Webpsykologen

”Det er et helt spektrum av følelser jeg kun kjenner fordi jeg har lest om dem. Jeg kan forestille meg at jeg har slike følelser, men jeg har dem ikke.” Er alle seriemordere psykopater?

Noen tror på magi og voodoo, noen tror på Gud, andre sverger til naturvitenskap og noen mener alt er relativt. Ulike verdensanskuelser skaper kulturkollisjoner, men er det mulig å skape en oversikt i dette landskapet?

Evnen til empati er kanskje blant våre viktigste psykiske egenskaper. En oppvekst uten empatiske omsorgspersoner kan gi seg utslag i psykiske mangler og narsissistiske behov senere i livet.

Når vi forsøker å stenge følelser ute, skaper vi også en avstand til oss selv og omverdenen. Familier med lite følelsesmessig åpenhet, risikerer store psykiske spenninger og ubehag.

Noen mener patologisk narsissisme slår rot i mennesker som vokser opp med deprimerte eller fraværende omsorgspersoner, men psykoanalysen og selvpsykologien er uenige på dette området.

Heinz Kohut grunnla selvpsykologi. Selvet representerer det organiserende prinsipp i vårt psykiske liv. Skader på Selvet kan føre til psykose, nevrose eller narsissistiske personlighetstrekk.

I postmodernismen skal alle perspektiver forstås og behandles likeverdig. På et slikt premiss blir det vanskelig å si noe konkret. Psykologen er redd for å virke bombastisk, men er løsningen å holde kjeft?

Ensomhet kan handle om fravær av sosiale forbindelser, men det kan også innebære en uoverskridelig kløft, ikke bare mellom en selv og andre, men mellom en selv og verden.

Meningsløshet kan ramme mennesket som en uutholdelig følelse. Buddha lærte oss at meningsløshet bekjempes ved å la seg senke ned i livets elv og la spørsmålet drive vekk. Hva menes med det?

Hva er egentlig psykisk lidelse? Dette spørsmålet har flere svar. Hvordan skal man behandle psykiske lidelser? Også her finnes det flere varianter med litt ulike innfallsvinkler til menneskets sjelsliv.

Barndommen har sårbare faser. Barnet gjennomlever stadig nye trinn i sin utvikling, og ved hvert utviklingssprang økes tilbøyeligheten til angst og uro. ”Friske barn” kan også utvikle symptomer i perioder.

Når døden viser seg, eller vi forstår at våre dager er talte, kommer et alvorlig sjokk for den som har fornektet døden gjennom hele sitt liv. Er det mulig å møte døden med åpne øyne? Er det sundt å erkjenne døden?

Når noen dreper, voldtar eller forulemper andre mennesker på skrekkelige måter, skal vi forstå det som ondskap eller psykopatologi? Neste spørsmål: Skal man straffe eller behandle slike mennesker?

Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.

Foucault peker på at fornemmelsen av å bli overvåket kan gi grobunn for diffus skyldfølelse, og kanskje er det en innvending mot datalagringsdirektivet. Vi ser på psykiske konsekvenser av datalagringsdirektivet.

I møte med antisosial atferd har vi mange begreper: Psykopati, sosiopati, antisosial og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hva ligger i disse definisjonene på menneskers hensynsløshet?

Når frykt ligger som en undertone i vår oppfattelse av virkeligheten, begrenses evnen til å innta nyanserte perspektiver. Ekstreme meninger slår rot, noe som videre kan fremprovosere ekstreme handlinger.

I møte med terror og grusomheter risikerer vi å trekkes ned til lignende følelser. Hatet spiller på lag med raseriet som et motangrep på maktesløshet, men Norge har taklet terroren med åpenhet og storsinn.

Man kan ikke plassere en morder i en definert psykologisk årsakssammenheng, men narsissistiske trekk er ofte til stede. Dvs. mønster av grandiositet, stort behov for beundring og mangel på empati.

Hva driver en mann til massemord? Det var angivelig ingen psykotisk forvirring som forårsaket massakren på Utøya. Kanskje er ensporede og nedbrytende ideologier, troen på én sannhet, roten til ondskap?

I møte med Breiviks grusomme gjerninger risikerer vi å miste et reflekterende gangsyn, lammes av hat og handle på destruktive følelser, men Norge evner å møte vold med åpenhet og demokrati. Beundringsverdig!

Mennesket ser ut til å være en meningssøkende av natur. Da er det tragisk at vi er født inn i en verden uten iboende mening. Mening er ikke noe som kommer av seg selv eller no vi kjøper, men noe vi må skape.

Rigide rollegrenser betyr at medlemmene i familien har fått tildelt forskjellige roller som de ikke kan unnslippe. Det kan hemme både familien og individet med hensyn til selvrealisering, identitetsdannelse og vekst.

I dysfunksjonelle familier ser man at familiemedlemmene ikke tilgodeser enkelte individers grunnleggende behov og følelser. Hva kjennetegner det psykiske klima i slike familier?

Vi er både "gode" og "onde". Ved forsvarsmekanismen splitting atskilles disse aspektene og personen opplever seg selv og andre i sort/hvitt. Det skaper uforutsigbare humørsvigninger og ustabile relasjoner.

Det psykiske forsvaret kan være modent, nevrotisk eller primitivt organisert. Modent forsvar forbindes med suksess og lykke, mens det primitive forsvaret forbindes med lidelse og dårlig sosial fungering.

Noen beklager seg mye over sine problemer, ber om hjelp, men avfeier hjelpen de får som "ikke god nok". Det kan forstås som forsvar mot det sinne personen opplever ved å være følelsesmessig avhengig av andre.

Ideelt sett håndterer vi stress og emosjonelle konflikter gjennom refleksjon og ettertanke, men noen demper psykisk ubehag ved å ta seg en røyk eller spise mat. Hvordan lykkes man med livsstilsendringer?

Psykisk forsvar som fortregning og dissosiasjon var en forutsetning for den Viktorianske tidens hysteriske seksualnevroser, mens splitting og projeksjon var en betingelse for nazitysklands jødeforfølgelse.

Bak en fasade av tilsynelatende vennlighet, kan den passivt aggressive personen skjule fiendtlige følelser som kun uttrykkes indirekte og tilsløret. De inntar ofte offerposisjonen og føler seg skuffet over andre.

Projeksjon betyr at indre følelsesmessige konflikter plasseres utenfor. Hos den paranoide innebærer det at virkelighetsoppfattelsen forvrenges i samsvar med det indre psykiske ubehaget. Sjalusi kan være et eksempel.

Plutselige omveltninger i livet kan føre til krise og sjokk. Samlivsbrudd, død, arbeidsledighet eller tap av sosial status er bare noen få eksempler. Hva er forskjellen på de som takler krise og de som går under?

Utagering er et psykisk forsvar hvor man reagerer på skuffelser og mellommenneskelige konflikter ved å handle impulsivt og uten omtanke, istedenfor å reflektere over den emosjonelt smertefulle situasjonen.

De psykiske forsvarsmekanismene er like betydningsfulle for menneskets psykiske sunnhet, som immunforsvaret er for det fysiske. Forsvaret hjelper oss å håndtere psykisk ubehag, men hvordan fungerer det?

Den indre verden kan ikke utforskes ved hjelp av eksakte måleinstrumenter. Tanker, ønsker og fantasier har ikke fysisk eksistens, allikevel er de virkelige, og vi kan nå dem gjennom empati og introspeksjon.

Christian vokste opp med en mor som var følelsesmessig utilgjengelig. I voksen alder opplever han problemer i forhold til kjærester og innleder stadig relasjoner til kvinner som svikter ham. Tilfeldig?