Når impulsivitet blir et problem

Impulsive mennesker snakker ofte før de tenker. Det kan ødelegge vennskap og fostre selvbebreidelse. Meditasjon og psykoterapi handler om livsbevissthet: mer kontroll og ansvar og bedre relasjoner.

Lars er ung mann som nettopp har mistet jobben. Han var lei seg og deprimert da han treffer en bekjent, Espen, som kommer med en ganske slående bemerkning: “Vet du hva? Jeg tror ikke du jobber hardt nok for å bevise deg selv. Dersom du hadde gjort ditt beste, ville du ikke ha mistet jobben.

Såret og full av skyldfølelse avslutter Lars samtalen så raskt han kan. I forveien hadde han følt seg verdiløs og unyttig, og Espens kommentarer forsterket denne følelsen. Lars ville bare hjem og stenge seg inne. Han var mislykket, og hadde vel fortjent å miste jobben. På vei hjem møter Lars ennå en venn. Lars forteller hva som har skjedd, men denne gangen får han en annen tilbakemelding. ”Huff. Du må ignorere Espen. Han vet ikke hva han snakker om. Han kan lire av seg den ene dumme kommentaren etter den andre, men egentlig har han ikke peiling. Hva vet egentlig han om det som skjedde på arbeidsplassen?

Det var den siste vennen som hadde rett. Lars hadde ikke fortalt Espen noe om de omstendighetene som førte til at han ble sparket. Espen hadde dermed ikke noe belegg for å klandre han for dårlig arbeidsinnsats.
Mange dager senere, da Lars følte seg litt bedre i forhold til oppsigelsen, begynte han å se seg om etter andre jobber. Han kom til noen intervjuer, og på vei hjem fra et mulig jobbtilbud, møter han Espen igjen. Lars forteller med glede om intervjuet som han tror har gått veldig bra. Han hadde fått skryt og berømmelse for sin positive innstilling og engasjement i intervjusituasjonen. Espen nikker og sir at: ”Så bra, men nå må du passe på at du ikke forspiller mulighetene dine igjen. Lykke til”. Da ble Lars sint og henvendte seg til Espen i en krass tone. ”Du uttaler deg hele tiden som om jeg ikke er god nok, men du aner ikke hva du snakker om! Jeg foreslår at du holder kjeft om de tingene du ikke vet noe om!” Deretter gikk Lars.

Espen ble stående igjen forbauset over Lars sin reaksjon. ”Hvorfor reagerte han så kraftig? Han hadde jo bare gitt ham et godt råd… Eller? Kanskje det var litt støtende? Ja, hvorfor sa jeg egentlig dette?

Er du for impulsiv?

Dersom du av og til befinner deg i en lignende situasjon og lurer på “Hvorfor du sa det og det”, er det sannsynlig at du er i ferd med å inkluderes i en stadig voksende gruppe av mennesker som handler impulsivt. Dette er en liga av individer som stadig kommer til skade for å uttrykke seg upassende. De tenderer til å kaste ut bemerkninger uten å ta hensyn til samtalepartnerens følelser og sinnsstemning. De handler ofte raskt uten å tenke seg om. De opererer uten hensyn til mulige fallgruver eller potensielle hindringer, og de løser oppgaver med en høy hastighet og en tilsvarende slurv. Disse menneskene bruker liten eller ingen tid på å planlegge tilværelsens gjøremål og deretter finne gode og solide løsningsstrategier. I forhold til andre mennesker, tar de seg liten tid til å vurdere andres behov og følelser, hvorpå de ofte ryker uklare med både venner, bekjente og familie. Psykisk sunnhet handler mye om evnen til å se andre innenfra og seg selv utenfra. Evnen til å forstå andres følelser og behov er psykologisk klokt. Det kan kalles empati og det er ikke noe som alltid dukker opp i forbifarten, men snarere en evne man må trene på og utvikle. Emosjonell intelligens er på sett og vi det motsatte av impulsivitet. Det handler om å gi rom for forståelse og ikke forhaste seg i sine kommentarer. Mennesker som klarer dette er ofte godt likt og de har evnen til å bygge gode relasjoner til andre mennesker. Det er rett og slett psykologisk klokt. Mennesker som derimot tenderer til å handle impulsivt, eller uttale seg raskt uten rom for ”psykologiske” overveielser, ender ofte opp med å såre andre, og i siste ende blir de ensomme.

Å miste jobben på “impuls”

Sjefen var i et svært dårlig humør og beit hode av alle som kom inn på kontoret den dagen. Jarle oppdaget dette, men likevel var han nødt til å levere sin søknad om en ukes permisjon. Jarle leverte dermed sinn søknad, men den ble avvist før den ble skikkelig vurdert. Jarle ble sint og gikk inn på sjefens kontor for å be om en forklaring. Sjefen ba ham om å komme seg tilbake i arbeid, og ville ikke si noen om den avviste søknaden. Jarle gikk ut av kontoret i stor frustrasjon. I et stemmeleie som sjefen nødvendigvis kom til å høre, raste han fra seg om slavedrift og mangel på hensyn i bedriften. Han gikk en runde rundt bygget for å kjøle seg ned. Da han kom tilbake på kontoret fant han et brev som ga ham sparken for forsømmelse i jobben og dårlig holdning. Kollegene påpekte at Jarle burde ha ventet med sitt besøk på sjefens kontor. Oppsigelsen var dypt urettferdig, men alle visste at sjefen var uberegnelig og humørsyk, og dermed mente de at Jarle hadde handlet uklokt.

Følelser på avveie i et vanskelig arbeidsmiljø

Impulsive avgjørelser skader mennesker, og i denne situasjonen fikk det katastrofale følger. Forhåpentligvis finnes det i dette tilfelle en arbeidsmiljølov som redder Jarle tilbake i jobb, men den anspente og uforutsigbare spenningen i bedriften er det sannsynligvis vanskeligere å få bukt med. Her er det følelsesmessige reaksjoner på avveie. Sjefen sliter tydeligvis med et iboende sinne og en underliggende mistrivsel han forvalter ved å legge det over på sine ansatte. De skal ha det ”dårligere enn han”, og dermed legger han sine egne emosjonelle byrder over på sine ansatte gjennom en autoritær, skyldfordelende og klandrende væremåte. Det er sannsynlig at en versjon av sjefens frustrasjon, kom til å ligge på Jarles skuldre da han forlater kontoret etter avvisningen. På denne måten ”smitter” følelser over på andre og sprer seg som en slags ”psykologisk sykdom”. Denne emosjonelle epidemien handler ofte om for mye impulsivitet på bekostning av ettertenksomhet og overveielse. Empati med andre krever innlevelse og en slags grundig oppmerksomhet, noe som ofte forsvinner helt når vi er fanget av egne følelser og impulsivitet.

Definisjoner av impulsive adferd

Dickman definerer impulsiv atferd som “the tendency to act with less forethought than other individuals of equal ability and knowledge.” (”en tendens til å handle med mindre omtanke enn andre individer av samme evne og kunnskap.”). Dickman siterer videre en rekke funn som viser en sammenheng mellom impulsiv atferd og en markert tendens til voldelige handlinger, lav selvkontroll, dårlige situasjonsvurderinger og forståelse for mellommenneskelig samhandling, avhengighet av stoffer (rusmisbruk) og feilslåtte mellommenneskelige responser som ødelegger relasjoner. (Se for øvrig artikkelen som heter Impulskontroll og rusmisbruk)

Sansone og Levitt definerer impulsive trekk som “the goal of obtaining some immediate gratification or pleasure in the absence of adequate regard for consequences of actions.” En person med høy grad av bevissthet rundt konsekvensene av egne handlinger, vil i mange sammenhenger reagere ”psykologisk klokere” enn impulsive mennesker som vier lite oppmerksomhet til omgivelsene og konsekvensene av sine handlinger. Espen henvendte seg til Lars uten tanker for hans vanskelige situasjon og den følelsesmessige sårbarheten som forbindes med å miste jobben, altså følelsen av å bli avsatt eller ekskludert. Han reagerer impulsivt på en litt aggressiv måte, noe som ødelegger hans forhold til Lars. Espen sin impulsivitet er direkte skadelig for ham selv som venn og sivilisert borger, men denne impulsive tendensen kan ha sin verdi i enkelte situasjoner, som for eksempel krig. Soldater som får krigskorset for sin hederlige innstats i væpnede konflikter har ofte gjort noe spesielt vågalt. Max Manus reiste seg opp fra sin skyttergrav og løp mot fienden. Dette er egentlig en dødelig handling, men hans impuls er å angripe, hvorpå han bryter med all fornuft og setter seg selv i livsfare. Når man lykkes på denne måten, krones man som helt i en krigssituasjon. Når man handler tilsvarende impulsivt i fredssituasjon, havner man i fengsel. Dermed er ikke veien så stor fra medalje til fengselsstraff. På sett og vis handler det om graden av impulsiv atferd, eller tendensen til å la seg styre av ubevisste innskytelser uten å overveie konsekvensene på sikt. Muligens er det slik at mange av dem som er hyllet i krig, eksempelvis kan havne i klammerier på byen eller utagere i konflikter som egentlig setter krav til ”sivilisert” selvkontroll for å finne sin løsning.

Psykoterapi og impulskontroll

Det meste av psykoterapeutisk praksis handler om å bli mer bevisst sine impulser og følelser med henblikk på å få mer kontroll. I psykoterapi gjør man altså et bevisst forsøk på å reflektere over egne følelser og tanker. Av og til rammes man av kraftige følelser som setter all rasjonell tankegang ut av spill. Man risikerer å handle impulsivt i situasjoner hvor man egentlig burde tenkt seg om to ganger. Teknikken i psykoterapi er å trene opp selvbevissthet, eller evnen til å reflektere over disse overmannende emosjonelle responsene, slik at de mister litt av sin impulsive kraft. Man gjør sine egne følelser, destruktive tanker og uheldige responser om til refleksjonsobjekt, hvorpå man stiller seg utenfor seg selv og gjør en mer ”nøytral” vurdering av den pågjeldende situasjon. På sett og vis er det nettopp denne evnen (selvbevissthet) som skiller oss fra dyrene. Istedenfor å handle impulsivt på alle innskytelser, har vi evnen til å hemme disse impulsene og vurdere dem opp mot situasjonen. Psykologen Paul Eckman, som er en ledende forsker på psykologisk sunnhet, forteller at denne innsikten var det viktigste han lærte under sin utdannelse som psykoterapeut. Han husker at veilederen hans formulerte det slik: ”Dit mål for dine patienter er at øge tiden mellem impuls og handling. Hvis de kan udvide det tidsrum, vil det være en gevinst for dem.” (Eckman i: Goleman, 2003, p. 198).

Affektbevissthet er en egen psykoterapiform og et godt eksempel på en intervensjonspraksis som går spesifikt og målrettet inn for å identifisere følelser. Her handler det om å koble en refleksiv bevissthet på dypereliggende emosjonelle responser. I Norge er det ofte Jon T. Monsen som assosieres med psykoterapeutisk behandling basert på affektbevissthet. Han har skrevet to bøker om psykoterapi og selvutvikling. Boken Selvpsykologi utviklingen etter Kohut har han skrevet sammen med psykiater Sigmund Karterud. Selv har han skrevet boken Vitalitet, psykiske forstyrrelser og psykoterapi. Denne boken fokuserer på hvordan enkeltindividet utvikler seg og skaper et forhold til egne opplevelser.  Vi har skrevet mer om dette i artikkelen som heter Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi. Vi har også en del andre artikler som drøfter essensen i samtaleterapeutisk behandling.  Det handler om å utvide bevisstheten slik at vi avslører destruktive mønstre, eller impulsive trekk, i vår tankevirksomhet, emosjonelle reaksjoner og atferd. I artikkelen Hva er psykoterapi handler det om essensen og grunntrekkene i samtaleterapi som behandlingsform. Hva er gruppeterapi? handler om mye av det samme, men her ligger fokus på psykoterapi i gruppe. På Psykologi-TV har vi også flere artikler med videoinnslag som tar for seg samtaleterapiens vesen. Under overskriften Psykoterapi og gruppeterapi holder WebPsykologen et foredrag om ulike forståelser av samtaleterapi både på et individuelt nivå og et gruppenivå. Mer generelt om ulike typer psykologisk behandling finner du under kategorien Behandling og psykoterapi. WebPsykologen holder dessuten et foredrag om Depresjon – Drømmer og Psykoterapi for dem som er interessert i drømmens betydning og funksjon i samtaleterapeutisk behandling. På sett og vis handler store deler av psykologisk utvikling om å skaffe seg mer innsikt og kontroll på emosjonelle impulser og automatiske (ureflekterte) responser.

Den unge mannen som starter en slåsskamp ved den minste provokasjon, den unge kvinnen som smetter gjennom trafikken i høy hastighet uten å vurdere mulige farer ved skarpe svinger, og den voksne damen som gir opp alle sine målsetninger ved den minste motstand er alle eksempler på impulsive atferd.

Ungdom og glorifisering av impulsivitet

I ungdommen kan impulsivitet og opprørsk atferd høste beundring hos jevnaldrende. Det symboliserer gjerne frihet, selvstendighet og mot til å trosse autoriteter. Impulsdrevne personer blir ofte lederskikkelser i ungdomsgrupper, men så snart voksenlivet setter inn, vil som regel den impulsive personen møte store problemer. Den tøffe opprøreren mangler en del egenskaper som ofte handler om samarbeid, utholdenhet, disiplin og naturlige rollefordelinger. Kanskje blir det vanskelig å beholde arbeid, beholde gode relasjoner, mestre jobber som krever fokus og oppmerksomhet på detaljer og takle oppgaver hvor enkleste utvei viser seg å være en ugunstig tilnærming. Gradvis oppdager man at livets krav handler like mye om selvkontroll og disiplin som opprør og impulsivitet. Denne oppdagelsen kan være tøff for mange, og den krever at man jobber mye med seg selv, særlig hvis det impulsive mønsteret har lagt seg som en slags automatikk i personligheten. Her dreier det seg om å øke selvtillit, mestringsevner, affektkontroll, utholdenhet og evnen til å innta flere perspektiver i vanskelige saker.

Mindfulness og impulsiv adferd

Vi har snakket litt om hva terapi handler om, og spesielt om hvordan terapi essensielt sett handler om å håndtere følelser på mer konstruktive måter. På sett og vis er terapi en teknikk som går ut på å skape refleksjon mellom impuls og handling. Man skaper en bevissthet rundt automatiske reaksjoner som hemmer pasienten i mellommenneskelige situasjoner. Mer bevissthet betyr mer forståelse og mer kontroll over egne reaksjonsmønstre. Målet er å fungere godt sammen med andre. Det handler om å gi og ta i et likestilt forhold til sine medmennesker. Høy emosjonell temperatur og impulsivitet hemmer vår evne til å innta flere perspektiver som kan nyansere og tilpasse våre responser.

Mindfulness er en terapiform inspirert av østlige visdomstradisjoner. Teknikken er hentet fra Zen buddhisme og har sterke bånd til meditasjon og yoga. Mindfulness kan kanskje også si oss noe om hva en person bør gjøre for å kontrollere for mye impulsivitet.

Først og fremst handler det om å ta ansvar. Impulsivitet kan handle om genetiske disposisjoner og arv, men det kan også handle om forstyrrelser i oppveksten eller en pågående stresset livssituasjon. Uansett kan en impulsiv person endre seg dersom vedkommende anerkjenner at det foreligger et valg. Det er først når vedkommende bestemmer seg for å endre atferd og handle mindre impulsivt, som et personlig valg, at det kan komme en positiv endring. Så lenge man ikke tar ansvar for egne handlinger, men snarere skylder på biologi, dårlig arvematerialet eller en urettferdig fortid, vil den impulsive atferden fortsette. Å ta ansvar for egne valg og handlinger er alltid første skritt på vei mot et ”friskere liv”.

I boken Clinical handbook of Mindfulness (2008) refererer Kabat-Zinn til bruk av ”mindfulness” som en slags meditativ trening for å overvinne impulsdrevet atferd. En del av essensen i mindfulness handler om å holde fast i øyeblikket og ikke handle umiddelbart, men først merke etter og rette oppmerksomheten mot de følelsene som henspiller på en bestemt reaksjon. Poenget er å identifisere den følelsen som er i ferd med å overvinne refleksjonsevnen og føre til impulsive eller forhastede reaksjoner. Mindfulness handler om å observere sine egne følelser uten å handle umiddelbart på disse. Man stiller seg på sett og vis “utenfor” sin egen psykologiske fungering for å skape en distanse eller et “indre” rom hvor det er mulig å avverge uheldige impulsive handlinger.

En student beskrev impulsive tendenser som en plutselig trang til å handle. Studenten beskrev videre en slags trykkende fornemmelse i brystet eller en følelse av å være varm. Trolig er det følelsen av å bli overrumplet av følelser som beskrives i disse metaforene. Følelsesmessig overbelastning kortslutter ofte rasjonell ettertenksomhet, hvorpå man går direkte fra impuls (følelse) til handling, uten å gi rom for en mer reflektert konsekvensanalyse. Dette er en tendens som ofte ødelegger mellommenneskelige forhold og skaper store problemer i mange sammenhenger, noe vi blant anet så i forholdet mellom Espen og Lars innledningsvis.

Et annet aspekt av impulsivitet er tendensen til å henfalle til en type selvfornektende eller devaluerende ideer om seg selv. I det innledende eksempelet med Lars og Espen, ender det med at Espen blir stående ganske forferdet å tenke over hva han egentlig hadde sagt til Lars. Da det langsomt gikk opp for Espen hva han hadde sagt og hvilken effekt dette hadde på Lars, havnet han i en type selvhat eller oppgivelse i forhold til sin egen person. Han følte at han alltid sa feil ting: ”Jeg er en helt ubrukelig venn” eller ”jeg er så utrolig dum og verdiløs. Når alt kommer til alt fortjener jeg ikke å ha venner. Jeg fortjener ikke å ha noen som er glad i meg i det hele tatt”. Slike og lignende “indre kommentarer” i Espen sitt hode gjorde det vanskelig for ham å forsone seg med situasjonen. Alle den mentale energien gikk med til å tenke negativt om seg selv, og dermed forspiller han på sett og vis muligheten til å endre seg. Han faller ned i en negativ posisjon som bare skaper mer emosjonell turbulens, hvorpå hans uheldige og impulsive kommentarer bare gjentar seg. Espen sin følelse av håpløshet og mangel på egenverdi forhindrer ham i å bruke situasjonen som en kilde til selvinnsikt og et springbrett for å hindre fremtidige utbrudd av impulsivitet. Istedenfor å ta ansvar og skape endring, blir Espen overveldet av enda mer negativt tankegods, sårbarhet og følelsemessig turbulens. I artikkelen om Meditasjon for lav selvtillit ser vi nærmere på hvordan meditasjon kan avhjelpe negative tankerekker og selvdevaluerende tendenser hos mennesker.

Mindfulness er en slags selvutviklingsstrategi som innebærer å være oppmerksomt til stede i øyeblikket. Følelsen av føttene som berører bakken, vinden som rusker i håret, hudens friksjon mot tøyet er hele tiden til stede i livet, men vi legger sjelden merke til dette. Vi koker vann, tilsett pulverkaffe og rører om uten å være helt til stede i det vi foretar oss. Ofte beveger vi oss rundt i verden uten å være bevisste. Vi går i en slag ubevisst tåke av automatiske mønstre. På denne måten kan impulsene lett overta i alt for mange situasjoner. Mindfulness innebærer økt sensorisk bevissthet om de handlingene vi foretar oss fra øyeblikk til øyeblikk. Vi kjenner etter på følelser og hvordan de forandrer seg. Dette gir oss større bevissthet om livets små og store bevegelser og forandringen i eget følelsesliv. På denne måten blir vi bedre kjent med oss selv og skaper rom for en større ro og tenksomhet. Mindfulness er en praksis man må oppøve over tid og det krever trening. Men dette er ofte en verdifull investering som kan hjelpe oss å redusere tempoet i livet, noe som igjen øker evnen til å se at en feil kan forebygges og utbedres med litt omsorg og selverkjennelse. Dypest sette handler personlig vekst og utvikling om å erkjenne at vi selv er små katalysatorer i en større sammenheng av hendelser i og rundt oss. Det paradoksale er at en slik utvidelse av vårt “psykologiske rom”, som ofte handler om å senke tempoet i vår ubevisste automatikk for å tilstrebe større grad av oppmerksomhet, egentlig ikke minsker vår effektivitet generelt sett. Snarere tvert imot. Det vil som regel gi oss mer ”psykologisk overskudd” og mer energi til å forvalte livet på en mer tilfredsstillende måte og dermed øke vår effektivitet som piloter i eget liv. Shobna uttrykker det ganske godt i det engelske språket når hun skriver:

The widening of perspective and the capability to feel the emotional pain of controlling impulses and seeing that the pain fades away over time is an empowering experience for the impulsive individual.

Kabat-Zinn legger vekt på nytten av mindfulness i forhold til unge mennesker som sliter med selvskading, rusmisbruk, negative selvoppfattelser og følelsesmessig turbulens. Gjennom mindfulness trening kan man bringe disse pasientene til et nytt nivå av selvbevissthet og tilstedeværende oppmerksomhet dersom de forplikter seg til rutinemessig utøvelse av denne terapeutiske teknikken. Han refererer flere studier som viser hvordan pasienter var i stand til å overvinne selvskading, negative tanker og impulsiv atferd ved hjelp av denne typen ”meditasjon”.

Den amerikanske psykiateren Marsha Linehan (norsk utg. 2009) er en annen frontfigur innenfor behandling av mennesker som sliter med kraftige emosjonelle svingninger, impulsivitet og selvdestruktiv atferd. Noe av det som imponerer mest med Linehans arbeid, er implementeringen av meditasjonsteknikker (mindfulness) i Vestlig psykoterapeutisk behandling. På sett og vis renvasker hun meditasjon og mindfulness for undertoner av religiøsitet og hippiekultur, noe som åpner feltet for videre utforskning av meditasjon og yoga som supplement i behandling av psykiske lidelser eller i selvutvikling. Marsha Linehan (1993a og Hayes, Follette, & Linehan, 2004) har altså vært en avgjørende eksponent for det som ofte kalles mindfullness eller ”radikal aksept” i behandling av blant annet personlighetsforstyrrelser og spesielt i forhold til selvskadingsproblematikk. Linehan plukket opp denne teknikken fra Zen Buddhisme og inkorporerte den i en veldefinert og veldokumentert behandlingsmanual som altså brukes mye i norsk psykisk helsevern. Hennes innsats på dette området er fenomenal, ikke så mye fordi hun oppdaget det kurative elementet i meditasjon, men fordi hun på sett og vis ”legaliserte” metoden i psykiatrisk behandling. Linehan kan vise til veldig gode resultater med pasienter som skader seg selv, og selvskading er kanskje et av de symptomområdene hvor impulsiviteten i det fortvilte og kaotiske menneskesinnet blir særdeles synlig og dramatisk. Linehans mest sentrale bok er oversatt til norsk: Dialektisk atferdsterapi ved emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse.

Meditasjon har kommet for å bli

Det er ingen tvil om at mennesker, også i vesten, har vært opptatt av østlig mystikk i mangfoldige år. Det finnes en lang rekke populære og gode bøker om emnet. Andries J. Kroese (2005) snakker om meditasjon og stressmestring, Anne-Lise Løvlie Schibbye (2006) skriver om å være til stede i eget liv, Eckhart Tolle (2004, 2006, 2008) er en kjent veiviser for åndelig opplysning og evnen til å leve i nuet, og det finnes en hærskare av bøker med Dalai Lama (1999, 2008a, 2008b 2008c) og hans ideer om det lykkelige liv. Dette er kun et lite knippe av en massiv litteratur på området. Meditasjon og yoga er ikke bare en religiøs praksis fra fjerntliggende strøk, men en verdifull kilde til vitalitet og balanse i livet. I kombinasjon med psykoterapi er det sannsynligvis den beste måten å avhjelpe impulsiv atferd på.  I tiden fremover er det sannsynlig at vi vil se stadig mer til ulike varianter av meditasjon både innenfor psykiatri, men også innenfor andre virksomheter hvor menneskets helse står i sentrum. Selvkontroll, indre ro og mental balanse er en vesentlig del av kilden til et lykkelig liv og gode relasjoner til andre mennesker.

I artikkelen som heter Ekte Lykke i følge Eckhart Tolle tar vi for oss de østlige visdomstradisjonene og hvordan slike innfallsvinkler kan påvirke vår følelse av velvære og lykke i livet. Vi diskuterer også meditasjonsteknikker i forhold til indre ro i artikkelen som nettopp heter Mental balanse med Eckhart Tolle. Dette er også et videokurs med selveste Tolle som veileder. I artikkelen om Tankekjør og dårlig hukommelse – Gamle minner og mentalt støy ser vi mer på meditasjon i forhold til psykiske lidelser eller i forhold til mennesker som sliter med mye bekymring, ”tankekjør” impulsivitet og mangel på trygghet og kontroll på et sårbart og impulsivt følelsesliv. Innenfor vestlig psykoterapeutisk praksis har man praktisert hypnose helt siden Breuer og Freud. Hypnose har også på mange måter sine røtter i østlig tradisjon og deler mange fellestrekk med enkelte meditasjonsteknikker. Dette tema drøfter vi i Hypnose er ingen spøk. For de som har problemer med konsentrasjon eller rett og slett er av en rastløs støpning, kan likevel finne meditasjonsstrategier som er innenfor rekkevidde og svært virkningsfulle. Dette er et tema vi har tatt opp i artikkelen Tai Chi som Meditasjon og Naturlig Medisin. Vi anbefaler Hvordan skal jeg meditere? samt Oppmerksomhetstrening i praksis For de som ønsker å starte sitt eget meditative selvutviklingsprosjekt, og artikkelen Selvbevissthet mot stress og uro for den som opplever en stresset tilværelse med høyt blodtrykk på ”autopilot”.

Kilder

Dalai Lama (1999). Ethics for the new millennium. Riverhead Books A member of Penguin Putnam Inc., New York.

Dalai Lama (2008a). Kunsten å være lykkelig – en håndbok i å leve. Arneberg Forlag.

Dalai Lama (2008b). Det gode hjerte – en buddhistisk synsvinkel på Jesu lære. Arneberg Forlag

Dalai Lama (2008c). Veien til et meningsfylt liv – buddhistiske treningsmetoder. Arneberg Forlag.

Feldman, Robert S., (1996). The Psychology of Adversity. Univ of Massachusetts Press.

Goleman, Daniel (2004). Destructive emotions. Bloomsbury Publishing PLC. (Anbefales!)

Goleman Daniel (2005). Emotional intelligence. Bantam Dell Publishing Group. (Anbefales!)

Goleman, Daniel. (2002). Emosjonel intelligens. Oslo: Gyldendal.

Goleman, Daniel. (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Overatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.

Hayes Steven C., Follette, Victoria M., & Linehan Marsha M. (2004). Mindfulness and Acceptance: Expanding the Cognitive-Behavioral Tradition. The Guilford Press.

Karterud, Sigmund & Monsen Jon t., (2005). Selvpsykologi utviklingen etter Kohut. Ad Notam Gyldendal.

Kroese, Andries J. (2005). Oppnå mer med mindre stress – en håndbok i oppmerksomhetstrening. Hagnar Media

Linehan, Marsha (1993a). Cognitive-Behavioral Treatment of Borderline Personality Disorder. The Guilford Press.

Linehan, Marsha (1993b). Skills Training Manual for Treating Borderline Personality Disorder. The Guilford Press.

Linehan, Marsha (2009). Dialektisk atferdsterapi ved emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Gyldendal Akademiske.

Monsen, Jon T. (1990). Vitalitet, psykiske forstyrrelser og psykoterapi. Tano Aschehoug.

Sansone, Randy A. & Levitt, John L. (2006). Personality Disorders and Eating Disorders. CRC Press.

Schibbye, Anne-Lise Løvlie (2006). Livsbevissthet – om å være til stede i eget liv. Universitetsforlaget AS, Oslo.

Tolle, Eckhart (2004). Lev her og nå! lev i nået – få ny energi og balanse. Forlaget Lille Måne AS, Oslo.

Tolle, Eckhart (2006). En ny jord om å ta det indre bevissthetsspranget mot åndelig oppvåkning. Damm.

Tolle, Eckhart (2008). Stillhetens stemme. Forlaget Lille Måne AS, Oslo.

Zinn, Jon Kabat (2008). Clinical handbook of Mindfulness. Springer.

Av Sondre Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

4 KOMMENTARER

  1. Jeg kjenner godt igjen det teksten beskriver… Om jeg kunne få ønske noe for mennesker rundt meg (inkl meg selv) til tider er det nettopp den innsikt å føle/vite når “det er bedre å lytte og observere – og puste med magen” enn nødvendigvis… å selvpålegge en forpliktelse ift å mene noe om alt – hele tiden. Fruktbart, mer harmonisk og respektfullt vil man noen ganger tjene (mest!!!!) velvære, energi i fri flyt (sunnhetstegn) og i bonus får man riktigere bevegelser, vennlig respons – og en stadig mer kultivert BEVISSTHET om livet, noe som igjen er et verktøy til å bruke sine ressurser på beste måte – der ingen føler seg kontrollert, manipulert, misforstått, utelatt, ubetydelig, med komplekser, redsel og angst for å ikke være vellykket nok ift idealene….Osv….

  2. Ja tenk om, men nå er det nå engang slik at mennesket styres ikke bare av den sunne fornuft alene……………….

  3. En god art. igjen og i den forbindelse noen refleksjoner fra meg. Hva gjør oss tankeløse og hvor lærer vi evnen til å reflektere over ting og ikke minst evne til å tenke over hvilke konsekvenser våre evt. utalelser og valg får for andre? Vi… er så opptatt av skolegang og utdannelse, er nesten det eneste unger og ungdommer hører om – krav krav krav – penger, grådighet og status…………….! Helhetlig menneskesyn , har vel de fleste hørt om, hva står egentlig det utdsagnet for, hvorfor er det så viktig og hva er grunnen til at det stopper opp etter at læreboka er lukket igjen? Hva om vi virkelig tenker helhetlig menneskesyn, i ordenes rette betydning, og ikke som et av mange populærutrykk for å fylle ut sidetallene i div., passende, lærebøker?! Hva mer, hvilken annen lærdom trenger de unge som er vel så viktig som matte, kjemi o.l. ? Jo, samspill med omgivelsene miljøet rundt – som påvirker oss og motsatt, det å se og ta vare på hverandre, bekreftelse på egenverd – bare for det å være til, utvanning av ordet jeg og mye mer vi/oss – evne til empati og omtanke som igjen gir en god feedback! Vi har bruk for alle, det være seg barn, mor, far, besteforeldre, oldeforeldre, håndverkere, akademikere og ikke minst sanne venner! Hva er det som gjør at vi har sånt behov for healere og ikke minst, hva gjør et menneske til healer? Er det medfødt og eller er det noe vi alle kan lære oss? Legg merke til en vesentlig ting: Healere/alternativere har et ord som redskap, nemlig: KJÆRLIGHET!!! Søker mennesket healere for å få opplevelse av verdi, fordi her blir de endelig lyttet til og får ikke beskjed om å ikke ta seg nær av div. ting – hiv alt neg. bak ryggen – de får m.a.o. lov å føle, del og mulighet til bearbeidelse! Det sies at samfunnet blir mer og mer narssissistisk eller sagt med et annet ord: Selvelskende! Hva er grunnen til det? La oss gi barna ” barndomshjemmet ” tilbake – tid til samspill i et normalt fam.liv som igjen kan videreføres i samspill med de rundt oss, og ikke kun tenke penger, penger, og bragder – vi er verd noe fordi vi har prioritert oss selv og kan sole oss i glansen av andres beundring! Hvem er idolene? Ikke en god og oppofrende forelder iallefall, nei, men en som ved selvelsking og dermed rein og skjær egoisme har satset på seg selv og egne behov og etterhvert kan klatre øverst på seierspallen! Hvor mye tid har de hatt og har til de rundt seg og det er de vi gir vår beundring til, i passiv form foran skjermen………….! Jeg tror vi må stoppe opp, se mennesket og lære at det viktigste vi kan gi barna er evne til empati som kan videreføres til sympati da det er det som alle til syvende og sist er tjent med! Utviklinga i dag gjør samfunnet kaldere og kaldere og menneskets mentale helse sykere og sykere noe ingen, til syvende og sist er tjent med!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here