Under kategorien Forsvarsmekanismer ser vi på ulike aspekter ved menneskets psykiske forsvar. Man har identifisert omkring 30 forskjellige forsvarsmekanismer som har til oppgave å beskytte mennesket mot følelsesmessig overlast. Forsvaret er strategier som dukker opp i pressende situasjoner, men avtar når stresset er over. Alle mennesker har et slikt psykisk immunforsvar, men hos noen er det strukturert på en såpass rigid måte at man kan snakke om en slags karakterforstyrrelse. I denne artikkelen skal vi se på den tvangsnevrotiske personligheten.
Tvangsnevrose er et gammelt begrep som kan referere til tre forskjellige elementer. For det første kan de forbindes med en tvangsnevrotisk karakterforstyrrelse. Det kan også brukes i forbindelse med tvangsnevrotiske symptomer som tvangstanker og tvangshandlinger, og det kan referere til symptomer og handlingsmønstre som er så intense at de opptar personens liv fullstendig.
En tvangsnevrotisk personlighet har visse karakteristiske trekk. Dypest sett handler nevrose om menneskets behov for å undertrykke eller fortrenge psykisk ubehag. Man fornemmer en uakseptabel eller skremmende følelse som straks skyves ut i skyggen av vår bevissthet. Det nevrotiske forsvaret fungerer rundt ulike former for fortregningsmekanismer, men det fortrengte materialet og de ubehagelige følelsene blir likevel liggende i dypet av bevisstheten som en stilltiende trussel. Det er i spenningsfeltet mellom det bevisste og det ubevisste at symptomene og den tvangsnevrotiske karakteren oppstår.
Frykt for følelser og det uforutsigbare
Generelt sett kan man si at tvangsnevrotikeren har lite toleranse for følelser. Utviklingen av en tvangsnevrose handler sannsynligvis både om miljømessige og medfødte faktorer, men man kan se en tendens til at det ofte foreligger en tidlig intellektuell utvikling, samtidig med at den emosjonelle utviklingen har sakket litt akterut. Ved tvangsnevroser finner man derfor et fremherskende intellekt som febrilsk forsøker å tenke eller intellektualisere seg ut av de følelsesmessige og ukontrollerbare aspektene ved tilværelsen. Det kan bli en anspent kamp og en slags psykologisk flukt fra seg selv og intime forbindelser til andre mennesker.
Tvangsnevrotikeren kan ha en opplevelse av at det følelsesmessige er noe ubehagelig, klamt og overdrevent feminint. På bakgrunn av dette er det noen som er skeptiske til psykologien som fagfelt, nettopp fordi den har følelseslivet som et avgjørende omdreiningspunkt.
Intellektet fremfor følelser
Den tvangsnevrotiske karakteren opplever ikke så ofte en eksplisitt angst eller depressivitet, og de sterke følelsene blir som regel uttrykt på en tildekt måte i sosiale situsjoner. Aggressivitet er et eksempel på en følelse som nevrotikeren ikke tillater noe naturig utløp. Han eller hun slår ikke i bordet eller farer opp på noen måte. Et slikt følelsesmessig uttrykk representerer en impulsivitet som nevrotikeren frykter. Derfor kommer ofte aggresjon til uttrykk på en indirekte måte i form av en slags overlegen holdning, bedrevitenhet, paragrafrytteri, påståelighet eller verbal og ironisk kløktighet. Man er rett og slett sint på en intellektuell måte, noe som kan virke kjølig eller spydig. Det er for så vidt også en effektiv måte å ”knekke” sin motstander på i mange konflikter. Det kan ende med at nevrotikeren virker mest ”fornuftig” og at motstanderen blir felt på et premiss om at følelser ikke er relevante nok i “sakens anliggende”. Det emsojonelle aspektet undergraves og gjøres “ugyldig”.
Orden og system
Et annet aspekt ved nevrotikeren er ordentlighet, pedanteri og perfeksjonisme. Tvangsnevrotikeren er redd for det som er skitten, i uorden, kaotisk og derfor følelsesmessig sårbart og utfordrende. Nevrotikeren holder en streng orden rundt seg, noe som fungerer som en vikarierende måte å holde følelsesmessig kaos på avstand. Vedkommende rydder på overflaten som en beskyttelse mot indre uro (fortrengte og konfliktfulle følelser). Nevrotikeren deler derfor tilværelsen inn i bestemte mønster og rubrikker hvor alt har sin plass og sin bestemte ordning. Regelmessighet i forhold til klær, vaner og sosialt samvær må ikke forstyrres. Omveltninger eller forandring i planene fører til stort ubehag.
Seksuelle problemer
For tvangsnevrotikeren vil også det seksuelle samlivet kunne by på problemer. Seksualitet fordrer en slags frigjøring og toleranse for det som ikke er helt rent, pent og forutsigbart. Man må gi seg hen og dermed gi slipp på alle de tankene og systemene man har opprettet for å beholde kontroll. Sex er altså blant de områdene i livet man ikke kan ”tenke seg til” eller kontrollere på en rigid måte. For tvangsnevrotikeren er samleie derfor noe som ofte finner sted i bestemte intervaller, situasjoner eller på spesifikke måter. Ubevisst er målet å dempe de uforutsigbare elementene så langt det lar seg gjøre. Begjær, impuls og spontanitet, som ofte er kjennetegnet på god sex, hører til blant det nevrotikeren frykter. Dermed kan utøvelse av sex bli en vanskelig affære, mens i fantasien kjemper nevrotikeren ofte med sterke seksuelle forestillinger.
Søvnproblemer
Søvn er en annen ting man ikke kan ”tenke seg til” eller kontrollere. Nevrotikeren kan ofte oppleve søvnproblemer som et symptom. Det er ikke sikkert de føler angst eller depresjon, men kommer eventuelt i terapi på grunn av søvn eller fysiske smerter som oppstår som følge av de indre spenningene. Å sovne handler i visse hensennede om tryggheten til å gi slipp på kontroll og beskyttende tankevirksomhet, noe som altså er blant tvangsnevrotikerens største utfordringer.
Vanskelig å velge
Et siste element ved tvangsnevrotikeren handler om problemer med å ta beslutninger. Ettersom de har problemer med å velge på bakgrunn av lyst, behov, følelse eller ”intuisjon”, har de en tendens til å analysere enhver avgjørelse. De veier ulemper opp mot fordeler på en slik måte at de ofte ender opp i sterk tvil, noe som kan være svært sjenerende i et liv som krever at vi tar valg og forholder oss litt spontant og fleksibelt til nye utfordringer.
Konklusjon
Problemet hos nevrotikeren er dypest sett at de ikke er rom for motsetninger. Følelser, uorden, skitt og overskridelse av grenser krever ofte en viss toleranse for motsetninger og konflikter, noe som altså aktiverer nevrotikerens angstsignaler umiddelbart. For å unngå dette bruker nevrotikeren mye tid på organisering og ordentlighet. Det følelsesmessige og uforutsigbare, som ofte gir livet sin farge og mening, nedtones til fordel for system og orden.
Psykodynamisk sett mener noen at tvangsnevrotikeren lider av en grunnleggende frykt for å miste kontrollen på tilværelsen, og deretter oversvømmes av de ustrukturerte og kaotiske elementene ved livet. Cullberg (1984) påpeker at den klassiske forståelsen av tvangsnevroser handler om at sterke behov for utfoldelse og trass ble effektivt bremset opp i tidlig alder ved hjelp av en kombinasjon av ros og trusler.
Relaterte atikler
- Angst og fortrengt aggresjon
- Rasjonalisering som psykisk forsvar
- Fornektelsens psykologi
- Å feie følelser under teppet
- Ulike nivåer av psykisk forsvar
- Passiv aggresjon
- Perfeksjonistisk og selvkritisk
Kilder
Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)
Cullberg, Johan (1984) Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Hans Reitzel forlag A/S, København.
Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
Takk for nok en spennende tekst
[…] Tvangsnevrotisk personlighet […]