Slik gjentar vi fortidens tabber

Vi går mye på autopilot og gjentar vaner for tenkning, følelser og relasjoner, og vi gjør det vi tidligere har gjort i livene våre. Vi er ”vanedyr”, noe som gir oss trygghet, men det kan også hindre vekst og utvikling.

I selvhjelpsboken “How to break free from negative life patterns and feel good again” beskriver Young og Klosko noe som kalles negative grunnleggende leveregler. En negativ leveregel kan i denne sammenhengen forstås som en skade på vårt eget ”selvbilde” eller forstyrrelser i måten vi relaterer oss til andre på. I en type folkepsykologisk sjargong beskriver de negative levereglene nettopp hvordan tidlige erfaringer skriver seg inn i vår personlighet som mer eller mindre rigide og ureflekterte handlingsmønster. Gjennom andres øyne lærer vi oss selv å kjenne, og viktige omsorgspersoners tilbakemeldinger gjennom oppveksten kan bli toneangivende for vår egen selvoppfattelse senere i livet. Det er som om våre tidligste relasjoner legger seg som en slags mal på hvordan vi relaterer oss til andre senere i livet, og våre holdninger, selvfølelse og livsperspektiver er selvfølgelig også sterkt influert av andre mennesker, og spesielt betydningsfulle omsorgspersoner. Dersom vi gjennom oppveksten blir mye kritisert, oversett, overbeskyttet, mishandlet, mobbet eller lignende, er det sannsynlig at slike erfaringer kan påvirke måten vi tenker, føler og handler på senere i livet. Det kan kanskje forstås som et slags ”virus på psyken”, og det er gjerne slike negative grunnleggende leveregler (virus) som hindrer eller ødelegger positiv vekst og utvikling. Selvutvikling handler ofte om å skape endringer i disse mønstrene vi har med oss fra tidligere erfaringer, og det er denne typen forandring som kan være både spennende, vanskelig og ikke minst smertefull.

Negative leveregler er noe som kan etablere seg som et bakteppe for vår livsførsel. Det kan styre oss inn i situasjoner, tankerekker og følelser som hindrer vekst og utvikling. Det viser seg at mye av det vi foretar oss er initiert av ubevisste prosesser. Bargh og Chartrand (1999) har en gjennomgang av mye vitenskapelig forskning på området og konkluderer med at 95 prosent av handlinger besluttes ubevisst. De negative levereglene holder delvis til i det ubevisste, og derfra kan de ha en mektig innflytelse på vårt liv.

Negative leveregler kalles også for skjema. Det er et begrep som er hentet fra kognitiv psykologi, og det beskriver dypt innprentede oppfatninger vi har om oss selv og omverdenen. Disse oppfatningene har vi samlet opp fra barndommen, og langsomt blir de en del av oss. De farger våre livsperspektiver uten at vi er klar over det. Når disse skjemaene er forkludret av negativitet på grunn av kritikk, kjeft eller andre smertefulle hendelser fra fortiden, risikerer vi å leve med skjemaer som styrer oss i uheldige retninger. Å ta avstand fra de selvoppfattelsene som er innbakt i skjemaene vil være det samme som å fjerne sikkerheten omkring hvem vi er og hvordan verden ser ut. Derfor tviholder vi på våre skjemaer, selv om de skader oss. Disse mer eller mindre ureflekterte eller ubevisste oppfattelsene, som orienterer oss rundt i livet, gir oss en følelse av forutsigbarhet. De er komfortable, kjente, kjære og de fungerer på automatikk. Selv om de rakker ned på oss eller ansporer oss til frykt og farger våre verdensbilder med mistenksomhet of skepsis, føler vi oss hjemme i våre skjemaer. Derfor mener mange at slike skjemaer er veldig vanskelig å endre.

Vi går på autopilot

Vi går altså på autopilot og gjentar vaner for tenkning, følelser og relasjoner og gjør det vi tidligere har gjort i livene våre. På den måten vet vi hvem vi er og vi vet hva vi kan forvente og det føles på sett og vis trygt. Forandring krever at vi går bort i fra de gjenkjennelige mønstrene og skaper nye. Selv om forandring er til det positive, vil det som regel skape usikkerhet. Derfor krever endring at vi tar et målrettet og bevisst valg om å skape grunnleggende forandringer. Vi er dømt til å gjenta fortidens tabber og arven fra foreldre og besteforeldre hvis ikke vi gjør en overlagt og varig innsats for å endre på det. Vi må være mer bevisst til stede i eget liv, undersøke våre reaksjonsmønstre, tenkemåter og følelser, og dernest tilstrebe og møte vanskelige situasjoner på nye måter. Denne prosessen vil ofte øke vår tilbøyelighet til angst og ubehag, og derfor er det mange som trekker seg når det virkelig gjelder. Virkelig forandring kan gjøre vondt, og mange vil oppleve at de blir ”sykere” av endringsprosessen, men det er i de periodene man må holde ut og ikke slippe sitt langsikte mål av syne. Nesten alle overganger i livet er forbundet med økt angst, og av den grunn er det mange som motarbeider endring. Grunnleggende sett ønsker de realisering, forandring og vekst, men de smertefulle omkostningene vil man helst unngå. Dette er hovedtema i artikkelen som heter På flukt fra seg selv.

I videoen under snakker jeg nettopp om de utfordringene vi møter i psykologiske endringsprosesser. Det er snakk om hvordan våre tidligere erfaringer påvirker oss og styrer oss uten at vi nødvendigvis er klar over dette i hverdagen.

Videoforedrag om endringsfilosofi
– Forandring kan være vanskelig

Kilde

Bargh, J. A. & Cartrand, T. L. (1999). The unbearable automaticity of being. American Psychologist, 54, pp. 462-479.

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

4 KOMMENTARER

  1. Når man ændrer sig, fremkalder det jo ikke bare “ubevidste” processer i een selv, men i hele ens bagland af relationer. Jeg må have haft nogle meget dominerende relationer…

    Min oplevelse er, at det bidrager til automat-reaktioner, hos mig selv.

    Om det så er nære relationer, behandlere, lærere, venner, missionærer, politiske kræmmere osv.. Jeg har altid kæmpet for at få lov til at være mig; når jeg så igen, igen forhindres i at vælge/mestre mit eget liv; af andres indblanding, planer og skjulte dagsordener – så reagerer jeg voldsomt, og jeg ved det godt.

    Jeg har altid været svært anti-autoritær, når det handlede om, at ville definere mig, MIT LIV og mine værdier… Så det bliver dybest set en “overlevelseskamp”, når andre vil STYRE MIT LIV !!

  2. Det handler ikke om, at jeg IKKE respekterer magt og autoriteter. Der er altså bare beslutninger, man selv HAR RETTEN TIL AT VARETAGE – ELLERS ER DET – efter min mening brud på både borger- og menneskerettigheder.

    Uanset om overgrebene sker i officiel, SKJULT, eller intim sammenhæng…

  3. […] Lignende utfordringer står voksne mennesker ovenfor dersom de ønsker å utvikle seg. I gamle mønstre føler vi oss på sett og vis trygge, selv om mønstrene hindrer både selvrealisering, frihet, fleksibilitet og muligheten for positiv vekst (Se artikkelen Det du trenger for selvrealisering). Mange av oss går mer eller mindre på autopilot, og på den måten holder vi oss innenfor egen komfortsone hvor fortidens tabber, problemer og konflikter har en tendens til å gjenta seg på nytt og på nytt. Dette er hovedtema i artikkelen som heter Slik gjentar vi fortidens tabber. […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here