Våre psykiske behov

Hva trenger vi psykologisk sett for selvrealisering og vekst? Mennesket er et komplisert sosialt vesen med en del psykologiske behov. Når disse behovene ikke er tilfredsstilt, lever vi ikke optimalt.

Mennesket er et komplisert sosialt vesen med en del psykologiske behov. Når disse behovene ikke er tilfredsstilt, lever vi ikke optimalt. Psykologiske mangler kan gi seg utslag i en rekke symptomer og frarøve oss livskraft. I denne artikkelen skal vi gå gjennom noen av de viktigste psykiske behovene vi har. Dersom vi sliter med uro, stress, angst, depresjon, følelsessvingninger, utmattelse eller andre ubehageligheter, kan det være at vi har forsømt våre behov eller lever på måter som hindrer oss i selvrealisering og tilfredshet. Uansett kan det være nyttig å kjenne til våre grunnleggende psykiske behov slik at vi vet hva vil skal se etter når livet møter oss med motvind og ubehag.

Behovet for gode relasjoner

mobbing ekskludertBehovet for gode relasjoner til andre mennesker står øverst på listen over grunnleggende behov. Dette henger dessuten sammen med et menneskelig behov for å uttrykke det vi ønsker og føler. Det er på mange måter i relasjon til andre vi lærer å kjenne oss selv. Det kan også virke som om mye av ”meningen med livet” er noe som oppstår i fellesskapet. Depresjon, angst og andre psykiske lidelser har gjerne en tendens til å isolere oss, og på den måten forsterkes symptomer og negative ideer fordi de ikke avstemmes eller justeres i dialog med andre. Hvis ikke vi klarer å uttrykke oss følelsesmessig og åpent i gode relasjoner til andre mennesker, er det sannsynlig at emosjonell smerte blir til psykiske spenninger som videre utvikler seg til symptomer som kroppslig smerte, tvangstanker, indre uro, angst, depresjon, irritasjon, følelsesmessig ustabilitet og lignende (Se eksempelvis artikkelen som heter Å feie følelser under teppet). Man kan si mye om dette tema, men noe av det mest vesentlige er at evnen til å opprettholde gode relasjoner til andre mennesker er en avgjørende markør i forhold til psykisk og fysisk sunnhet. Vi går dypere inn i dette tema i artikkelen som heter Snakk deg ut av psykiske plager. Muligheten for å uttrykke følelser og behov er også hovedtema i artikkelen Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi.

Behovet for selvstendighet

Avhengighet selvstendighetBehovet for uavhengighet og autonomi er også blant våre grunnleggende behov. Autonomi er å leve på egenhånd, frigjøre seg fra foreldre og partnere, ha et eget liv, en identitet, et eget mål og en retning som ikke baserer seg på støtte fra andre. Dette er viktig i forhold til selvfølelse, selvtillit og indre ro. Mennesker som føler seg kompetente og selvsikre har som regel færre bekymringer fordi de tror og stoler på egen evne til å takle motgang. En positiv utvikling av autonomi henger sammen med at noen hjem og oppvekstmiljøer oppfordrer til autonomi og lærer barnet å klare seg på egenhånd, ta ansvar og utøve god dømmekraft. Noen familier fostrer dessverre det motsatte, altså overdreven tilknytning og avhengighet. Man lærte ikke ferdigheter til å klare seg selv, men ble isteden alltid ”hjulpet”, noe som underminerte egne forsøk på å mestre ting alene. Dette er hovedtema i artikkelen Selvstendighet kontra avhengighet.

Noen mennesker trives i eget selskap og bruker mye tid alene med interesser og hobbyer. Andre mennesker trives best sammen med andre. Her er vi forskjellige. Men uansett hva vi foretrekker, er behovet for autonomi helt grunnleggende. Det optimale er å fungere selvstendig i verden med en følelse av mestring og selvtillit. Det gir oss muligheten til å oppsøke sunne forhold, og forlate de forholdene som er destruktive. Man står fritt til å være i et forhold fordi man vil, ikke fordi man trenger det eller ar avhengig av den andre. De som mangler en grunnleggende følelse av selvstendighet og indre styrke kan lett bli fanget i forhold hvor de blir dårlig behandlet. Det kan være vanskelig å trekke seg ut av forholdet fordi det virker skremmende å stå på egne ben.

Behovet for å føle seg attraktiv

Mislykket og aldri god nokBehov for å føle seg attråverdig, kompetent, vellykket, attraktiv og verdifull. Her er det på mange måter snakk om selvfølelse. God selvfølelse er fornemmelsen av å være verdt noe i vårt personlige, sosiale og profesjonelle liv. Det stammer fra en følelse av at vi har blitt elsket og respektert som barn av familie, venner og på skole. En oppvekst preget av respekt, aksept og suksess fostrer en god selvfølelse. Motsatt vil en oppvekst preget av kritikk og avvisning fostre en følelse av at det man foretar seg ikke er akseptabelt og videre at det ikke går an å beundre, like og anerkjenne en som person. Dette er tema i artiklene Bli kvitt skam og lav selvfølelse og Hvordan utvikles dårlig selvtillit.

Akkurat som med autonomi, gir et godt selvbilde frihet. En følelse av underlegenhet og skam vil holde oss tilbake i livet, og i mange sammenhenger fører det til at vi unngår eller filhåndterer muligheter. Young og Klosko skriver følgende om et dårlig selvbilde:

Skammen din er som en tung, svart sky som omgir deg og gjør deg ute av stand til å bevege deg – til å skape en forbindelse, til å uttrykke deg, til å oppfylle dine behov, til å utmerke deg.

Målet i denne forbindelse er å velge et liv som forbedrer vårt selvbilde. Hvordan kan vi ha det bra med oss selv, akseptere oss selv uten å være overdrevent selvstraffende eller usikre? Det er utfordringen!

Behovet for selvhevdelse

Behovet for å stå på vårt (sunn selvhevdelse) sorterer også blant noen av menneskets mest grunnleggende behov. Nietzsche snakket om ”viljen til makt” som en av de viktigste drivkreftene i menneskelivet. Han snakket også om herremoral og slavemoral, og på mange måter er ”sunn selvhevdelse” et tema som går igjen i mye av det Nietzsche har skrevet. Noen mennesker mangler tro på egne evner og forholder seg til livet som et slags ”offer”. Som følge av negative erfaringer i forhold til undertrykkelse og lignende, har man mistet en grunnleggende tro på at man kan skape sitt eget liv eller påvirke tilværelsen med egen vilje. Man er ikke lenger agent i eget liv, men et offer for livets omstendigheter. Dette er en vond og vanskeig posisjon som medfører både angst, depresjon, isolasjon og stadige skuffelser. Dette er et tema vi blant annet har belyst mer inngående i artiklene Underdanighet – Jeg gjør det du vil og Offerrollen, Alkoholisme og Familietragedie.

Selvhevdelse handler altså mye om hensyn til egne behov og muligheten for å uttrykke sine følelser og meninger. Selvhevdelse gjør oss i stand til å følge våre naturlige tilbøyeligheter og få glede ut av livet. Er du for steng med deg selv, kan det hende at du oppgir dine behov og lyster for å få aksept og anerkjennelse. Man risikerer at perfeksjonisme, plikt og prestasjon blir hovedmålene i livet på bekostning av lykke og tilfredsstillelse. Dette er tema i artikkelen som heter Perfeksjonistisk og selvkritisk.

Behovet for nytelse, moro og kreativitet

Behovet for nytelse, moro og kreativitet er selvfølgelig også en sentral del av et ”godt liv”. Mens Nietzsche snakket om viljen til makt, snakket Freud om viljen til sex. Hvis vi oversetter Freuds poeng, handler det mye om å følge sine lyster og behov. Enkelte kulturer eller familiekonstellasjoner setter strenge grenser for individets utfoldelse, og noen miljøer har overdrevne krav til perfeksjonisme og pliktoppfyllelse. Dette kan gå på kraftig bekostning av vitalitet og strupe menneskers livslyst. Det er også slik at kreativitet, nysgjerrighet, åpenhet for nye opplevelser, interesse, iver og engasjement er egenskaper som finner sin grobunn i trygge og stabile omgivelser. Så lenge mennesker føler seg utrygge, brukes all energi på å unngå fare og oppsøke mest mulig trygghet. Da stenger hjernen ned avdelingen som handler om kreativ selvutfoldelse til fordel for avdelingen som koder for alarmberedskap og bekymring.

Vi blir født inn i denne verden totalt avhengig av våre foreldre. Når foreldrene oppfyller våre fysiske behov, når de mater oss, kler oss, holder oss varme, bidrar med oppmerksomhet og omsorg etableres det en trygg plattform som vi kan bruke som et utgangspunkt for å gå ut i verden. Dette er en klar utviklingsprosess med to trinn:

  1. Etablere en trygg plattform.
  2. Fjerne seg fra denne plattformen for å oppnå selvstendighet. Her gjør man ”plattformen”, eller oppvekstens trygghet, til en del av sin indre trygghet og sikkerhet.

Dersom vi gjennom oppveksten mangler enten trinn 1 eller trinn 2, vil det som regel manifestere seg i ulike problemer i forhold til livsførsel. Det er når våre foreldre gir oss nok trygghet og samtidig våger å vise oss veien til et selvstendig liv, at interesse og engasjement finner sin grobunn i det menneskelige sinnelag. Motsatt vil utrygghet, i form av omsorgssvikt eller overbeskyttelse, ikke stimulere kreativitet og livskraft, men snarere forankre mental energi i de delene av hjernen som handler om frykt, panikk og overlevelse. Siden hjernen er som en slags muskel, vil mye utrygghet i barnets oppvekst sørge for å gi barnet en sterk muskel for uro og frykt. Senere i livet risikerer man at denne muskelen spennes i alt for mange situasjoner. Med andre ord blir man gående gjennom livet med uro og utrygghet i kroppen, selv i situasjoner som ikke er farlige. Behovet for nytelse, moro og kreativitet betinger altså et miljø som gir anledning til å utvikle sin nysgjerrige livskraft.

Fysisk_aktivitet_og_mental_helsePasjon, kreativitet, lekenhet og moro kan hjelpe oss å gjøre livet verdt å leve. I denne forbindelse er det viktig at vi klarer å slappe av innimellom. Mange av oss lever på minner fra fortiden (grubling) eller bekymringer for fremtiden (angst), og på den måten går vi glipp av livet her-og-nå. Vi finner ikke ro, men slites mentalt i en anstrengt bevegelse mellom fortid og fremtid. Evnen til å være mer ”livsbevisst”, eller nærværende i livet, er et sentralt tema i Østens filosofi. Har du problemer med å slappe av, senke kravene eller er du en som vanskjøtter egne behov til stadighet, kan det hende at Østens filosofi har ne å gi deg. Vi har samlet våre artikler og videoer om dette tema på siden som heter Lær deg mindfulness.

Behovet for å følge interesser og mål

Folge drommerNietzsche snakket om viljen til makt som en av de viktigste drivkreftene i mennesket, og Freud poengterte viljen til sex. Psykiater og Holocaust-overlevende, Viktor Frankl, har et annet mektig budskap i denne sammenhengen. Han snakker om menneskets vilje til mening. Han påstår blant annet at alle psykoterapeutiske bestrebelser må adressere menneskers vilje til mening. Vi må ikke se våre medmennesker slik de er, men overvurdere dem. På den måten vil vi understøtte den delen av mennesket som bebor en trang til å nå høyere mål og skape nye meninger. Ved å overvurdere mennesker forfremmer vi dem til å bli det de faktisk har potensial til å bli. Dersom vi motsatt fall betrakter mennesker akkurat slik de er, gjør vi de middelmodige, frustrerte og sannsynligvis dårligere, i følge Viktor Frankl. I konsentrasjonsleiren oppdaget Frankl at det var de som beholdt troen på menneskeheten som overlevde. De var de som trodde på forandring, forbedring og håp for et mildere og mer sivilisert samfunn som overlevde på tross av umenneskelige påkjenninger. Det var også de som trodde på noe større enn seg selv, gjerne en form for åndelig referanseramme som bar på meninger som gikk ut over individets umiddelbare behov, som klarte seg gjennom grusomhetene. Det var med andre ord ikke de grådigste eller de fysisk sterkeste som klarte seg, men de som beholdt håpet og troen på det medmenneskelige. Med andre ord er vi nødt til å være idealister poengterer Frankl i videoen under.

Å følge sine drømmer

I forhold til menneskets behov for å følge interesser og sette seg mål, har drømmen også en viktig funksjon. Drømmer er kilden til troen på at det finnes noe bedre. Drømmer bringer oss til et høyere nivå langt unna elendighet og fortvilelse. Drømmer er idébasen som kan redde oss når vi føler at vi har nådd bunnen. Verdien av drømmer ligger i muligheten til å vise oss nye veier, antenne håp og engasjement og tydeliggjøre muligheter. Drømmer motiverer oss til å finne en vei ut av helvete. Dette er for øvrig et tema vi utforsker i mer detalj i artikkelen som heter Om å følge sine drømmer.

Behovet for å hjelpe andre og utvise omtenksomhet

I videoen over er Frankl inne på hvorfor vi er nødt til å tro på andre. Han forteller oss rett og slett at vår tro på andre mennesker gjør dem bedre. Det bringer oss over til det nest siste menneskelige behovet, nemlig behovet for å hjelpe andre og utvise omtenksomhet og kjærlighet. Altruisme er en slags etisk filosofi som hevder at vi skal handle slik at det kommer andre til gode. Det er det motsatte av egoisme. Innenfor dynamisk psykologi har blant andre Christopher Perry listet altruisme som en moden forsvarsmekanisme. I denne sammenheng legger han vekt på at personer kan håndtere stress og emosjonelle konflikter ved å oppfylle andres behov på en hengivende måte. Altruisme eller omsorg og kjærlighet ovenfor andre tilfredsstiller våre sosiale og tilknytningsmessige behov, samtidig som man gjerne føler seg litt bedre når man er til hjelp for andre.

MedmenneskelighetNoen mennesker lever i et slags psykisk underskudd hvor de hele tiden trenger noe fra andre. De har behov for kontinuerlige bekreftelser for å føle seg verdifulle. Det representerer som regel et slitsom livsprosjekt, og deres fokus vil ha et egosentrisk tilsnitt. Vekst og selvutvikling handler mye om å skape overskudd og balanse i seg selv, slik at man har mer å gi til andre. Empati, omsorg og innlevelse i andre mennesker er kanskje en av de viktigste markørene for menneskelig velvære og ”lykke”. Når vi mangler et slikt empatisk overskudd, viser det seg at meditasjon er en praksis med god effekt. Meditasjon bidrar til en form for sjelefred som dernest fremmer medfølelse og empati. Forholdet mellom emosjonell intelligens, empati og medfølelse er tema i videoforedraget om Mindfulness og medfølelse.

En av de mest tilfredsstillende sidene ved livet er å lære seg å gi noe til andre og være empatisk ovenfor dem. På sett og vis er det også et grunnleggende menneskelig behov, men hos mange mennesker er dette behovet begravd i vonde erfaringer, stress, kapitalisme, fattigdom, rigide kulturer, samlivsmønstre, krav, foreventninger og andre livsomstendigheter som begrenser vårt overskudd til andre mennesker. Dette tema er noe vi går grundigere gjennom i artiklene De usedvanlig gode menneskene og Medmenneskelighetens psykologi.

Kilder

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten og Sørensen, Per: De psykiske forsvarsmekanismer. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov.)

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here