Slik får du bedre Selv-Følelse

Nathaniel Branden skriver interessant om selvfølelse. Han sier at vi utvikler god selvfølelse dersom vi lever i tråd med fornuft og våre egne prinsipper, og ikke lar oss styre av tilfeldige følelser eller gamle vaner.

Boken til Nathaniel Branden, «The Psychology of Self-Esteem» fra 1969 gjorde et formidabelt inntrykk på meg. Den er svært filosofisk samtidig som den er svært poengtert. Den er ikke lettlest, men den fanget meg allerede fra de første sidene. Jeg får inntrykk av at Branden forteller noe viktig om det å være menneske, og selv om jeg har hørt et lignende budskap mange ganger før, var «The Psychology of Self-Esteem» noe av det mest overbevisende jeg har lest på en stund.

Branden forteller oss at den viktigste verdivurderingen eller bedømmelsen et menneske gjør, er den vurderingen vi gjør av oss selv. Vår evaluering av oss selv er avgjørende for motivasjon og psykologisk utvikling. Branden antar at mennesket (potensielt sett) er et rasjonelt vesen som i prinsippet kan ha full kontroll over sin skjebne. Dersom vi godtar Brandens utgangspunkt, og velger å ta fullstendig ansvar for eget liv, vil vi komme til å se oss selv i et godt lys. Dersom vi mislykkes med å ta ansvar for eget liv og våre handlinger, vil selvfølelsen vår stå i alvorlig fare.

Mennesket som et konseptuelt vesen

TenkningBranden bruker er del sider på å klargjøre forskjellen mellom dyr og mennesker. Selv om noen dyrearter kan ha en form for bevissthet, er det kun mennesket som baserer seg på et konseptuelt rammeverk for å bedømme seg selv. Andre dyr kan oppfatte en grønnfarge, men det er bare vi som har ideen om «grønn». Hunder kan se og omgås mennesker, men de har ikke et konsept om «menneskeheten». Det er bare mennesker som stiller spørsmålet om «meningen med livet». Å forholde seg til abstraksjoner, konsepter og prinsipper er ikke noe man gjør på autopilot eller refleks, men noe som krever aktiv tenkning. Tenkning er selve adelsmerket på mennesket, og evnen til å tenke rasjonelt er noe mennesket må velge å gjøre. Vi kan velge å ikke tenke rasjonelt, noe mange av oss gjør hele tiden, men prisen vi betaler for «ubevissthet» kan være stor. For noen virker det behagelig å flyte av sted uten å ta stilling til eget liv, men i følge Branden legger vi livet i hendene på «psykologiske tilfeldigheter» som kommer til å gjøre stor skade på selvfølelsen. Når vi lever på autopilot, gjør det vi tror andre forventer, handler på følelser, lar humøret bestemme vår yteevne, eller lar følelsessvingninger avgjøre hvorvidt vi føler oss verdifulle eller ikke, har vi gitt avkall på rasjonell tenkning. Det er som å la en full pirattaxisjåfør uten stedsans kjøre deg hjem fra byen, og da vet du aldri hvor du havner.

Branden går imot to av de mest innflytelsesrike skolene innenfor psykologi på 60-tallet, nemlig freudianisme og behaviorisme. I følge Freuds psykoanalyse var mennesket styrt og motivert av instinkter, fortrinnsvis seksuelle og aggressive drifter. I følge behaviorismen var vi mottakere av ytre stimuli som satte i gang automatiske responser. Mennesket ble dermed betraktet som en «stimulus-respons-maskin», og ingen av disse forklaringene var tilfredsstillende i følge Branden. Mennesket kunne ikke betraktes som en biologisk maskin, innstilt på overlevelse og styrt av krefter uten for sin egen kontroll. Vår spesielle egenskap var ikke et medfødt repertoar av instinktive reaksjoner, men vår evne til å utvikle og håndtere konsepter på en måte som setter oss i stand til å reflektere over oss selv. Vi er utstyrt med selvbevissthet og evnen til å resonnere rasjonelt og mer eller mindre objektivt. Magen, lungene og hjerte utfører sine daglige gjøremål uten å reflektere over sin monotone hverdag, drømme om en ferie i utlandet eller bekymre seg for døden og meningen med livet. Disse organene fungerer på automatikk, men måten vi tenker og føler på bør ikke være like automatisk. Dersom vi ikke reflekterer over sinnets bevegelser i det hele tatt, vil vi innta rollen som en umyndig passasjer i eget liv, men vi kan også velge å ta aktivt del i utformingen av den psykologiske softwaren som opererer vårt mentale maskineri. Vi kan skape vår egen bevissthet på en måte som sørger for at vi når våre mål.

Branden sier at vi er skapt for å tenke, og det må vi gjøre for å opprettholde og ta vare på vår største gave. Når vi er aktivt tenkende kan vi sørge for at vi opprettholder gode vurderinger av oss selv (god selvfølelse), men så snart vi slapper av litt på autopilot, sløver oppmerksomheten og lar livet skje med oss, istedenfor å forme vårt eget liv, begynner vi raskt å komme ut av kurs. Dersom vi ikke bruker vår evne til selvbevissthet og kapasitet for rasjonelle vurderinger, lever vi livet passivt og blir et offer for omstendighetene. Som offer for omstendigheter vil vi langsomt bli mer og mer fryktsomme og usikre, vi begynner å miste oss selv (kanskje til og med hate oss selv), og alle mulige varianter av psykiske lidelser og livslede kan komme vår vei. Branden argumenterer for at vi må dyrke vår evne til å tenke for å elske oss selv.

Følelser og Selv-følelse

De fleste av oss har vært i en situasjon hvor vi intellektuelt sett vet at vi burde har gjort noe, men følelsesmessig sett er vi ikke i stand til å gjøre det. Branden forteller oss at psykologisk modenhet handler om evnen til å tenke i tråd med prinsipper, ikke med følelser. Når man psykologisk sett ikke er fullt så moden, blir man oppslukt av situasjonen og fanget av følelser slik at man mister evnen til å innta et større perspektiv. Når vi oppgir tanker og kunnskap til fordel for følelser som ikke rasjonelt sett kan rettferdiggjøres, spiller vi et farlig spill med egen selvfølelse som innsats. Vi må altså ikke gjøre vurderinger på bakgrunn av våre følelser fordi følelsene er en dårlig guide til virkeligheten.

Dersom tre menn observerer en innbruddstyv kan det hende de føler helt forskjellig. Branden mener at følelser ikke er noe annet enn automatiske vurderinger vi gjør på bakgrunn av tidligere erfaringer og vår «psykologiske makeup». Følelser er automatiserte reaksjoner på bestemte situasjoner som dukker opp av seg selv for å avlaste oss, slik at vi slipper å tenke på nytt for hver gang vi opplever noe som ligner det vi har opplevd før. Det kan hende den første mannen blir redd når han ser innbruddstyven fordi det sår tvil om den tryggheten han trenger innenfor husets fire vegger. Den andre mannen kan føle forakt fordi tyven går på tvers av moralske og etiske prinsipper, mens den tredje mannen ser at tyven tar seg inn på annen manns eiendom med list og klokskap og kommer unna med store verdier, noe som får ham til å føle en form for beundring. Det er den samme situasjonen, men tre helt forskjellige følelser, og Branden advarer oss mot å la følelser stå i fokus når vi skal vurdere virkeligheten, og spesielt når vi skal vurdere vår egen verdi. Dersom et mer eller mindre omskiftelig følelsesliv skal få lov til å avgjøre vår selvfølelse, risikerer vi en selvfølelse som svinger like mye som værmeldingen.

design_thinkingDet er kun dersom vi klarer å forholde oss rimelig rasjonelt til våre følelser at vi slipper for den paralyserende tvilen, depresjonen og frykten som kan ramme oss dersom følelsene får for mye bestemmelsesrett. Dette betyr ikke at Branden vil at vi skal oppføre oss som kalde rasjonelle roboter, men han mener at vi må forholde oss til følelser som temporære uttrykk innenfor rammene av en større personlig livsfilosofi. Nevroser oppstår når vi lar følelser diktere tanker og handlinger. Branden påstår at det er umulig å være lykkelig og irrasjonell. Dersom vi ser nærmere på de som har kontroll og oversikt i eget liv, lever de i tråd med fornuft.

Vi tenker ofte på lykke som en følelse, men Branden mener det er misvisende. Lykke stammer fra de verdiene vi har bevisst valgt å forholde oss til. Vi føler oss lykkelige når vi oppnår eller fullbyrder det som er definert som viktig og verdifullt for oss. Hva vi har valgt å definere som verdifullt, er selvfølgelig helt individuelt, og følgelig er det som bringer lykke individuelt. Når vi fornekter eller unnviker disse verdiene, er vi ulykkelige. Branden mener at angst er noe som oppstår når en person ikke har tenkt nok eller unngått å reflektere dypt nok rundt et bestemt anliggende. Ved å slurve med ettertenksomheten, er personen dårlig utrustet i møte med virkeligheten. Og tenkning er ikke noe man bare kan gjøre av og til, men noe som krever vår kontinuerlige innsats. Branden sier at den pustingen vi gjorde i går, ikke kommer til å holde oss i livet i dag. På samme måte er det med refleksjon og tenkning. Et krevende hverdagsliv kan gjøre oss slitne og det er fristende å sette på autopilot. Vi har en tendens til å gjenta vaner for tenkning, følelser og handling uten å våre oppmerksomme på at vi hele tiden gjentar et bestemt mønster. Dersom dette mønsteret ikke tjener oss på noen god måte, kanskje det fører oss inn i mellommenneskelige konflikter eller gjør oss utsatte for angst og depresjon, må vi endre mønsteret og det krever bevissthet eller tenkning. Siden det er lettest å følge et mønster uten å tenke, er det ofte vanskelig for folk å endre seg. Gammel vane er vond å vende, heter det, og nettopp dette er i tråd med Brandens ideer. Han sier at vi er nødt til å tenke hver dag for å beholde posisjonen som «skipper på egen skute». Når vi ikke tar denne jobben seriøst, driver vi av sted på måfå og dikteres av tidligere erfaringer og følelser som gradvis frarøver oss nødvendig kontroll, og det fører til lav selvfølelse.

Fysisk smerte beskytter kroppen vår og har derfor en åpenbar overlevelsesverdi. Branden mener av psykologisk smerte har en lignende funksjon. Når vi opplever angst, skyld eller depresjon er det tegn på at vår bevissthet er i ulage. For å gjenvinne psykologisk balanse, må vi gå tilbake til våre grunnleggende verdier, kanskje revurdere verdiene og eventuelt utvikle nye. Alt for ofte gjør vi ikke dette. Vi går ikke inn i den psykologiske smerten med refleksjon og rasjonell analyse, men forsøker å vri oss unna eller distrahere oss selv for å unngå ubehaget. I verste fall går vi til fastlegen og får en medisin som demper det indre ubehaget. I slike tilfeller er vi på god vei inn i en situasjon hvor vi gir fra oss kontrollen på eget liv, noe som ubønnhørlig fører til en skadelidende selvfølelse.

Når vi ofrer rasjonell tankegang til fordel for følelser, kan vi ikke lenger stole på egne vurderinger, og denne tvilen kan bli toneangivende for hele livet.

God eller dårlig selvfølelse

Branden forteller oss at de som har god selvfølelse orienterer seg etter objektive fakta. De har et godt forhold til virkeligheten og de tilstreber alltid å være tro mot seg selv og sine verdier.

self esteemI den motsatte enden av selvfølelseskontinuumet finner vi de som egentlig ikke «eier» sitt eget liv. Det er de som lever for å tilfredsstille andres forventninger, verdier og ytre forhold. De er særdeles opptatt av å bli sett på som «normale», og de er livredde for å bli avvist. Branden kaller denne typen mennesker for «sosiale metafysikere» fordi de lever i pakt med en livsfilosofi som er sentrert rundt andre mennesker, ikke dem selv. Han påpeker at disse menneskene vil si at de lever på en praktisk måte, som om selvoppofrelse er rasjonelt. Men faktum er at hvert skritt på denne selvoppofrende veien fører dem stadig lenger unna seg selv og en brukbar bedømmelse av virkeligheten.

Branden overbeviser oss om at selvfølelse ikke er et «feel good» fenomen. Det er snarere et dypt menneskelig behov som ikke kan dekkes på en overfladisk måte. Selvfølelse er noe som kommer innenfra, ikke som følge av en kamp med ytre omstendigheter. Det er som en muskel som vokser når vi trener den. Desto flere avgjørelser vi tar som reflekterer våre høyeste idealer, desto bedre vil vi føle oss. Desto flere vi «skulle ha» eller «burde ha» gjort ditt og datt vi forholder oss til, desto flere rettferdiggjørelser må vi finne på. Mange mennesker tror de handler rasjonelt, men egentlig handler de på tilsynelatende rasjonelle argumenter de selv har konstruert for å forsvare handlinger som løper ubevissthetens og følelsenes tjeneste. De er ikke ukjent at folk har planer og visjoner den ene dagen, mens dagen etter blir de avlyst fordi det «passer dårlig» eller bør «vente til neste år». Ofte handler positive fremskritt om å bevege seg, noe som innebærer en viss risiko fordi man må forlate komfortsonen, og da er det ofte beleilig med noen gode grunner for å bli værende der man er. Vi hyller oss selv inn i et virvar av unnskyldninger, og på innsiden forderves vår selvfølelse.

Relaterte artikler

SelvbildetVi styres av vårt selvbilde: Selvbildet er et slags psykologisk kompass som bestemmer forholdet mellom suksess og fiasko i ditt liv. Hva er selvbildet? Og kan vi påvirke eller justere vårt selvbilde? Maxwell Maltz mener at det er mulig! Les mer

 

 

Psykologisk omprogrammeringPsykologisk omprogrammering: Dine tanker, følelser og handlinger definerer deg som person. Hvis du endrer måten å tenke, føle eller handle på, vil du endre deg som menneske. NLP har teknikker for å skape positive forandringer.Les mer

 

 

 

Working metal gears inside businessman head in concrete wall background

Dette bør du vite om selvutvikling: Man må våge å miste fotfestet, for ikke å miste seg selv. Endringsprosesser kan være vanskelig, og her presenterer vi åtte ”need to know” punkter i forhold til personlig vekst og selvutvikling. Les mer

 

 

 

Depresjon og medisinerDet er smertefullt å få det bedre: Smerte er noe vi må ta hensyn til, fortolke og forstå. Når vi forsøker å unngå ubehag, vanskelige følelser og motbør, risikerer vi å bli fanget og fastlåst midt i smerten. Livet kan bli en anstrengende flukt.Les mer

 

 

 

skam og selvtillitBli kvitt skam og lav selvfølelse: Negative leveregler er «psykologiske» mønstre som starter i barndommen og får gjenklang utover i livet. Kritikk og fordømmelse kan skade selvfølelsen. Mange sliter med skam, men det er mulig å gjøre noe med det. Les mer

 

 

 

Meditasjon ved lav selvtillitMeditasjon for lav selvtillit: Lav selvfølelse handler om negativt tankegods. Dårlig selvtillit medfører vonde følelser og mentalt støy, noe meditasjon kan være med å avhjelpe, men hvordan kan egentlig meditasjon forbedre selvfølelsen? Les mer

 

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

  1. […] Slik får du bedre Selv-Følelse: Nathaniel Branden skriver interessant om selvfølelse. Han sier at vi utvikler god selvfølelse dersom vi lever i tråd med fornuft og våre egne prinsipper, og ikke lar oss styre av tilfeldige følelser eller gamle vaner. Les mer […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here