Webpsykologen

Gjerrighet er kanskje blant menneskets mest nedrige egenskaper. Ofte spiller gjerrighet på parti med følelser som misunnelse og sjalusi. Hvordan kan vi forstå de gjerrige menneskene?

Noen mennesker er alltid negative og pessimistiske. De er kritiske, sarkastiske og forventer det verste. De rakker ned på seg selv og snakker nedsettende om andre. Hvordan kan vi forstå en slik oppførsel?

Ved vold, voldtekt og overgrep er frykt en følelse som kan hjelpe offeret til handling i overlevelsens tjeneste, men store traumer kan kronifisere fryktreaksjonen på en måte som hindrer videre livsførsel. Fryktens ansikter.

Internett gir nye muligheter og nye sykdommer. Noen mener at økende bruk av nett og sosiale medier gjør oss overfladiske, avhengige, ukonsentrerte, følelsesmessig avstumpede og hyperaktive.

Når vi må unngå situasjoner som gir følelsesmessig gjenklang vi ikke makter å forholde oss til, er vi på flukt fra oss selv. Angsten spiser seg inn på livet og skaper begrensninger som til sist blir et psykisk fengsel.

Når vi møter en reel fare, reagerer kroppen med alarmberedskap. Når vi reagerer med frykt i situasjoner som egentlig ikke er farlige, kaller vi det for angst. Lær deg hvordan innsikt i følelser demper angsten.

Smerte er noe vi må ta hensyn til, fortolke og forstå. Når vi forsøker å unngå ubehag, vanskelige følelser og motbør, risikerer vi å bli fanget og fastlåst midt i smerten. Livet kan bli en anstrengende flukt.

Trakassering, mobbing eller vold går utover selvfølelsen og rammer personens selvrespekt. I verste fall utvikles et mønster hvor man identifiserer seg med en følelse av mindreverd, og forholdet kan bli et fengsel.

Man kan lure på hvorfor mennesker blir værende i voldelige og destruktive relasjoner og parforhold. De er IKKE naive eller dumme, men utsatt for psykologiske mekanismer som "binder" offeret til overgriperen.

Selvutvikling kan handle om å forandre holdning, tenke på nye måter, tåle flere følelser og handle i tråd med nye og større perspektiver. En slik omstilling kan være verdifull, men også anstrengende.

Vi går mye på autopilot og gjentar vaner for tenkning, følelser og relasjoner, og vi gjør det vi tidligere har gjort i livene våre. Vi er ”vanedyr”, noe som gir oss trygghet, men det kan også hindre vekst og utvikling.

Vi har alle en del av oss selv som ønsker å være lykkelige og realiserte, men denne delen kan være godt begrav under stress, dårlig selvtillit og andre destruktive krefter. Hva skal til for å vekke de sunne sidene i oss?

Noen planlegger selvmord, mens andre selvmord skjer impulsivt. Noen selvmord handler om innadvent aggresjon og noen velger døden fordi livet er preget av smerte og håpløshet. Hvordan forstår vi selvmord?

Følelser og tanker utgjør vårt psykologiske navigasjonssystem i møte med livet. Hvis vi vegrer oss for å kjenne på følelsesmessig smerte, er det også sannsynlig at vi går glipp av viktig informasjon.

Finnes det situasjoner hvor det er logisk eller forståelig at man tar sitt liv? Kanskje, men mange vil hevde at man kan leve forbi selv de mest håpløse livskriser og den dypeste smerten. Selvmord er ingen utvei.

Noen mennesker knytter følelsen av egenverdi, indre fred og lykke opp mot prestasjoner. Da risikerer man at livet blir et pliktløp preget av et ustanselig press for å være god nok - På livets tredemølle uten pause.

Biologien og miljøet drar oss gjennom utviklingsfaser frem til vi er midt i 20-årene. Deretter må man gå veien videre på egenhånd, og mange krefter holder oss tilbake og hindrer videre vekst.

Opplevelsen av lite innflytelse på eget liv kan føre til utrygghet og tap av mening. Man kan føle seg bundet og styrt av ytre omstendigheter. Hva er egentlig forholdet mellom fri vilje og psykisk helse?

Hvordan gir vi våre barn den beste bagasjen på livets vei? Studier viser at kvaliteten på tilknytningen til barna henger nøye sammen med foreldrenes evne til å forstå og håndtere sitt eget indre liv.

Når psykens operativsystem er skadet av vonde erfaringer, må vi begynne å analysere vår egen programvare. Istedenfor å forholde oss til innholdet i våre tanker, må vi se på hvordan vi tenker.

Hva trenger vi psykologisk sett for selvrealisering og vekst? Mennesket er et komplisert sosialt vesen med en del psykologiske behov. Når disse behovene ikke er tilfredsstilt, lever vi ikke optimalt.

Lars sin "psykiske programvare" forteller ham at han er mindreverdig og uinteressant. Han lever i pakt med sine destruktive følelser og tanker om selvmord uten å se at nye opplevelser farges av fortidens traumer.

De fleste religiøse mennesker er moderate i sin tro og tolker bibelens tekster med stor grad av frihet og godvilje i retninger som borger for nestekjærlighet og humanisme. Er det helt greit, eller...?

”Hvem er jeg?” Et vanskelig og gåtefullt spørsmål. Noen historier gir en fornemmelse av dybden i oss selv, og noen historier rommer en innsikt som kan forandre vårt fokus, vår holdning og vårt liv. Les de selv!

Å få barn kan være det lykkeligste man opplever, men det kan også oppleves som en krise. Forelderrollen setter begrensninger på egne utviklingsmuligheter og kan gi en følelse av maktesløshet og angst.

Bøker kan åpne vårt indre liv på nye måter og føre til personlig vekst. Aristoteles oppfattet bøker som medisin for "sjelen". Hvordan kan bøker bli et viktig verktøy i selvutvikling, og hva bør man lese?

Et dystert sinn på randen til selvmord får plutselig en livreddende innsikt: Du er ikke dine tanker, følelser og erfaringer. Du er ikke innholdet i livet ditt. Du er stedet hvor alt skjer. Du er bevissthet. Hva betyr egentlig det?

Alle har nevrotiske trekk som skaper psykiske spenninger og hemmer følelsesmessig frihet. Det hindrer spontane opplevelser og reaksjoner, tapper oss for energi og ødelegger evnen til å fungere fleksibelt.

Familieproblemer handler ofte om ubevisste samspillsmønstre som skaper symptomer eller ødelegger relasjonen mellom familiemedlemmene på en snikende måte. Hvordan løse familieproblemer?

Mennesker med høy emosjonell intelligens er mellommenneskelig kloke. De er genuint vennlige, åpne og tillitsvekkende. Nyere studier forteller mer om de gode medmenneskenes egenskaper.

Både sosial & emosjonell intelligens har sitt opphav i våre relasjoner. Mange har negative livsmønster eller emosjonelle blokkeringer, men vi kan utvikle vår følelsesmessige & sosiale intelligens. Hvordan?

Noen mennesker tapper oss for energi og egger til konflikt slik at samværet blir belastende. Andre skaper en åpen, trygg og vitaliserende atmosfære. Hva kjennetegner de beste medmenneskene?

Verden trenger en ledere som kan løfte oss opp over motsetninger som liberal vs konservativ, sort vs hvit, ateisme vs fundamentalisme, kristen vs muslim etc. Bush klarte det IKKE, men er Obama en slik leder?

Noen mennesker utstråler en godhet og positiv kraft som gjør dem til fantastiske medmennesker. Hvilke egenskaper har disse personene? Kan man lære det? Siegel mener det handler om ”mindsight”.

Hva skal vi gjøre når livet er utfordrende, stressnivået øker og vi mangler oversikt? Vi mener at det finnes et ”kart” som viser vei til et rikere liv, og dette kartet bør alle ha i bakhodet.

Ved ekteskapsproblemer eller skillsmisse blir barn ofte lidende. I verste fall blir barna foreldrenes følelsesmessige støttespillere. Hva sier man til barn om konflikter i familien?