Trakassering & vold i parforhold

Trakassering, mobbing eller vold går utover selvfølelsen og rammer personens selvrespekt. I verste fall utvikles et mønster hvor man identifiserer seg med en følelse av mindreverd, og forholdet kan bli et fengsel.

I artikkelen Når man knytter seg til overgriper så vi på ulike psykologiske mekanismer som gjør at det kan oppstå sterke bindinger mellom offer og overgriper. Det finnes alt for mange mennesker som lever i parforhold eller andre relasjoner hvor de blir underkuet, trakassert, mobbet eller utsatt for vold. Spørsmålet er hvorfor offeret ikke bare forlater overgriperen, men dessverre er det ikke alltid så enkelt.

En person som gjentatte ganger blir utsatt for vold og trakassering risikerer sår på selvfølelse og selvtillit. Når man blir tråkket på og underkuet havner man tilbake i en slags overlevelsesmodus hvor kroppen reagerer med alarmberedskap. Som regel vil offeret føle en sterk blanding av en rekke forskjellige følelser, men frykt og hjelpeløshet er ofte blant de mest fremtredende. I en totalt hjelpeløs posisjon søker mennesket automatisk en beskytter i en febrilsk søken etter sikkerhet. I etterkant av voldsepisoder eller trakassering i et parforhold, er det ofte slik at overgriper går tilbake i rollen som omsorgsperson og støttespiller for offeret. Kanskje er det overgriperen som plastrer sårene, sier unnskyld, beklager seg, søker forsoning, gråter over det som har skjedd, viser omsorg, støtte og pleier offeret, og det er i denne fasen at det destruktive båndet mellom offer og overgriper forsterkes. En blanding av frykt, underkastelse og vold etterfulgt av omsorg og hjelp, er den spiralen som binder offeret til overgriper. Psykologisk sett kan man her tenke seg at offeret plasseres i total hjelpeløshet hvor de mest grunnleggende overlevelsesinstinkter kobles inn, mens den reflekterte og ettertenksomme delen av hjernen kobles ut. I en farefull situasjon er det søken mot trygghet og sikkerhet som får forrang. Når det er overgriperen som paradoksalt nok står der som den støttende personen i etterkant av trakasseringen, innprenter offeret på sett og vis overgriperen som redningen og beskytteren. I alle fall vil offeret være sårbart for overgriperens unnskyldninger og lovnader om at dette ikke skal skje igjen. Offeret vil også være mer mottakelige for overgriperens perspektiver, enten det handler om unnskyldninger eller rettferdiggjørelser av det som har skjedd. Hvis overgriper innprenter at det er offerets skyld eller at offeret fortjente det, kan dette langsomt legge seg som en stilltiende idé i offerets sinnelag. Det er også i denne fasen at offertes selvfølelse, selvforståelse og selvtillit kan ta virkelig skade av de overgrepene som har skjedd.

Hvis offeret i tillegg isolerer seg, eller aldri sier noe om det de blir utsatt for til andre mennesker, er det ennå større sjanse for at overgrepene fortsetter fordi offeret ikke får avstemt og justert perspektivene som tilhører den destruktive relasjonen i forhold til utenforstående.

Vold kommer i mange fasonger, og det er ikke bare fysisk vold og seksuelle overgrep som rammer relasjonen mellom mennesker på en uhyre skadelig måte. Det finnes selvfølgelig også verbal vold, og en mer subtil form for trakassering hvor psykologiske hersketeknikker, manipulering, løgn, passiv aggresjon og urimelige beskyldninger binder mennesker sammen på en sterk og ødeleggende måte.

personlighetstestNoen mener at skyldfølelse binder og kuer mennesker på en mer ettertrykkelig måte enn andre former for reaksjoner. Det å legge merke til andres ugjerninger, men ikke reagere med sinne, men isteden la vedkommende få vite og føle at de er sett, er i følge Foucault den verste formen for straff.  Det betyr at individet “internaliserer herskeforholdet, og gjør seg til kilde for sin egen underkuelse” (p. 182). Man blir sin egen indre tyrann og straffer seg selv under tyngden av en smertefull skyldfølelse. Det familiemedlem som har makten eller evnen til å pålegge skyld, er alltid den egentlige leder, selv om det kan virke som om det formelle lederskapet ligger hos en annen. Når man lever i slike parforhold som hindrer frihet, individualitet og vekst, risikerer man at den destruktive dynamikken gradvis rammer selvfølelse og selvrespekt. I verste fall utvikler man et slags mønster hvor man begynner å identifisere seg med en følelse av mindreverd. Man kan utvikle et slags psykologisk skript eller en selvbeskrivelse farget av offerposisjonens skam og tiltagende usikkerhet. Et slikt mønster kan bli så innarbeidet i personens identitet at det kommer til å styrer måten vedkommende tenker, føler og handler på. Noen kaller dette for negative leveregler, og det er noe som utvikles over tid dersom vi lever i forhold hvor vi ikke blir respektert eller får den plassen vi fortjener.

I min kliniske hverdag ved en psykiatrisk poliklinikk møter jeg stadig mennesker som er fanget av svært destruktive leveregler. Jeg husker blant annet en mann som hadde levd i et voldelig parforhold. Han var stille, sjenert, tilbakeholden og han fant seg i det meste uten å ta til motmæle. Han var usikker på seg selv, og trodde ikke han klarte å takle livet på egenhånd. Han levde sammen med en voldelig kvinne i mange år, og på grunn av sin usikkerhet våget han ikke å bryte ut av forholdet. Derfor fant han seg i mishandlingen fordi alternativet virket skumlere. Til slutt klarte han omsider å forlate sin aggressive samboer, og han fant seg en ny kjæreste. Den nye kjæresten var en vennlig og varm person. Hun verken slo eller rakket ned på ham. I startet var dette en velkommen forandring i livet, men etter hvert utviklet mannen sterke symptomer i retning av angst og uro. Det er på dette tidspunktet han oppsøker terapi.

Det som nå skjer er at mannen har brutt et tidligere mønster. Han vokste opp med en dominerende mor som var tilhenger av hard disiplin og opptatt av barns lydighet og underkastelse. Han hadde senere funnet en kjæreste som opprettholdt hans posisjon som underdanig offer for aggressiv egenrådighet. Nå hadde han imidlertid funnet en hjertelig og omtenksom kvinne, men det var også da problemene virkelig tårnet seg opp. ”Hvem er jeg hvis du ikke slår meg”, var et spørsmål som mannen ikke hadde formulert klart for seg selv, men som likevel oppsummerer den situasjonen han befant seg i. Han begynte å oppføre seg avvisende og lumpent mot sin nye kjæreste, følte ikke at de passet sammen, hadde mange ideer om å avslutte forholdet, men i terapi ble det tydelig for ham at han var i ferd med å gi etter for sine negative levergeler. Den nye kvinnen behandlet ham annerledes, og det føltes utrygt, selv om hun behandlet ham svært godt. Hvis ikke mannen hadde klart å skape en grad av bevissthet rundt sine negative leveregler, og på den måten identifisert sine uheldige samspillsmønstre, er det sannsynlig at han hadde forlatt den varme kvinnen og havnet i nok et destruktivt parforhold. Slik går vi mennesker på autopilot og gjentar fortidens tabber på nytt og på nytt. Vi har en lei tendens til å gjenskape våre vanskeligste relasjoner fra barndommen gjennom hele voksenlivet. I slike situasjoner må vi legge om kursen, men det krever en stor innsats.

mobbing ekskludertDet er altså veldig mange åpenbare og mer subtile grunner til at mennesker fanges og blir værende i destruktive parforhold. For utenforstående kan det virke som om ofrene mangler normal dømmekraft, selvrespekt eller fornuft, men det er sjelden årsaken til at mennesker lever i destruktive relasjoner. Dersom vi indirekte eller direkte anklager disse menneskene for lav dømmekraft, er det sannsynlig at vi gir dem en slags tilleggsbyrde hvor de også blir offer for andres uvitenhet, fordømmelser og baksnakking. Den dynamikken som utspiller seg mellom offer og overgriper på et basalt mellommenneskelig nivå, er ofte av et slikt kaliber og av en slik styrke at de fleste av oss kunne blitt fanget. Det er altså ikke betinget av kvaliteten på offerets dømmekraft eller intelligens, men blandingen av trakassering og ivaretakelse konstituerer psykologiske mekanismer som potensielt sett kan fange nesten hvem som helst.

Mot slutten av videoen under snakker jeg litt mer om hvordan negative leveregler kan fange mennesker i svært ødeleggende relasjoner. Selvfølelsen brytes ned i takt med trakasseringen, noe som videre fører til at offeret føler seg tiltagende inkompetent og ute av stand til å forlate forholdet. I verste fall får de en selvforståelse preget av så mye skam og selvbebreidelse at trakasseringen oppleves som fortjent.

Personlighetstest og selvhjelpsprogram

selvhjelpsprogramI denne teksten refererer jeg stadig til det som teoretikerne, Young og Klosko, kaller negative leveregler. Det finnes en rekke ulike typer av slike negative livsmønstre, og mange av oss opplever tilværelsen på en måte som er farget av slike negative mønster, men de fleste er ikke klar over dette. I en slik forståelsesramme vil selvutvikling dreie seg om å identifisere sine egne mønstre. Dersom vi oppdager egne negative mønstre, kan vi også gjøre noe med dem. I denne forbindelse har Webpsykologen utviklet en egen side hvor du kan skåre deg selv. Siden har vi kalt ”Personlighetstest og selvhjelpsprogram”, og her kan du få hjelp til å identifisere og forstå dynamikken i det vi kaller negative leveregler. En negativ leveregel er forankret i dypet av vårt psykologiske liv og styrer måten vi tenker, føler og handler på. Vi formes som mennesker i kontakt med andre. Som barn er vi avhengig av tilbakemeldinger og samspill med omsorgspersoner for å lære å kjenne oss selv. Dersom noen av våre nærmeste medmennesker er svært kritiske, selvopptatte, truende, likegyldige, redde, sinte, urolige eller på en annen måte svikter våre grunnleggende behov, risikerer vi utviklingen av et negativt mønster som kanskje får gjenklang gjennom hele livet. Dette kan man forhindre gjennom bevisstgjøring, noe vi håper at det nevnte selvhjelpsprogrammet kan bidra til.

Relaterte artikler

familiekonflikterVold i familien: Denne artikkelen forteller historien om Siri som vokste opp med en voldelig far. Artikkelen tar for seg hva som skjer med barn som opplever omsorgssvikt og vold. Får de varige psykiske problemer? Hvordan kan man hjelpes?

 

Webpsykologen har også en rekke artikler som går på destruktive relasjoner i parforhold og familie. Ofte må man gjenkjenne og identifisere familiemønstre som hemmer familien før man kan gjøre noe med det. Det er ikke bare vold og trakassering som kan ødelegge en familie eller et familiemedlem. Det finnes en rekke ulike samspillsmønstre som kan ende opp i forskjellige familieproblemer. I denne forbindelse har Webpsykologen utviklet et slags kartleggingsverktøy som tar deg gjennom de 15 vanligste ”familiefellene”. I de tilfeller hvor det ikke er snakk om vold og overgrep, er målet med denne ”selvhjelpstesten” å identifisere relasjonelle problemer slik at man kan endre kurs og få familien på et spor som gir frihet og vekst. Denne ”selvhjelpstesten” finner du på denne linken.

Kilde

Foucault, Michel (1971): Overvågning og straf det moderne fængselsvæsens historie. Rhodos Radius, København.

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here