Psykisk helse og fri vilje

Opplevelsen av lite innflytelse på eget liv kan føre til utrygghet og tap av mening. Man kan føle seg bundet og styrt av ytre omstendigheter. Hva er egentlig forholdet mellom fri vilje og psykisk helse?

Det er mye som kan sies om fri vilje og frihet, og dets betydning for menneskers velvære og utvikling. Et menneske som ikke er fritt kan på mange måter heller ikke sies å være ansvarlige for sine handlinger, men like mye vil det heller ikke kunne utvikle seg eller ta vare på seg selv. Denne artikkelen er et kort innblikk i sammenhengen mellom fri vilje og psykiske helse.

Frihet

Ordet spenner vidt og brukes om mye i vår dagligtale. Det sies at Norge er et fritt land, uten at noen egentlig definerer hva det innebærer. Vi har ytringsfrihet sier de, samtidig som de påpeker at det er enkelte ting man ikke kan si. Vi kan gjøre hva vi vil sier de, men vi kan jo ikke det, til tross for at det vi gjør kanskje bare påvirker oss selv. Det vil si, det er mange lover og reguleringer som vil hindre oss i å gjøre mye, men vi står fritt til å trosse de og risikere straffen som medfølger.

De fleste, når de snakker om frihet, tenker på å fjerne ytre restriksjoner. Som blant annet plass å bevege seg på, mindre lover og mindre regulering. Thomas Hobbes sa blant annet: “Enhver mann har mer eller mindre like mye frihet som han har plass til å benytte seg av”. Om dette stemte, kunne man si at en fange med større celle var mer fri enn fanger med mindre celler, noe som selvfølgelig ikke stemmer.

Jeg vil påstå at frihet handler mer om de indre faktorer enn de ytre restriksjonene. For ytre restriksjoner, eller trusler om straff om man bryter lover og regler, kan trosses med vår frie vilje. Det betyr nødvendigvis ikke at en er mer fri om man velger å trosse trusler om straff enn de som ikke gjør det, bare at man har brukt sin frie vilje til å velge annerledes enn andre. Derimot kan man argumentere for at mennesker som vil gjøre noe, men ikke våger på grunn av trusselen om straff, ikke er like frie som de som våger å stå i mot trusselen.

Man kan derimot ikke klandre mennesker for å være kuet av ytre faktorer som trussel om straff. Ingen ønsker straff, og det er naturlig å ikke gjøre ting som gjør at vi risikerer det. Spørsmålet er vel hvorfor noen mennesker trosser trusselen om straff og andre ikke? Jeg tror det handler om prioriteringer, og hva man verdsetter i livet. Og der, som på alle andre plan, er vi alle forskjellige selv om vi er like.

Fri vilje

Først og fremst må vi legge noen premisser for hva vi mener med fri vilje, og hva som kan anses for å være frie valg og handlinger. Ifølge Henrik Walter (Neurophilosophy of Free Will) må tre krav oppfylles for å kunne si at fri vilje er tilstede:

  1. Man må ha alternativer å velge mellom. Om man ikke kan velge mellom alternativ (for hvilken som helst grunn) kan man ikke påberope seg å ha brukt sin frie vilje til å ha tatt valget.
  2. En fri handling (eller valg) vil være en handling utført av en grunn. Eksempelvis er det ikke en bevisst utført handling å slå noen under et epilepsianfall.
  3. Fri vilje krever at man er opphavsmann til handlingen eller tanken. Mennesker som blir manipulert, f.eks. hypnose, utfører handlingen, men det er ikke de som er opphavet til den.

For å gi et eksempel kan vi se på Sokrates. Sokrates ble stilt for retten for ugudelighet og for å ha korrumpert de yngre. (En del av hans lære gikk ut på at man skulle stille spørsmålstegn ved autoriteter, og alltid la argumentene tale en sak, ikke posisjonen til de som fremsatte de). Sokrates ble funnet skyldig og ble dømt til døden. Han fikk senere et tilbud om å rømme og dra i eksil, men avslo dette og valgte døden (av flere grunner). For utfyllende informasjon om dette, se Platons “Kriton og Faidon”.

Valget til Sokrates oppfylles så absolutt disse tre kravene, og kan dermed sies å ha vært et fritt valg. Og han trosset trusselen om død. De aller fleste ville ha flyktet, fordi overlevelsesinstinktet i oss lever sterkt, men ville da valget vårt være basert på fri vilje til tross for at vi hadde et valg? Er det egentlig vi selv, våre tanker, som er opphavet til tanken om å flykte for å redde vårt eget skinn, eller er det et instinkt i oss som er opphavet til tanken og handlingen? Og hvor går egentlig grensen mellom vilje og instinkt?

Instinkt er definert som “medfødt anlegg for visse handlinger som ubevisst tjener bestemte formål, medfødt drift, naturlig tilbøyelighet“. På mange måter oppfyller ikke dette kravene til Walter i forhold til frie valg. Og dette er nært sammenbundet med psykiske lidelser, i den grad at det er ubevisste handlinger og tanker man ikke har så mye kontroll over, men som likevel påvirker vår tilværelse og vår livsførsel på avgjørende måter. Og da er man ikke lengre i besittelse av sin frie vilje.

Psykiske lidelser og fri vilje

Psykiske lidelser har lenge vært nært knyttet opp til diskusjoner om fri vilje (og moralsk ansvar) innen de filosofiske kretser. Lidelser som OCD, kleptomani, avhengighet og tourettes syndrom er svært relevante når man skal argumentere for og mot fri vilje. Harry Frankfurt beskriver i “Freedom of the Will and the Concept of a Person” at en person som lider av avhengighet ikke kan sies å være fri. Hans argument er at for å handle ut av fri vilje må man ville handlingen, men også ønske å ville handlingen. En som lider av heroinavhengighet og har vilje til å bruke heroin, men ikke ønsker å ville det, kan ikke sies å være fri.

Som Fader Zossima (fra Dostojevskis “Brødrene Karamsov”) så elegant forklarte det:

I know of one ‘champion of freedom’ who told me himself that, when he was deprived of tobacco in prison, he was so wretched… that he almost went and betrayed his cause for the sake of getting tobacco again.

Og det samme kan man si om de fleste mindre eller mer alvorlige psykiske lidelser. De fleste mennesker gjør, eller blir hindret fra å gjøre, ting som de ønsker/ikke ønsker å ville gjøre. Og et slikt tap av frihet er alvorlig på mange plan. Ikke minst så føler man kanskje at man ikke er seg selv, eller har mistet noe av en selv. Og på mange måter så kan man heller ikke holdes ansvarlig for sine handlinger. Og mange filosofer hevder at en essensiell del av det å være et fritt menneske, er å kunne holdes ansvarlig for sine handlinger, både på godt og vondt.

Burde en kleptoman som har en ukontrollerbar impuls til å ta ting som ikke er sin egen holdes ansvarlig for ting han stjeler? Vårt rettsvesen har også lagt stor vekt på dette området, og det er derfor syke mennesker alltid må undersøkes om de kan holdes strafferettslig ansvarlig for sine handlinger. For essensen er at handlinger en selv ikke står bak, skal man heller ikke måtte holdes ansvarlig for. En person som er hypnotisert er ikke annet enn et verktøy for hypnotisørens valg og handlinger, rett og slett en marionett.

rettspsykiatriI kjølevannet av disse problemstillingene kan man lett støte på ennå flere spørsmål. Kan man si at noen er enten tilregnelige eller utilregnelige? Kan kleptomanen, heroinisten eller Anders B. Breivik for den saks skyld, plasseres i en entydig kategori, eller er deres tilregnelighet, rasjonalitet, ondsinnethet og frie vilje et spørsmål om gradering? Dette er problemstillinger som drøftes i artiklene Grensen mellom ondskap og galskap. I artikkelen Tilregnelig eller utilregnelig? løftes spørsmålet om tilregnelighet i drapssaker. Fagfolk har en tendens til å sprike i sine vurderinger med hensyn til psykiatriske diagnoser, noe som vanskeliggjør neste spørsmål om gjerningsmannen bør straffes eller behandles. I relasjon til dette finner man nok en uklar grenseoppgang i forholdet mellom Ondskap eller galskap. Når noen dreper, voldtar eller forulemper andre mennesker på skrekkelige måter, skal vi forstå det som ondskap eller psykopatologi? Har de handlet av fri vilje, eller er deres handlinger diktert av psykiske lidelser som overstyrer deres måte å tenke, føle og handle på? Neste spørsmål er kanskje ennå vanskeligere: Hva er ondskap? Dette er tema i artikkelen Ondskapens psykologi. Dette feltet er altså ylt av både etiske, moralske og følelsesmessige dilemmaer.

Kan man gjenvinne fri vilje? Hva gjør det med oss?

Det åpenbare svaret på dette spørsmålet er ”ja, det kan man”. En person som har tapt sin frie vilje, i forhold til psykiske begrensninger, kan søke hjelp for å bli frisk. Vi kan omprogrammere våre handlingsmønstre, trene oss opp til å motstå ytre påvirkninger og bli mer selvstendige. Og dette er noe av det mange av oss jobber med i terapi eller selvutvikling, nemlig å omprogrammere våre kretser, tanke- og handlingsmønstre slik at vi ikke lengre blir styrt av ubevisste eller tillærte tanker og handlinger. Og for de aller fleste er det å søke hjelp til dette et fritt valg man tar. Så det første skrittet mot å gjenvinne sin frie vilje, i forhold til psykisk helse, er faktisk å ta et fritt valg om å søke hjelp.

Vi er alle forskjellige, og vi reagerer alle forskjellig på det å tape vår frie vilje. Noen er kanskje ikke så bevisst selve tapet, mens andre merker et slikt tap og fanges av en eksistensiell smerte. Det kan oppleves som om man ikke lengre er hel som person. Eller så kan man føle seg mindreverdig, eller skamme seg, rett og slett fordi man ikke er fri.

Fellesnevneren for alle som taper deler av sin frie vilje, er derimot at man kanskje ikke utvikler seg og vokser som person, slik man burde. For å gi et lite eksempel:

Noen mennesker, for ikke å si de fleste av oss, sliter med det man eksempelvis kan kalle en negativ leveregel. En negativ leveregel er forankret i dypet av vårt psykologiske liv og styrer måten vi tenker, føler og handler på. (WebPsykologen har en egen side hvor man kan kartlegge eventuelle negative leveregler hos seg selv. Siden kalles “Personlighetstest og selvhjelp“). Ideen bak teorien om negative leveregler er kort sagt at vi formes som mennesker i kontakt med andre. Som barn er vi avhengig av tilbakemeldinger og samspill med omsorgspersoner for å lære å kjenne oss selv. Dersom noen av våre nærmeste medmennesker er svært kritiske, selvopptatte, truende, likegyldige, redde, sinte, urolige eller på en annen måte svikter barnets grunnleggende behov, risikerer man utviklingen av et negativt mønster som kanskje får gjenklang gjennom hele livet. De som sliter med en negativ leveregel, ender ofte opp med å gjenta de samme ubevisste handlingene gang på gang uten å vite hvorfor. Det kan kanskje oppleves som om det er frie valg og handlinger man foretar seg, men ofte er det akkurat det det ikke er. Det kan snarere dreie seg om svært ubevisste handlinger man foretar seg som en følge av tidligere opplevelser og erfaringer. Og da tar man heller ikke lærdom av de feilene man gjør. Det å være bevisst på sine feil og mangler, gjør også at man kan begynne å ta lærdom av de. Og akkurat det å lære av sine feil, ikke gjenta de, men vokse forbi og videre, er helt vgjørende i forhold til utvikling og vekst. Ellers står vi på stedet hvil og kommer ingen vei. Og akkurat derfor er det å være fri, både i tanker og handlinger, avgjørende for vår utvikling.

Camus-om-frihet-og-angst

Fri vilje er altså avgjørende for psykisk helse, men kan man tenke seg at mennesket også kan få for mye fri vilje? Noen filosofer mener at mennesket er dømt til frihet. I en slik kontekst er frihet forbundet med noe tungt vi må bære på våre skuldre. Kan det rett og slett hende at stor frihet betyr mye angst? Dette er tema i artikkelen med samme navn: Stor frihet og mye angst. I forhold til psykisk helse, hadde Sigmund Freud (1856-1939) (psykoanalysens far) fortrinnsvis hysteriske pasienter. Han levde i en annen tid hvor hans pasienter i større grad var tynget av sosiale dogmer og en strengere påbudsfilosofi. Deres problem var ufrihet og emosjonell undertrykkelse på grunn av kvassere kulturelle føringer og konvensjoner. I dagens moderne samfunn er det kanskje motsatt? Muligens er det nettopp for stor frihet til å velge vårt eget liv som er hovedproblemet. Det er tema i artikkelen Personlighetsforstyrrelse som moderne angst.

Når vi betrakter frihet i et slikt lys, begynner frihet å se ut som et fenomen vi ikke vil ha for lite av, men heller ikke for mye av. Mennesker som føler seg ufrie kan oppleve at livet dikteres av ytre omstendigheter. De føler lite innflytelse på egen situasjon, og det kan føre til at livsprosjekter mister sin mening. Livet blir noe som presser seg på utenfra, og ikke noe man selv skaper. Motsatt kan mennesket oppleve en lignende form for meningsløshet dersom friheten er for stor. Kanskje er det meningsfullt å gjøre noe for andre, følge noen regler og forholde seg til noen krav, og kanskje er det nettopp en følelse av meningsløshet som dukker opp når disse kravene uteblir, og alt er opp til en selv. Med andre ord kan frihet representere et problem, enten det nå er for mye eller for lite av den. Dette drøftes mer inngående i artikkelen Friheten og ufrihetens problem.

Av Tore Johnsen

Redigert av Sondre Risholm Liverød for WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

3 KOMMENTARER

  1. Det er ganske så fascinerende hvordan livet i en tid kan oppleves som så kaotisk og begrenst, hvor et selvstendig selv og vilje druknes i et tankeskjør, til å kunne fremtre så ufattelig stort og magsik i et “evighets perspektiv” som utsetter oss for en følelse av kosmisk meningsløshet. Å undre seg over livets ubergipeligheter er av en mine klare favoritter.

  2. Uten fri vilje vil ikke menneskene kunne være lykkelige. Den psykiske helsa trenger heller ikke å være avgjørende for vår lykke. Jeg forstår det slik at verken hypnose, eller psykose, kan gjøre noe mot sin overbevisning , altså som en unnskyldning for ar en ikke hadde fri vilje. Tror heller ikke at en kan gjøre fullstendig galt under søvne, hvis en har en riktig moralsk innstilling til det å ikke skade andre. Andre kan heller ikke få oss til å gjøre noe som strider i mot vår moralske overbevisning. Tror heller ikke at mennesker med psykiske lidelser er mer mottagelig til å gjøre noe som er i mot deres egen vile , hvis deres overbevisning bygger på at dette ikke er rett. .

  3. Jeg tror på fri vilje, selv om en har psykiske problemer. Den frie vilje er ikke begrenset med psykiske eller fysiske begrensinger , mener jeg. Det er for meg bare logisk å forståelig. Men da må en ha klart for seg hva en vil bruke sin frie vilje til selvfølgelig. Innstillingen har mye å si, når en først har bestemt seg.

    Jeg forstår det slik at mine interesser påvirkes av evner og talenter, men det betyr ikke at jeg selv ikke har et valg. Vår bevissthet skiller oss fra ville dyr og fugler, men se hva de allikevel er i stand til, ja de gjør faktisk det som er rett, skaper balanse, de er instinktivt vise.
    Men hvordan går det hvis menneskene styres av instinkter og våre svakheter, Vi ville fort utrydde oss selv som mennesker. Menneskene må tilegne seg kunnskap, visdom og forstand, og la seg lede av gode prinsipper for å kunne ta gode avgjørelser, slik at igjen et menneskesamfunn skal fungere godt.

    Dessverre så er det ikke slik, nettopp fordi mange mennesker har i tilstrekkelig grad den kunnskap visdom og forstand som er nødvendig. Egoet, selviskhet, maktmisbruk, og ikke minst penger styrer mye av det systemet vi er i mer eller mindre, ettersom hvilket land en bor i.

    Ei dame som led av en alvorlig sinnslidelse, sa at selv om hun ikke hadde det så lett , så hadde hun klinkene klart for seg , hva som var rett å gjøre for henne. Så ut fra visse forstyrrelser og begrensinger vi mennesker har, ser jeg ikke slik at de tar bort vår frie vilje , men begrenser våre handlinger å virke slik vi burde fungert.

    Faren med å ta utgangspunkt i at mennesker ikke kan stilles til ansvar for sine handlinger, fordi de ikke har fri tanke eller vilje, er en skremmende tanke.
    Nettopp fordi vi er bevisste skapninger med fri vilje, kan vi være motivert av kjærlighet og godhet. I motsatt tilfelle, kan det være hat og hevn for eksempel, som kan være drivkraften mot onde handlinger.
    Mer komplisert er det egentlig ikke. men å utvikle seg til å bli et slikt menneske som ikke domineres av disse nevnte trekkene, kreves en del over tid.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here