Sårbarhet og livsangst

Vi er redde for ulykker, vi har flyskrekk og noen frykter fattigdom, mens andre er redd for å miste forstanden. Hypokonderen frykter sykdom. Engstelse kan handle om lav selvtillit. Hvordan forstår og håndterer vi dette?

Psykologien har alltid vært opptatt av menneskets tidligste leveår, og det er ingen tilfeldighet. Kanskje er vi født som en blank tavle, men idet vi ankommer denne verden, begynner erfaringene og skrive seg ned i vår ”mentale biologi”. I denne sammenheng er de tidligste erfaringene svært viktige. På mange måter vil barnets tidligste møte med livet og omsorgspersonene danne selve grunnmuren i barnets selvfølelse og personlighet. Dersom man utsettes for utrygge omgivelser, omsorgssvikt eller andre traumer i tidlig alder, kan dette få konsekvenser gjennom hele livsforløpet. Young og Klosko er to teoretikere og klinikere som på mesterlig og pedagogisk vis illustrerer hvordan våre tidligste erfaringer ofte påvirker oss gjennom hele livet. Med boken “How to break free from negative life patterns and feel good again” har de laget en utmerket selvhjelpsbok som er både faglig sterk og lettlest. Ved hjelp av små ”terapeutiske” historier forklarer de hvordan mennesket kan havne i negative livsmønstre, noe de kaller negative leveregler.

I følge Young og Klosko er en negativ grunnleggende leveregel et ”psykologisk” mønster som starter i barndommen og får gjenklang utover hele livsløpet. Det begynte med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss. Lenge etter at vi har forlatt hjemmet vi vokste opp i, fortsetter vi å skape situasjoner hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende leveregler styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på. De setter i sving sterke følelser som sinne, sorg og angst.

I artikkelen Bli kvitt skam og lav selvfølelse konsentrerte vi oss om hvordan mennesker kan utvikle dårlig selvtillit. I denne artikkelen vil vi fortsette på dette temaet, men denne gang er fokuset mer rettet mot angst og redsel for livets små og store utfordringer. Mange mennesker sliter med en overdreven engstelse for tilværelsen. De er redd for å bli syke, miste forstanden, bli fattige eller naturkatastrofer. Dette er uhyggelige elementer ved livet som de fleste vil unngå, men man unngår det ikke ved å bruke store deler av sin tid på bekymring, snarere tvert imot. Dette er for øvrig et tema vi også drøfter inngående i artikkelen Angst og magisk tankegang.

Denne typen bekymring er sjelden noe vi er født med. Ofte er det noe vi adopterer fra de personene vi vokser opp sammen med. Dersom våre omsorgspersoner oppfatter tilværelsen som et farlig sted, vil barnet oppdage dette og sannsynligvis ta etter. Som barn lærer vi om oss selv og livet via omsorgspersonene. Våre holdninger og ideer er sterkt influert av våre foreldre, og på den måten kan man si at angst kanskje er noe som går i arv. Denne arven er i liten grad av biologisk karakter, og mye psykologisk teori vil hevde at det her er snakk om en sosial arv.

Bekymring, engstelse og frykt for livets uforutsigbarhet henger sammen med vår selvføelse og selvtillit. Selvfølelse handler om en opplevelse av å være verdt noe. I mange tidligere artikler har vi skrevet om hvordan vi dannes som menneske i relasjon til andre. Det er gjennom andre barnet forstår seg selv. I forlengelse av dette kan man påstå at det er avgjørende å bli likt av viktige personer i oppveksten for å lære og like seg selv og derigjennom etablere en god selvfølelse. Dessverre opplever ikke alle den omsorgen og anerkjennelsen man fortjener, hvorpå dette går utover selvfølelsen.

På samme måte som barnet kommer til å forstå seg selv via sine omsorgspersoner, kommer det også til å forstå verden og livet på denne måten. Er man oppdratt til å se på verden som et farlig sted, vil det gå utover selvfølelsen. Det vil skape engstelse og hemme en sunn nysgjerrighet og utfoldelse. Har man denne typen skader, snakker Young og Kloskko om en negativ grunnleggende leveregel som de kaller sårbarhet. I følgende skal vi se litt på hvordan sårbarhet kan utspille seg i menneskelivet på uheldige måter. Vi skal også undersøke hvilke råd og retningslinjer Young og Klosko gir for å bli kvitt unødvendige bekymringer og livsangst.

 

Sårbarhet som en negativ leveregel

Den primære følelsen som forbindes med den negative grunnleggende leveregelen, ”Sårbarhet”, er angst. Katastrofen er rett rundt hjørnet, og man føler over hodet ikke at man har ressurser til å takle den. Denne leveregelen er på mange måter to-hodet. For det første har man en tendens til å overdrive faren, og for det andre undervurderer man gjerne sin egen evne til å håndtere en eventuell fare. Man føler seg inkompetent og utrygg som følge av lav selvtillit. Man tror i liten grad på egne evner og muligheten for å håndtere vanskelige situasjoner. Dermed blir man på sett og vis et offer for livets omstendigheter. Man er redd for hav som kan komme til å skje, og livet utspiller seg hele tiden i påvente av katastrofen. Det hemmer mennesket og frarøver det livskvalitet og muligheten for konstruktiv selvutvikling. Akkurat hva man frykter, er forskjellig fra person til person. Noen sliter med generell angst, mens andre er mer spesifikke på hva de forventer skal skje av ubehageligheter. Young og Klosko deler de vanligste formene for bekymring og sårbarhet opp i fire kategorier:

  • Helse og sykdom
  • Fare
  • Fattigdom
  • Miste styringen 

Hypokonderen er redd for helse og sykdom

Her finner man altså hypokonderen. Det handler om en overdreven bekymring for egen helse. De fleste mennesker som har panikkanfall hører hjemme i denne gruppen. Man finkjemmer kroppen sin etter tegn på at noe er alvorlig galt. Enhver følelse, uansett hvor naturlig den er, kan utløse panikk. Man tenker alltid: ”HVA HVIS…?” Man sliter her med at man alltid er hyperpåpasselig i forhold til omgivelsene. Alt for mye tid går med til å merke etter sykdom. Som i de andre formene for sårbarhet og engstelse, går man rett og slett glipp av livet.

Fare

Hvis man hører til denne typen, har man en overdreven bekymring for sin personlige skikkethet, og sikkerheten til sine nærmeste. Man ser verden som et sted hvor fare lurer bak hver sving. Det er en generell følelses av utrygghet ute i verden, som ikke står i forhold til den reelle faren. Man er alltid på vakt og redd for å bli angrepet eller overrumplet. Ofte kan man også være redd for katastrofer som bilulykker, flyulykker osv. Man er redd fordi man vet at ulykkene er ting man ikke kan påvirke, noe som forsterker følelsen av å ikke strekke til.

 

Frykt for fattigdom

Dette er den såkalte depresjonsmentaliteten som fikk navnet sitt etter de som var barn under depresjonen i USA på 30-tallet. Her er man alltid bekymret for økonomien. Det føles alltid som om det foreligger en overhengende fare for å bli ruinert og havne på gaten. Her bruker man mye tid på å bekymre seg. Man følger konstant med på nyhetene for å se etter tegn på nedgangstider og så videre. Hvorvidt renta går opp eller ned er avgjørende for disse menneskene på en gjennomgripende måte.

 

Redd for å bli gal – Miste styringen

Denne typen frykter en katastrofe av mer psykologisk karakter – å få et nervøst sammenbrudd. Man er redd for å bli gal eller miste beherskelsen. Her lider man også ofte av panikkanfall. På grunn av lav selvtillit holder man ofte kraftige følelser på avstand. Man våger ikke å hevde seg, uttrykke sine behov eller orde sine meninger. Man holder irritasjon på avstand, og på den måten hoper det seg opp. Gradvis blir man redd for å eksplodere dersom man tillater den minste form for irritasjon eller ubehag å komme til overflaten. Man oppplever seg selv som en tikkende bombe, og frykten for å bli gal er overhengende. Psykisk sunnhet handler ofte om å tåle, forstå, uttrykke og bruke sine følelser på en konstruktiv måte. De menneskene som lider av sårbarhet og lav selvtillit har ofte lite kompetanse på affektregulering og affektforvaltning. Resultatet er at følelser stenges inne, og symptomet er en stadig frykt for å miste forstanden.

 

Katastrofetenkning

Katastrofetenkning ligger i kjernen av det Young og Klosko kaller sårbarhets-leveregel. Man hopper alltid til tanker rundt ”verst-tenkelig-scenario”, og man føler seg like handlingslammet som et svakt hjelpeløst barn. Dersom man opplever panikkanfall, er det nettopp katastrofetenkningen som forårsaker og forlenger anfallene. Istedenfor å koble inn positive tanker om at ting kommer til å ordne seg, kobles automatisk tanker som ”hva hvis jeg er døende, hva hvis jeg er blir gal eller mister styringen”. Dette skaper mer frykt og angst, noe som forsterker panikkanfallet.

Flukt er en sentral mestringsstrategi for personer med leveregelen ”Sårbarhet”. Mange unngår situasjoner som oppleves farlige, noe som også medføres at man ofte frarøves mange av de tingene i livet som er mest fornøyelige og kan skape glede.

Hvordan utvikler man sårbarhet og lav selvfølelse?

Som tidligere nevnt er boken “How to break free from negative life patterns and feel good again” svært godt skrevet fordi den hele tiden kommer med forståelige eksempler på hvardan man havner i ulike former for psykologisk ubehag og hvordan man utvikler psykiske symptomer. Her vil jeg gi en kort oppsummering av hvordan Young og Klosko ser for seg at mennesker utvikler den typen sårbarhet vi har beskrevet over.

  • Man lærte sårbarhetsfølelsen fra å observere og leve sammen med en omsorgsperson som hadde samme leveregel.
  • En av omsorgspersoner var overbeskyttende, spesielt med tanke på sikkerhet og sykdom. Ens omsorgspersonene advarte en konstant om spesifikke farer. Man ble lært opp til å føle seg for skjør eller inkompetent til å håndtere mange av de hverdagslige utfordringene.
  • Ens omsorgspersoner beskyttet en ikke godt nok. Barndomsmiljøet virket ikke trygt på en fysisk, emosjonell eller økonomisk måte.
  • Man var syk som barn, eller opplevde en alvorlig traumatisk hendelse (eks. bilulykke), som fikk en til å føle seg svært sårbar.
  • En av ens viktigste omsorgspersoner opplevde en alvorlig traumatisk hendelse, kanskje med døden til følge. Dette har installert en oppfatning av verden som farlig.

Problemet med denne leveregelen er at livet ikke blir en prosess hvor man leter etter fullbyrdelse og glede. Isteden blir livet en evig prosess for å holde potensielle farer i sjakk. Det er utmattende og sårt!

Hvordan jobbe seg ut av sårbarhet og angst?

En annen fordel med bøkene og det teoretiske rammeverket, som ligger til grunn for Young og Kloskos “leveregelterapi”, er en rekke konkrete og spesifikke tiltak for å endre negative livsmønstre. I forhold til sårbarhet og angst har jeg forsøkt å liste opp de viktigste tiltakene som nevnes hos Young og Klosko.

1 – Ha forståelse for opprinnelsen til leveregelen. Man må komme til en erkjennelse av at mye av den opplevde frykten ikke representerer en virkelig trusselblide, men ofte er overdrevent og innlært.

2 – Lage en spesifikk liste over ting man frykter. På denne måten får man litt mer oversikt, og dermed litt mer kontroll over de delene av livet som oppleves skremmende.

3 – Lage et hierarki over fryktede situasjoner. Hva er du mest redd for, og hva kommer på andre plass.

4 – Ha møte med dem du er glad i – (ektefelle, partner, familie eller venner) – og få dem med på laget til å hjelpe deg med å konfrontere det du frykter.

5 – Undersøk sannsynligheten for at det du frykter faktisk vil skje.

6 – Snakk med det redde barnet i deg. Bli en sterk ”fryktløs” person som trøster barnet og trygger det. På denne måten våkner den sterke siden i deg. Den voksne og ansvarlige personligheten får utfolde seg, og man bruker den til å trygge seg selv. Metaforen handler her om å trøste det redde barnet som bor i vårt indre. Det barnet som lærte at verden er farlig og at man selv er utrygg.

7 – Begynn og konfronter hver enkelt ting du frykter gjennom bilder i fantasien.

8 – Konfronter hver enkelt ting du frykter i virkeligheten. Her skal det nevnes at noen ting reelt sett er farlige, og de skal man selvfølgelig ikke utsette seg for. Det er de situasjonene hvor man opplever en type ”irrasjonell” frykt, eller en frykt som er uvanlig i forhold til de andre opplever i samme situasjon, som man skal utfordre og konfrontere.

9 – Gi deg selv belønning for hver ting du klarer å gjennomføre.

Mer om endring av negative livsmønster

 

Konklusjon

 

Tidlige erfaringer skriver seg inn i vår mentale grunnmur, og mange negative erfaringer kan hemme oss senere i livet. Første skritt på veien er ofte å se sitt eget negative livsmønster og deretter forstå dets opprinnelse. Hvordan ble jeg slik? Hvorfor er jeg redd? Hva er årsaken til angsten? Levereglene er en hjelp til å forstå symptomenes opphav, og det kan komme mye endring til gjennom innsikt i problemets natur. Det er først når vi kjenner vår fiende, at vi har mulighet til å forandre oss og gjenvinne selvtillit og kontroll. I noen tilfeller ligger vår frykt så dypt forankret i vårt mentale bokholderi, at vi ikke klarer å oppdage fryktens opphav og dynamikk. Den rammer oss med kraftige følelser, men vårt intellekt er ikke i stand til å forstå situasjonen fullt ut. I slike tilfeller trenger man gjerne profesjonell hjelp.

 

En annen ting er at innsikt og forståelse ikke alltid fører til noen varig forandring, spesielt dersom problemene skriver seg fra veldig tidlig alder. I så tilfelle kan det hende at vi må ty til andre hjelpemidler. Mitt forslag i så henseende er meditasjon. Meditasjon kan man forstå som en smøring av vårt mentale maskineri, og det er en teknikk som handler om å vinne kontroll og balanse på følelseslivet. Dersom angsten ikke vil gi seg, og frykten fremdeles tar overhånd i for mange situasjoner, vil vi anbefale å undersøke muligheten for å lære seg meditasjonn. Vi begrunner dette mer utførlig i artikkelen som heter Fungerer samtaleterapi godt nok? I tillegg vil vi anbefale noen relaterte artikler her på WebPsykologen, hvorav noen tar for seg meditasjon som en vei mot mer selvtillit og mindre angst.

 

Relaterte artikler

 

 

Under kategorien Negative leveregler har vi også samlet alle artikler som tar for seg Young og Klosko sin forståelse av menneskers psykologiske ubehag og symptomer.

 

På Psykologi-TV holder vi dessuten et foredrag om forholdet mellom tidlige erfaringer, biologi og utvikling av personlighet. Foredraget heter Utviklingen av Personlighet og Identitet Her berører også temaer som selvtillit, angst og selvutvikling.

 

Kilder

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

6 KOMMENTARER

  1. Jeg er redd (for) EDDERKOPPER !!!!!!!! Kan jeg miste forstanden av det ? Eller har jeg dårlig selvtillit ?? Sikkert bare en liten FOBI i forhold til det som er nevnt, MEN når jeg føler meg forfulgt av det styggeste og mest skremmende jeg vet…HVA ER JEG DA ?? ( PS: Dette er ikke ment som en dårlig fleip

  2. Hei Tove Kristine. Det kan være helt normalt å være urolig :-) så hvorfor definere og katogorisere? Hvis du vil, så finns hjelp å få, slik at du kan forandre dine edderkopp opplevelser :-)

  3. Synes WebPsykologen er suverent flinke til å sette fokus på viktige tema! Bravo!

    I denne art. nevnes flere aspekter som fester seg i et barnesinn og som vil få følger for livsløpet – forlatthet, ekskludering, overbeskyttelse m.m. – og det er ikke …tvil i min sjel om at dette er ting som farver oss i neg. forstand. Jeg tenker også på barneoppdragelsen som innehar trusler om farer her og der, skremme barn fra eller til å gjøre ditt og datt. På midten av 50-tallet og alle barneåra mine, var det vanlig å skremme barna med ” Styggemannen, ” hvis vi f.eks. sa stygge ord og eller var ulydige. Selv i fam. som ikke var særlig kristne, ble barna ofte skremt med denne ufyselige karen og vi vet jo alle hva trusler gjør med et voksent menneskesinn langt mindre et lite barns, som jo tror på alt de
    voksne sier. Trusler ble brukt i mangel på tid til å følge barna med blikket til enhver tid- store barneflokker og krevende arbeid hele tiden, og den var ment som beskyttelse, men ble nok mest det motsatte. Jeg tror slike opplevelser ligger lagret, i det ubevisste hele livet, og er med på å gi angst og redsler i senere livssituasjoner som andre ville bagatellisere. Men å bagatellisere en annens bekymring og redsel har ingenting for seg, resultatet er vel heller at man får lagt en sten til byrden-føler seg ikke tatt på alvor/forstått, noe annet er samtaler i terapeutisk form, de kan kanskje hjelpe.

    Jeg tenker på at det er mye skremsler vi utsetter barna for også idag, uten å kanskje reflektere over dette. Vi advarer barna mot både det ene og det andre, og det skal vi, men uten å forklare barna begge sider ved en sak. Jeg glemmer ikke da en av mine sønner, 7 år, skulle legge seg og jeg bøyde meg ned for å gi han en nattaklem, som vanlig, og han utbrøt: ” Men mamma sånn skal du ikke gjøre med ungen din! ” Noe å tenke på når vi snakker med barna om å passe seg for fremmede i div situasjoner! Barn tar ord bokstavelig og forteller du f. eks. et barn at ingen voksne har lov til å ta på dem o.l., ja, da gjelder det alle voksne og det gjelder faktisk også mammas godnattaklem som jo skal være det motsatte av overgrep! Jeg skjønte jo at sønnen min måtte ha hørt noe som fikk han til å reagere sånn og satte meg ned på sengekanten og spurte han hva som fikk han til å si dette for jeg ville jo bare gi han en nattaklem. Min sønn og jeg hadde oss en lang samtale denne kvelden og dagen etter gikk jeg på skolen hans og pratet med klasseforstanderen hans, som var en flott lærer. Hun fikk seg også en stor tankevekker og sa: ” Ja, du har helt rett,i vår iver etter å beskytte barna, advare dem mot farlige voksne, glemmer vi faktisk en vesentlig del, å fortelle barna at det er helt naturlig at mamma, pappa og andre som er glad i dem også er gode mot dem. ” Det hører med til historien at der var observert en person, i en bestemt bil, som lokket barn til seg med å skulle vise bilder av hunden sin, mens det egentlig var pornobilder han hadde i hånden, og derfor hadde temaet vært tatt opp på skolen dagen før, senere fikk vi et skriv om dette fra skolen. Ja, ja vi fikk det no heldigvis oppklart og nattaklemmene kunne fortsette som før.

    I dag er vi forhåpentligvis flinkere til å prate med barna, men det er kun de med resursser til det. Det florerer av psykiske lidelser hos barn, unge og voksne i dag, så her må være mange faktorer som spiller inn og det er viktig å se og lytte til hverandre, spesielt til barna rundt oss.

  4. Tove: Jeg er helt enig i det Kenneth skriver. Det er normalt å være bekymret fra tid til annen, og fobier er det veldig mange som har. I denne artikkelen er jeg igjen litt slurvete med ordet selvtillit, og ikke minst forskjellen på selvtillit og selvfølelse. Dersom vi opplever en traumatisk hendelse i tilknytning til et sted, et tema, en person, et dyr eller lignende, kan det ofte hende at ”kroppen” eller hjernen husker dette og koder lignende situasjoner som farlige. I slike tilfeller snakker man ofte om fobier dersom frykten er knyttet til et avgrenset område eller tema. Dersom man har vært utsatt for mer langvarige trusler eller svært vonde opplevelser, risikerer vi at fryktresponsen blir mer omseggripende og kobler inn i flere situasjoner i etterkant av hendelsen. Noen ganger opplever vi alvorlige farer, og det kan hende at opplevelsen er så sterk at hjernen nesten kobler ut (dissosierer). Da risikerer man siden at de vonde opplevelsene kommer tilbake i form av minnebilder mareritt, flashbacks og lignende, og det hender man kaller dett post traumatisk stresslidelse. Det er viktig å poengtere at dette er normalt, men det kan bli veldig ubehagelig. En fobi kan også være svært ubehagelig, men det trenger ikke å henge sammen med selvtilliten din på noen måte. Det er det viktig å understreke. Angst trenger ikke ha noe med selvtillit å gjøre i det hele tatt, men i disse artiklene snakker vi om grunnleggende negative leveregler. Slike leveregler er som beskrevet ””psykologisk” mønster som starter i barndommen og får gjenklang utover hele livsløpet. Det begynte med at noen i familien eller andre barn gjorde noe med oss. Vi ble forlatt, overbeskyttet, mishandlet, ekskludert eller fratatt noe – vi fikk en skade. Etter hvert blir leveregelen en del av oss. Lenge etter at vi har forlatt hjemmet vi vokste opp i, fortsetter vi å skape situasjoner hvor vi blir dårlig behandlet, ignorert, sett ned på eller overstyrt – situasjoner hvor vi ikke er i stand til å nå våre innerste mål. Negative grunnleggende leveregler styrer måten vi tenker, føler, handler og relaterer oss til andre på.” Det er altså ikke bare snakk om enkelthendelseer, men om mer generelt om oppvekstmiljø. Et dårlig oppvekstmiljø kan gi mennesker en vanskelig start på livet som kan få negativt utslag også senere i livet. Dermed snakker vi om gjentagende hendelser som avstedkommer en grunnleggende frykt, skepsis, selvusikkerhet etc. som blir liggende som en grunntone i utviklingen av personlighet og selvfølelse. Fobier forstår vi sjelden i en slik kontekst. Jeg vil imidlertid gi deg rett i at fobier kan være forferdelig vonde og skrikkinngytende. Her finnes det imidlertid mange behandlingstiltak som ofte har god effekt på kort tid. Det er den gode nyheten i forhold til mange fobier (inkludert araknofobi – frykt for edderkopper)

  5. Lillian May Synnøve: Takk for dine gode ord og stadige engasjement her på siden. Jeg leser med interesse alt du skriver, og synes det er flott at du engasjerer deg i artiklene etter hvert som de kommer. Tusen takk for din innsats!

  6. Bare hyggelig! Jeg synes denne siden er meget viktig, interessant og engasjerende. Takk tilbake for hyggelige ord! ; )

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here