Kan spiritualitet bli vitenskapelig?

Jeg skulle ønske at Märtha Louise ikke snakket med Engler, men om spiritualitet i en naturalistisk kontekst. Kan vitenskap ”nøytralisere åndelighet” og gjøre femnomenet mindre mystisk og tilgjengelig for alle?

Universitets- og høyskolerådet i Norge har flere generelle krav til vitenskapelige publikasjoner, og ett av disse kravene er at man presenterer ny innsikt og at denne innsikten er etterprøvbar eller anvendelig i ny forskning. Mange av de alternative behandlingsmetodene og ulike strategier innenfor healing tilfredstiller ikke disse kravene. De blir dermed skjøvet ut av ”det gode selskap” og belemres med et kvakksalversk omdømme. Dersom alternative behandlingsmetoder virkelig har noe ved seg, er det synd at de ikke inkluderes i et anerkjent helsetilbud som gjøres tilgjengelig for alle. Jeg vil mene at behandlere som utvikler kurative behandlingsmetoder har en slags moralsk plikt til å gjøre sine teknikker tilgjengelige for innsyn og forskning. Det er kun gjennom kontrollerte studier at teknikkene kan komme hele befolkningen til gode. Og det er kun på denne måten vi kan luke ut uredelige aktører som spiller på menneskets godtroenhet og skor seg på deres ulykke.

Med dette argumentet møter jeg ofte motstand. Det blir sagt at healing ikke kan bevises eller etterprøves i tradisjonell forstand. Naturvitenskapen er for sneversynt og reduksjonistisk til å innfange den subtile åndeligheten som ligger til grunn for denne behandlingsformen. Det er et vesentlig innslag av spiritualitet i disse behandlingsformene, og derfor passer de ikke inn i klassisk fysikk.

Jeg er delvis uenig i dette. I denne artikkelen skal jeg argumentere for at spiritualitet også kan være gjenstand for forskning. Jeg vil også påstå at åndelige opplevelser ikke nødvendigvis kun er et privat eller subjektivt fenomen, men et fenomen som potensielt sett er tilgjengelig for alle mennesker.

Jeg vil ikke gå inn i spørsmålet om hvorvidt dette er avhengig av en bestemt Gud, men påstå at spirituelle opplevelser har visse felles karakteristika på tvers av religiøs praksis. Det viser seg at mange mennesker rapporterer de samme opplevelsene når de beskriver åndelighet, og allerede der begynner vi å skimte muligheten til en mer etterrettelig forståelse av hva spiritualitet egentlig innebærer. Dette er hovedtema i en artikkel på webfilosofen.no som heter Evighetsfilosofi på tvers av religioner. På mange måter representerer evighetsfilosofien mye av den tankegangen som ligger nærmest undertegnedes syn på livet og tilværelsen.

Åndelighet eller åndelige opplevelser er interessant i forhold til psykologi, fordi jeg tror at mye av fremtidens behandlingsmetoder kan hente inspirasjon fra ulike ”spirituelle” selvutviklingsteknikker. Dypest sett tror jeg dette handler om mental balanse og indre ro. Det handler om å komme på avstand til hverdagslivets krav og kontinuerlige utfordringer. Det handler om å fange øyeblikket, og ikke alltid la seg bekymre av tanker om fremtiden eller la seg trykke ned av minner fra fortiden. Mennesket er ofte belemret med et ego i underskudd. Det er et ego som utrettelig søker status og berømmelse, noe som genererer mentalt støy og store anstrengelser. Mange mener at spiritualitet finnes i en bevissthetsmodus som ligger utenfor, eller overgår, menneskets ”hverdagslige bekymringsbevissthet”.

Spiritualitet i psykologien

Det finnes flere sentrale personligheter i psykologien som har vært opptatt av dette. Blant annet har Maslow skrevet både inspirerende og spennende om det såkalt ”transpersonlige”. Hans behovshierarkiet påpeker at det finnes store ”åndelige” og selvrealiserende muligheter for mennesker som har fått dekket sine basale behov. Den transpersonlige psykologien inkluderer alle de sentrale aspektene fra personlighetspsykologi og psykiatri, men føyer også til de dypere eller høyere fasettene ved den menneskelige opplevelsen. Den er altså opptatt av de sjeldne personlige opplevelsene som overgår eller transcenderer de vanlige opplevelsene, og i så måte kan defineres som ”transpersonlige” eller ”personlige pluss” eller rett og slett ”spirituelle”.

Med slike teorier er Maslow selvfølgelig på vei mot et mer eller mindre religiøst tema, noe han eksplisitt adresserer i boken Religions, Values, and Peak-Experiences (1964):

I want to demonstrate that spiritual values have naturalistic meaning, that they are not the exclusive possession of organized churches, that they are well within the jurisdiction of a suitably enlarged science, and that, therefore, they are the general responsibility of all mankind.” (p.3).

Vi drøfter denne problemstillingen mer inngående i artikkelen Nøkkelen til livets mysterier

Märtha Louise og englene

Prinsesse Märtha Louise snakker om engler som hjelper mennesker i deres livsprosjekter. Hun snakker om spirituelle åpninger og et liv på den andre siden. Det er snakk om å kommunisere med de døde og dermed influere på forholdet mellom liv og død. Denne typen retorikk mener jeg kan være uheldig i mange sammenhenger. Når hun bruker ord som engler, vil det hos mange gi assosiasjoner til gammel overtro, magisk kvakksalveri eller religiøse forfektelser som henger sammen med menneskets uvitenhet og dødsangst. Imidlertid mener jeg at hun fører et langt mer ”konstruktiv” språkbruk når hun snakker om å leve i nuet, livsbevissthet eller evnen til å absorberes i øyeblikket. Her bruker hun begreper som blant annet er sentrale i østlige visdomstradisjoner, og disse begrepene er det flere seriøse mennesker som forsøker å jobbe inn i vårt vestlige vokabular. Denne jobben er viktig, nettopp fordi det er mye innsikt og potensiale for selvutvikling i disse tradisjonene, men vi må passe på at vi begrenser de religiøse undertonene. Så lenge de spirituelle bedriftene betinges av én bestemt Gud eller et bestemt religiøst kodeverk, risikerer det å bli et eksklusivt anliggende for de ”rettroende”. Mange av de religiøse tradisjonene, eller de store visdomstradisjonene, har en innebygd selvutviklingspraksis som henspiller på de ”åndelige” sidene ved mennesket. Jeg vil påstå at disse kan brukes av de fleste, med god helsegevinst, uten at man forplikter seg til en eller annen religiøs programerklæring. Av den grunn reagerer jeg negativt når prinsessen snakker om engler, og tilsvarende positivt når hun snakker om å leve i øyeblikket, mindfulness eller livsbevissthet, nettopp fordi jeg oppfater sistnevnte som langt mer nøytrale begreper.

Religion er verdiladet, mens vitenskap er mer nøytralt. Religion er full av moralkoder, etiske retningslinjer og inkorporerte holdninger til mennesket, noe vitenskapen i langt større grad er fri for. Dermed ønsker jeg meg en situasjon hvor de sidene ved menneskelivet som Maslow snakker om i toppen av hierarkiet, og de sidene som i andre sammenhenger kalles religiøse eller spirituelle, kan bli en del av et mer ”vitenskapelig språkspill” (ref. et mer ”nøytralt språkspill”) og dermed tilgjengelig for allmennheten på tvers av andektige overbevisninger.

Men dersom mitt ønske skal ha noe håp om å bli en realitet, betinger det at vi faktisk kan innlemme spiritualitet i en mer ”vitenskapelig” ramme. Er det mulig å behandle spiritualitet som et mer ”vitenskapelig” anliggende? Jeg mener JA!

Forholdet mellom vitenskap, spiritualitet og behandlingspraksis har vi også drøftet i artiklene:

Forholdet mellom religion og vitenskap

Når det gjelder forholdet mellom vitenskap og religion, er det mange teoretikere som har undersøkt dette. I denne sammenheng er det fire ståsteder som alminneligvis inntas (Wilber, 2001b, p. 60). Noen forutsetter et bittert fiendeskap mellom religion og vitenskap. Her finner vi blant andre professor Richard Dawkins som mener at religion bygger på en forferdelig fabel med katastrofale konsekvenser for den menneskelige eksistens, og ikke minst sameksistens.

Well, science is not religion and it doesn’t just come down to faith. Although it has many of religion’s virtues, it has none of its vices. Science is based upon verifiable evidence. Religious faith not only lacks evidence, its independence from evidence is its pride and joy, shouted from the rooftops.” (Dawkins, 1997).

Fra sitt vitenskapelige ståsted forfekter han at religion best betraktes som et virus på det menneskelige sinnelag og en begrensning på våre utviklingsmuligheter. Andre hevder derimot at forholdet mellom religion og vitenskap kan sameksistere på en fredfull måte. I følge den fremragende fysikeren Albert Einstein er det ikke noe grunnlag for en konflikt mellom religion og vitenskap, ganske enkelt fordi de to disiplinene handler om helt forskjellige aspekter ved tilværelsen. Einstein betrakter seg selv som en mystiker (Wilber, 2001a), og dermed avviser han monoteistiske religioner, men beholder troen på en slags åndelig side ved livets mysterier. Einstein er svært kjent for følgende sitat:

A legitimate conflict between science and religion cannot exist. Science without religion is lame, religion without science is blind.

Atter andre forfekter en gjensidig påvirkning og utveksling mellom religion og vitenskap. I et slikt perspektiv ser man for seg at det åndelige og det vitenskapelige er to forskjellige vinduer mot verden. Det er gjennom disse vinduene mennesket betrakter universet og forsøker å forstå de store sammenhengene. Vinduene gir helt forskjellige utsyn til verden, men det er like fullt den samme verden man betrakter. Det betyr at verken religion eller vitenskap kan påberope seg en suveren verdensanskuelse, men snarere komplimentere hverandre på en måte som er helt avgjørende for utviklingen av den menneskelige erkjennelse. Det finnes også de som forsøker å integrere religion og vitenskap, men ofte ender det opp som et uholdbart sammensurium. Når religion skal bli vitenskapelig og vitenskap skal bli åndelig, risikerer man et kompaniskap hvor ingen av partene ytes rettferdighet, men snarere undergraves og betvinges av den andres verdisystem eller mangel på sådanne. Jeg vil likevel hevde at et slikt kompaniskap representerer en mulighet, og at denne muligheten bør utnyttes for menneskets ve og vel.

Mystisismen

Åndelig søkende mennesker, som ikke finner seg til rette i etablerte religiøse systemer, vil jeg her kalle en mystiker. Mystikeren kan altså ikke betraktes som religiøs i alminnelig forstand, med han er åndelig søkende. Han opplever at de allmenne formene for religion kommer til kort, og likeledes er han langt i fra overbevist om at vitenskapen kan forklare virkeligheten på en tilfredsstillende måte.

De dypeste innsikter

Ken Wilber (2006, 1997b) snakker imidlertid om en mystisisme som faktisk er etterprøvbar eller ”beviselig”, men det er ikke det samme som å etterprøve et bestemt eksperiment i et laboratorium. Det er langt mer krevende å etterprøve mystikerens innsikter. Likevel finnes det altså en del etterrettelig forskning på området.

I Zen er det for eksempel en praksis som kalles shikan-taza, zazen eller sittende meditasjon. De som mestrer denne øvelsen vil belønnes med åndelige erfaring som faktisk transcenderer alle våre ”dualistiske plager”. Denne typen helhetlig åpenbaring kalles kensho eller satori. Det handler om meditative erfaringen som bibringer innsikt i alle de spørsmålene som har hjemsøkt mennesket siden tidenes morgen: Hvordan er forholdet mellom helheten og delene? Hvordan er forholdet mellom det absolutte og det relative? Hvordan er forholdet mellom fri vilje og determinisme? Hvordan er forholdet mellom hjernen og bevisstheten? Hvordan er forholdet mellom kropp og sinn? Det korrekte svaret på disse spørsmålene er angivelig: Satori. Hva er satori?

Det handler om å følge oppskriften

I møte med en Zen mester vil du aldri klare å gi et intellektuelt svar eller en definisjon av satori som godkjennes av mesteren. Dersom du spør meg hvordan min ostekake på iskrem smaker, er det beste jeg kan gjøre å gi deg oppskriften. Dersom du spør hva satori innebærer, blir du nødt til å følge oppskriften for å smake selv. Oppskriften på satori krever mange år med streng mental disiplin. Dersom du virkelig ønsker kensho og satori innsikt, må du rett og slett stole på at den krevende meditasjonspraksisen ikke fører deg inn i et psykologisk kollaps, men snarere åpenbarer ”tilværelsens sanne ansikt”. Og det gjør den (angivelig) dersom du følger oppskriften (Wilber, 1997b, pp. 91-93).

Alle andre svar på spørsmålet om ostekaken og satori vil bli fattige og utilstrekkelige. Man kan verken teoretisk, filosofisk, verbalt eller kunstnerisk uttrykke hva min ostekake smaker. Hvis du vil vite det, må du simpelthen følge oppskriften. En venn av meg mente at ostekaken smakte sitronoppvaskmiddel på en god og vaniljeaktig måte. Jeg følte ikke at den beskrivelsen var rettferdig, ettersom jeg selv mener at min ostekake er et gastronomisk kunstverk. Litt på samme måte er det gjort noen forsøk på å definere satori, og ett av de bedre forsøkene finnes hos professor i buddhistiske studier Peter Harvey (1990) hvor satori eller kensho beskrives som

…a blissful realization where a person’s inner nature, the originally pure mind, is directly known as an illuminating emptiness, a thusness which is dynamic and immanent in the world.” (Pp. 275-276).

Man snakker her om en erkjennelse av sitt sanne selv og en direkte helhetlig erfaring av opphevelsen mellom subjekt og objekt. Beklager språkbruken, men dette er ikke lett.

Kontrollerte studier av spiritualitet

Innenfor Zen buddhisme foregår det omfattende studier på erfaringer av kensho og satori. Det er mennesker som gjennomgår de lavere nivåene av selvutviklingspraksis og deretter bestreber seg på sittende meditasjon i mange år. Deres erfaringer rapporteres nøye, og dårlige, delvise eller upresise beskrivelser forkastes. Meditasjonen undersøkes både fra en fenomenologisk vinkel (rapport av subjektive erfaringer), men også ved å studere hjerneaktivitet hos de kompetente utøverne av Zen (Goleman, 2005, Harvey, 1990, Walsh & Vaughan, 1994). Her finner vi altså et åndelig utviklingssystem som aktivt følger kravene til valid kunnskapsutvikling. Det er sannsynligvis derfor Zen har opparbeidet seg et ganske godt rykte innenfor spirituelle studier og selvutvikling.

Mindfulness

Blant annet har psykiateren Marsha Linehan (1993a, 1993b) og professor Jon Kabat-Zinn (1990, 2005) jobbet med å innføre et konsept som kalles mindfulness i psykiatrisk behandling, noe de har hentet fra buddhistisk praksis. Det betyr at elementer av Zen faktisk praktiseres og læres bort på offentlige sykehus verden over. Linehans behandlingsmanual for alvorlige psykiske lidelser er evidensbasert og testet flere ganger innenfor psykoterapiforskning. Resultatene viser at Zen-inspirert behandlingspraksis for følelsesmessig ustabilitet, angst, uro og destruktiv livsførsel har en signifikant kurativ effekt.

På WebPsykologen har vi skrevet flere artikler om meditasjon, identitet, selvutvikling og sinnsro. De mest leste er:

Andre aktuelle artikler:

 

”Vitenskapens tre trinn”

Enhver valid erkjennelse eller kunnskap utvinnes gjennom tre trinn. Først må man gjøre et forsøk eller utføre en bestemt praksis. Det første trinnet baserer seg alltid på følgende utsagn: ”Dersom du vil vite dette, så gjør dette.” Her går man altså inn på et bestemt domene for å undersøke en bestemt type data. Deretter må man registrere erfaringene, opplevelsene eller bevisene man finner gjennom datainnsamlingen. Det er trinn nummer to i jakten på valid kunnskap. Siste trinn handler om å verifisere sine funn. Her må man konsultere kretsen av autoriteter på området som har gjennomført den samme praksisen tidligere. Spørsmålet er om ny data kan verifiseres eller falsifiseres. Det er på denne måten man skaper eller systematiserer ny kunnskap. Kravet til vitenskap er at resultatene er etterprøvbare, noe Zen altså åpner for i det spirituelle domenet. Ny kunnskap og erfaring er dermed ikke forbeholdt den eksakte vitenskapen. Vi kan gjøre oss sensoriske erfaringer, mentale erfaringer og spirituelle erfaringer, og enhver spesifikk påstand innenfor disse feltene kan potensielt sett etterprøves.

Tolkning av Hamlet

Wilber (1997a) påpeker at en tolkning av Hamlet som en hyllest til krig, vil falsifiseres som en direkte feilaktig forståelse av de fleste mennesker som kjenner til Shakespeare. På samme prinsipper verifiseres og testes satori og kensho som egenartede spirituelle opplevelser, og de nye erfaringene stemmer altså forbløffende godt overens med erfaringer man har gjort seg til alle tider over hele verden, og slik forsterkes på sett og vis den såkalte evighetsfilosofiens validitet (Aldous Huxley).

Konklusjon

Dersom vi løfter blikket og ser mot Østen, finner vi altså en blanding av solid og etterrettelig vitenskap i møte med spirituelle øvelser og opplevelser. Det er mulig å gå den samme veien som de ”åndelige lederne” og dermed vinne tilsvarende erfaringer, livsro og balanse. Det handler simpelthen om å følge oppskriften. På tilsvarende måte må man følge den samme ”oppskriften” eller forsøksdesignet som tidligere forskere, dersom man vil etterprøve deres funn og resultater. I prinsippet er det ikke noe i veien for å gjøre det samme på det mer åndelige området, men det er selvfølgelig atskillig mer krevende.

Jeg mener imidlertid at dette er en viktig oppgave som bør prioriteres, kanskje først og fremst fordi en slik bestrebelse kan gjøre ”åndelig” selvutvikling eller selvrealisering (for å bruke Maslows begrep) mer tilgjengelig og akseptert. Det handler både om å gjøre spiritualitet mer etterrettelig, mindre mystisk, mer nøytralt og mindre religiøst forpliktende. Det tror jeg ikke man oppnår ved å snakke om engler eller gå i dialog med de døde.

Kilder

Dawkins, Richard (1997): Is Science a Religion? I: the Humanist, januar.

Goleman Daniel (2005). Emotional intelligence. Bantam Dell Publishing Group. (Anbefales!)

Harvey, Peter (1990). An Introduction to Buddhism: Teachings, History and Practices. Cambridge University Press. 

Huxley, Aldous (1946). The Perennial Philosophy. Chatto & Windus, Uk.

Kabat-Zinn, Jon (1990). Full Catastrophe Living: Using the Wisdom of Your Body and Mind to Face Stress, Pain, and Illness. Delta.

Kabat-Zinn, Jon (2005). Wherever You Go, There You Are. 10. utg. Hyperion.

Kabat-Zinn, Jon (2009a). 108 leksjoner i mindfulness bevisst tilstedeværelse i hverdagen. Arneberg Forlag. 

Kabat-Zinn, Jon (2009b). Akkurat nå bevisst tilstedeværelse i hverdagen. Arneberg Forlag. 

Kabat-Zinn, Jon (2010a). Bli din egen hjelper 100 leksjoner i mindfulness bevisst tilstedeværelse i hverdagen . Arneberg Forlag.

Kabat-Zinn, Jon (2010b). Mindfulness en vei ut av depresjon og nedstemthet. Arneberg Forlag.

Linehan, Marsha (1993a). Cognitive-Behavioral Treatment of Borderline Personality Disorder. The Guilford Press.

Linehan, Marsha (1993b). Skills Training Manual for Treating Borderline Personality Disorder. The Guilford Press.

 Maslow, A. (1964): Religions values, and Peak-Experiences. Ohio State University Press.

Walsh, R. & Vaughhan, F. (ed.) (1994). Paths beyond Ego. Little Brown and Company, Los Angeles.

Wilber, Ken (1997a): An integral theory of consciousness. I: Journal of Consciousness Studies, 4 (1), pp. 71-92, Imprint Academic.

Wilber, Ken (1997b). The eye of the spirit an integral vision for a world gone slightly mad. Shambhala Publications, Boston & London.

Wilber, Ken (2001a): Quantum Questions –mystical writings of the world´s greates physicists. Shambhala Publications, Boston.

Wilber, Ken (2001b): A Theory of Everything: An Integral Vision for Business, Politics, Science and Spirituality. Shambhala Publications, USA.

Wilber, Ken (2006). Integral Spirituality – a startling new role for religion in the moderen and postmoderen world. Integral Books, Boston & London.

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

9 KOMMENTARER

  1. Jeg skulle ønske at folk aksepterte og respekterte andre slik de er og ikke etter egne behov. Videre skulle jeg ønske at det ikke var så “farlig” å snakke om engler, Gud, spiritualitet, åndelighet og indre lykke om hverandre – at vi kunne være mer nysgjerrige på andres erfaringer og mer åpen for det vi ikke forstår/vet noe om. Vi er del av et stort univers vi vet ufattelig lite om…

  2. Åndelighet, er for meg i hovedsak det perfekte i oss mennesker.
    I ånden, er fullkommen selvtilit, selvfølelse, godhet, ærlighet og så videre, alt som er fullkomment, men det er alt som surrer rundt utenfor oss og inni oss, som vi har lært el…ler som påvirker oss til å gjøre det motsatte, som forstyrrer oss og hindrer oss i å gjøre det som til enhver tid er rett for oss…

    Jeg for min del trenger derfor en veileder, en nådig veileder.
    Jeg tror min ånd tidligere var død, men at den fikk liv og ble opplyst. Og der er det mange rom, i min ånd og jeg lærer litt og litt, og har mine gode og mine dårlige stunder.
    Min veileder er ved troen Jesus…

    Vitenskapen har så langt fokusert mye på sjelen, med dens feil og mangler og vi i den vestelige verden har vært veldig fokusert på kropp og utseende, men når alt kommer til alt, så er det, det brukelige og dugelige, som får oss til å fungere bra på det ene eller det andre område som menneske…

    Sundhet, kommer det av hva vi har lyst på, eller kommer det av hva vi vet er bra? Hva er konsekvensene for det vi gjør? Vi føler og vi tenker, men det vi trenger er stødighet, et åndelig felleskap og sann kjærlighet…

    Jeg trenger at vi dyrker hverandres ve og vel, felleskapet og at vi gjør det i kjærlighet…!
    Vi trenger hverandre og vi trenger Gud – som for meg er Kjærligheten.

    Det er vanskelig å elske alle, når der er engler og demoner…
    Hjelp meg Gud, du som er tilgjengelig – alltid…!

  3. Veldig god artikkel (kanskje noe omfattende). Enig i det aller meste. Noen tilleggskommentarer til det du egentlig i utgangspunktet begynner å snakke om; spiritualitet, alternativ behandling og etterprøvbarhet.
    Mange alternative behandlere (men ikke vår prinsesse) har sterkt ønske om å bli forsket på (eller altså behandlingen deres), men de har ikke midler til det og finner ingen til å gjøre det, i alle fall ikke hvis de ikke har funnet på noe som noen kan tjene penger på (piller, kremer….salgsvarer for legemiddelfirma). I Norge har vi kun Nafkam (UiT) som driver med offentlig forskning på alternativ medisin. De har få folk og lite midler. Det de har laget er en studie om “eksepsjonelle sykehistorier” men disse er aldri prøvd gjort til egentlig etterprøvbar forskning. De har også hatt en studie på akupunktur med den begrunnelse at den forskning som allerede er gjort i Kina og andre steder i verden, ikke er gjort på norske forhold (!!!!!!). De har også gjort en studie på valeriana i form av FABRIKKERTE TABLETTER, men ikke på urten som sådan, eller tradisjonell bruk av den (!!!!!). Dette betyr jo at de som driver vårt eneste alternative institutt ikke riktig har skjønt “greia”.
    Folk innenfor universitetssystemet er veldig forsiktige med å gå ut og si at noe som ikke allerede er delvis vitenskapelig beskrevet, kan ha noen interesse. Det kan være direkte farlig for deres karriere. Jeg spurte en gang en av våre universitetsautoriteter på sjamanisme (UiT) om hva sjamaner mente om hennes teorier. Hun så sint på meg og svarte: “Tror du jeg er overtroisk?” “Men du har vel snakket med noen som driver med sjamanisme?” spurte jeg. “Hvorfor i all verden skulle jeg det?” var det sjokkerende svaret hennes. (Sjamanismen har som kjent trolig vært med mennesket fra tidenes begynnelse og fremdeles finnes det rester av den ulike steder i verden, – en naturlig spiritualitet som også brukes i helbredelse).
    Alt kan forskes på, som du selv skriver på slutten om zen. Innenfor zen prøver man i liten grad å forklare spiritualitetens natur, den er en selvsagt og underliggende del av systemet og diskuteres lite, (det er vel der problemet til prinsessens engler ligger, de må absolutt benevnes og forklares, uff).
    Når det er så lite forskning på det alternative, kan det ha sammenheng med at vi er redde for ting som ikke har forklaringsmodeller. Det kan betraktes som overtro, og gud forby! Men mange behandlingsformer kan lett beskrives og etterprøves uten nødvendigvis å gå inn i årsakssammenhenger. Vi gjør det jo i det moderne helsevesenet der vel kun ca 40% av behandlingsformene er forskningsbaserte, resten er gamle, erfaringsbaserte modeller. Merkelig at “erfaringsbasert” ikke gjelds når vi beveger oss utenfor offentlig godkjent helsevesen.
    Når det gjelder moderne psykologisk behandling, er allerede mye som er tatt fra alternative, spirituelle behandlingsformer i bruk, som du selv nevner “mindfulness”, ulike avslapningsteknikker, visualisering osv. Tankene til en av våre aller største psykologer, C.G. Jung, kan med letthet finnes igjen i ulike gamle, spirituelle systemer. Han har mao neppe kommet opp med særlig mye av sitt tankegods på egen hånd. Han har bare samlet det, snudd litt på det og gitt det nye, vitenskapelige navn.
    Kensho og satori ligger utenfor den vestlige verdensanskuelse, vi krever logikk. (Jeg husker min lille datter på 1 år pekte på månen som hadde tre stjerner under seg, “Se mamma, månen har bæsja”. Vi er født som logiske vesener, men logikken krever underliggende kunnskap, ellers kan den skape problemer for oss. Det hender ikke sjelden når jeg hører enkelte vitenskapelige teorier at jeg tenker; “mon tro månen har bæsja igjen?”).
    Med andre ord tror jeg du kan skyte langt etter konklusjonen din (ønsket ditt), – selv om jeg synes den er relevant og i høy grad riktig.

  4. Hei BA! Takk for et veldig seriøst og godt innspill. Sannsynligvis har du rett i mye av det du sier. Psykologien er imidlertid et eksempel på en disiplin med mange snodige forklaringsmodeller i sin bagasje. Psykologien har snakket om primalskriket, arketyper, ubevissthet, selvrealisering, kastraksjonsangst, ødipuskompleks og penismisunnelse, men på tross av et litt kuriøst begrepsverk, har psykologien klart å etablere en ganske sterk posisjon. Mye handler nok om at mange krefter i fagfeltet har hatt sterke ønsker om kompaniskap med vitenskapen, og det har nok ikke vært så dumt. Jeg lurer på om ikke tilsvarende krefter innenfor andre disipliner kunne fått til noe av det samme?

  5. Ja, det hadde vært noe. Dagens fysikk er interessant i så måte. En av de store innen kvantefysikken (glemt navn) sa andektig at hans disiplin er en mellomting mellom tro og vitenskap. Når de beveger seg inn i multiple dimensjoner m.m., har de ingen måte å bevise sine teorier på og aner ikke rekkevidden av det de driver med. Kanskje spiritualiteten kommer til oss fra en av våre hardeste disipliner? I alle fall deilig å se disse vitenskapsfolkene som snakker om arbeidet sitt med stor undring.
    Moderne psykologi har jo fått den statusen den har fordi den i utgangspunktet kom fra selve det etablerte vitenskapelige miljøet med autoriserte leger som grunnleggere. Mange av begrepene de bruker, kommer fra en annen akseptert, dog myk vitenskap; den historiske mytebeskrivelsen.
    Tror nok også at flere spirituelle, solide mennesker trenger å stå fram, det finnes veldig mye interessant der ute (og mye ren bullshit). I så måte har vel Marhta Louise gjort oss en tjeneste. Og så trenger vi en annerledes og åpnere holdning fra det etablerte, men det skjer ting, det skjer ting. Kanskje materialismen har slitt seg selv (og oss) ut.
    Det er vel fremdeles sånn at visdom krever en viss intelligens, men intelligens gir ikke nødvendigvis visdom. Visdom er hva vi trenger, koblet med mot, kunnskap og kreativitet nok til å finne forskningsmetoder som kan bevege seg i skjæringspunktet mellom tro og vitenskap. Kan ikke vi bare TRO på det? Nye ting kommer gjerne fra uventede steder…..

  6. Jeg vil bare si litt om forskning på alternative metoder. Dette er nok et felt der mange faktorer spiller inn og kompliserer bildet. Jeg har ingen tro på at det som kommer frem i ‘offentlig vitenskap’ gir noe adekvat og nyansert bilde. Hvorfor?

    1) Når empirien kjemper for å finne objektive sannheter, tror jeg det ofte ligger subjektive motiver bak. Særlig å forsvare eksisterende paradigmer (som det er mye penger, livsverk, verdensbilder og følelser investert i). Motivene som ligger bak det å drive, eller tillate midler til, eller publisere forskning vil påvirke hvilken kunnskap som blir tilgjengelig.

    2) Den forståelsesramme som et objektivistisk/positivistisk vitenskapssyn har, stemmer sjeldent eller aldri overens med forståelsesrammen til et mer ‘holistisk’ verdensbilde. Holistisk i betydningen at kropp, følelser og sjel ikke kan skilles, at alt påvirker hverandre eller henger sammen på måter vi ikke har forstått med ‘snevrere’ vitenskapelig fremgangsmåte. Mange med et mer holistisk verdensbilde opplever at å delta i forskning med objektivistisk innfallsvinkel i seg selv går på bekostning av deres integritet og livsverden. Dårlig utgangspunkt for forskning/samarbeid.

    3) Det som observeres påvirkes av den som observerer. Kvantefysikken vil gå så langt som til å hevde at dette gjelder for partikler, og dermed kanskje naturalistiske ‘døde’ ting, men dette er ganske kontroversielt. Uansett er nok mange enige om at mennesker påvirker hverandre også når vi ikke har intensjon om det. Det er nok derfor kvalitativ/fenomenologisk forskning kommer mer på banen når vi studerer menneskelige fenomener, der subjektiviteten har betydning i seg selv. Forskning på alternativ behandling drives ofte av skeptikeres motiv om å motbevise virkning, og jeg vil tro deres holdning vil påvirke både behandler og klient i en forskningssituasjon. Forskning som ikke er drevet av skeptikere, kan lettere avvises og hindres i å bli publisert eller etterprøvd, med argument om subjektiviteten bak.

    4) Aktører som både har en holistisk/alternativ personlig livsopplevelse OG vitenskapelig fundament (utdannelse, yrke) kan fremme en bredere forståelse (begge innfallsvinkler) eller ny forskning på dette feltet. Men disse individene vil jeg tro må igjennom store utfordringer om de skal få gjort en forskjell. Jeg har observert utfrysninger og baksnakking av de som tenker ‘annerledes’ i akademiske kretser. Medstudenter som har personlige erfaringer de bare forteller om under fire øyne. Leger, psykologer og psykiatere tilstede på healingkonferanse, som er utestengt fra sine fagmiljøer, eller holder lav profil om sine opplevelser. Og merker selv at det ikke er lett å ha en holistisk og ‘uvitenskapelig’ fundert livsverden paralellt med at jeg snart er utdannet psykolog. Jeg tror det krever mot bare å skrive så nyansert som dere gjør på disse sidene.
    Å stå for meninger og opplevelser det sålangt ikke er vitenskapelig belegg for, eller kanskje ikke vil komme belegg for med strenge empiriske rammer, krever at man risikerer å miste jobb og anseelse ervervet over lang tid. Om man klarer dette første steget, å stå for noe og risikere, vil man likevel nok få problemer med bevilging/samarbeid/ressurser til nyansert forskning.

    Jeg vil til slutt anbefale et par bøker av psykiater Daniel Benor, meg bekjent det eneste større forsøket på å samle og diskutere ulik forskning på healing med gode resultater. Ene boka er en ‘populær’-utgave der forskningen presenteres mer lettfattelig, med innsyn i healeres opplevelse av metoden de bruker og holistiske persektiver. Andre boka er et ‘proffesjonelt supplement’, der dataene gjennomgåes mer i dybden med tabeller og det legges vekt på grad av validering. Bøkene omfatter over 120 studier, mange av de RCT-studier.
    1) http://www.wholistichealingresearch.com/HealingResearchVolume1.html
    2) http://www.wholistichealingresearch.com/volume1professionalsupplement.html
    Amazon, med positive beskrivelser: http://www.amazon.com/Spiritual-Healing-Professional-Supplement-Research/dp/1886785120

  7. Dette med Märtha Louise og englene, er nok et utspring manglende bibelsk kunnskap om engler. Trofaste engler har verken fått oppdrag, eller er opptatt av å forvirre mennesker ytterlige her på Jorden. Engler betyr budbærere. Det tjener Gud til å fremme hans hensikt med guds rike, som er bibelens hovedtema, og som går som en rød tråd igjennom hele bibelen. Det er forståelig at englene ikke engasjerer seg i denne verdens kontroversielle virksomhet.

  8. Et vers i bibelen sier litt om hva noen av englene er opptatt av, siden det med Marthas engler er nevnt i denne sammenheng. Det står at apostelen Johannes så en «engel fly i midthimmelen» som «hadde et evig godt budskap å forkynne som gledelige nyheter for dem som bor på jorden». Engelen forkynte: «Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet, og tilbe derfor ham som dannet himmelen og jorden og hav og vannkilder.» (Åp. 14: 6, 7) Dette verset sier oss ganske mye. Englene forkynner ikke direkte til menneskene, men står bak og kan leder de som forkynnerne ( tjener Gud ) til oppriktige mennesker, og kan lære å tilbe den sanne Gud.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here