Mord & psykopati på verdensbasis

84 % av alle kjente seriemord siden 1980 er fra USA. Litteraturen om morderens psykologi er ofte amerikansk. Studier viser også at forekomsten av psykopati er større i USA enn Europa. Hvorfor?

Det finnes flere ulike definisjoner av seriemord, men stort sett forstår man seriemord som ”the intentional killing of at least three or more individuals in a series, with a latency period between the killings”. (Meloy & Felthous, 2004, p. 289). Dette skiller seg dermed fra massemord som er intensjonelt drap av minst to eller tre personer i en og samme episode. De fleste massemord utføres med våpen eller bomber, noe som indikerer en slags emosjonell distanse mellom drapsmannen og ofrene. Når det gjelder seriemord, virker det som om morderen er mer personlig opptatt av selve drapshandlingen. Det antas at seriemorderen på sett og vis oppnår en personlig tilfredsstillelse ved å drepe, enten det dreier seg om makt, seksuelle behov eller andre ting.

Eksempler på seriemordere

Blant de mest kjente seriemord gjennom tiden, finner vi faktisk en ikke-amerikansk representant, nemlig Jack the Ripper. Ripper drepte 5 prostituerte i Whitechapel, London, i 1888. Drapene hadde et rituelt tilsnitt hvor offerets organer ble fjernet og plassert strategisk rundt den døde kroppen. Morderen påstod også at han (eller henne?) hadde spist noen av organene. Grunnen til at Jack the Ripper står frem som en av historiens mest kjente seriemordere, handler sannsynligvis om at han aldri ble tatt, til tross for veldig mange teorier og hypoteser. Blant annet har man koblet Jack the Ripper til kongehuset, noe som fremstår som en ganske solid teori, men den er ikke bekreftet.

USA har flere kjente tilfeller av seriemordere. 25. februar 2005 ble en mann arrestert for minst ti drap, og senere samme år idømt livstid. Dette var slutten på en lang etterforskningsperiode. Det startet i 1974 da tre søsken kom hjem fra skolen i byen Wichita i Kansas og fant sin far, Joseph Otero, og sin mor, Julie Otero, og sine to yngre søsken Josephine (11 år) og Joseph II (9 år) strangulert til døde. Joseph ble funnet med ansiktet ned mot gulvet. Han var kneblet på hender og føtter. Julie ble funnet på soverommet i en lignende positur. Etter dette ble seks jenter i 20-årene funnet drept på samme vis over en periode på 12 år. Drapsmannen skrev flere brev til politiet hvor han påtok seg ansvaret for drapshandlingene og beskrev i detalj hvordan mordene var utført. Brevene var undertegnet med BTK som angivelig var en forkortelse for ”bind them, torture them and kill them”. Disse brevene førte likevel ikke til noe gjennombrudd i saken. 31 år etter det første drapet i Kansas, blir Dennis Rader endelig pågrepet, og han innrømmet straffeskyld (online crime library).

Er seriemordere stort sett fra USA?

Seriemordere er ikke vanlig. Det er med andre ord et ganske spesielt fenomen, og dermed er spørsmålet om seriemorderens psykologi bør gjøres til gjenstand for undersøkelse. Brorparten av litteraturen og statistikken på dette området skriver seg fra USA, og derfor er det denne litteraturen man har tilgjengelig dersom man ønsker å vite mer om seriemord. I USA har man identifisert 357 seriemordere i perioden mellom 1960 og 1991, men i denne sammenheng skal det også nevnes at ofrene for disse seriemorderne beløper seg til 3169 personer (Mitchell, 1997). Og et så stort antall døde mennesker bør være en virkelig god grunn til å bruke tid og krefter på undersøkelser av seriemorderens psykologiske make-up, følelsesliv og atferd.

Majoriteten av seriemordere er menn, men det finnes likevel noen kvinnelige seriemordere. Man regner med at 12% av identifiserte seriemordere i USA er kvinner. Et eksempel er Aileen Wuornos som ble arrestert i 1990 for å ha drept 7 menn (Newton, 2000, p. 241). Wuornos hadde en vanskelig barndom i Michigan preget av omsorgssvikt, misbruk og narkotika. Hun begynte som prostituert i en alder av tretten år, og samme år ble hun gravid. Etter hvert flyttet hun til Florida hvor hun begynte å tjene til livets opphold som prostituert langs motorveien hvor hun besørget lastebilsjåførers seksuelle behov. Det er laget en film om Aileen i 2003 som heter Monster. Filmen fokuserer på ni måneder i Aileens liv (1989 – 1990) da hun hadde et lesbisk forhold til en kvinne som het Selby. Og i løpet av den samme tid, begynte hun å drepe sine klienter for å få penger uten å måtte yte seksuelle tjenester. Prostituerte kvinner langs riksveien tilhører en risikogruppe. Det er ikke uvanlig av prostituerte kvinner blir drept av menn, eventuelt mannlige seriemordere. På sett og vis snudde Wuornos opp ned på dette. Nå var det plutselig den prostituerte som utgjorde trusselen.

Som sagt er mesteparten av litteraturen og forskning på seriemord fra USA. Kanskje er dette litt underlig ettersom USA ikke utgjør mer en 5% av verdens populasjon, men likevel har oppdratt 84% av alle kjente seriemordere siden 1980 (Newton, 2000, p. 1). En krysskulturell studie utført av David J. Cooke (2003) viser store forskjeller i forekomsten av psykopati (målt med ”The psychopathy Checklist” – PCL-R) i Europa og USA. Det er vanskelig å avgjøre betydning av denne forskjellen. Hvorfor er det flere seriemordere i USA enn noe annet sted i verden? Det store forskjellen kan handle om mange ting, og hvordan vi forstår og klassifiserer antisosial atferd kan spille en rolle.

Innenfor psykologi og psykiatri er det nemlig ganske store uoverensstemmelser når det kommer til klassifisering av skadelige og antisosiale personer. Ordet psykopat brukes ofte synonymt med sosiopat, antisosial- og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Men betydningen av disse begrepene er ikke identiske. I USA og Europa bruker man også ulike klassifikasjonssystemer for å definere antisosial atferd. Videre er heller ikke psykopati et begrep som brukes isolert i verken DSM (amerikanske diagnosemanualen) eller ICD-10 (Europeiske diagnosemanualen). Psykopati kan likevel defineres ved hjelp av et eget verktøy videreutviklet av Robert Hare: ”The psychopathy Checklist” (PCL-R). Hare opererer med 20 diagnostiske kriterier for psykopati, og bygger dette på en tidligere utgave utarbeidet av Hervey Cleckley i 1942. (Hare, 1998; 1999). (Vi skriver mer om forholdet mellom de ulike forståelsene av antisosial atferd i artikkelen Hva er psykopati?).

Cooke (2003) som står bak den krysskulturelle studien av prevalens for psykopati i USA og Europa, mener likevel at materialet ikke kan tolkes dit hen at seriemord og psykopati er et amerikansk fenomen. Han mener snarere at psykopati forekommer i alle kulturer over hele verden. Han refererer i denne sammenheng til en uttalelse fra Robin et al. (1990) som påstår at antisosiale personer ikke er et produkt av et moderne ”sykt” samfunn. På den måten avviser han at sosiale og sosiopolitiske forhold i USA kan forklare oppkomsten av antisosial atferd (Cooke, 1995, p. 14).

Men på dette området finner man også motsatte synspunkter. Kirsner (2003) er en teoretiker som peker på at et postmoderne samfunn og forherligelse av individualisme skaper en følelse av å ikke være involvert, splittet og redd. Det fører videre til at mennesker føler seg fremmedgjort og får store problemer med å stole på seg selv, andre mennesker og samfunnet for øvrig (p. 167). Karterud (2001) peker også på at vår tid er preget av stadige forandringer. Samfunnet utvikler seg og forandrer seg med en langt større hastighet enn tidligere. Dette skaper også utfordringer for menneskets identitetsdannelse og følelse av sammenheng og identitet. Vi har stor frihet til å velge, og det kreves at vi velger vårt liv og våre veier i livet nesten daglig.

Freuds hysteriske pasienter var sannsynligvis i større grad tynget av sosiale dogmer og en strengere påbudsfilosofi. Deres problem var ufrihet og emosjonell undertrykkelse på grunn av kvassere kulturelle føringer og konvensjoner. I dagens (post)moderne samfunn er det kanskje motsatt? Muligens er det nettopp for stor frihet til å velge vårt eget liv som er hovedproblemet. Vi er dømt til frihet, og denne dommen kan veie tungt på ryggen til et individ som befinner seg midt i en verden full av valg. Dette individet savner på sett og vis en kultur hvor familiær tilhørighet bestemmer hvilken vei du skal gå i livet. Nasjonalistiske og patriotiske ekstremiteter, blandet med utrygghet og fremmedfrykt, kan kanskje slå rot i et slikt klima?

Den overveldende friheten til å velge sitt liv, og dermed ansvaret for alle livspolitiske beslutninger, kan også bli for mye for mennesker. Det kan anstifte en slags eksistensiell uro og en følelse av å bygge et liv på sand. Usikkerheten kan bli stor, og den tilhørende forvirringen enda større. Hvem er jeg? Hva skal jeg bli? Hvordan skal eg skape min identitet og mitt liv? Dette er de store spørsmålene enkeltindividet strever med i en (post)moderne tidsalder. Det er mulig at de psykiske lidelsene som hører til denne kulturelle understrømmen av frihet og valg, er det vi kaller personlighetsforstyrrelser? (Vi drøfter denne problemstillingen mer inngående i artikkelen Personlighetsforstyrrelse som moderne angst).

Det kan også tenkes at de tendensene Kirsner (2003) identifiserer i forhold til et postmoderne samfunn, en slags eksistensiell isolasjon som avstedkommer en følelse av fremmedhet ovenfor seg selv og tilværelsen akkompagnert av frykt og usikkerhet, gir grobunn for hensynløs atferd, men dette blir spekulasjoner. Dersom man skal spekulere ende mer i denne retningen, kan man innvende at USA nettopp er et samfunn hvor individualisme virkelig står i høysetet og kanskje er den beskrevne følelsen av fremmehet og eksistensiell frykt tilsvarende høy. Og hvis dette i noen grad kan gjøre regnskap for personlighetsforstyrrelser av antisosial karakter, vil det høye antall seriemordere i USA kanskje ikke være så overraskende?

Men igjen vil jeg understreke at slike analyser av det sosiale klima i et samfunn er vanskelig å relatere direkte til forekomsten av antisosial atferd. Det Kirsner (2003) og Karterud (2001) likevel påpeker, er at et (post)moderne samfunn sannsynligvis utøver en innflytelse på menneskets personlighetsutvikling, og ikke minst at samfunnsmessige forhold spiller en rolle i forhold til utviklingen av mentale lidelser og eventuelt forstyrrelser i personligheten. Om det kan forklare grufulle gjerninger som intensjonelle drap, er en annen sak.

Relaterte artikler

Kilder

American Psychiatric Association (1952) Mental Disorders DSM. http://www.psychiatryonline.com/DSMPDF/dsm-i.pdf

Cooke, D. J. (2003) Cross-cultural aspects of psychopathy. I Millon, T. Simonsen, E., Birket-Smith, M. & Davis, R.D. (Eds.) Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour (pp. 372-392). New York: The Guilford Press.

Cooke, D. J. (1995). Psychopathy across cultures. I Cooke, D. J. & Forth, A. E (Eds.), Psychopathy: Theory, research and implications for society (pp. 13-46). Nederland: Kluwer academic publishers.

Hare, R. D. (1998). Psychopathy, affect and behaviour. I Cooke, D. J. & Forth, A. E. (Eds.), Psychopathy: Theory, research and implications for society (pp. 105-138). Nederland: Kluwer academic publisher.

Hare, R. D. (1999). Without Conscience. The disturbing world of the psychopaths among us. New York: The Guildford Press.

Karterud S. (2001). Et historisk perspektiv og en drøfting av sentrale begreper. I Karterud, S., Urnes, Ø. & Pedersen, G. (red.). Personlighetsforstyrrelser. Forståelse, evaluering, kombinert gruppebehandling (pp. 119-185). Oslo: Pax Forlag.

Kirsner, D. (2003). The schizoid world of Jean-Paul Sartre and R. D. Laing. USA: Karnac.

Meloy R. J., & Felthous, A. R. (2004). Introduction to this issue: Serial and mass homicide. Behavioural Sciences and the Law, 22, pp. 289-290.

Mitchell. E. W. (1997). The Aetiology of serial murder: Towards an integrated model. Upublisert. Hentet 25.08.11 fra: http://www.forumgarden.com/forums/attachments/philosophy/12896d1169271852-knowledge-vs-understanding-mitchell-serialhomicide.pdf.

Newton, M. (2000). The ecyclopedia of serial killers. New York: Checkmarks books.

WHO (2002). ICD-10 Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

 

 

Av psykolog Janne Risholm Liverød &
psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

  1. Jeg tror alle personlighetsavik, bortsett fra ved somatisk sykdom, skyldes oppvekst/omsorgssvikt..! Samfunnsutviklingen er dramatisk endret og dette påvirker nok mer neg. på enkelte områder enn vi kanskje vil ta inn… Amerika først og “vi” har og adopterer vel det meste derfra…

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here