Webpsykologen

Antisosiale mennesker handler uten omtanke for andre, og spørsmålet er hvordan de ble slik. Er det en hjerneorganisk feil, reaksjon på lav sosial status eller handler det om familieforhold og oppvekstvilkår?

Når vi avviser sider ved oss selv eller egne tilbøyeligheter, risikerer vi symptomer og konflikt. Utvikling kan handle om å fortolke symptomer og bli bedre kjent med seg selv. Hvordan tolkes symptomer?

Vår sosiale fasade kaller Jung for Persona. I motsetning til dette er Skyggen de sidene av personligheten man ikke vil vedgå seg. Egenskaper ved oss selv vi ikke erkjenner, kan bli vår verste fiende.

”Jeg er ikke sint, bare skuffet”. Skyld binder og straffer mer effektivt enn sinne, og den i familien som kan pålegge skyld, er alltid lederen. Vi ser videre på dynamikker i dysfunksjonelle familier.

Ken Wilber påstår at mennesker som begynner å merke på ubehaget ved livet, samtidig er i ferd med å våkne opp til en dypere erkjennelse. Fordi vi unnviker lidelse eller tolker den feil, blir vi sittende fast i smerten.

Noen forsøker å flykte fra seg selv og livets krav, men livet innhenter oss alltid. Når vi forsøker å leve et liv for å tilfredsstille ytre forventninger, sosiale standarder eller andres behov, risikerer vi å miste oss selv.

Det viser seg at usynlige venner er et veldig vanlig fenomen hos barn. Spørsmålet er om oppdiktede venner tjener en psykisk funksjon i barnets utvikling. Er det sunt med usynlige venner?

Mange identifiserer seg i for stor grad med egne tanker og følelser, som om de inneholder sannheten om hvem vi er og definerer vår verdi som menneske. Dette kan være utmattende og kanskje roten til psykiske plager?

Selvbedrag forekommer når man flykter fra en smertefull sannhet. Man lyver for seg selv for å unngå en overveldende tanke eller følelse, og faren er at man stadig tolker sitt eget indre på en feilaktig måte.

Langvarig skyldfølelse kan føre til samvittighetsangst. Skyldfølelsen kan være begrunnet og reel, eller den kan handle om en overfølsom samvittighet på jakt etter straff. Vi ser på skyldfølelsens psykologi.

Psykologi som hersketeknikk betyr at man får kjennskap til psykologisk teori, men ikke bruker sin viten til å forstå egne vanskeligheter eller hjelpe andre, men isteden kritisere andre i et ”psykologisk språk”.

Forandringer i livet kan være angstprovoserende. Nye omstendigheter kan oppleves som en frihetsberøvelse, og psykiske spenninger kan komme som et resultat av mangel på utviklingsmuligheter.

Fornektelse er et psykisk forsvar hvor man unngår å erkjenne truende aspekter av den indre eller ytre virkeligheten. Man er blind for realiteten, enten det dreier seg om følelser, tanker eller hendelser. Hvorfor?

På et primitivt nivå kan det psykiske forsvaret skape problemer. Når vi feilaktig tilskriver andre våre egne uakseptable følelser, og ubevisst fraskriver oss ansvaret, forvirrer og skader det våre relasjoner.

Spiraldynamikk er et verktøy for å analysere menneskets kjerneverdier. Evne til å innta mer raffinerte livsperspektiver handler om bevissthetens utvikling, og spørsmålet er hva som kjennetegner våre holdninger.

”Det er et helt spektrum av følelser jeg kun kjenner fordi jeg har lest om dem. Jeg kan forestille meg at jeg har slike følelser, men jeg har dem ikke.” Er alle seriemordere psykopater?

Noen tror på magi og voodoo, noen tror på Gud, andre sverger til naturvitenskap og noen mener alt er relativt. Ulike verdensanskuelser skaper kulturkollisjoner, men er det mulig å skape en oversikt i dette landskapet?

Evnen til empati er kanskje blant våre viktigste psykiske egenskaper. En oppvekst uten empatiske omsorgspersoner kan gi seg utslag i psykiske mangler og narsissistiske behov senere i livet.

Når vi forsøker å stenge følelser ute, skaper vi også en avstand til oss selv og omverdenen. Familier med lite følelsesmessig åpenhet, risikerer store psykiske spenninger og ubehag.

Noen mener patologisk narsissisme slår rot i mennesker som vokser opp med deprimerte eller fraværende omsorgspersoner, men psykoanalysen og selvpsykologien er uenige på dette området.

Heinz Kohut grunnla selvpsykologi. Selvet representerer det organiserende prinsipp i vårt psykiske liv. Skader på Selvet kan føre til psykose, nevrose eller narsissistiske personlighetstrekk.

I postmodernismen skal alle perspektiver forstås og behandles likeverdig. På et slikt premiss blir det vanskelig å si noe konkret. Psykologen er redd for å virke bombastisk, men er løsningen å holde kjeft?

Ensomhet kan handle om fravær av sosiale forbindelser, men det kan også innebære en uoverskridelig kløft, ikke bare mellom en selv og andre, men mellom en selv og verden.

Meningsløshet kan ramme mennesket som en uutholdelig følelse. Buddha lærte oss at meningsløshet bekjempes ved å la seg senke ned i livets elv og la spørsmålet drive vekk. Hva menes med det?

Hva er egentlig psykisk lidelse? Dette spørsmålet har flere svar. Hvordan skal man behandle psykiske lidelser? Også her finnes det flere varianter med litt ulike innfallsvinkler til menneskets sjelsliv.

Barndommen har sårbare faser. Barnet gjennomlever stadig nye trinn i sin utvikling, og ved hvert utviklingssprang økes tilbøyeligheten til angst og uro. ”Friske barn” kan også utvikle symptomer i perioder.

Når døden viser seg, eller vi forstår at våre dager er talte, kommer et alvorlig sjokk for den som har fornektet døden gjennom hele sitt liv. Er det mulig å møte døden med åpne øyne? Er det sundt å erkjenne døden?

Når noen dreper, voldtar eller forulemper andre mennesker på skrekkelige måter, skal vi forstå det som ondskap eller psykopatologi? Neste spørsmål: Skal man straffe eller behandle slike mennesker?

Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.

Foucault peker på at fornemmelsen av å bli overvåket kan gi grobunn for diffus skyldfølelse, og kanskje er det en innvending mot datalagringsdirektivet. Vi ser på psykiske konsekvenser av datalagringsdirektivet.

I møte med antisosial atferd har vi mange begreper: Psykopati, sosiopati, antisosial og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hva ligger i disse definisjonene på menneskers hensynsløshet?

Når frykt ligger som en undertone i vår oppfattelse av virkeligheten, begrenses evnen til å innta nyanserte perspektiver. Ekstreme meninger slår rot, noe som videre kan fremprovosere ekstreme handlinger.

I møte med terror og grusomheter risikerer vi å trekkes ned til lignende følelser. Hatet spiller på lag med raseriet som et motangrep på maktesløshet, men Norge har taklet terroren med åpenhet og storsinn.

Man kan ikke plassere en morder i en definert psykologisk årsakssammenheng, men narsissistiske trekk er ofte til stede. Dvs. mønster av grandiositet, stort behov for beundring og mangel på empati.

Hva driver en mann til massemord? Det var angivelig ingen psykotisk forvirring som forårsaket massakren på Utøya. Kanskje er ensporede og nedbrytende ideologier, troen på én sannhet, roten til ondskap?

I møte med Breiviks grusomme gjerninger risikerer vi å miste et reflekterende gangsyn, lammes av hat og handle på destruktive følelser, men Norge evner å møte vold med åpenhet og demokrati. Beundringsverdig!