Webpsykologen

Dine tanker, følelser og handlinger definerer deg som person. Hvis du endrer måten å tenke, føle eller handle på, vil du endre deg som menneske. NLP har teknikker for å skape positive forandringer.

De er hensynsløse, ensporet, blir sjelden sjokkert, liker å ha kontroll og kan beholde roen i konflikter. De kan være sjarmerende, oppsøkende og litt på kanten for å skape kontakt. Slik avslører du en psykopat før det er for sent.

Både i jobb og privatliv er evnen til å kommunisere helt avgjørende for suksess. Her får du 7 tips til bedre kommunikasjon og nøkkelen til «small talk». Bli en bedre menneskekjenner med bedre sosiale evner.

Mennesker trenger intime forbindelser til andre, men det er ikke alltid tilgjengelig. Som substitutt for ekte nærkontakt, spiller vi (ubevisst) «sosiale spill» for å få den følelsesmessige anerkjennelsen vi trenger.

Her ser vi på risikofaktorer og varseltegn på selvmord. Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker og hvordan vurdere selvmordsfaren?

Er vi en gjeng med kikkere som liker å fråtse i andres privatliv og godter oss over skandaler, eller er det andre årsaker til at vi ivrer etter tabloide nyheter som trenger seg inn i kjendisenes private sfære?

De fleste vet at det ikke er farlig å ta heis, men likevel er frykt for å ta heis et ganske utbredt fenomen. Hvorfor reagerer vi med frykt for noe som ikke er farlig, og hvordan bli kvitt det?

Frykten for fiasko eller muligheten for å tape ansikt og dumme seg ut, er sannsynligvis noe som ligger latent i de fleste av oss. Hvordan skal vi forstå og bli kvitt prestasjonsangst?

I denne artikkelen skal vi plukke fra hverandre araknofobi eller edderkoppfobi for å undersøke hvordan den ”psykologiske oppskriften” på irrasjonell frykt for edderkopper kan oppstå og behandles.

Jeg tror det finnes mye psykisk helse i å lese bøker, se en sak fra flere sider og sette seg inn i nye perspektiver og ideer. Denne antakelsen ligger sentralt i den gruppen jeg kaller for biblioterapi. Ukentlig møtes jeg med 10-15 mennesker og drøfter en bestemt artikkel vi har lest i løpet av uken. Denne gruppen jobber altså rundt et avtalt tema som ligger innenfor psykisk helse og selvutvikling, og vi jobber sammen om å skape en dypere forståelse av oss selv og ulike problemer og utfordringer man støter på i hverdagen.

Den kjedelige mannen snakker om seg selv i generelle vendinger. Han bruker tredjeperson hver gang det er snakk om følelser og han kan virke fremmed og distansert. Psykisk forsvar: Intellektualisering

En onsdag morgen møter jeg 8 mennesker som skal starte opp i gruppeterapi. De vet lite om denne typen behandling, og jeg forsøker å gi en innføring i gruppeterapi og selvutvikling. Temaene spenner vidt fra psykoterapi og selvutvikling til psykiske forsvarsmekanismer og selverkjennelse. Det grunnleggende spørsmålet er hvordan man kan utvikle seg gjennom åpne samtaler? Hvorfor hjelper det oss å sette språk på vårt «indre liv»?

Gruppeterapi er et veldig interessant prosjekt for selvutvikling og personlig vekst. Mange opplever stort utbytte av gruppeterapi, men underveis kan det også oppleves litt kaotisk og komplisert. Terapeutens oppgave er blant annet å sortere i det mellommenneskelige terrenget, skape bevegelse der det er stillstand og oversikt der det er kaos. For å sikre at terapeuten ikke ”mister grepet”, har man gjerne to terapeuter i en gruppe på åtte pasienter. Det gir mange fordeler.

Psykoterapi er på mange måter et slags detektivarbeid i menneskets psykiske liv, og dette er kanskje noe av det mest spennende ved jobben som terapeut. I gruppeterapi reagerer man på hverandre for deretter å ”løfter blikket” med den hensikt å undersøke hvorfor vi reagerte akkurat slik, hvilke mønster preger mine tanker, følelser og handlinger? Men en terapeut er ikke bar en ”psykologisk detektiv”. Terapeutene i gruppeterapi har en rekke andre oppgaver som er minst like viktige som de konkrete intervensjonene.

Gruppeterapi er en unik setting man sjelden finner andre steder i samfunnet. Selv om du sliter med sosial angst eller frykt for små og store grupper, er det sannsynlig at gruppeterapi vil gi deg positive erfaringer. Her skriver vi litt mer om størrelsen på en typisk terapigruppe, hvor lenge varer det og hvorfor er gruppeterapi helt annerledes enn alle andre ”sosiale” gruppe?

Terapien vil ikke fungere dersom rammene rundt behandlingen ikke er tilrettelagt på en god måte. I gruppeterapi er rammene av spesielt stor betydning. Alle deltakerne må respektere tidspunkter, taushetsplikt og føringene for terapien for at prosjektet skal lykkes. Mye av den terapeutiske kraften i gruppeterapi skriver seg fra kulturen og miljøet i gruppa. Som terapeut ser jeg det som min viktigste oppgave å jobbe for en åpen og undersøkende kultur i terapirommet.

Gruppeterapi er et godt behandlingsalternativ for mange forskjellige problemstillinger og symptomer, men det er noen pasienter som ikke egner seg for gruppeterapi. Mennesker som er psykotiske, er midt i en krisesituasjon, antisosiale, dypt deprimerte, sliter med alvorlig rusmisbruk eller er aktivt suicidale, er noen eksempler på utfordringer og problemer som ikke egner seg for behandling i gruppe.

I gruppeterapi får man støtte og man blir utfordret, man kjenner seg igjen i andre og forstår at man ikke er alene om problemene. Kort sagt kan man si at det psykologiske arbeidet i gruppeterapi omhandler selvforståelse og interpersonlig læring. Hvordan virker jeg på andre, hvordan virker andre på meg, hva føler jeg om det og hvorfor føler jeg det akkurat sånn? Dette er typiske spørsmål vi undersøker i gruppeterapi. Terapi dreier seg mye om å være ”detektiv” i eget liv, men hvordan kan det ha seg et ”psykologisk detektivarbeid” kurerer symptomer og plager?

Gruppeterapi er en god og effektiv behandlingsform for mange ulike plager, men en del mennesker er skeptiske til å gå i gruppeterapi. Det finnes mange fantasier, fordommer og myter som holder folk unna denne typen behandling, men de fleste forestillingene er direkte feilaktige. Vurderer du gruppeterapi, men har sterke motforestillinger, bør du lese dette! Her er de vanligste mytene om gruppeterapi og hvorfor de er feil.

Gruppeterapi er en egnet selvutviklingsarena for alle som ønsker å utforske seg selv og utvikle nye sider og egenskaper. Det er et sjeldent forum hvor man får mulighet til å utforske seg selv under helt andre omstendigheter enn i livet for øvrig. Men hva kan man rent konkret få hjelp til i gruppepsykoterapi? Her er en liste over den typen problemer og utfordringer som egner seg for gruppeterapi.

Gruppeterapi er en behandlingsform som undersøker våre følelser, tanker og reaksjoner i relasjon til andre mennesker. I gruppeterapi forteller en av deltakerne interessante ting om seg selv, men de andre gruppemedlemmene har likevel problemer med å engasjere seg. Hva er problemet?

Gruppeterapi er en spennende og utfordrende prosess. Som terapeut er jeg utrolig takknemlig for alle de menneskene jeg har vært sammen med i gruppeterapi. Jeg er særlig glad for de relasjonene med motstand, usikkerhet, krangling og turbulens, hvor vi har holdt ut med hverandre i timevis på dypt vann, men likevel kommet trygt i land på andre siden. Jeg kan ikke tenke meg noe mer lærerikt og selvutviklende.

Ofte trenger vi hjelp av andre mennesker for å ”se oss selv utenfra”, og nettopp her har gruppeterapi mye av sin styrke. I gruppeterapi kan vi utvikle bedre forståelse for våre tanker, følelser og reaksjoner, bli mer selvbevisst og mer oppmerksomme på hvordan vi forholder oss til andre. Gruppeterapi gir et genuint innblikk i hvordan andre tenker og følelser, og tilbakemeldinger fra andre kan gi oss større forståelse for vårt eget ”indre liv”. En utrolig spennende prosess!

Søvnhygiene handler om vaner og uvaner i forhold til søvn. Mange har dårlig søvnhygiene, og da kan enkle tiltak være til hjelp, men andre ganger må det mer til og årsakene er mer ”psykologiske”.

Hvordan kan følelser føre til fysiske reaksjoner som smerter eller ubehag i magen? Hvordan kan vi håndtere følelser som blir til fysisk smerte, særlig når vi ikke vet hvilken følelse det er snakk om?

Min erfaring er at pasienter med psykiske plager, som supplerer samtaleterapi med regelmessig fysisk aktivitet og trening, har bedre progresjon, gjenvinner god livskvalitet raskere og har mindre tilbakefall.

Vanskelige følelser som vi ikke kan håndtere med språk og refleksjon, kan komme til uttrykk som kroppslige spenninger og fysisk smerte. Da kan kroppsorientert terapi ha god effekt.

Kunst- og uttrykksterapi eller bildeterapi handler om å oppdage følelser, kommunisere følelser og finne et uttrykk for psykisk ubehag på en kreativ måte.Terapiformen er spesielt godt egnet for de som har angst og depresjon som følge av undertrykte følelser.

Målet i mye selvutvikling er å etablere en indre stillhet hvor galopperende tanker og urolige følelser ikke får lov til å forstyrre oss. I tillegg til egenterapi, kan meditasjon hjelpe oss til mental balanse.

Victor er usikker, kritisk til egne evner og negativt innstilt. Hodet er fullt av mentalt støy som skaper stress. Mindfulness kan være løsningen for Victor, men hvordan fungerer det?

Forskere fant ut at det finnes fire hovedguder på det «religiøse tilbudstorget». Folk velger å tro på én av fire forskjellige gudsvarianter. Skaper mennesket Gud i sitt bilde etter egne preferanser og behov?

Siri flykter fra en følelse av tomhet og usikkerhet ved å konstruere en sosial, pen og flink representant for seg selv. Forskjellen mellom den indre smerten og den ytre fasaden blir stor, og det er anstrengende.

I terapi forsøker man blant annet å "tenke på sin egen tankegang". Det kan styrke vår ”selvinnsikt”, men for noen kan ”innadvent grubling” bli et farlig prosjekt hvor man mister seg selv.

Østens og Vestens psykologi har ulike innfallsvinkler til selvutvikling. Skal du jobbe med deg selv, bør du ta det beste fra begge. Slik lager du ditt eget mentale "treningsstudio" og blir din egen terapeut.

Ved å betrakte sitt eget sinn, kan man få genuin kunnskap om seg selv. Mennesket har en spesiell evne til selvransakelse, og det skriver seg fra egenskapen som kalles selvbevissthet.

Den avhengige personen er passiv og lener seg på andre for støtte. De har problemer med å ta valg, liker ikke å være alene og har ofte en engstelig fremtoning. Hvordan utvikles en avhengig personlighetsstruktur?