Webpsykologen

Synske, spirituelle healere og ulike medier tjener godt. Du trenger ikke være klarsynt for å starte en slik bedrift. Alt som trengs er viljen til å lure folk – folk som vil bli lurt. Her er fremgangsmåten!

De som reagerer med psykosomatiske symptomer på psykisk belastning, mangler ofte ord for å uttrykke dype følelser. Studier viser også at følelsesspråket er dårligere i ”lavere sosiale lag”. En sammenheng?

Likegyldighet er kanskje den alvorligste av sjelens sykdommer, og ofte er det denne sinnstilstanden som tar livet av et parforhold. Hvordan kan likegyldighet snike seg inn og slukke både varme og kalde følelser?

Livet er fult av tankefeller som forfører oss dersom vi ikke har lært å tenke oss om et par ganger før vi konkluderer. De beste menneskene jeg kjenner, er de som har få svar, men mange perspektiver.

Ungdom utvikler seg hele tiden, noe som kan være spennene, men også slitsomt, uforutsigbart, ustabilt og skremmende. ”Hvem er jeg?” er vanskelig å svare på når alt forandrer seg.

Våre opplevelser av oss selv og verden filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er installert og modifisert i takt med våre tidligere erfaringer. Det styrer oss uten at vi merker det!

Hjernen er en dirigent som tolker nye opplevelser i lyset av tidligere erfaringer og kulturelle føringer. Vårt eget fortolkningsapparat begrenser vår opplevelse og forståelse av oss selv og verden.

Gruppeterapi er en prosess hvor man ser seg selv utenfra og andre innenfra - Vi lærer hverandre å kjenne på helt andre premisser enn i det sosiale livet. Personlig har det gjort meg mindre redd og mer glad i mennesker.

Mennesker samles jevnlig i grupper for å dyrke ulike aktiviteter. Det kan være hyggelig, men slike grupper har ofte flere funksjoner som er viktige i et psykologisk perspektiv. Syklubben kan forebygge psykiske plager.

Negative leveregler er langsiktige mønstre. De sitter som regel dypt inni oss, påvirker tanker og følelser, og i likhet med gamle vaner, er de vonde å vende. Her er oppskriften på endring av leveregler.

Har menn et enklere og mer avklart forhold til sin mor enn kvinner? Har kvinner mer problemer med svigermor? For mange spiller mamma en sentral rolle, og det et tema i denne artikkelen.

Ubevisste negative livsmønster sørger for at vi gjentar fortidens tabber. Selvutvikling handler om innsikt i egne livsmønster, og deretter om å legge en konkret plan for endring. Hvordan?

Man kan forstå seg selv, sine følelser, tanker og handlinger ned til minste detalj, men så lenge man ikke klarer å implementere innsikten i selve livet, har man lite igjen for sin grubling.

Vonde erfaringer fra oppveksten kan gi følelsesmessige skader. I et brev kan man gi det ”skadede barnet” en stemme for å uttrykke sinne og tristhet over det som skjedde. En prosess for å bli ”hel”.

Fysisk aktivitet styrker vår intelligens, gir oss bedre hukommelse, hjelper hjernen til å utvikle seg og vokse og påvirker vår selvfølelse, kroppsbevissthet og psykiske helse. Kropp og psyke i ett!

Følelser og impulser man ikke makter å tolerere, kan komme til uttrykk i handling. Selvskading, overspising, misbruk, arbeidsnarkomani og slagsmål kan være eksempler på utagering av følelser.

Psykologiske huskelapper minner oss på hvordan ubevisste krefter sørger for at vi stadig gjentar fortidens tabber. Mer bevissthet rundt vårt indre liv, er ofte veien til et rikere liv. Hvordan brukes huskelappene?

Nevrotisk er et begrep som brukes på folkemunne, og det assosieres gjerne med mennesker som virker følelsesmessig forknytt. De rydder på overflaten, for å få ro på innsiden. Hva innebærer det?

Gjennom et mer reflektert forhold til egne tanker, følelser, motivasjoner, verdier og handlinger, kan vi styrke vår evne til å tilpasse oss og håndtere psykiske belastninger med mer ro og oversikt.

Plastisk kirurgi og kosmetiske inngrep blir mer og mer vanlig. Spørsmålet er om man kan justere på utsiden for å få det bedre med seg selv. Hvordan er forholdet mellom utseende og selvfølelsen?

Er de destruktive tingene du antar om deg selv en sannhet, eller ble du ”hjernevasket” til å tro det av familie eller jevnaldrende gjennom oppveksten? Før sak mot negativt tankegods og destruktive følelser!

Det beste du kan gi ditt barn er noe du først må gi deg selv. Det handler om å forstå sitt eget ”indre liv”, og det er en mental ferdighet som kan trenes opp. Daniel Siegel Kaller det ”mindsight”.

Negative livsmønster tærer på selvfølelsen og hemmer vår utvikling. Slike mønster kan være vanskelig å endre uten å gjenoppleve smerten som ligger til grunn for de negative livsperspektivene.

Noen familier feier følelser under teppet og forsøker å opprettholde ro og orden gjennom stålkontroll og pertentlighet. Undertrykte følelser blir symptomer.

Overbeskyttende foreldre kan skape avhengige og usikre barn, dobbelkommunikasjon skaper forvirring og sykdomssnakk gjør vonde følelser om til fysisk smerte.

Mye av det vi tenker, føler og foretar oss er diktert av ubevisste krefter. Ubevisste negative mønster kan snike seg inn i vårt mentale liv og ødelegge for oss, men slike livsmønster kan endres. Hvordan?

Mennesker har behov for frihet til å oppdage sine naturlige tilbøyeligheter. I noen familier må barn virkeliggjøre foreldrenes drømmer og de vokser opp med en følelse av å «miste seg selv». Hvordan foregår dette?

Når følelser av misnøye tilsløres, og deretter serverer andre som et passivt aggressivt og diffust ”bakholdsangrep”, vil familiesystemet gradvis bli preget av en slags ”kald krig stemning”.

I noen familier hender det at én person blir bærer av alle familiens problemer. Det er som om familien har funnet en knagg for alle ubehageligheter, og personen fanges i rollen som syndebukk.

Dersom foreldrene stadig er fanget av egne konflikter og problemer, hender det at barnet utvikler symptomer for å gjenskape en slags kontroll og kanalisere foreldrenes oppmerksomhet mot seg selv.

I videoen snakker vi om foreldre som unnviker sitt ansvar. Eksempelvis er prioritering av jobb fremfor familie et nærmest ”akseptert” argument for å delta lite i forhold til barna.

Personer som har problemer med relasjoner, har av og til vokst opp i et slags ”emosjonelt vakuum” hvor ingen kommuniserer følelser, og det er lite fysisk nærhet. Det kan gi en dyp følelse av ensomhet.

Noen foreldre skilter med at de har åpent forhold til sine barn hvor de kan snakke om alt. Det kan være en god ting, men det kan også være et varselsignal om barn i rollen som partnersubstitutt.

Psykoterapi handler om å gjøre sitt eget mentale operativsystem - tanker, følelser og reaksjoner – om til gjenstad for analyse. Ved hjelp av en terapeut er vi oss selv ”utenfra”, men kan det gjøres på egenhånd?

Mangler og svik gjennom oppveksten kan gi dype «psykiske sår» som gir gjenklang utover hele livsløpet. Ubevisste mønster styrer måten vi tenker, føler og handler på, men hvordan utvikles de?

Hvordan forholder vi oss til mennesker som har det psykisk vanskelig? Skal vi forsøke å anspore dem til å "tenke positivt" og "føle annerledes", eller skal vi våge å utforske de vanskelige følelsene?