvelt av vennlighet”. Strategien er altså å oppføre seg ”pleasende” og kanskje ”trengende” for å holde folk tett til seg slik at de føler seg trygge.

Fokuset på å bli elsket, akseptert, tatt vare på og veiledet blir så altoppslukende at de mister fokus på den andre parten. Selv om de fremstår som varme og sensitive, har de en tendens til å bruke andre mennesker som ”krykker”.  Deres sterke behov for å høre til og ikke bli forlatt, fører ofte til at de feilvurderer andre mennesker og havner i vanskelige relasjoner.

For denne typen er det vanskelig å sette grenser, være kritisk og hevde sine meninger, da de er redde for å bli forlatt eller avvist dersom de yter noen form for motstand. Dette gir dem en ”stakkars lille meg” utstråling, og en mentalitet som gradvis gjør dem svakere. Dersom de ved en sjelden anledning uttrykker sin mening med styrke og selvhevdelse, eller opptrer bestemt og litt ”myndig”, er det ikke uvanlig at andre liker dem bedre på denne måten. Ulempen ved å være så ettergivende er at andre oppfatter dem som ”kjedelige”. Det blir lite dynamikk og spenning i relasjonen, og de kan risikere å bli ”glemt” eller ”tatt under vingene” til noen med et stort behov for å være viktig for andre.

Synes du at dette tema var interessant, enten for din egen del eller i forhold til noen du kjenner, kan du dykke dypere ned i denne tematikken i følgende artikkel samt det tilhørende videoforedraget.

Avhengighet, avvisning og panikk: Barn som ofte blir avvist, oversett eller sviktet risikerer å vokse opp med en underliggende avhengighet og separasjonsangst. Som voksne sliter de med frykt for å bli forlatt, noe som kan ødelegge et godt samliv. Les mer

Avhengig personlighetsforstyrrelse: Den avhengige personen er passiv og lener seg på andre for støtte. De har problemer med å ta valg, liker ikke å være alene og har ofte en engstelig fremtoning. Hvordan utvikles en avhengig personlighetsstruktur? Les mer

Underdanighet – Jeg gjør det du vil: Noen tenker for mye på andre enn på seg selv. Andre får styringen, og man føler seg inneklemt og kontrollert. Egne behov undergraves og utbrenthet, undertrykt sinne, angst og tomhetsfølelse er blant symptomene. Les mer

Den ustabile personligheten

I ovenstående beskrives den avhengige personen som klamrer seg til andre i frykt fr å bli forlatt. Et ustabilt oppvekstmiljø kan resultere i en underliggende avhengighet i den voksne personligheten, men det kan også gi seg utslag i et mer følelsesmessig ustabilt mønster. For å lære seg å regulere egne emosjonelle svingninger, trenger barnet stabile omsorgspersoner. Det er i første omgang gjennom foreldrene at barnet blir kjent med sitt eget indre liv. Foreldrene «speiler» barnets følelser og gir barnet et språk på det som skjer, både i den ytre og den indre verden. På denne måten lærer barnet å kjenne seg selv, og senere i livet fungerer dette som et godt utgangspunkt for å regulere egne følelser. Foreldre, som speiler barnet på en god måte, gir barnet «psykologisk grobunn» for utvikling av en trygg og stabil  voksen personlighet, mens utrygghet og ustabilitet kan legge grunn for en skjørere personlighet i voksen alder.

I det man omtaler en ustabil person, dreier det seg ofte om en blanding av avhengighet i kombinasjon med følelsesmessig ustabile trekk. Psykologisk sett er det snakk om en forventning om at ens behov for sikkerhet, trygghet, stabilitet, omsorg, empati, utveksling av følelser, aksept og respekt fra andre ikke vil bli møtt på en forutsigbar måte. Et slikt mønster har ofte sine røtter i en oppvekst med lite engasjement, mye kulde, avvisning, tilbakeholdenhet, ensomhet, eksplosive reaksjoner, uforutsigbarhet eller misbruk. På grunn av gjentatte erfaringer fra tidligere, har personen en tendens til å forvente ustabilitet eller upålitelighet fra de som kan gi støtte eller potensielt sett kan stå personen nær som venn eller kjæreste. Opplevelsesmønstret involverer en følelse av at betydningsfulle andre ikke vil være i stand til å tilføre emosjonell støtte, kontakt, styrke eller praktisk beskyttelse fordi de er emosjonelt ustabile, uforutsigbare, upålitelige eller tilfeldig tilstede. Det foreligger hele tiden en slags fryktsom forventning om at de man er glad i, eller betror seg til, snart vil falle bort eller at de vil avvise vedkommende til fordel for noen som er bedre. Et slikt mønster kan i visse tilfeller assosieres til det man kaller en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Noen mennesker demper sin frykt for å bli forlatt ved å knytte seg tett til andre i relasjoner som ofte utspiller seg som en «følelsesmessig ber- og dalbane». Det er ikke uvanlig av misunnelse og sjalusi kommer til overflaten med jevne mellomrom, og forholdet kan bli relativt intenst med en «jeg elsker deg/jeg hater deg» dynamikk. Andre reagerer på avhengighet og forventning om avvisning ved å være den som avviser først. Disse menneskene er så redde for avvisning at de kommer problemet i «forkjøpet». Disse menneskene er ofte involvert i mange korte forhold, men så snart relasjonen blir litt dypere, trekker de seg unna.

I følgende artikler går vi dypere inn i de forholdene som kan føre til ustabile karaktertrekk. Vi undersøker bakgrunnen for følelsesmessig ustabilitet samtidig som vi utforsker hvordan man kan frigjøre seg fra denne typen negative livsmønster.

Avvist og redd for ensomhet: Noen sliter med frykt for å bli forlatt og klamrer seg til andre på uheldige måter. Nære relasjoner preges av redsel for avvisning, sjalusi og behov for kontroll. Livet blir en kamp mot ensomhet, og hvordan forstår vi dette? Les mer

Mangel på trygghet kan gi dype sår: Noen lever med en kronisk forventning om å bli forlatt og klamrer seg til andre, mens noen tolker verden gjennom et filter av mistillit. Mange av dem mangler trygghet i seg selv som følge av vonde erfaringer. Les mer

Video: Avvisningens sørgelige kretsløp

I videoen under finner du flere refleksjoner over menneskets frykt for avvisning. Enkelte psykologer vil hevde at det mennesket ønsker seg aller mest, er aksept og anerkjennelse, mens det de frykter aller mest, er avvisning. I et slikt lys er avvisning noe de fleste av oss har en viss erfaring med, og mange har vært eller er i en relasjon hvor dette er en høyaktuell tematikk.

Hvordan endre negative livsmønster

Når Karen Horney snakker om de menneskene som lever tilfreds og fullbyrder sitt potensial, ligger hun tett på det Abraham Maslow kaller det selvrealiserte mennesket og det Carl Rogers snakker om i boken ”On Becoming a Person”. Hennes filosofi er både enkel og komplisert. Hun mener at menneskets viktigste «misjon» i livet er å bli seg selv fullt og helt. Hun mener at alle mennesker har en iboende kraft og har muligheten til å bli fri. Våre nevrotiske tendenser er simpelthen en maske vi bruker for å ikke vise oss som den vi egentlig er, og i langt de fleste tilfeller er denne masken unødvendig. Som barn var det kanskje nødvendig å bli hard og avvisende, eller føyelig og innsmigrende, for å takle følelsen av hjelpeløshet i mangel på adekvat omsorg, men som voksne har vi egentlig krefter nok til å stå på egne ben. Nå er den eksempelvis den ”avvisende masken” som sørger for at vi ikke oppnår det vi ønsker i form av nære relasjoner og et avslappet forhold til oss selv. Våre impulsive reaksjonsmønstre er etablert for å beskytte oss mot en innbilt fare. Som voksne er barndommens farer i fortiden, og ikke lenger aktuelle, men mønstrene kan likevel fortsette, og det hindrer oss i å leve fritt og utvikle oss selv. Horney sporer våre psykologiske mønster til barndommen, men samtidig er hun opptatt av at mennesket må akseptere og innse hvordan de nevrotiske trekkene utspiller seg i nåtid. Det vil si at mennesker må se sammenhengen mellom fortid og nåtid og deretter ta ansvar for å bryte sine destruktive mønster. Hun ønsker ikke at mennesker skal gjemme seg bak ideen om at ”Dette er slik jeg er på grunn av det som skjedde med meg”. Ved å konfrontere mennesker med sine nåværende mønster, hjelper hun dem inn til kjernen i problemet.

Dersom du mistenker at du sliter med et negativt livsmønster, er det en del ting du kan gjøre på egenhånd. Du har allerede startet en prosess ved å lese denne artikkelen. På linken under finner du en «trinn-for-trinn» veileder i forhold til å bryte ut av negative mønster og bli fri. Det er ikke alltid like lett å skape forandring i eget liv, ettersom det krever mye innsats og iherdig arbeid, men denne prosessen kan også være veldig spennende og lærerik. Som regel er det en investering du vil få tilbake i rikt monn. Lykke til!

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no