Hva sier egentlig dr. Phil?

Dr. Phil sier blant annet at vinnere gjør det tapere ikke tør. Han er direkte, brutalt ærlig og han har en helt klar terapeutisk filosofi. Hva slags psykologi formidler egentlig denne Tv-kjendisen?

Philip McGraw har skrevet en selvhjelpsbok som ikke ligner alle andre. Boken heter ”Life strategies: Doing what works, doing what matters”. I selvhjelpsbøker forventer man ofte en litt mild og oppmuntrende tone, mens McGraw baserer seg på brutal ærlighet. Han er rett frem og realistisk i følge ham selv. Vi har sett ham på TV som dr. Phil, og vi kjenner ham kanskje som både flink og underholdene, men hans usminkede væremåte får stadig nye deltakere til å gråte, og kanskje er det en del av hans metode. I denne artikkelen skal vi se litt overordnet på hva dr. Phil forteller oss. Hva er hans filosofi, og hvordan forstår han menneskets muligheter for vekst og forandring? Hva er egentlig ”dr. Phil psykologi”?

Lær deg “spillets regler”

McGraw poengterer blant annet at mennesker med suksess er de som kan ”spillets regler” og har en plan. Han sier at vinnere er de som gjør det taperne ikke tør å gjøre. Allerede her er språkbruken ganske ladet, og det kan virke som det er hensikten til McGraw. Han vil kaste livets realiteter i ansiktet på leseren, og hans motiv er å få oss til å ta det fulle og hele ansvaret for vårt liv. Først da er du fri.

Heldigvis følger McGraw opp med en oppskrift på hvordan vi kan nå et slikt mål. Boken er sentrert rundt det forfatteren kaller ”livets lover”. For å leve fullt og helt, nå våre mål og utvikle oss selv er vi nødt til å akseptere lovene, forholde oss til dem og ta de nødvendige følger. McGraw poengterer at det ikke spiller noen rolle om vi liker eller ikke liker disse lovene. Vi kan mene at de er urettferdige, at de ikke bør eksistere, men det gjør ingen forskjell. Akkurat som gravitasjonslovene, så er det bare sånn.

 

Enten forstår du det, eller så forstår du det ikke

Hvis du ikke forstår hvordan dine handlinger, tanker og følelser fører til ulike resultater, og hvis du ikke har en plan for ditt eget liv, så er du ikke engang med i kappløpet med de som har disse basale evnene og strategiene i orden. En viktig del av en god plan handler om å forstå hvordan ”systemet fungerer”. Det vil si at man må gå på ”livets skole” og lære seg en del grunnleggende ting om menneskets natur hvis man skal nå sine mål.

McGraw følger her opp med en liste på 10 viktige aspekter ved hvordan mennesker tenker og handler. Det første punktet sier at den aller største frykten hos de fleste mennesker er frykten for å bli avvist. Deretter sier McGraw at menneskets mest presserende behov handler om å bli akseptert.

 

Du skaper din egen opplevelse

Dr Phil 2Du er ansvarlig for ditt liv. Hvis du har en jobb du ikke liker, er det din feil. Hvis du er i et dårlig forhold, er det du som en gang gikk inn i denne relasjonen. Hvis du ikke stoler på personer av motsatt kjønn, selv om du ble misbrukt som barn, er det fortsatt du som ikke stoler på. Beskjeden er tydelig hos McGraw: Du må slutte å være et offer! Og du må begynne å ta fullstendig ansvar for alle resultater og situasjoner i ditt eget liv. I dette sitatet er han på sitt skarpeste:

 

“You have to be a steely-eyed realist who calls it like it is, not like you want it to be.”

Her er det angivelig ikke plass for kompromisser. Man må simpelthen ta 100 % ansvar for å være stand til å vurdere og diagnostisere seg selv og sin situasjon på en oppriktig og ærlig måte. Alt annet blir unnvikelse og gjentakelser av gamle vaner hvor man lever på mer eller mindre troverdige unnskyldninger for å ikke lykkes i livet. Det er helt avgjørende at man lager en strategi for å utvikle seg, og denne strategien vil aldri bli vellykket dersom man unnlater seg noe som helst ansvar for eget liv.

 

Finn ut hvorfor du gjør det du gjør

Hvorfor ender vi stadig vekk opp med å gjøre ting som vi har bestemt oss for å ikke gjøre? Selv om en del handlinger virker irrasjonelle og direkte skadelige eller uhensiktsmessige, er det alltid en grunn til at vi gjør det. McGraw hevder at alt det ”dumme” vi gjør og gjentar i livet, gir oss en slags skjult gevinst. Det er først når vi forstår hva gevinsten er, at vi kan skape endringer. Alt det som vi foretar oss, og som på en eller annen måte ”fungerer”, er ikke nødvendigvis sundt. Mye ”fungerer” i den forstand at vi unngår en risiko eller en avvisning ved å gjøre det.

MvGraw jobber åpenbart klinisk som psykoterapeut (og mange av hans terapisesjoner går på TV), og i boken forteller han en historie om en overvektig pasient. Det viste seg at den overvektige pasienten var seksuelt misbrukt som barn, og hver gang hun gikk ned i vekt fikk hun oppmerksomhet fra menn. Denne oppmerksomheten føltes ubehagelig, da det minnet henne om overgrepene, og slik begynte hun å overspise igjen hver gang hun hadde klart å gå ned noe i vekt. Den subtile gevinsten i kvinnens overspisingsmønster var altså å slippe unna menns oppmerksomhet. I denne fortellingen klarer kvinnen å bryte mønsteret med en gang hun forstod hvorfor hun overspiste. Hun klarte å identifisere den ”skjulte gevinsten” ved eget mønster, og dermed kunne hun endre seg.

Det er mange som har skrevet mye og godt om menneskets ulike ”spill” eller ”livsmønstre” som ubevisst tjenere oss på en eller annen måte, men ikke nødvendigvis på en måte som skaper sunnhet, vekst og utvikling. Hvis du er mer interessert i dette tema, foreslår vi ”personlighetstesten” som baserer seg på en teori som sier noe om våre ”ubevisste leveregler” som styrer måten vi tenker, føler og handler på. Du finner denne ”selvhjelpstesten” på linken under.

personlighetstest

En annen interessant innfallsvinkel til ”livets unnvikende spill” er formulert av Eric Berne i boken som nettopp heter ”Games people play”. På denne linken får du en innføring i Bernes innsikter:

Sosiale spillAvslør de sosiale spillene: Mennesker trenger intime forbindelser til andre, men det er ikke alltid tilgjengelig. Som substitutt for ekte nærkontakt, spiller vi (ubevisst) «sosiale spill» for å få den følelsesmessige anerkjennelsen vi trenger. Les mer

 

 

Du kan ikke forandre det du ikke erkjenner

Under kategorien ”psykiske forsvarsmekanismer” har vi skrevet mye om hvordan psyken har et eget immunforsvar som beskytter oss mot tanker, følelser og impulser som ligger over terskelverdien for det vi ”makter” å ta innover oss. I dagligtalen kaller vi det gjerne fornektelse, og fenomenet har en tendens til å ødelegge livet på mange fronter. I utgangspunktet skal vårt psykiske forsvar hjelpe oss å beholde likevekt og balanse, men når det kreves at vi fornekter sider ved oss selv for å unngå ”psykisk sammenbrudd”, blir bivirkningene ganske store og ødeleggende. Vi kommer til å oppleve oss selv og vårt liv på en feilaktig måte, og det hindrer oss i å identifisere de egentlige problemene, og på sikt vil problemene tårne seg opp og ødelegge oss fra innsiden, i følge McGraw (Og sannsynligvis har han helt rett). Innenfor rusbehandling sier man at ingen kan få hjelp med sine rusproblemer før de innrømmer at de har et problem, og det er denne oppriktige og ærlige innrømmelsen som er kjernen i Graws ”brutale selvhjelpsbok”. De fleste mennesker vil ikke ha sannheten, men en bekreftelse på sin egen versjon av ”sannheten”. Vi har et innebygd og nærmest desperat behov for å ha rett, selv om det vi foretar oss åpenbart ikke fungerer.

Dette er et kjent tema innenfor mange ”psykologiske skoler”. Erfaringer og livet farger oss på ulike måter og vi kommer til å filtrere nye erfaringer via de gamle uten at vi egentlig er klar over det. Vi skaper oss fastlåste kategorier om hvem vi er og hva vi kan få til, og kategoriene binder oss til livsmønstre som gjentar seg i det uendelige så lenge de ikke avsløres. Vi kommer til å leve på ”falske premisser” helt til vi eventuelt våger å se ”sannheten i hvitøyet”. For å endre oss, må vi gjøre noe annet sier McGraw. Og her nærmer han seg det vi har brukt mange artikler på å beskrive, nemlig menneskets grunnleggende frykt for forandring, selv om forandringen er til det bedre. Faktum er at endring krever at vi midlertidig mister litt fotfeste og kontroll, noe de fleste opplever som svært ubehagelig. Men hvis ikke du våger å miste fotfeste, så mister du deg selv(!)

I denne sammenheng anbefaler vi denne artikkelen:

Working metal gears inside businessman head in concrete wall backgroundDette bør du vite om selvutvikling: Man må våge å miste fotfestet, for ikke å miste seg selv. Endringsprosesser kan være vanskelig, og her presenterer vi åtte ”need to know” punkter i forhold til personlig vekst og selvutvikling. Les mer

 

 

Livet belønner handling

Jeg har hørt ham si det på TV, og jeg har lest det i hans bok: Lær deg at ingen bryr seg om tanker uten handlinger; Livet belønner handlinger. På sett og vis virker det som om McGraw mener at vi skal vurdere oss selv ut i fra våre faktiske resultater. I hans bok er det resultatene som teller, og det spiller ingen rolle om du synes det er en hjerteløs holdning til livet. Du må gjerne leve etter dine egne regler og verdier, men verden for øvrig har allerede sin egen målstokk uavhengig av hva du bestemmer deg for. Å leve basert på resultater krever som regel en del forandring og det er ofte forbundet med en viss risiko, men McGraw påpeker at du får den avgjørende gleden av å vite at det er du som har kontroll.

Les mer om dette tema i følgende artikkel:

Depresjon og medisinerEn aktiv holdning til egen helse: Norge er verdens rikeste og beste land å bo i, men likevel er vi på verdenstoppen når det gjelder andel uføre og sykefravær. Kan det handle om vår holdning til smerte og sykdom? Er vi for passive? Les mer

 

 

Håp er for feiginger

Du må altså handle, gjør det som skal til for å lykkes, hvis ikke du skal ende opp som en passasjer i eget liv. Han er opptatt av å lage en plan og en strategi for å virkeliggjøre planen. Det vil med andre ord si at han krevet at individet oppfører seg som en ”agent i eget liv”. Av og til møter jeg mennesker som håper at livet skal bli litt bedre. Noen sier at de skulle ønske de hadde et håp, men at de ikke ser noen lyspunkter i tilværelsen. Jeg vet ikke hva McGraw hadde svart på slike uttalelser, men jeg mistenker at han ikke er veldig begeistret for håp som strategi. Håp er på mange måter veldig passivt, som om alle avgjørende omstendigheter ligger utenfor vår kontroll. En slik opplevelse eller holdning fører ofte til angst fordi man har avskrevet seg selv som påvirkende kraft i eget liv. Istedenfor å ta ansvar og erkjenne at man ”skaper sin egen virkelighet”, blir man sittende å håpe at livet ikke ”kaster noe dritt i tryne på meg”. Det er selvfølgelig en svært ubehagelig og usikker posisjon, og McGraw kaller det for offerposisjonen.

Man må altså ta affære, noe som gjelder både på hjemmebane og på jobb. McGraw oppfordrer oss til å uttrykke oss ovenfor våre nærmeste. Fortell dem at de betyr noe for oss, istedenfor å anta at de allerede vet det. Du må handle på den kjærligheten du føler, ellers vil du angre på det!

 

Det finnes ingen virkelighet, bare vår opplevelse

Verden er ikke slik den viser seg for vår bevissthet. Vi filterer alle våre erfaringer via et ”psykisk operativsystem” og fabrikkerer våre helt unike opplevelser av oss selv og andre. McGraw poengterer gang på gang at vi må ta dette faktum innover oss. Alt for mange lever som om deres tanker og følelser forteller dem ”sannheten”. Her vil en mer mindful holdning være på sin plass hvor vi evner å ta et større perspektiv, konstruere romsligere kategorier og hele tiden være oppmerksomme på at vi trolig tolker ny informasjon gjennom et bolverk av fordommer. Her anbefaler McGraw en langt mer objektiv holdning til livet (og oss selv) hvor vi sørger for å ha holdninger, verdier og meninger som er forankret i fakta og etterprøvbar empiri. Hvis vi baserer oss for mye på hva vi tror, vil vi alltid befinne oss på “psykologisk farlig territorium”.

Det at vårt “mentale kart” sjelden stemmer overns med terrenget, er et filosofisk tema vi kan spore langt tilbake i tid. Kanskje er det Kant som er mest kjent for å påpeke at verden ikke er akkurat slik den viser seg for vår bevissthet. Vi er med på å skape våre egne verdensbilder påpker Kant, og dersom vi tenker litt mer på denne “filosofiske finurligheten”, kan den ha ganske stor innvirkning på vårt liv. Følgende artikler følger opp dette tema videre:

virkelighetstunellerFanget i egen virkelighetstunell: Hjernen er en dirigent som tolker nye opplevelser i lyset av tidligere erfaringer og kulturelle føringer. Vårt eget fortolkningsapparat begrenser vår opplevelse og forståelse av oss selv og verden. Les mer

 

 

SpiseforstyrreslerAnoreksi og selvbilde: Behandling av spiseforstyrrelser er ofte vanskelig. Spørsmålet er hvordan man kan forstå pasientens forvrengte kroppsbilde. Hvordan er det mulig å se seg selv som tykk, når man nærmer seg dødelig undervekt? Les mer

 

Konklusjon

 

Det er noe frisk og frekt over måten McGraw skriver på, samtidig som jeg opplever hans innfallsvinkler som ”veldig amerikanske”. Som terapeut tenker jeg at god terapi handler om empatisk innlevelse, støtte og bekreftelse av den andre, samtidig som man er nødt til å utfordre og konfrontere for å stimulere forandring og vekst. Det er med andre ord et kontinuum mellom støttende terapeutiske innspill og de mer konfronterende variantene. Dr. Phil er nok en terapeut som baserer seg mye på konfrontasjon, og kanskje mangler han noe fra den mildere delen av terapeutrepertoaret?

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

  1. Jeg liker hvordan han behandler deltakere på. Selv om det oppleves strengt av og til, så gir han alltid et valg til folk som sliter med noe. Uansett hva de velger, så følger det med konsekventer som må bli akseptert. Det er ingenting imellom, så alt virker veldig “enkelt” og klart.

  2. Han er nok tøff!
    Men jeg vil si at han viser omsorg med å hjelpe de som kommer med videre terapi og behandling som de måtte trenge.

    Si at det er en kvinne som er gift med en mann som hele tiden sier stygge ting om ho og kroppen hennes. At mannen hele tiden understreker at ho er ikke noe å skryte av. Det Phil gjør da er ikke å si direkte til kvinnen at stakkars deg du har det ikke godt. Men han snakker direkte til mannen at han er jo en komplett drittsekk og at han er jo ikke noe å skryte av selv.

    Jeg vil si at på den måte sitter ikke Phil å syns synd på ho og sier til ho at ho har det fælt, men samtidig så sier han at det er ikke riktig å oppføre seg slik og at han gir ho støtte på at det ikke er greit med måten han snakker til mannen ho sin på.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here