Psykisk forsvar forvrenger verden

Psykisk forsvar forvrenger verden

Teorien om menneskets psykiske forsvar gjør det lettere å forstå vårt ubevisste liv. Det er en spennende og interessant teori som kan gi de fleste av oss mer forståelse for egne reaksjonsmønstre, tanker, følelser og mellommenneskelige forbindelser.

I denne artikkelen skal jeg presentere 4. forelesning fra Universitetet i Agder. Dagens tema er psykiske forsvarsmekanismer. Dette er et velkjent tema fra WebPsykologens sider, men denne gangen er det også litt fokus på Anna Freud, datteren til Sigmund Freud. Hun videreførte farens arbeid med visse modifikasjoner. Blant annet var hun mer opptatt av utvikling i ungdomsårene, men også mer opptatt av Ego. Dermed assosierer vi gjerne Anna Freud med såkalt Ego-psykologi. Et sentralt konsept i denne sammenhengen er psykiske forsvarsmekanismer.

Ego er den instansen som skal megle mellom følelser og begjær (Id), moralske prinsipper (Superego) og den utenforstående virkeligheten. Forsvarsmekanismene hjelper Ego å beholde «psykisk balanse». Når det dukker opp følelser og tanker som er angstprovoserende, vil forsvaret tre inn å sørge for at vi ikke overmannes av psykisk materiale som ligger over terskelverdien for de vi makter å ta innover oss. Forsvaret må tidvis «forvrenge» virkeligheten for å skåne oss, og her finner vi fenomener som fortregning, intellektualisering, skyldfordeling og mange av årskane til at mennesker kommer i konflikt eller utvikler symptomer.

Teorien om menneskets psykiske forsvar gjør det lettere å forstå vårt ubevisste liv. Det er en spennende og interessant teori som kan gi de fleste av oss mer selvinnsikt. I videoen under gir jeg en innføring i psykisk forsvar, og i teksten under har jeg oppsummert teorien. Her lister jeg også opp alle de mest kjente forsvarsmekanismene. Oppsummeringen er hentet fra boken til Christopher Perry (1989).

Forelesning i utviklingspsykologi 4. time

 

Psykens immunforsvar

I følgende vil jeg gi en kortfattet innføring i teorien om psykiske forsvarsmekanismer. Ført vil jeg si noe generelt om psykisk forsvar, og deretter liste opp hver enkelt forsvarsmekanisme med en tilhørende forklaring. Denne fremstillingen er ment som supplement til videoforedraget over.

 

De følgende forsvarsmekanismer kan altså betraktes som psykens immunforsvar. Det beskytter både mot utenfrakommende angstprovokasjoner samt fra indre angstprovoserende tanker, følelser og impulser.

Hvilket forsvar er på spill hos deg?

Hva er forsvar?

  • Respons på indre/ytre stressfaktorer utløst av signalangst
  • Forsvaret håndterer og regulerer drifter og affekter
  • Forsvaret bevarer objekt-relasjoner og selv-cohesion
  • Forsvar er automatisk og ofte ubevisst
  • Forsvar er forsøk på adapsjon, men kan være maladaptivt.
  • De enkelte forsvarsmekanismer kan differensieres fra hverandre.
  • Forsvaret er dynamisk og reversibelt, dvs. forsvaret aktiveres ved belastning og forsvinner når belastningen opphører, men det kan også utvikles til et fiksert, rigid, psykopatologisk system i form av symptomdannelse, karaktertrekk med mer.
  • Forsvaret kan inndeles i en hierarkisk struktur ut fra dets adaptive funksjon

Forsvar er kort sagt den beste reaksjonen en person kan stille opp med i en gitt situasjon eller på et gitt tidspunkt.

 

Tre hovedtyper av psykisk forsvar

  • Primitivt forsvar er sentrert omkring mekanismen splitting, hvor den angstprovoserende følelsen forblir bevisst, men fremmedgjøres (Ikke-meg).
  • Det neurotiske forsvar er sentrert omkring fortregning hvor det skapes en avgrensning mellom det bevisste og det ubevisste, altså et indre rommende rom.
  • Modent forsvar opprettholder grensene mellom det bevisste og det ubevisste, mens energien, som er bundet til de ubevisste forestillinger, kanaliseres til jeg-utviklende atferd, eksempelvis gjennom humor, sublimering eller altruisme.

 

Ego bruker energi på å forhindre at angstbelagte minner, følelser og impulser trenger inn i bevisstheten. Innenfor fagfeltet har man identifisert en rekke spesifikke psykiske forsvarsmekanismer. Her er en liste over de viktigste, og flere av dem linker til artikler vi har skrevet mer inngående og den aktuelle forsvarsmekanismen. Under gir jeg en kortfattet forklaring på hver mekanisme.

 

 

Forsvarsmekanismer er viktige metapsykologiske begreper i den psykoanalytiske referanseramme, og de har gjennom de siste to tiår også tonet frem som validerte kliniske parameter.

I psykodynamisk forståelse er det sammenheng mellom personlighetsstruktur, forsvarsmekanismer og symptomer, dvs. at psykisk lidelse oppstår som resultat av feilslagne adaptive strategier.

Forsvaret gir oss mulighet for å si noe om pasientens dynamiske problemstilling.

En deskriptiv diagnose alene er ofte et utilstrekkelig grunnlag for meningsfull behandling, fordi den ikke berører symptomenes innhold og kontekst.

Diagnostisering bør suppleres med en beskrivelse av personligheten, forsvarsmekanismer og lidelsens dynamiske betydning.

 

Forsvar på høyt adaptivt nivå (modent forsvar)

  • Tilknytning
  • Altruisme
  • Antisipering
  • Humor
  • Selv-assersjon
  • Selv-observasjon
  • Sublimering
  • Undertrykkelse

 

Tilknytning

Håndterer emosjonelle konflikter, indre eller ytre stressfaktorer ved å søke hjelp og støtte hos andre. Betror sine problemer til andre og føler seg mindre alene eller isolert med sin konflikt.

Tilknytning forener personens følelsesmessige behov for hengivenhet, med ønske om effektivt å håndtere konflikter. Evnen til å håndtere problemer styrkes ved å søke støtte hos andre, samtidig som tilknytningsbehovene tilfredsstilles.

Altruisme

Håndterer emosjonelle indre/ytre konflikter/stressfaktorer ved hengivent å oppfylle andres behov, noe som sånn sett blir en måte å tilfredsstille egen behov. Ved å anvende altruisme mottar personen delvis tilfredsstillelse enten som stedfortredende eller som en positiv respons fra andre.

Altruisme tilfredsstiller personens sosiale behov for tilknytning, samtidig som emosjonelle konflikter avhjelpes gjennom å hjelpe andre. Dette er ofte forbundet med utilstrekkelig eller ingen hjelp i tidligere belastende situasjoner.

Mekanismen kanaliserer følelser av sinne og opplevelse av hjelpesløshet til en sosialt hjelpsom respons, nos som også hjelper personen med en følelse av å beherske fortiden.

Antisipering

Håndterer emosjonelle indre/ytre konflikter/stressfaktorer ved å overveie realistiske, alternative løsninger, forutsi emosjonelle reaksjoner ved fremtidige problemer samt ved faktisk å gjennomleve fremtidige lidelser, ved mentalt å bringe lidelsesfulle ideer og følelser sammen. Dette forbereder sånn sett en mer veltilpasset reaksjon på eventuell kommende belastning.

Bruk av antisipering tillater personen å lindre effekten av fremtidige stressfaktorer. Dette forutsetter at personen tåler den angst som forestillingen om fremtidig smerte avstedkommer.

Humor

Håndterer emosjonelle indre/ytre konflikter/stressfaktorer ved å betone de morsomme eller ironiske aspekter av konflikten. Humor reduserer spenning rundt en konflikt.

Humor tillater i noen grad følelser og ønsker rundt en konflikt å komme til uttrykk. Dersom noe blokkerer for et følelsesmessig uttrykk, tillater ofte humor at kilden til konflikten eller essensen i problemet uttrykkes symbolsk. Frustrasjon kanaliseres ut i latter.

Selv-assersjon

Håndterer emosjonelle indre/ytre konflikter/stressfaktorer ved direkte å uttrykke tanker og følelser for å oppnå et mål. Selv-assersjon er ikke påtvingende eller indirekte og manipulerende.

Det å uttrykke emosjonelle konflikter direkte, lindrer den angst eller lidelse som oppstår hver gang indre og ytre motstridende krefter forhindrer personen i å uttrykke seg. Personen trenger ikke å få sin vilje, men oppnår gevinst og mindre angst i prosessen hvor følelse og ønske uttrykkes.

Selv-Observasjon

Håndterer emosjonelle indre/ytre konflikter/stressfaktorer ved å reflektere over egne tanker, følelser, motivasjoner og handlinger. Personen er i stand til medmenneskelige relasjoner, ”se seg selv som andre ser en”, og derfor bedre rustet til å forstå andres reaksjoner på en selv.

Forsvaret tillater best mulig tilpasning til virkelighetens krav, basert på et realistisk syn på egne følelser, ønsker impulser og atferd.

Sublimering

Håndterer emosjonelle indre/ytre konflikter/stressfaktorer ikke ved å hemme, men ved å kanalisere potensielt maladaptive følelser og impulser til sosialt akseptert atferd.

Ønsker, impulser og følelser som personen hemmer på grunn av potensiell negativ sosial virkning, kommer likevel til uttrykk i en modifisert form, ofte betydelig modifisert eksempelvis i kreativ aktivitet eller i et produkt. På denne måten blir den ”uheldige” tilskyndelse omdannet og høster isteden sosial belønning.

Undertrykkelse

Håndterer emosjonelle indre/ytre konflikter/stressfaktorer ved viljestyrt og midlertidig unngåelse av den forstyrrende tanke, problem, ønske eller opplevelse. Disse holdes utenfor bevisstheten til et senere tidspunkt hvor de kan bearbeides.

Det er utsettelse, ikke unngåelse.

Dette er en form for selektiv oppmerksomhet som gir personen mulighet for å utsette bearbeidelsen til et tidspunkt med mindre belastning. Det frigjør mer ressurser i den aktuelle situasjon og bedre evne til å takle den.

Bøkene

WebPsykologen har skrevet to bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og «folk flest». I disse bøkene er forsvarsmekanismer et gjennomgående tema. Ofte er vi ikke klar over at forsvaret styrer oss, og det kan oppstå både mellommenneskelig forvirring og en slags underliggende usikkerhet på egen dømmekraft. Dette kan være med på å skade vår selvfølelse. Evnen til å gjenkjenne og forstå egne forsvarsmekanismer, kan ofte være et viktigskritt på veien for et mer «bevisst liv». Er du interessert i denne typen psykologi og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på linken til venstre. Her får du bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering.

 

 

Obsessive forsvarsstrategier

  • Isolasjon
  • Intellektualisering
  • Opphevelse (undoing)

Isolasjon

Personen håndterer emosjonelle konflikter, ytre eller indre stressfaktorer, ved å holde følelser utenfor bevisstheten. På denne måte blir man ute av stand til samtidig å oppleve tanke- og følelsesmessige komponenter av en opplevelse. Personen mister kontakt med de følelser som er assosiert til en bestemt tanke, mens han forblir bevisst om de kognitive elementer.

Kun følelsen blir fortapt, mens tanken forblir bevisst.

I belastende eller truende situasjoner kan personen rolig håndtere det pågjeldende uten influering av angstprovoserende følelser.

Intellektualisering

Personen håndterer emosjonelle konflikter, ytre eller indre stressfaktorer ved overdreven bruk av abstrakt tenkning for å unngå urovekkende følelser.

Intellektualisering er et forsvar mot følelser eller impulser hvor den idé, som representerer følelsen eller impulsen, forblir bevisst, men uttrykkes som en generalisering. På denne måten skapes en avstand eller distanse til følelsen. Emosjonenes opplevde kvalitet og driftenes kraft går tapt.

Man behøver ikke være videre intelligent for å nytte denne typen forsvar.

Opphevelse (Undoing)

Personen håndterer emosjonelle konflikter, ytre eller indre stressfaktorer ved atferd som symbolsk erstatter fornektede tanker, følelser eller handlinger.

Personen uttrykker en følelse, tilskyndelse eller foretar en handling som fremkaller skyldfølelse eller angst. Pinen forbundet med dette minimeres ved at personen etterfølgende uttrykker den motsatte følelse, tilskyndelse eller handling.

Dette kan betraktes som en reparasjonshandling, og det beskytter personen mot opplevelse av konflikt. Dette gjør det vanskelig for en observatør å fornemme hva som er personens primære følelser eller virkelige intensjoner.

Neurotiske forsvar

  • Fortregning
  • Dissosiasjon
  • Reaksjonsdannelse
  • Forskyvning

 

Fortregning

Personen håndterer emosjonelle konflikter, ytre eller indre stressfaktorer, ved ikke å være i stand til å huske eller være oppmerksom på forstyrrende ønsker, følelser, tanker eller opplevelser.

Fortregning beskytter personen mot å være oppmerksom på hva han opplever eller har opplevd i fortiden. Personen kan oppleve en bestemt følelse, impuls eller et ønske, men er ikke bevisst om tanken, dvs. den forestilling som er assosiert med følelsen.

Mens de emosjonelle elementer tydelig er til stede og oppleves, forblir de kognitive elementer utenfor bevisstheten.

Dissosiasjon

Personen håndterer emosjonelle konflikter, ytre eller indre stressfaktorer, ved midlertidig å endre bevisstheten eller identitetens integrerende funksjon. Ved dissosiasjon vil en spesiell følelse eller impuls, som personen ikke er bevisst om, operere utenfor den normale bevissthet. . Både tanken og den assosierte følelsen eller impulsen forblir utenfor bevisstheten, men kommer til uttrykk ved å endre bevisstheten. Skjønt personen svakt kan merke at det skjer noe usedvanlig, vil han ikke fullt ut erkjenne sine følelser eller impulser. Dissosiasjon kan gi anledning til tap av en funksjon eller til ukarakteristisk atferd.

Dissosiert materiale oppleves sedvanligvis som for truende, for konfliktladet eller for angstprovoserende til at personen kan tillate det å bli fullt ut bevisst og erkjent.

Reaksjonsdannelse

Personen håndterer emosjonelle konflikter, ytre eller indre stressfaktorer, ved å erstatte uakseptable tanker og følelser med diametralt motsatte handlinger, tanker eller følelser.

Ved reaksjonsdannelse anser personen den opprinnelige impuls eller følelse for å være uakseptabel og foretar dermed ubevisst en erstatning

På denne måten unngår personen skyldfølelse og skam. I tillegg kan substitusjonen tilfredsstille ønske om å føle seg moralsk overlegen.

 

Forskyvning

Personen håndterer emosjonelle konflikter, ytre eller indre stressfaktorer, ved å generalisere eller omdirigere en følelsesmessig reaksjon fra et objekt til et annet mindre truende objekt. Personen kan både være og ikke være oppmerksom på at følelsen eller impulsen, som rettes mot det forskyvede objekt, i virkeligheten var bestemt for et annet objekt.

Forskyvning tillater personen å uttrykke en følelse, impuls eller handling mot en person eller et objekt med likhetspunkter til det opprinnelige objekt som i utgangspunktet utløste følelsen eller impulsen.

Følelsen eller impulsen erkjennes fullt ut, men rettes mot et mindre konfliktfullt mål.

 

Se alle våre artikler om Psykisk forsvar

Det psykiske forsvaret beskytter mot angstprovoserende tanker, følelser og impulser. Det hjelper oss å beholde mental balanse, men primitive og nevrotiske strategier kan være hemmende.

 

 

Lett bildeforvrengende Forsvar

 

  • Omnipotens
  • Idealisering
  • Devaluering av selv og andre

 

Omnipotens

Personen reagerer på emosjonelle konflikter, ytre eller indre stressfaktorer, ved å agere overlegen ovenfor andre, som om han besatt spesielle krefter eller evner.

Forsvaret beskytter sedvanligvis personen mot tap av selvverd som skyldes påvirkninger som utløser følelser av skuffelse, maktesløshet, verdiløshet eller lignende. Ved omnipotens minimerer personen ovennevnte følelser, selv om de er åpenbare for andre.

Dette avstedkommer et forvrengt selvbilde og gir anledning til motsetningsfulle følelser.

Idealisering

Personen håndterer emosjonelle konflikter, ytre eller indre stressfaktorer, ved å tilskrive seg selv og andre overdrevne positive kvaliteter.

Ved idealisering beskriver personen reelle eller påståtte relasjoner (innbefattet institusjoner, trossamfunn med mer.) som maktfulle, betydningsfulle, ærverdige med mer. Dette gir en tilfredsstillelse, samtidig med at det beskytter mot følelser av maktesløshet, betydningsløshet, verdiløshet eller lignende.

Forsvaret oppnår gjennom assosiasjon en slags verdifullhetens alkymi.

 

Devaluering

Personen håndterer emosjonelle konflikter, ytre eller indre stressfaktorer, ved å tilskrive seg selv og andre overdrivende negative kvaliteter.

Devaluering refererer til anvendelse av nedsettende, sarkastiske eller andre negative uttalelser om seg selv eller andre med det formål å øke selvverdsfølelsen. Devaluering kan avverge erkjennelsen av ønske eller skuffelse over utilfredsstillende ønsker.

Negativiteten skjuler ofte følelser av skrøpelighet, skam eller verdiløshet som personen ville oppleve hvis han gav uttrykk for sine ønsker eller behov.

 

Fornektelse

 

  • Benekting
  • Projeksjon
  • Rasjonalisering
  • Autistisk fantasi

 

Benekting

Personen håndterer emosjonelle konflikter, ytre eller indre stressfaktorer, ved å nekte erkjennelse av deler av den ytre virkeligheten eller personlige opplevelser, som for andre er tydelige. Personen benekter aktivt at en følelse, reaksjon eller intensjon (vedrørende fortid eller nåtid) er eller var til stede, selv om dens tilstedeværelse skjønnes å være mer enn sannsynlig av observatøren. Personen er blind for både tanke- og følelsesmessig innhold av det benektede. [Dette inkluderer ”psykotisk benektning”]

Benekting har til formål å forhindre personen i å erkjenne spesifikke følelser, ønsker, intensjoner eller handlinger, som personen kunne være ansvarlig for.

Benekting forhindrer erkjennelse av psykiske fakta

 

Projeksjon

Personen håndterer emosjonelle konflikter, ytre eller indre stressfaktorer, ved feilaktig å tilskrive andre sine egne uerkjente følelser, impulser eller tanker. Personen nekter å vedkjenne seg sine egne følelser, intensjoner eller opplevelser ved å tillegge andre dem, ofte andre mennesker, som personen føler seg truet av, og som han samtidig føler en viss tilknytning til.

Ikke-illusoriske projeksjon tillater personen å håndtere følelser og motiver som ellers ville få ham til å føle seg for sårbar (spesielt skam og ydmykelse). Isteden er han opptatt av de samme følelser og motiver hos andre.

 

Rasjonalisering

Personen håndterer emosjonelle konflikter, ytre eller indre stressfaktorer, ved å tenke ut beroligende eller egennyttige, men ukorrekte forklaringer på sin egen eller andres atferd.

Rasjonalisering er uttrykk for at et mer egennyttig eller vanskelig erkjennelig motiv for en given handling eller impuls erstattes av en plausibel forklaring.

Personen er som regel uvitende eller kun i ubetydelig grad klar over de reelle underliggende motiver.

Autistisk fantasi

Personen håndterer emosjonelle konflikter, ytre eller indre stressfaktorer, ved overdrevent dagdrømmeri som erstatning for menneskelige relasjoner, mer direkte og effektiv handling eller problemløsning. Herigjennom håndteres eller løses ytre problemer eller det nyttes som tilfredsstillelse av egne følelser og behov.

Autistisk fantasi tillater personen å få en viss midlertidig, stedfortredende tilfredsstillelse ved å løse konfliktfulle problemer og mangler gjennom dagdrømmeri.

Personen føler seg midlertidig veltilpass, og unngår en underliggende overbevisning om å være maktesløs.

 

Alvorlig Bildeforvrengende Forsvar

 

  • Splitting av selv og andre
  • Projektiv identifikasjon

 

Splitting av selv og andre

Personen håndterer emosjonelle konflikter, ytre eller indre stressfaktorer, ved å betrakte seg selv og andre som kun gode eller kun onde, hvorpå han mislykkes i å integrere de positive og de negative aspekter av seg selv og andre til sammenhengende og nyanserte bilder. Ofte vil den samme personen skiftevis bli idealisert og devaluert.

Splitting viser seg på to måter: 1) Personen beskriver først et objekt utelukkende på en måte, men beskriver senere samme objekt på den motsatte måte. 2) Hvert objektbilde slås sammen med andre objektbilder i gode eller onde, positive eller negative leire.

Splitting av objektbilde og selvbilde er personens forsvar mot angsten for at påtrengende dårlige aspekter skal ødelegge de gode bilder av selv og den annen.

Splitting av objektbilde begrenser de angst personen føler i forsøk på å registrere hvordan andre reagerer når han opplever eller gir uttrykk for sine behov, følelser med mer. Splitting har den adaptive funksjon at det minimerer den angst som personen ville oppleve ved å sammenligne sin opplevelse av seg selv med den måten betydningsfulle andre faktisk ser og behandler ham.

Projektiv identifikasjon

Ved projektiv identifikasjon har personen en følelse eller en impuls som han finner uakseptabel, hvorpå den projiseres over på en annen, som om følelsen eller impulsen opprinnelig stammer fra den andre. Personen fralegger seg imidlertid ikke det projiserende, som ved projeksjon, men er helt bevisst om å ha denne følelse eller impuls, men tilskriver den feilaktig en rimelig reaksjon på den andre.

Personen forveksler det faktum at det var ham selv som gav anledning til det projiserede materiale.

Forsvaret er mest tydelig i langvarige relasjoner. Paradoksalt nok aktiverer personen nettopp de følelser som han feilaktig tror at andre har. Heretter er det vanskelig å klargjøre hvem som først gjorde hva mot hvem!

Projektiv identifikasjon er et forsvar hos traumatiserte personer som irrasjonelt føler seg ansvarlig for deres traume.

Handlingsforsvar

  • Utagering
  • Passiv-aggresjon
  • Hjelpe-avvisende klage

 

Utagering (Acting Out)

Personen håndterer emosjonelle konflikter, ytre eller indre stressfaktorer, ved å handle uten omtanke eller tilsynelatende uten hensyn til negative konsekvenser. Ved utagering uttrykkes følelser, ønsker eller impulser i ukontrollert atferd med tilsynelatende mangel på hensynstaking til personlige eller sosiale konsekvenser. Det opptrer sedvanligvis som reaksjon på begivenheter i forhold mellom personer og dennes nærstående som for eksempel foreldre, autoritetsfigurer, venner eller kjærester.

Utagering tillater personen å fjerne eller å uttrykke følelser og impulser frem for å tolerere dem og reflektere over den smertefulle situasjonen som ga anledning til disse følelser og impulser.

Passiv-aggresjon

Personen håndterer emosjonelle konflikter, ytre eller indre stressfaktorer, ved indirekte og uten selvhevdelse å uttrykke aggresjon mot andre. Det er en fasade av tilsynelatende velvilje som maskerer en skjult motstand mot andre.

Passiv aggressivitet opptrer ofte som resultat av krav om selvstendig handling eller opptreden, eller når andre har skuffet personens ønsker eller opplevelser av å være berettiget til å bli tatt vare på, uansett om personen har tilkjennegitt dette ønske eller ikke.

Personer som bruker passiv aggresjon har lært å forvente straff, frustrasjon eller skuffelse hvis han uttrykker sine følelser eller behov direkte til en som har makt eller autoritet. Denne forventningen er mest uttalt i hierarkiske relasjoner.

Fiendtlighet uttrykkes passivt gjennom en holdning om at personen er berettiget til nettopp det han ikke ber om, eller at det skal tas spesielt hensyn til ham.

Hjelpeavvisende Klage

Hjelpeavvisende klage involverer gjentatt bruk av klage eller en rekke klager med det tilsynelatende formål å be om hjelp, samtidig med at de skjulte følelser av fiendtlighet eller harme ved personens avvisning av forslag, råd, eller hva det nå er den andre tilbyr. Klagen skal enten inneholde somatisk bekymring eller livsproblemer. Begge typer klager er etterfulgt av hjelpe-avvisende klage uansett hva som blir tilbudt.

Hjelpe-avvisende klage er forsvar mot sinne og vrede som personen opplever hver gan han føler følelsesmessig avhengighet av andre. Sinne oppstår ut i fra en overbevisning om, eller tidligere erfaring for, at ingen reelt vil tilfredsstille personens opplevde behov. Personen uttrykker sinne ved å indirekte avvise hjelpen som ”ikke god nok”, samtidig som han ber om mer.

 

Kilde

Kjølbye, Morten. De psykiske forsvarsmekanismer. I: Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten og Sørensen, Per.

 

Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar